Seilduksgata (Oslo)
gate i Oslo
Seilduksgata (1–31, 2a–32) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til Københavngata. Herfra «fortsetter» den inn på fabrikkområdet til Freia. Gata starter ved hovedporten til den gamle Christiania Seildugsfabrik (nå Kunsthøgskolen i Oslo), derav navnet.
Seilduksgata | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Seilduksgata (1–32) | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Grünerløkka | ||
Bydel | Grünerløkka | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1864 | ||
Navnebakgrunn | Christiania Seildugsfabrik | ||
Tilstøtende | Fossveien, Steenstrups gate, Markveien, Thorvald Meyers gate, Birkelunden, Bjerkelundgata, Toftes gate, Nissens gate, Københavngata, Johan Throne Holsts plass (og inne på Freia: Verksgata, Teglverksgata) | ||
| |||
Seilduksgata 59°55′32″N 10°45′26″Ø | |||
Gata består i stor grad av klassisk leiegårdsbebyggelse fra tiåra rundt 1900. Den utgjør sørgrensa av parken Birkelunden, og mange av gårdene inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø.
Bygninger:
redigerNr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
1A | Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) på hjørnet vis-à-vis Seilduksfabrikken, byggemeldt 1895 for murmester Hagbarth Hansen.[1] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) med avrundet hjørne. Nyrenessanse. Det måtte utføres reparasjoner etter en brann i 1981. Gården er listeført.[2] | |
1B | Også nabogården ble tegnet av Rudolf Haeselich og byggemeldt i 1895.[3] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss). Stilmessig lik nr. 1, altså nyrenessanse. Listeført.[4] | |
2 | Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) på hjørnet øst for Steenstrups gate byggemeldt 1893.[5] Fire etsjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt utbygget loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Fredet.[6] | |
3 | Listeført boliggård[7] på hjørnet vest for Steenstrups gate. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med takark. | |
4 | Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet vest for Markveien. Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse. Fredet.[8] | |
5A/B | Listeført hjørnegård på østsiden av Steenstrups gate.[9] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje med karakteristiske takarker. Brukket hjørne. | |
5C/D | Listeført bolig og forretningsgård[10] på hjørnet vest for Markveien. (Tidligere nr. 7.) Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse. | |
6 | Boliggård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet øst for Markveien byggemeldt 1889 for O. Nielsen.[11] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre). Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Fredet.[12] | |
7B | Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[13] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. | |
8 | Boliggård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889–90 for O. Nielsen.[14] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre). Nyrenessanse. Fredet.[15] | |
9 | Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1894 for byggmester Hauge.[16] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nyrenessanse. Fredet sammen med bakgårdsbygninger.[17] | |
10 | Stor boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1890–91.[18] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) samt loftsetasje, med en lengde på fasaden som er omtrent det dobbelte av andre gårder i området. Fredet.[19] | |
11 | Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1891 for byggmester H. Hansen.[20] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takraker. Første etasjes fasade er blitt endret, for øvrig nyrenessanse. Fredet sammen med bakgårdsbygninger.[21] Sjakklubben Stjernen holder til i denne gården. | |
13 | Bolig- og forretningsgård (ark. N.M. Larsen) fra 1800-tallets siste kvartal.[22] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takraker. Fredet. | |
14 | Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) byggemeldt 1880 for murmester Tøger Christian Killde.[23] Fire etasjer i pusset tegl, symmetrisk fasade i enkel nyrenessanse. Fredet.[24] | |
15 | Bolig- og forretningsgård (ark. C. Johansen)[25] på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takarker, også på det brukne hjørnet. Fredet. | |
16 | Nummeret er ikke i bruk, men ble tidligere[26] brukt om gården som har adresse Thorvald Meyers gate 33D: Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1880[27] på hjørnet mellom Seilduksgata og Thorvald Meyers ved Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takarker og hjørnetårn med takterrasse. Fredet.[28] | |
