Hammerstads gate (Oslo)

gate i Oslo

Hammerstads gate (1–23E, 2–50) er en gate på Majorstuen i Oslo. Den går i dag fra Industrigata til Gydas vei.

Hammerstads gate
Hammerstadsgate.jpg
Basisdata
NavnHammerstads gate (150)
StrøkMajorstuen
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnOle Larsen Hammerstad
TilstøtendeIndustrigata, Schultz' gate, Sorgenfrigata, Jacob Aalls gate, Kirkeveien/Ring 2, Harald Hårfagres gate, Gardeveien, Gydas vei


Hammerstads gate
59°55′51″N 10°43′10″Ø

Gaten ble i 1879 oppkalt etter stortingsmann og gårdbruker Ole Larsen Hammerstad (1817-1873) som var fra Østre Toten. Husrekken 1-11 er leiegårder fra 1880-1890-årene som ble solgt fra Balkeby. Den gamle trehusbebyggelsen som stod der brant i 1879. Nr 7 var fra 1887 Arbeidshjem for blinde, senere barnehjem. Kart fra 1881 viser at gatens navn var Hammerstads Gade og var så sent som i 1896 anlagt og bebygd kun fra Industrigata til Schultz' gate, dvs ett kvartal.

Hammerstads gate 12Rediger

Hammerstads gate 12 ble tegnet av arkitekt MNAF (nå MNAL) Arne Enger i 1921 (-1924) og byggeanmeldt i Kristiania 1923. Bygget ble ferdigstilt i 1925. I arkitektens tegninger er denne gården omtalt som Hammerstadsgaten.

Bygningen er oppført i slemmet tegl med trebjelkelag og i en arkitektur påvirket av nasjonalromantiske strømninger. Enger tegnet på samme tid den tilliggende hjørnebygningen Jacob Aalls gate 27.

Hammerstads gate ligger på den tidligere løkkeeiendommen Sorgenfri (eg. fra 1741) som lå mellom Majorstuen og Stensparken. Løkkeeiendommens endelige størrelse og navn er fra 1817, og den ble utskilt fra Nedre Blindern gård i 1856. Selve bebyggelsen på Sorgenfriløkken lå der kvartalet syd for Hammerstadsgate 12 ligger, mellom Trudvangveien og Ole Vigs gate.

Hammerstads gate 12 (gnr 215, bnr 86) ble opprettet som egen eiendom 2. mars 1918 og med et tomteareale på 1456,8 m2. Fra 1924 til 1984 var gården organisert som et aksjeselskap, A/S Hammerstads gate 12. Gården ble seksjonert som Sameiet Hammerstads gate 12 vinteren 1984.

Noen bygningerRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger