Åpne hovedmenyen
Bredo Greve
Bredo Greve.jpg
Født28. juni 1871
Hamar
Død30. mars 1931 (59 år)
Oslo
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Far Mathias Sigwardt Greve
Søsken Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve, Signe Greve Dal
Barn Anita Greve, Jan Greve
Utdannet ved Technische Universität Berlin
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge

Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 i Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var en norsk arkitekt kjent for sine monumentale byggverk med fasader av en forholdsvis fri behandling av fortidens stilmotiver.[1]

Innhold

UtdannelseRediger

Greve fikk sin utdannelse ved Technische Hochschule i Berlin fra 1893 til 1895.

VirkeRediger

Praksis i BerlinRediger

Etter skolegangen arbeidet han som assistent for professor og arkitekt Bruno Schmitz (1858–1916) i Berlin frem til 1897.

Egen praksisRediger

Han dro så hjem til Kristiania og startet egen praksis i 1897.

ArkitektkonkurranserRediger

Allerede i begynnelsen av sin praksis vant han han flere arkitektkonkurranser, blant annet Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate 1 sammen med Ingvar Hjorth, samt Kunst- og håndverksskolen i Ullevålsveien 5 med et monumentalt utkast.

Norges BrannkasseRediger

Sammen med Heinrich Jürgensen vant han også førstepremien om kontorbygg for Den almindelige Brandforsikrings-Indretning (Norges Brannkasse) i Wergelandsveien 1, men denne bygningen ble revet mot sterke protester i 1977.

Hovedbygningen ved NTH i TrondheimRediger

Det monumentale var også sentralt i det som regnes som hans hovedverk. Greve vant tredjepremie i konkurransen om hovedbygget til det nyopprettede Norges tekniske høgskole i 1901 (bildet). Siden Greves utkast var billigst ble hans utkast kalt Vis-à-vis Domkirken likevel valgt av komiteen. Bygget, som har en hovedfasade av råkopp, stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994.

Andre bygg og villaerRediger

Greve tegnet videre en rekke villaer i Kristiania samtidig som han vant større arkitektkonkurranser for en rekke institusjoner. I 1921 vant han blant annet konkurransen om bygget til Handelshøyskolen i Bergen, Norges veterinærhøgskole (1912–1925) og hovedbygningen til Statens Institutt for Folkehelse (1930).

Utvalgte GrevebyggRediger

  • Interiøret i Theatercafeen i Stortingsgata 24 i Oslo (1901)
  • Tegnet Vestby bru for Godseier Axel Fridtjof Gulbranson, Ytre Enebakk (1910).
  • Villa i Skådalsveien 17 i Oslo (1911).
  • Tegnet våningshuset "Åsen" (Gulleråsveien 25, Oslo) for Godseier Axel Fridtjof Gulbranson (1914)
  • Statens institutt for folkehelse i Geitmyrsveien 75 i Oslo (1930).

Verv og premierRediger

Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1910. Han satt også som formann av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i perioden 1916 til 1920.

FamilieRediger

SlektRediger

Greve tilhører Greve (slekt)

ForeldreRediger

Moren het Blanca Olivia Juell (1836–1918), datter av Minda Gottlebine Ramm Juell (1811-1884) og Prokurator Fredrik Christian Juell (1804-1881) ( Faren het Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og var direktør ved Sykehuset Namsos fra 1858 til 1964.

Søsken og søskenbarnRediger

Greve var bror av billedveveren Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve og forfatteren Signe Greve Dal, samt fetter av arkitekten Georg Greve og maleren Bernhard Greve.

EktefelleRediger

Greve giftet seg i 1902 med Esther Hougberg (1878–1939), datter av Sven Hougberg som var medlem av Det keiserlige senatet for Finland.[2]

BarnRediger

Sønnen Jan Greve ble lege og far til filmregissøren Bredo Greve og skuespilleren Ulrikke Greve. Også Anita Greve var deres barn.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 304. ISBN 978-82-7935-197-9.