Wikipedia

Markveien (Oslo)

gate i Oslo

Markveien er ei av de sentrale gatene på Grünerløkka i Oslo. Gata er en drøy kilometer lang og går omtrent rett nord/sør. Den starter ved Sannergata i nord og ender opp ved Søndre gate, der den går over i Ankerbrua over Akerselva.

Markveien
Basisdata
NavnMarkveien (1–67)
LandNorge
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeSannergata, Øvrefoss, Schleppegrells gate, Paulus plass, Grünerstubben, Seilduksgata, Helgesens gate, Grüners gate, Olaf Ryes plass, Sofienberggata, Nordre gate, Stolmakergata, Korsgata, Torvbakkgata, Leirfallsgata, Søndre gate, Ankerbrua
Kart
Markveien
59°55′17″N 10°45′27″Ø
Markveien på Commons
Se pekerside for flere forekomster av Markveien.

Markveien har navnet sitt fra den tida det ikke var særlig bebyggelse mellom Akerselva og Trondheimsveien. Området blei brukt som beitemark for slaktedyr som skulle inn til byen. Før fantes det også ei gate med navn Markveien på Kampen. Ved byutvidelsen i 1879 blei denne omdøpt til Nannestadgata.

De øverste kvartalene består av klassisk leiegårdsbebyggelse fra 1880- og 1890-tallet. Stadig flere av disse gårdene har nå kontorer og forretninger i første etasje. Omtrent midtveis i øvre del passerer gata på baksida av Paulus kirke med den lille parken Paulus' plass. Kvartalene her inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø.

Markveien utgjør så vestsida av parken Olaf Ryes plass, og herfra og nedover er den den sentrale handlegata på Grünerløkka.

På 1960-tallet var det planer om storstilt sanering av deler av Grünerløkka, blant annet med en motorvei tvers gjennom området. Grünerbygg-kvartalet har som utgangspunkt en reguleringsplan fra 1971, som baserer seg på denne tanken. Planen førte til stor motstand lokalt. Blant annet blei Grünerløkka leieboerforening stifta med hovedoppgave å arbeide mot sanering og motorvei og for byfornyelse. Det kom over 200 protester mot planen, som gikk helt til Kommunaldepartementet for godkjenning.

Da rivinga av den opprinnelige bebyggelsen tok til høsten 1977, kom det til demonstrasjoner og forsøk på å stoppe arbeidene. Dette lyktes ikke, og det nye kvartalet blei bygd. Protestene bidrog imidlertid til at planene om videre sanering av leiegårdskvartalene blei forlatt, og en gikk over til å fornye og modernisere de eksisterende gårdene.

Bygninger i Markveien rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   Bolig- og forretningsgård byggemeldt 1897 av murmester Paul Kristensen for egen regning.[1] Fire etasjer i pusset og upusset tegl. En slags hjørnebygning i krysset mellom Markveien, Schleppegrells gate og Øvrefoss, med fire flater ut mot gatene. Fredet.[2]
2   Diagonalt over krysset fra nr. 1 er denne spisse hjørnegården, en bolig- og forretningsgård tegnet av Sigurd Gulbransen og oppført på slutten av 1800-tallet.[3] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fredet.
3   Bolig- og forretningsgård (ark . Erik Fjeld) byggemeldt 1895 for byggmester Christian Kirkaas.[4] Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Fredet.[5]
4   Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet nedenfor Schleppegrells gate.[6] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fredet sammen med en bakgårdsbygning.
5   Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[7] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Fredet sammen med en bakgårdsbygning.
6   Bolig og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet ved Paulus’ plass oppført 1892.[8] Fire etasjer samt kjelleretasje i pusset tegl. Brukket hjørne med tårnhjelm med takterrasse. Fredet.[9]
7   Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1892[8] på hjørnet ved Grünerstubben). Fire etasjer (og kjelleretasje) i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med tårnhjelm med takterrasse. Fredet.[10]
9   Boliggård (ark. Balthazar Lange) oppført 1894[8] på nedsiden av Grünerstubben. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, brukket hjørne. Fredet.[11]
11   Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal tegnet av Ole Hansen.[12] Fire etasjer med pusset fasade som ser ut til å ha blitt forenklet i forhold til det opprinnelige. Fredet.
12   Boliggård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1890 for snekkermester Peder Berntsen.[13] Hjørnegård på nedsiden av Paulus’ plass. Fire etasjer i pusset tegl. Loftsetasje innredet for beboelse 1985.[8] Brukket hjørnet, tårnhjelm med takterrasse. Fredet.[14]
13   Fredet boliggård (ark. M. Nielsen) fra siste kvartal av 1800-tallet.[15] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fredningen omfatter også bakgårdsbygningen, som har nr. 15.
14   Boliggård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1890 for byggmester O. Nilsen. Fire etasjer i pusset tegl. Tilbygg på baksiden fra 1958.[16] Fredet.[17]
16   Bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet nedenfor Seilduksgata. Fire etasjer i pusset og upusset tegl (kvaderpuss i første, for øvrig upusset med staffering i puss) samt loftsetasje. Rikt utsmykket fasade. Brukket hjørne med forretningsinngang. Fredet.[18]
18   Fredet boliggård (ark. N.M. Larsen) fra 1800-tallets siste kvartal.[19] Fire etasjer i pusset tegl.
20   Fredet boliggård (ark. Rudolf Haeselich) fra 1800-tallets siste kvartal.[20] Fire etasjer i pusset tegl.
21   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[21] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje.
22   Fredet boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[22] 22A (mot Markveien) har fire etasjer i pusset tegl smat loftsetasje. I bakgården (også fredet) står nr. 22B.
23   Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[23] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje.
24   Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1890[24] på hjørnet nedenfor Helgesens gate. Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med forretningsinngang. Listeført.[25]
25   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal[26] på hjørnet ved Helgesens gate. Ved begynnelsen av krigen bodde jødiske Philip Samuel Watchman, som drev en kunst- og antikvitetsforretning i Tordenskiolds gate, her sammen med sin kone Florence og deres adoptivsønnen Arthur. De tre ble sendt til Auschwitz og drept der 1. desember 1942.[27] Tre snublesteiner til minne om dem er satt ned i fortauet ved denne adressen.[28][29][30]
26   Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1890.[24] Tre etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Listeført.[31]
27   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal[32] på hjørnet nedenfor Helgesens gate. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med karakteristiske takarker. Brukket hjørne med forretningsinngang.
28   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[33] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Gården mot Markveien er 28A og den i bakgården 28B. I 28A åpnet den 17. desember 1895[34] en filial av Kristiania Kooperative Selskab, fra 1896 et selvstendig foretak og fra 1916 del av Kristiania Samvirkelag.[27]

I en leilighet i andre etasje bodde i begynnelsen av krigen den jødiske maleren og fyrbøteren Adolf Kraast, hans kone Rakel Lea og deres to døtre. Rakel Lea og døtrene klarte å flykte til Sverige, mens Adolf ble drept i Auschwitz i 1942 like etter ankomsten.[27] Han er minnet med en snublestein i fortauet utenfor.[35] Snublesteiner er også satt ned for den jødiske maleren og treskjæreren Samuel Dabrosin[36] og hans kone Lina,[37] som bodde i tredje etasje og ble sendt til Auschwitz, mens deres tre barn klarte å flykte til Sverige.[27]

