Wikipedia

Thorvald Meyers gate (Oslo)

gate i Oslo

Thorvald Meyers gate er en gate på Grünerløkka i Oslo, oppkalt etter eieren av Grünerløkka, grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) som startet utparselleringen av tomtene i 1860.

Thorvald Meyers gate
Bytrikk prøver å komme fram i Thv. Meyers gate 17. september 2005
Foto: Tore Sætre
Basisdata
NavnThorvald Meyers gate (1–78C)
LandNorge
BydelSagene, Grünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnThorvald Meyer
TilstøtendeSandakerveien, Biermanns gate, Sannergata, Hesselbergs gate, Schleppegrells gate, Paulus' plass, Seilduksgata, Helgesens gate, Grüners gate, Sofienberggata,
Nordre gate, Korsgata, Leirfallsgata, Søndre gate, Ruth Reeses plass
Kart
Thorvald Meyers gate
59°55′21″N 10°45′33″Ø
Thorvald Meyers gate på Commons

Gata er cirka 1,4 kilometer lang og starter i nord i krysset med Biermanns gate og Sandakerveien. Nord for Sannergata het gata opprinnelig Fossveien; den delen av gata ligger i Bydel Sagene, resten tilhører Bydel Grünerløkka.

Thorvald Meyers gate er hovedgate i Bydel Grünerløkka og bydelens viktigste forretningsgate. Den er en sentral kollektivgate med trikk- og bussruter. Parkene Birkelunden, Olaf Ryes plass og Schous plass ligger inntil gata. Nummereringen av gata starter i nord og går mot sentrum, ulikt mønsteret for gatenummerering i Oslo.

Gata ble oppgradert med nytt dekke og nye trikkeskinner i 2019 og 2020. Deler av gata ligger innenfor det fredede området Birkelunden kulturmiljø.