17 | Bolig- og forretningsgård (ark. Anton Thoresen) oppført 1879[29] på hjørnet øst for Thorvald Meyers gate nedenfor Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Her holdt Biorama kino til fra 1913 til 1930-årene.[30] Fredet.[31] | |
19 | Bolig- og forretningsgård (ark. Anton Thoresen) oppført 1881[29] på hjørnet vest for Bjerkelundgata nedenfor Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Nyrenessanse. Fredet.[32] | |
22 | Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1895 for K. Carlsen & J. Ødegaard.[33] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.Nyrenessanse. Fredet.[34] | |
23 | Bolig- og forretningsgård oppført 1889[29] på hjørnet ved Toftes gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fredet.[35] | |
24 | Boliggård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1896 for byggmester Carlsen.[36] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Stilmessig blandet, med trekk fra nybarokk og nyrenessanse. Vinduene i tredje etasje er omgitt av kanellerte pilastre med joniske kapiteler, mens pilastrene i fjerde etasje er av en annen type. Frikirken hadde en periode fra 1906 lokaler i en bakgårdsbygning som er revet. Fredet.[37] | |
25 | Hjørnegård fra 1800-tallets siste kvartal[38] ved Toftes gate, også med adresse Toftes gate 52. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Vinduene i andre etasje er omgitt av kanellerte pilastre med korintiske kapiteler. Næringslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Fredet. | |
26 | Bolig- og forretningsgård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1896 for tømmermester Ødegaard og byggmester Carlsen.[39] Fire etasjer i pusset tegl. Stilmessig lik nr. 24 , med samme kombinasjon av pilastre, men de to nedre etasjene bærer mer preg av forenkling. Fredet.[40] | |
27 og 29 | I området for dagens nr. 27 og 29 (tidligere med nr. 25) lå De forenede Norske Laase- og Beslagfabriker.[41][42] Bygningene er ominnredet til boliger organisert i sameiet Gruner Village.[43] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[41] | |
28 | Boliggård (ark. O.H. Holm) fra 1800-tallets siste kvartal[44] på hjørnet ved Falsens gate. Fire etasjer i pusset tegl. Enkel fasade. Brukket hjørne. Fredet. | |
30 | Tidligere adresse for Dælenenga idrettsplass, omregulert til Falsens gate 21.[45] Klubbhuset, som var klassifisert som verneverdig, ble revet våren 2022, og en flerbrukshall blir oppført i dets sted.[46][47] | |
31 | 31A–F betegner to boligblokker fra 2012 organisert i sameie.[48] | |
32 | Tidligere adresse for Grünerhallen, ishall åpnet 1995. Den er omregulert til Schleppegrells gate 21, og Seilduksgata 32 betegner nå Seilduken barnehage, som ligger sørvest for idrettsplassen.[49] | |
33 | To boligblokker fra 2012[50] i samme stil som nr. 31. |
Referanser
rediger- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 1 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 1b (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 1B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 2 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 5A–B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 5C–D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 6 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 7B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 8 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 9 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 10 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 11 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 14 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
- ^ Geir Tandberg Steigan: [https://www.arkitekturhistorie.no/arkitekter/norge/aslesen.frithjof.html Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)] Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Thorvald Meyers gate 33D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b c Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 978-82-573-0948-0.
- ^ Oslo byleksikon: Seilduksgata
- ^ (no) «Seilduksgata 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 22 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Seilduksgata 25 og Toftes gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 26 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b (no) «Seilduksgata 27 og 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Trio Fabrikker (Industrimuseum)
- ^ Sameiet Gruner Village (Vibbo.no)
- ^ (no) «Seilduksgata 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Jf. nettbaserte kartverk.
- ^ Oslo byleksikon: Dælenenga idrettsplass
- ^ Dælenenga flerbrukshall (Oslo kommune)
- ^ Seilduksgata 31 (Vibbo.no)
- ^ Seilduken barnehage (Oslo kommune)
- ^ Smart boliganalyse om Seilduksgata 33A
Litteratur
redigerEksterne lenker
rediger- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.