Sverre Aasland

norsk arkitekt

Sverre Aasland (også Sverre Lasanda) (født 31. juli 1899, død 23. april1990[note 1] var en norsk funksjonalistisk arkitekt. Han er særlig kjent for sitt samarbeid med Arne Korsmo og sammen skapte de blant annet Villa Dammann i Havna allé 15 i Oslo. Bygget fikk Houens fonds diplom for god arkitektur i 1937.

Sverre Aasland
Født31. juli 1899
Kristiania
Død23. april 1990
Sveits
ForeldreKaja Amalie Aasland og Ole Sofus Aasland
UtdannelseArkitektutdanning ved Technische Hochschule i Munchen, 1926
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norsk

Aasland og Korsmos skjørt-og-bluse-hus i Lille Frøensvei 16 (1929) ble mye publisert og toneangivende for funksjonalismen i Norge.
Villa Dammann i Havna allé 15 i Oslo, tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland og reist i 1932 for grosserer Axel Dammann.
Villa Riise, Hamar. Aasland og Korsmo ved Sverre Aasland, 1934-35.
Kornsiloen for Christianssands Møller (1933-36) ble tildelt Houens fonds diplom 1939.

Aasland to svenneprøve som murer i 1920 og realartium i 1922 ved Hegdehaugen skole. Han ble utdannet til arkitekt ved Technische Hochschule i München og tok diplomeksamen i 1926. Han fikk håndverksbrev som murmester i 1927.

Frem til samarbeidet med Arne Korsmo arbeidet Aasland i familiefirmaet Ole Sofus Aasland & Sønner[1]. Hans første store selvstendige verk var en boligblokk i overgang mellom nyklassisme og funksjonalisme i Evald Ryghs gate 16 i Oslo som ble tegnet i 1927.

I årene 1928-1935 drev han arkitektfirmaet Aasland og Korsmo sammen med Korsmo. Samarbeidet ble innledet med tegningen av boligblokken Pavels gate 6 i Oslo i 1928. Sammen tegnet Aasland og Korsmo over 40 hus i det tidligere Aker, nå Ullern, Vestre og Nordre Aker bydel i Oslo. Flere områder på Frøen, Blindern, Vinderen og Ullevål ble regulert og bebygget av Aasland og Korsmo. Mest kjent er reguleringen av Havna allé ved Blindernveien stasjon i Oslo. Her oppførte de 12 villaer og mottok Houens diplom for Villa Dammann. I 1934 begynte Aasland arbeidet med Villa Riise på Hamar, og denne og Villa Damman regnes for å være to av de viktigste villaene i den internasjonale funksjonalistiske stilen i Norge.

Aasland og Korsmos kanskje mest toneangivende verk er tre- og murvillaen Lille Frøensvei 16 i 1929. Det er den mest publiserte villaen på 30-tallet og ble i forbausende stor utstrekning brukt i reklamer og artikler som beskrev villaene i samtiden. Villaen ble publisert på forsiden av arkitektenes bransjeblad Byggekunst og har vært forbilde for tusenvis av villaer på 1930-tallet. Her skapte Aasland og Korsmo den norske funksjonalismen[2].

Etter at samarbeidet med Korsmo opphørte etablerte Aasland eget kontor og samarbeidet med flere andre arkitekter frem mot 1940, blant annet Erling Viksjø og Ulf Nyquist. Sistnevnte hadde Aasland kontorfellesskap med i 1937-40. Aaslands mest kjente verk fra denne perioden er Krusesgate 7b i Oslo (1937), en funksjonalistisk flermannsbolig.

Etter krigen samarbeider Aasland med arkitekt Karl Grevstad i arkitektkontoret Grevstad og Aasland som ble stiftet i 1958. De tegnet Oslo yrkesskole på Sogn (1958-63).

I 1963 flyttet Aasland til Sveits og skiftet navn til Lasanda.


Arbeider

Noen utførte arbeider:

  • 1926-27 Enebolig, Tidemands gate 46, Oslo
  • 1927 Boligblokk, Evald Ryghs gate 16, Oslo
  • 1928 Boligblokk. Pavels gate 6, Oslo (Med Arne Korsmo).
  • 1929-30 Frøen boligområde Lille Frøens vei 10-16, Apalveien 16-18, Oslo. 10 eneboliger (med Arne Korsmo). Tildelt Sundts arkitekturpris.
  • 1929-30 Butikker, restaurant Bagatelle. Bygdøy Allé 3-7, Oslo (Med Arne Korsmo). Fasade og ominnredning (revet).
  • 1930-32 Havna boligområde, Havna Allé 1-6, 8-14. 12 eneboliger (Med Arne Korsmo), inklusive Villa Dammann. Tildelt Houens fonds diplom 1937
  • 1932 Fire eneboliger, Apalveien 55-61, Oslo (med Arne Korsmo).
  • 1932 Reguleringsplan, Blindern, Oslo (med Arne Korsmo).
  • 1932 Reguleringsplan, Bakkehaugen, Oslo. Prisbelønnet (med Arne Korsmo).
  • 1932 Enebolig, Arnebråtveien 30b, Oslo (med Arne Korsmo).
  • 1933-34 Villa Eriksen, Kristiansand (med Arne Korsmo).
  • 1933-36 Kornsilo, Christianssands Møller, Kristiansand. Tildelt Houens fonds diplom 1939 (med Arne Korsmo).
  • 1934-35 Villa Riise, Hamar. Enebolig[3].
  • 1935 Villa Ystehede, Ås
  • 1935 Boligblokk, Brageveien 2b, Oslo
  • 1937 Boligblokk, Kruses gate 7b, Oslo
  • 1937 Sälen Högfjällshotel, Dalarne, Sverige [4]
  • 1937 Boligblokk, Bøgata 10, Oslo
  • 1937 Boligblokk, Sigurds gate 20
  • 1937 Boligblokk, Rosenborggata 15, Oslo
  • 1938 Boligblokker, Sannergata 5, Øvrefoss 6-10, Oslo (med Ulf Nyqvist)
  • 1938 Boligblokkk, Amtmann Meinichs gate 20, Oslo
  • 1939 Boligblokk, Lille Frogner allé 10 (med Ulf Nyqvist)
  • 1939 Enebolig, Kongleveien 5, Oslo
  • 1939, Boligblokk, Brinken 19, Oslo
  • 1940 Boligblokk, Louises gate 24, Oslo (med Ulf Nyqvist)
  • 1953 Forretningsgård, Kongens gate 11, Oslo
  • 1958-63 Oslo yrkesskole på Sogn (Blindern VGS) (med Karl Grevstad)

NoterRediger

  1. ^ Eirik T. Bøe skriver 1989 i artikkelen i Store norske leksikon, Arne Gunnarsjaa skriver 1990 i Arkitekturleksikon side 879.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
  1. ^ «Bebyggelsen i Havna allé 1931-1933 : en studie i Aasland og Korsmos tidlige arbeider. B. 1 : Tekst - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. desember 2020. 
  2. ^ Bøe, Eirik T. (2. november 2020). «Sverre Aasland». Store norske leksikon. Besøkt 21. desember 2020. 
  3. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 20. desember 2020. 
  4. ^ Mykleby, Axel (20. februar 2017). «Sverre Aasland». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 20. desember 2020.