29   En av fem såkalte seilduksgårder som Christiania Seildugsfabrik fikk oppført for sine ansatte i 1870-årene.[27] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[38]
30   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[39] 30A (mot Markveien) har fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. I bakgården er 30B, 30C og 30D.
31   En av fem såkalte seilduksgårder som Christiania Seildugsfabrik fikk oppført for sine ansatte i 1870-årene.[27] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[40]
32   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[41] Tre etasjer med pusset fasade som stilmessig fremstår som nyklassisisme/funkis, forenklet i forhold til 1890-årenes fasader og med stiliserte pilasterimitasjoner. Gården mot Markveien har nr. 32A og 32B, mens 32C, 32D, 32E og 32F er å finne i bakgården.
33   En av fem såkalte seilduksgårder som Christiania Seildugsfabrik fikk oppført for sine ansatte i 1870-årene.[27] Fire etasjer i pusset tegl. Listeført.[42]
34   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[43] Fire etasjer med pusset fasade.
35   Grünerbyggkvartalet, der Nordre gate 16 (Becker) helt i sørøst er eneste gjenværende hus fra før 1970-årene. Rundt 1940[44] stod det murgårder i nr. 35, 37 og 39 samt et industribygg i mur i nr. 41, og det var en full rekke av murbygg langs Fossveien og inn i Nordre gate. I nr. 39 stod en leiegård i fire etasjer som brant ned 27. mars 1969.[27] Det ble besluttet å sanere kvartalet, og arbeidet med å gjennomføre reguleringsplanen av 1971 kulminerte i 1977 med et opprør som gjerne kalles «Slaget om Grünerløkka»,[45] hvoretter nesten hele kvartalet ble revet. Et kjøpesenter (ark. Kåre Lid og Per Nybø) med nr. 35 ble oppført i 1979 og dekker hele strekket fra Sofienberggata ned til Nordre gate 16. Bak dette er det oppført terrasseblokker (ark. Anker & Hølaas) med adresse Sofienberggata 7[27] (samt andre blokker i nr. 3 og 5). Saneringen av hele kvartaler i området avtok etter dette.
38   Bolig- og forretningsgård (ark. Karl Høie) oppført 1894.[46] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. 38B er en fløy innover i bakgården. Listeført.[47]
42   Adressen omfatter flere bygg. Gården mot Markveien (A og B) ble tegnet av Karl Høie og oppført i 1895. Den har fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, med forretninger i gateetasjen og ellers boliger. Listeført sammen med 42C, 42D og 42E .[48]

Bakgårdsbygningen 42C skal være Grünerløkkas eldste gjenværende bygg, oppført rundt 1850.[49] Bygget ble i branntakst av 1876 beskrevet som «En dels 2 Etages, dels een Etages med forhøyet Loft fra nyt af opført uforsikkret Bageribygning.»[48] Det ble gjennomført endringer i tråd med byggemelding av 1883. Her var det bakeri fra 1876 til 1980.[49] I nyere tid keramikkverksted.[27]

42D og 42E betegner bakgårdsbygninger som opprinnelig var fjøs/stall.[48]

