Erik Fjeld

norsk arkitekt

Erik Fjeld (1870–1955) var en norsk arkitekt.

Erik Fjeld
Født8. sep. 1870[1]Rediger på Wikidata
Nord-Odal kommune[2]
Død6. nov. 1955[1]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtNordre gravlund[1]

Fjeld var sønn av byggmester Johan Christoffer Fjeld (1842–1918) og vokste opp i Kragerø. Han ble utdannet ved Christiania tekniske Skole og ble uteksaminert som arkitekt og bygningsingeniør i 1892. I sin tid på skolen tegnet han et emblem som ble brukt som skolens fane inntil 1920-årene.

Fjeld var aktiv som arkitekt i Kristiania under høykonjunkturen i 1890-årene, og fikk oppført en rekke bygårder. I tillegg var han fra 1893 ansatt som tegnelærer ved den kommunale aftenskolen i Kragerø, og fra 1895 var han assistent ved Stadsingeniørens kontor i samme by. Fra 1900 var han stadsingeniør, og han fungerte i den forbindelse som byens brannsjef, bygningssjef og oppmålings- og reguleringssjef.[3] Fra slutten av 1890-årene fikk han oppført en rekke bygg i Kragerø, deriblant «banken, meieriet og badet», som det ble sagt i Kragerø.[4] Fjeld satte et visst preg på Kragerø og omgivelsene som fortsatt kan observeres, skjønt enkelte av hans bygninger er revet siden. For øvrig hersker det uklarhet omkring opphavet til enkelte av byens bygninger, som kan være formgitt av Fjeld. Mot slutten av sin tid i Kragerø tegnet Fjeld særlig villaer for byens borgerskap. Han tok permisjon fra stillingen som stadsingeniør i 1919 og arbeidet for forsikringsselskapet Norske Alliance i Kristiania som inspektør. I 1923 sa han fra seg stadsingeniørstillingen og tok med familien tilbake til Kristiania. Hans arkitektvirke etter dette og til han gikk av for adersgrensen i 1940, synes begrenset. Av større verker kjennes bare synagogen i Calmeyers gate.

Fjelds bygninger er preget av varianter av historisme. Fjeld skal ha vært lite begeistret for funksjonalismen.[5]

Bygninger i utvalg rediger

  • Bygårder, Schweigaards gate 82 og 86, Oslo (1894)[6][7][8]
  • Bygård, Markveien 3, Oslo (1895)[9]
  • Bygård, Steenstrups gate 23, Oslo (1896)[10][11]
  • Bygård, Dovregata 3, Oslo (1896)[6][12]
  • Bygård, Krumgata 2, Oslo (1897)[13][14]
  • Bygård, Christies gate 20, Oslo (1898–99)[15][16]
  • Villa Marienlyst, Kragerø (1898–1903; omb. til sykehus 1914; revet i 1970-årene)[17][18][6][19]
  • Bankbygg for Kragerø sparebank (1899–1901)[20][6]
  • Kragerø meieri (1900–01)[3][6][21][22]
  • Kragerø bad (1901–02; revet 1967)[23][6][24]
  • Sporthytte for konsul Henrich B. Biørn i Jysereidskogen i Drangedal (1902; brent av tyskerne under krigen)[25]
  • Butikk for gullsmed A. Houen, Storgata 10, Kragerø (1902; senere brukt til andre butikker)[26][6][27]
  • Kalstadkilens bedehus, Kragerø (1907; revet)[28][6]
  • Konsul Parkers Biografbygning, Kirkegata 7, Kragerø (1908–09; senere bl.a. lokaler for Kragerø Blad Vestmar)[29][6][30]
  • Murfløy på Victoria hotell, P. A. Heuchs gate 31, Kragerø (1911–12)[31][6][32][33]
  • Villa for skipsfører Anders Stavnes, Kragerø (1911–12)[34]
  • Furulund tuberkulosehjem, Kragerø (1911–12; innviet 1913)[35][36]
  • Villa for banksjef Anders Neumann Mürer, Løkkebakken 30, Kragerø (1911)[37][38][6][39]
  • Gravkapell og klokketårn på Kragerø kirkegård, Kalstad i Kragerø (1913)[40]
  • Vestmar folkehøgskule, Neslandsvatn (1913–14, nedbrent 1958)[41][6][42]
  • Villa for Lars Midgaard, Rørvik, Kragerø (1913–14)[43]
  • Villa for skipsreder K.E. Sandaas, Løkken, Kragerø (ca. 1916–17)[34][6]
  • Sosialt boligprosjekt, Høyåsen, Kragerø (et slagshagebyprosjekt med typehus, hvorav bare noen få ble fullført) (1915–17)[44][6]
  • Seilerhytta, klubbhytte for Kragerø Seilforening, Gamle Portør (1917; flyttet etter krigen)[45][6]
  • Folkets hus, Parkveien 2, Kragerø (1918–19)[46][6]
  • Synagoge i Calmeyers gate 15B, Oslo (1920–21; i dag Jødisk Museum)[6][47][48]
  • Villa for Jens Dagestad, Lislelund, Kragerø (1936)[5][6]


