Wikipedia

Sorgenfrigata (Oslo)

gate i Oslo

Sorgenfrigata (1–39; 2–40) er en gate i bydel Frogner i Oslo. Den går fra Majorstuveien til Suhms gate. Gaten het tidligere Carl den XVs gate og fikk sitt nåværende navn i 1879 etter løkkeiendommen Sorgenfri, som ble utskilt fra Nedre Blindern gård i 1856. Hovedbølet lå like nordvest for Sorgenfrigata og nordøst for Ole Vigs gate.[1][2]

Sorgenfrigata
Østre del av Sorgenfrigata
Basisdata
NavnSorgenfrigata (1–40)
LandNorge
StrøkMajorstua
BydelBydel Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnLøkka Sorgenfri
TilstøtendeMajorstuveien, Bogstadveien, Valkyriegata, Ole Vigs gate, Trudvangveien, Hammerstads gate, Schønings gate, Åsaveien, Suhms gate
Kart
Sorgenfrigata
59°55′42″N 10°43′13″Ø
Sorgenfrigata på Commons
På veggen i nr. 1 henger en blå plakett som minner om at Milorgs sentralledelse holdt til i en leilighet her under krigen.
Over Bogstadveien i retning Majorstuveien på et gammelt postkort
Foto: Carl Fredrik August Krafft (ca. 1913–15)
Mot Suhms gate fra Trudvangveien på et gammelt Küenholdt-postkort

Gaten var en slags hovedgate i et område som opprinnelig hadde sparsommelig med bebyggelse, hvorav det meste av tre. Området sørvest for Bogstadveien var eid av konsul Louis Samson (1837–1905), som fikk oppført trehus i nr. 1 og 11. Det stod også et trehus i nr. 10. Samson sørget i sin tid for at flere gater fikk navn etter familiemedlemmer, hvorav ett — Maries gate, etter hans kone — er beholdt. Han utparsellerte etterhvert hele eiendommen.[1] Selve løkkeeiendommen (fra Bogstadveien nordøstover mot Schønings gate) skiftet eier i 1891, og fra da av skjedde en rask utvikling med regulering av området fra Fagerborg til Majorstuen og utbygging med murgårder.[3]

Selve gaten går i relativt flatt terreng, selv om det er enkelte høydedrag i området rundt. Per 2022 er det meste av gaten toveiskjørt, men sørvestenden er enveiskjørt i retning Majorstuveien (altså mot nummerretningen). Gaten er for det meste preget av boligbebyggelse, men i området rundt Bogstadveien har gårdene typisk forretningslokaler i gateetasjen.