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
2–8   Det tidligere anlegget til Ringnes bryggeri. Inngår nå i Ringnes Park, som dekker et helt kvartal og omfatter adressene Thorvald Meyers gate 2–14, Sannergata 6, Biermanns gate 9–11 og Toftes gate 2–10.[1][2]
15   Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[3] Strykejerngård i krysset ved Øvrefoss. Tre etasjer. Pusset fasade i 2. og 3. etasje.
17   Nummeret omfatter tre bygninger: 17A (bildet) mot Thorvald Meyers gate, 17B mot Øvrefoss og 17C i bakgården. To leiegårder i fire etasjer samt fabrikkbygning (ark. Ingvar Hjorth) oppført 1889–90 for Thorvald Meyer.[4] Fredet etter Plan- og bygningsloven.[5]
17B   Leiegård (ark. Ingvar Hjorth) oppført 1889–90 som resten av nr. 17, med fasade mot Øvrefoss. Fredet.
18   Sannergården (ark. Otto Holm), bolig- og forretningsgård på hjørnet ved Sannergata oppført 1894–95.[6] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført.[7]
19   Leiegård (ark. Anselm Liljeström) byggemeldt 1889 for P. Berntsen.[8] Fire etasjer i pusset tegl. Fredet etter PBL.[9]
20   Listeført boliggård fra 1893[10] på hjørnet ved Hesselbergs gate. Fire etasjer med pusset fasade og brukket hjørne.
23   Der dagens nr. 23 står, stod tidligere to gårder med nr. 21 og 23.[11] Nr. 21 var en murgård i fire etasjer og nr. 23 en murgård i tre etasjer som på slutten av 1800-tallet hadde samme eier som nr. 25.[12] Dagens boliggård i fem etasjer (ark. Narud-Stokke- Wiig v/ Ole Wiig) ble oppført 1989 for Oslo Byfornyelse.[1] Hjørnegård nord for Schleppegrells gate og vest for Birkelunden. Pusset fasade og brukket hjørne med balkonger. Fredet.[13]
25   Hexeberggården (ark. Ingvar Hjorth), bolig- og forretningsgård byggemeldt 1890 for Carl Olsen Hexeberg.[12] Hjørnegård sør for Schleppegrells gate. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Fredet.[14]
26   Fredet hjørnegård ved Hesselbergs gate (som også omfatter adressen Hesselbergs gate 1) oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[15] Fire etasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Her ble restaurant Sult åpnet i 1996 og baren Tørst i 1998.[1][16] Disse har siden flyttet og utviklet seg til et restaurantkonsern, og det er per 2024 kafévirksomhet i gateetasjen (og boliger i øvrige etasjer).
27   Bolig- og forretningsgård tegnet av Ingvar Hjorth, som fikk den oppført for egen regning i 1888.[4] Hjørnegård like nord for Paulus kirke. Fire etasjer i pusset tegl med brukket og avrundet hjørne og et lite hjørnetårn med takterrasse. Kvaderpuss i gateetasjen og for øvrig relativt enkel fasade. Fredet.[17]
30   Bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade som fremstår som forenklet i forhold til det opprinnelige. Fredet etter Plan- og bygningsloven i 2006; fredningen omfatter også to bakgårdsbygninger.[18]
30B   Bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet. Fire etasjer med pusset fasade. Fredet sammen med bakgårdsbygningen, som har nr. 30C.[19]
31   Paulus kirke
32   Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[20] Fire etasjer i pusset tegl- Enkel nyrenessanse der vinduene i andre etasjer er omgitt av pilastre.
33A–B   Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1891. Hjørnegård nedenfor Paulus kirke. Fire etasjer med pusset fasade og brukket hjørne. Tårnmarkering på hjørnet. Fredet i likhet med mye av kvartalet.[21]
33C   Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[22] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Karakteristiske pilastre omgir vinduene i 2.–4. etasje. Nyrenessanse.
33D   Bolig- og forretningsgård på hjørnet nord for Seilduksgata som ifølge Riksantikvaren er oppført i 1891, men det står 1899 på hjørnet. Fire etasjer i pusset tegl med brukket hjørne og tårnmarkering samt loftsetasje med takarker. Inngår i et fredet bygningsmiljø.[23]
34   Bolig- og forretningsgård (ark. Eilert Paulsen) på hjørnet ved Helgesens gate, oppført 1899–1900 for kjøpmann Andreas Løvlie.[24] Fire etasjer i gul tegl, mye upusset, men med detaljer i puss og stukkatur. Brukket hjørne med hengende karnapp og hjørnetårn med spir. Listeført.[25] Her åpnet i 1939 Halvorsens Bokhandel, som også drev forlagsvirksomhet og utgav Torbjørn Egners bøker. Max Manus brukte et rom i kjelleren som radiorom under krigen. Manus var ansatt i bokhandelen og brukte stensilmaskin til mangfoldiggjøring av illegale aviser.[1]
35–41   Fire bolig- og forretningsgårder oppført i 1998 som omfattes av den generelle fredningen av bygningsmiljøet rundt Birkelunden.[26] Fem etsajer med pusset fasade. Utenfor nr. 37 er det satt ned to snublesteiner for Sara Kermann[27] og hennes datter Anna,[28] som ble deportert og drept i Auschwitz under krigen.
36   Svenkerudgården, bolig- og forretningsgård (ark. Otto Hom) byggemeldt 1894 for salmaker Ole Jensen Svenkerud.[29] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i andre etasje). Listeført sammen med bakgårdsbygningene 36B og 36C.[30]
38   Grünerløkkens Brand- og Politistation, opprettet 1876.[31] Oppført (ark. Jacob Wilhelm Nordan) 1877.[32] Tre etasjer i pusset tegl, med hevet midtparti. Det måtte utføres reparasjoner på bygget etter en brann i 1942.[33] Politistasjonen og brannstasjonen ble nedlagt i hhv. 1967 og 1973. Bygget ble renovert i 2016 og huset etter det Grünerløkka Seniorsenter og utleieleiligheter samt forretning.[31] Etter ca. 2020 betegnes bygget som Grünerløkka flerbrukshus,[34][35] der seniorsenteret inngår som en av flere funksjoner.[36] Flerbrukshuset drives fra 1. januar 2024 av Bydel Grünerløkka.[37]
40   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[38] Tre etasjer i pusset tegl. Fasaden er forenklet i forhold til opprinnelig utsende.[39]
42   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[40] Fire etasjer med pusset fasade om har blitt forenklet over tid. Brukket hjørne.
43   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[41] Tre etasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Omregulert fra Helgesens gate 15.[42]
44   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[43] Tre etasjer i pusset tegl med enkel fasade. Brukket hjørne.
45   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[44] Tre etasjer i pusset tegl med kvadre og pilastre i fasaden, som ser ut til å være bedre bevart enn mange nabogårders. Listeføringen omfatter også en bakbygning som opprinnelig var stall.[45]
46   En eldre leiegård med butikklokaler i gateetasjen som i 1913–14 ble ombygget til gamlehjem for Paulus menighet.[1] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med høye takarker fra senere utbygging. Her åpnet Frank Varner sin første butikk i 1962.[46] Midt på frontens førsteetasje er det passasje til bakgården med det tidligere Paulus menighetshus (oppført 1914–17).[47] Menigheten solgt både hovedgården og menighetshuset i 1997, og menighetshuset var rivningstruet før det ble besluttet bevart. Vernet etter PBL.[48]
47   Listeført bolig- og forreteningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[49] Tre etasjer i pusset tegl.
48   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige. Listeføringen omfatter også en bakgårdsbygning.