Referanser rediger

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hamran, s. 81ff.
  4. ^ Hamran, s. 68.
  5. ^ a b Hamran, s. 130.
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Geir Tandberg Steigan: Erik Fjeld (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ (no) «Schweigaards gate 82 og 84». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Schweigaards gate 86». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Markveien 3 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Steenstrups gate 23 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ (no) «Steenstrups gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Dovregata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Krumgaten 2 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Krumgata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Christies gate 20 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ (no) «Christies gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Hamran, s. 72.
  18. ^ Hamran, s. 102f.
  19. ^ Kragerø Blad Vestmar om Villa Marienlyst
  20. ^ Hamran, s. 77ff.
  21. ^ Lokalhistoriewiki: Kragerø meieri
  22. ^ Nedlagt ca. 1990, ifølge Kragerø Blad Vestmar i Digitalt museum. Etter dette flyttet Posten inn i bygget. Meieriets historie er ellers skildret i bokform.
  23. ^ Hamran, s. 88f.
  24. ^ Kragerø Blad Vestmar om Kragerø bad
  25. ^ Hamran, s. 89ff.
  26. ^ Hamran, s. 91ff.
  27. ^ Bygget er avbildet i Digitalt museum på et senere tidspunkt da den var klesforretning for Ragnvald Lindgren.
  28. ^ Hamran, s. 93f.
  29. ^ Hamran, s. 94ff.
  30. ^ Kragerø kommune: Sentrumsplanen 2016: Vern & utvikling
  31. ^ Hamran, s. 97f.
  32. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  33. ^ Hotellets historie ellers er skildret i boken En vandring i det gamle Kragerø.
  34. ^ a b Hamran, s. 109f.
  35. ^ Hamran, s. 98f.
  36. ^ Hamran forteller at Fjeld til og med tegnet bygget gratis. Ifølge Anne Marie Lyng Olsen (i en utgave av meldingsbladet Arven fra Sannidal historielag, s. 3–5) er imidlertid bygget tegnet av drammensarkitekten Harald Lyche, men Fjeld skal ha foreslått endringer, formodentlig i rollen som stadsarkitekt. Hjemmets tilblivelseshistorie er også skildret i Kragerø bys historie 1666–1916.
  37. ^ Aftenposten 3. september 2005.
  38. ^ Hamran, s. 106ff.
  39. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  40. ^ Hamran, s. 99ff.
  41. ^ Hamran, s. 103f.
  42. ^ Holdhus, Olav M., Bjarne Berre (1939). «Vestmar folkehøgskule». Den norske folkehøgskulen 1864–1939 75 års-minne. Noregs høgskulelærarlag. s. 322–324. 
  43. ^ Hamran, s. 108f.
  44. ^ Hamran, s. 123ff.
  45. ^ Hamran, s. 122f.
  46. ^ Hamran, s. 127.
  47. ^ (no) «Calmeyers gate 15b». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Jødisk museum: Synagogen som levde i 21 år

Kilder rediger

  • Ulf Hamran (1986). «Stadsingeniør Erik Fjeld som arkitekt». Kragerø før og etter brannen. Årsskrift 1986 for Kragerø og Skåtøy Historielag. s. 68–134. 
  • Geir Tandberg Steigan: Erik Fjeld (Arkitekturhistorie.no)