Bebyggelse rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   På hjørnet ved Majorstuveien stod tidligere et trehus oppført av Louis Samson.[1] Nåværende boligblokk ble oppført i 1930-årene etter tegninger av Thorvald og Henning Astrup.[4][5] Seks etasjer med for det meste rød tegl i fasaden samt underetasje. Forretningslokaler på gateplan. Gården er listeført.[6] I sjette etasje hadde Milorgs sentralledelse en dekkleilighet under krigen, kamuflert som entreprenørfirmaet Holatex.[7] Dette er minnet med en blå plakett på veggen. I tredje etasje bodde jødiske Bernhard og Mekka Goldberg ved begynnelsen av krigen. Førstnevnte tjente som marinelege og ble hedret for sin innsats etter krigen, mens hans kone kom seg over til Sverige. Foreldeneble deportert til Auschwitz.[8]
2   Her stod en leiegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887 for B. Christoffersen.[9] Den er revet. Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Thorup & Thorup) er fra 1973.[10] Fem etasjer med forretning i gateetasjen. Lengeakse langs Majorstuveien.
3   En av fire gårder på rad tegnet av Bredo Greve og oppført 1916.[11] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Midtstilt oppgang og balkongrader i ytterkant. Liten forhage.
4   Leiegård (ark. Anselm Liljeström) byggemeldt 1888 for B. Christoffersen.[9] Tre etasjer i pusset tegl. Fremskutt midtparti med tempelgavl. Nyrenessanse. Listeført.[12]
5   En av fire gårder på rad tegnet av Bredo Greve og oppført 1916.[11] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Midtstilt oppgang og balkongrader i ytterkant. Liten forhage.
6   Heineckegården, stor leiegård tegnet av Georges Heinecke og oppført 1897–99 for egen regning. Fire etasjer med pussede og upussede flater i fasaden. Asymmetrisk fasade med to risalitter og balkonger.[13] Listeført.[14]
7   En av fire gårder på rad tegnet av Bredo Greve og oppført 1916.[11] Omfatter 7A, 7B og 7C (oppr. 7B[15]). Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Midtstilt oppgang og balkongrader i ytterkant. Liten forhage.
7D   Opprinnelig nr. 7.[16] En av fire gårder på rad tegnet av Bredo Greve og oppført 1916.[11] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Midtstilt oppgang og balkongrader i ytterkant. Liten forhage.
8   Leiegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1893 for eiendomsspekulanten Wilhelm Forsethlund. Tre etasjer med pusset fasade. Symmetrisk kompisjon i nyrenesssanse.[17] Listeført.[18]
9   Listeført[19] bygård fra 1902.[20]
10   Et trehus som stod her, ble revet i 1930-årene.[1] Dagens leiegård (ark. Egil Haanshus) ble oppført 1936.[4] Seks etasjer.
11   På denne adressen stod i sin tid et trehus oppført av Loius Samson, med hage opp mot Bogstadveien.[1] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Gunnar Bjerke) ble oppført 1958.[21] Syv etasjer med rød tegl i fasaden i de fem øverste. Forretninger i de to nederste.
12   I sørøstkant av Valkyrie plass, på hjørnet med Valkyriegata og også med adresse Bogstadveien 45, ligger en leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1894 for Augusta Gundersen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen.[22] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[23]
14   Boliggård i nyrenessanse oppført 1893[24] eller 1894[25]. Tre etasjer i pusset tegl samt kjelleretasje. Risalitter på hver side av midtpartiets inngang. Listeført.
15   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1894.[26][27] Tre etasjer med pusset fasade og asymmetrisk plassert karnapp. Forretningslokaler i gateetasjen. Liteført.[28]
16   Hjørnegård ved Ole Vigs gate (ark. Carl Aaman) oppført 1899.[29] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fremskutte partier i fasaden mot Sorgenfrigata. Brukkt hjørnet med karnapp og tårnmarkering. Listeført.[30]
17   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896.[26] Tre etasjer med pusset fasade. Fremskutt midtparti og brukket hjørne. Listeført.[31]
18  

(ark. Gunder Andersen) oppført 1911.[32] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[33]