44   Listeført bolig- og forretningsgård i mur byggemeldt 1877.[50] Tre til fire etasjer (sistnevnte i tverrakse) med pusset fasade. Bakfløyen og deler av sidefløyen ble revet under byfornyelsen i 1986. Fasaden må antas å ha blitt forenklet i forhold til det opprinnelige.
46   Gården mot Markveien (A–C) er en bolig- og forretningsgård i mur fra 1800-tallets siste kvartal.[51] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Fasaden bærer preg av å ha blitt endret siden 1800-tallet. 46D, som strekker seg innover i bakgården, er et boligbygg oppført 1914. Hele anlegget er listeført.
48   Bolig- og forretningsgård (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1936[52] på hjørnet nedenfor Nordre gate. Seks etasjer, hvorav den øverste tilbaketrukket, med 31 små leiligheter. Funkis. Listeført.[53] Milorg-lederen Knut Møyen brukte en leilighet i tredje etasje som dekkleilighet under krigen.[27]
50   Hovedbygningen mot Markveien ble oppført i forbindelse med en byggemelding fra 1875, og i 1885 ble en bakgårdsbygning (50C) tegnet av Anselm Liljeström oppført. Gården ble betydlig ombygget i 1899 ved Christian Reuter.[54] Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse, men avvikende stil i første etasje, som har forretninger. Listeført.[55]
51   Simonsengården, bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet ved Nordre gate byggemeldt 1889 for Ole Simonsen.[56] Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. I utgangspunktet enkel nyrenessanse, men som mange steder er gateetasjen noe endret over tid. Listeført.[57]
52   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[58] Tre etasjer med pusset fasade. Fasadens eneklhet tyder på endringer i forbindelse med byfornyelse.
53   Bolig- og forretningsgård oppført 1868 på hjørnet over Stolmakergata.[27] Tre etasjer, brukket hjørne. Listeført.[59] Stilen var i utgangspunktet enkel nyrenessanse (se annet bilde på denne siden), men også her ser fasaden ut til å ha blitt forenklet ved byfornyelsen. Ramona Skosalon ble etablert i gateetasjen her i 1928, med inngang på hjørnet, og ble nedlagt i 2020 etter 92 års drift.[27][60]
54   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[61] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse, men gateetasjen bærer preg av endringer.
55   Listeført bygård fra 1850-årene.[62] To etasjer samt mansardetasje. En av få gjenværende trebygninger i Markveien.
56   Nr. 56 brukes med bokstavtilføyelser om en rekke gårder i kvartalet mellom Korsgata og Leirfallsgata. Hjørnegården ved Korsgata betegnes som nr. 56 uten bokstav. Det har stått andre gårder på stedet tidligere.[44] Dagens hjørnegård (ark. Hougen og Solheim) ble oppført i 1981i forbindelse med rehabilitering.[27] Fem etasjer, brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen.
56B/C   Gården mot Markveien ble tidligere betegnet som 56B,[44] men har siden også fått tildelt 56C. Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[63] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeføringen omfatter også et par bakgårdshus betegnet som 56D og 56E/F.
56G   Tidligere betegnet som 56C.[44] Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[64] Fire etasjer i pusset tegl. Listeføringen omfatter også et par bakgårdsbygninger som betegnes som 56K og 56J/H.
57   En forretningsgård i mur med én etasje stod på hjørnet nedenfor Korsgata inntil 1914. Dagens hjrønegård (ark. Morgenstierne & Eide) ble oppført 1918–19 som Losjihus for menn fra Kristiania kommune, også kjent som Grünerløkka hybelhus.[65] Fire etasjer med pusset fasade samt høy mansardetasje. Tildelt Houens fonds diplom for 1923. Huser siden 1980-årene bydelsadministrasjonen. Listeført.[66]
58   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet nedenfor Leirfallsgata.[67] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne.
59   Hjortlandgården, bolig- og forretningsgård (ark. Karl Høie) byggemeldt 1899 for kjøpmann Jakob Jensen Hjortland.[68] Hjørnegård på nedsiden av Torvbakkgata. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Nyrenessanse. Listeført.

Hjortlandgården, Markveien 59. Arkitekt: Karl Høie (byggemeldt 1899). Listeført.[69]

60   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet ved Søndre gate. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne.[70]
61–65   I likhet med Grünerbygg-kvartalet ble kvartalet nedenfor Torvbakkgata dramatisk endret i løpet av 1900-tallet. Tidligere fortsatte Leirfallsgata vestover fra Markveien ned mot Akerselva.[71][44] Langs Markveien i kvartalet lå følgende gårder: Markveien 59 og 61 (murgårder), Leirfallsgata 2 (trehus rundt 1900, murgård rundt 1940), Markveien 65 (trehus) og 67 (murgård). Nr. 61 huset fra 1864 til 1900 Dronning Louises barneasyl (en barnehage som flyttet til Sofienberggata og senere Arendalsgata).[27] De tre byggene midt i kvartalet ble revet for å gi plass til Grünerløkka alders- og sykehjem, oppført 1985–86. Det ble nedlagt i 2018.

I fortauet utenfor er det satt ned snublesteiner for Esayas[72][73] og Rakel Rosi Sanderowitz[74][75], som bodde i en tidligere gård her. De ble deportert med DS «Donau» og drept i Auschwitz i 1942.

67   Nesleingården, bolig- og forretningsgård (ark. Christian Reuter) oppført 1895–96[76] på hjørnet ved Søndre gate, opprinnelig med adresse Søndre gate 4.[71] Fire etasjer samt loftsetasje over Markveien samt en kjelleretasje med direkte utgang i det skrånende terrenget ned mot Akerselva. Upusset tegl i store deler av fasaden i 2.–4. etasje. Første etasje hadde opprinnelig kvaderpuss, men har blitt noe endret.[76] Brukket hjørne med hengende karnapp. Nybarokk. Listeført.[77]

Gateetasjen har hatt en rekke forskjellige forretninger gjennom gårdens historie. Bernsteins Manufaktur og kjolemagasin, eid av den jødiske forretningsmannen Mendel Bernstein, holdt til i første etasje ved begynnelsen av krigen, men ble konfiskert av NS i 1942. I 1944 solgte NS-myndighetene gården, men Milorg overtok den i 1945 og tilbakeførte den til eieren.[27] I gården bodde for øvrig flere jøder som ble deportert til Auschwitz under krigen, og det er satt ned snublesteiner for David Jacob Glikman[78], Esther Schuchad[79], Glenny Barchan[80] og Selma Glikman[81] i fortauet utenfor.

