Markveien (Oslo)
Markveien er ei av de sentrale gatene på Grünerløkka i Oslo. Gata er en drøy kilometer lang og går omtrent rett nord/sør. Den starter ved Sannergata i nord og ender opp ved Søndre gate, der den går over i Ankerbrua over Akerselva.
| Markveien | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Markveien (1–67) | ||
| Bydel | Grünerløkka | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Tilstøtende | Sannergata, Øvrefoss, Schleppegrells gate, Paulus plass, Grünerstubben, Seilduksgata, Helgesens gate, Grüners gate, Olaf Ryes plass, Sofienberggata, Nordre gate, Stolmakergata, Korsgata, Torvbakkgata, Leirfallsgata, Søndre gate, Ankerbrua | ||
|
| |||
 Markveien 59°55′17″N 10°45′27″Ø | |||
- Se pekerside for flere forekomster av Markveien.
De øverste kvartalene består av klassisk leiegårdsbebyggelse fra 1880- og 1890-tallet. Stadig flere av disse gårdene har nå kontorer og forretninger i første etasje. Omtrent midtveis i øvre del passerer gata på baksida av Paulus kirke med den lille parken Paulus' plass. Kvartalene her inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø.
Markveien utgjør så vestsida av parken Olaf Ryes plass, og herfra og nedover er den den sentrale handlegata på Grünerløkka.
Bygninger som er verdt å merke seg er:
- Paulus sykehjem (adresse til Sannergata)
- Leiegården Olaf Ryes plass 4, der Edvard Munch bodde da han var rundt 20 år
- Nr 35-37, Grünerbygg, kjøpesenter med terrasseblokker bak
- Nr 42, med bakbygning fra ca. 1850, Grünerløkkas eldste hus, nå keramikkatelier
- Nordre gate 16, tidligere den klassiske kafeen Beckers, nå vinmonopol-utsalg
- Nr 57, tidligere Grünerløkka hybelhus, et kommunalt losjihus for menn (tildelt arkitekturprisen Houens fonds diplom i 1923), nå bydelsadministrasjon
- Nr 61, Grünerløkka sykehjem
På 1960-tallet var det planer om storstilt sanering av deler av Grünerløkka, blant annet med en motorvei tvers gjennom området. Grünerbygg-kvartalet har som utgangspunkt en reguleringsplan fra 1971, som baserer seg på denne tanken. Planen førte til stor motstand lokalt. Blant annet blei Grünerløkka leieboerforening stifta med hovedoppgave å arbeide mot sanering og motorvei og for byfornyelse. Det kom over 200 protester mot planen, som gikk helt til Kommunaldepartementet for godkjenning.
Da rivinga av den opprinnelige bebyggelsen tok til høsten 1977, kom det til demonstrasjoner og forsøk på å stoppe arbeidene. Dette lyktes ikke, og det nye kvartalet blei bygd. Protestene bidrog imidlertid til at planene om videre sanering av leiegårdskvartalene blei forlatt, og en gikk over til å fornye og modernisere de eksisterende gårdene.
Markveien har navnet sitt fra den tida det ikke var særlig bebyggelse mellom Akerselva og Trondheimsveien. Området blei brukt som beitemark for slaktedyr som skulle inn til byen.
Før fantes det også ei gate med navn Markveien på Kampen. Ved byutvidelsen i 1879 blei denne omdøpt til Nannestadgata.
LitteraturRediger
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Markveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 359. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Markveien, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