19   Leiegård (ark. Matheus Mosgaard) oppført 1895–96 for byggmester S. Torgersen på hjørnet ved Ole Vigs gate. Tre etasjer i pusset tegl. Veksling mellom fremskutte og tilbaketrukne partier, med balkonger plassert langs sistnevnte.[34] Listeført.[35]
20   Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1910.[32] Fire etasjer og kjeller med pusset fasade (kvaderpuss i første etasje og kjelleretasje). Listeført.[36]
21   Boliggård (ark. Kåre Ellefsen) oppført 1951.[37] Fem etasjer med pusset fasade.
22   Hjørnegård ved Trudvangveien tegnet av Carl Aaman og byggemeldt 1908 for Ferdinand Christensen. Fire etasjer i pusset tegl. Asymmetriske fasader. Brukket hjørne med balkonger samt karnapp mot Sorgenfrigata.[38] Listeført.[39]
23   Leiegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1912 for Martin Fjeldstad.[40] Fire etasjer med pusset fasade og et par balkongrader. Listeført.[41]
24   Hjørnegård ved Hammerstads gate tegnet av Carl Aaman og oppført 1920 for Ferdinand Christensen.[38] Fire etasjer samt loftsetasje. Listeført.[42]
25   Boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1912.[32] Fire etasjer med pusset fasade. Listeført.[43]
27   Hjørnegård (ark. Georges Heinecke) ved Hammerstads gate oppført 1913.[20] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og høy kjelleretasje. Listeført.[44]
29   Hjørnegård (ark. Rudolf Haeselich) ved Hammerstads gate byggemeldt 1896 for tømmermester Strand.[45] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjelleretasje. Fremskutte og tilbaketrukne partier i fasaden. Brukket hjørne. Listeført.[46]
31   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved Schønings gate oppført 1914.[47] 4–5 etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt kjelleretasje. Risalitter langs begge fasadene. Listeført.[48]
32   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved ved Hammerstads gate oppført 1894–95 for Christoffer Hansen. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne og veksling mellom fremskutte og tilbaketrukne partier.[49] Listeført.[50]
33   Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Schønings gate byggemeldt 1896 for S. Wahlgren.[51] Tre etasjer i gul tegl. Kvaderpuss i første etasje. Brukket hjørne. Listeført.[52]
34   Hjørnegård (ark. Einar Bakstad og Arnstein Hovind) ved Schønings gate oppført 1965.[53] Fem etasjer med rød tegl i fasaden samt kjelleretasje.
35   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved Åsaveien oppført 1916.[47] Fire etasjer med blandet fasadebehandling samt kjelleretasje og loftsetasje med karakteristiske takarker. Brukket hjørne. Listeført.[54]
36   Hjørnegård (ark. Paul Resen Broch) ved Åsaveien oppført 1903[55] eller 1905.[56] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne. Listeført.
37   Leiegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Åsaveien, byggemeldt 1902 for Olaf Theodor Georg Olsen Vidnes. Fire tasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Brukket hjørne.[57] Listeført.[58] Arne Korsmo bodde her som barn.[59]
38   Hjørnegård (ark. Paul Resen Broch) ved Åsaveien oppført 1902[60] eller 1903.[56] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne. Listeført.
39   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved Suhms gate oppført 1915.[47] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[61]
40   Hjørnegård (ark. Joseph Böhm) ved Suhms gate oppført 1905.[56] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitter mot både Sorgenfrigata og Suhms gate. Listeført.[62]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Røsoch, s. 320.
  2. ^ Kart over Kristiania, 1900, blad 4 (Oslo byarkiv)
  3. ^ Røsoch, s. 321.
  4. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 288.
  5. ^ Oslo byleksikon daterer gården til 1932, mens Riksantikvaren (Kulturminnesøk) sier 1937.
  6. ^ (no) «Sorgenfrigata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Gunnar Sønsteby (1992). Rapport fra «Nr. 24». Aschehoug. s. 187. 
  8. ^ Oslo byleksikon: Sorgenfrigata
  9. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 4 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ Olsen, s. 319.
  11. ^ a b c d Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Sorgenfrigata». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 284. 
  12. ^ (no) «Sorgenfrigata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Heineckegården, Sorgenfrigaten 6 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Sorgenfrigata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 1 (Oslo byarkiv).
  16. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo byarkiv).
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 8 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Sorgenfrigata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Sorgenfrigata 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ a b Olsen, s. 316.
  21. ^ Olsen, s. 313.
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Bogstadveien 45
  23. ^ (no) «Sorgenfrigata 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ (no) «Sorgenfrigata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Olsen, s. 251.
  26. ^ a b Olaf Boye i Norsk kunstnerleksikon
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Sorgenfrigata 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Carl Anian Aaman (1866-1946) (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ (no) «Sorgenfrigata 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Sorgenfrigata 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b c Olsen, s. 311.
  33. ^ (no) «Sorgenfrigata 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 19 (Arkitekturhistorie.no)
  35. ^ (no) «Sorgenfrigata 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Sorgenfrigata 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 69.
  38. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 22
  39. ^ (no) «Sorgenfrigata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 23[død lenke]
  41. ^ (no) «Sorgenfrigata 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Sorgenfrigata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Sorgenfrigata 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Sorgenfrigata 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 29
  46. ^ (no) «Sorgenfrigata 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ a b c Olsen, s. 317.
  48. ^ (no) «Sorgenfrigata 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 32
  50. ^ (no) «Sorgenfrigata 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 33
  52. ^ (no) «Sorgenfrigata 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Olsen, s. 312.
  54. ^ (no) «Sorgenfrigata 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ (no) «Sorgenfrigata 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ a b c Olsen, s. 314.
  57. ^ Geir Tandberg Steigan: Sorgenfrigaten 37
  58. ^ (no) «Sorgenfrigata 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Arne Korsmo i folketelling 1910 (Digitalarkivet)
  60. ^ (no) «Sorgenfrigata 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  61. ^ (no) «Sorgenfrigata 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ (no) «Sorgenfrigata 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sorgenfrigata_(Oslo)&oldid=23799707»