Andre bygninger langs Markveien rediger

Referanser rediger

  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ (no) «Markveien 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ (no) «Markveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 3 (Arkitekturhistorie.no)
  5. ^ (no) «Markveien 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Markveien 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Markveien 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ a b c d Ole Daniel Bruun (1999). «532 Leiegårder ved Birkelunden». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  9. ^ (no) «Markveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Markveien 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ (no) «Markveien 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Markveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 12 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Markveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Markveien 13 og 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 14 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ (no) «Markveien 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Markveien 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Markveien 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Markveien 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Markveien 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Markveien 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Markveien 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921) (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ (no) «Markveien 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Markveien 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Oslo byleksikon: Markveien
  28. ^ Philip Sam Watchman (Snublestein.no)
  29. ^ Florence Watchman (Snublestein.no)
  30. ^ Arthur Watchman (Snublestein.no)
  31. ^ (no) «Markveien 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Markveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Markveien 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Evald O. Solbakken (1945). 50 års samvirke i hovedstaden. Kristiania kooperative selskap 1895–1915, Oslo samvirkelag 1916–1945. Oslo samvirkelag. s. 27. 
  35. ^ Adolf Kraast (Snublestein.no)
  36. ^ Samuel Dabrosin (Snublestein.no)
  37. ^ Lina Dabrosin (Snublestein.no)
  38. ^ (no) «Markveien 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ (no) «Markveien 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ (no) «Markveien 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Markveien 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Markveien 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Markveien 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ a b c d e Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
  45. ^ Slaget om Grünerløkka (Norsk bolig- og byplanlegging)
  46. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Henrik Høie (1868-1939) (Arkitekturhistorie.no)
  47. ^ (no) «Markveien 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ a b c (no) «Markveien 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ a b Sigurd Senje (1993). Oslo øst. Bystrøk og akergårder i bilder. Pax. s. 31. ISBN 8253016190. 
  50. ^ (no) «Markveien 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ (no) «Markveien 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. s. 211. 
  53. ^ (no) «Markveien 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 50 (Arkitekturhistorie.no)
  55. ^ (no) «Markveien 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 51 (Arkitekturhistorie.no)
  57. ^ (no) «Markveien 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ (no) «Markveien 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ (no) «Markveien 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Ramona skosalon legger ned etter 92 år i Markveien på Grünerløkka (Vårt Oslo, 25. juli 2020)
  61. ^ (no) «Markveien 54». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ (no) «Markveien 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  63. ^ (no) «Markveien 56 B, D og E». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ (no) «Markveien 56 G og K». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 57 (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ (no) «Markveien 57». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ (no) «Markveien 58». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 59 (Arkitekturhistorie.no)
  69. ^ (no) «Markveien 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  70. ^ (no) «Markveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ a b Kart over Kristiania 1900, blad 5 (Byarkivet i Oslo kommune)
  72. ^ Esayas Senderowitz (Snublestein.no)
  73. ^ Bilde av snublestein for Esayas Senderowitz på Commons.
  74. ^ Rakel Rosi Senderowitz (Snublestein.no)
  75. ^ Bilde av snublestein for Rakel Rozi Senderowitz på Commons.
  76. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Markveien 67 (Arkitekturhistorie.no)
  77. ^ (no) «Markveien». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  78. ^ David Jacob Glikman (Snublestein.no)
  79. ^ Esther Schuchad (Snublestein.no)
  80. ^ Glenny Barchan (Snublestein.no)
  81. ^ Sara Selma Glikman (Snublestein.no)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Markveien_(Oslo)&oldid=24406296»