Her bodde Edvard Munch med sin familie fra 1875 til 1877, da familien flyttet til Fossveien 7.[50][51]

50   Murgård i tre etasjer fra tidlig i 1870-årene[1][52] samt en rekke bygninger i bakgården som kom til etterhvert.[53] Olaf Munthe (bror til Gerhard Munthe og Margrethe Munthe) drev bakeri her fra 1881, og bakerivirksomheten ble fortsatt til 1950-årene.[1][52] Listeført.[53]
51   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[54] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Det finnes også en bygning i bakgården. I 1935 hadde den 15 leiligheter, og det oppstod en brann der en dramatisk redningsaksjon måtte til.[55]
52   Leiegård (ark. Johannes Wücherpfennig) byggemeldt 1870 for tømmermester Gundersen. Butikklokaler innredet 1899 etter planer av Eduard Carlén.[56] Tre etasjer i pusset tegl. Det har vært en rekke forskjellige typer forretninger i gateetasjen gjennom årene.[57] Listeført.[58]
55   Bolig- og forretningsgård på hjørnet nord for Olaf Ryes plass byggemeldt ca. 1872 ved snekker Jens Gulbrandsen.[59] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, brukket hjørne. De to øvre etasjene har beholdt mye av sitt opprinnelige stiluttrykk, mens gateetasjen med forretninger er endret over tid. Listeført.[60]
56A   Metodistkirken på Grünerløkka
56B   Bolig- og forretningsgård ved siden av metodistkirken, i likhet med denne oppført av Albert Unger i 1874.[61] To etasjer i pusset tegl. Her var det bokhandel, boktrykkeri og annen kristelig virksomhet. Per 2024 er det serveringsvirksomhet i gateetasjen. Listeført.[62]
58   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[63] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeføringen omfatter også 58B i bakgården.
59   Halléngården, opprinnelig oppført 1880 etter tegninger av Anselm Liljeström, endret 1931 i forbindelse med forretningslokaler etter tegninger av Ole Sverre. Fredet.[64]
60   Bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[65] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført sammen med bakgårdsbygningen.
61   En nokså atypisk gård for ormådet, en bygård i én etasje samt loftsetasje oppført 1878 ved murmester Jens Johnsen.[66] Gården har vært tilholdssted fror variert næringsvirksomhet. Det var bakerilokaler i kjelleren fra tidlig av, og bakermester Olaus Fredrik Rasmussen, som også kunne titulere seg som sukkerbaker (konditor), ble gårdeier i 1881. Det var også bl.a. såpeutsalg, hanskeforretning og melkeutsalg i gården, som i 1891 ble overtatt av bakermester Olaf Munthe (bror til Gerhard Munthe og Margrethe Munthe). Fra 1960-årene holdt en optikerforretning til i gården i flere tiår; på 2020-tallet er det serveringsvirksomhet i gateetasjen. Gården er vernet etter Plan- og bygningsloven.[67]
62   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[68] Tre etasjer i pusset tegl. Bygningen mot gaten er 62A, og i bakgården står en bygning med 62B og 62C.
63–67   Tre bolig- og forretningsgårder fra sent 1800-tall der konfeksjons- og manufakturforretningen Petrine Nielsen holdt til i en årrekke, grunnlagt av Petrine Nielsen (1879–1934).[69] Den begynte som en liten forretning og ekspanderte kraftig etter at sønnen overtok i 1917. Virksomheten ble solgt til Adelsten i 1972.[1] Et blått skilt til minne om Petrine Nielsen er festet på veggen i nr. 67. På 2020-tallet er gateetasjen preget av serveringssteder og forskjellige forretninger. Listeført.[70][71][72]

I en loftsleilighet bodde den jødiske frukt- og tobakkhandleren Salomon Lurje sammen med sin kone Lisa ved krigens utbrudd. Han ble deportert i 1943 og drept i Auschwitz, mens Lisa kom seg over til Sverige. Lurje er minnet med en snublestein i fortauet utenfor gården.[73]

64   Bolig- og forretningsgård fra 1868.[74] To etasjer samt senere innredet loftsetasje. Karen Hulda Bergersen bodde sammen med sin mor i en liten leilighet her før hun giftet seg med Arne Garborg.[75] Fasaden er dramatisk endret siden den tid. Listeført sammen med en bakbygning.
66   I vestkant av Schous plass, ut mot Thorvald Meyers gate, står en murgård fra 1880-årene i tre etasjer. Den nordlige gavlveggen var fra 2005 preget av en Freia-reklame, men fra 2018 er en reklame for Mills å se der i stedet.[1] Listeført.[76]
69   Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[77] Fire etasjer i pusset tegl.
70   Bolig- og forretningsgård fra slutten av 1800-tallet på hjørnet ved Korsgata i nedkant av Schous plass. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Listeført.[78]
71   Bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet over Nordre gate.[79] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Listeført. Eugen Nielsen, stifteren av partiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), hadde kontor her.[80][81]
73   Til nr. 73 hører tre gårder: A, B og C. 73A er den grønne gården til høyre på bildet, som vender mot Nordre gate. Den ble tegnet av Peter Thane og oppført i 1935.[82] Den listeførte hjørnegården (73B) ble oppført i 1869.[83] Den grønne gården til venstre er 73C.
85   Stor hjørnegård (ark. Wilhelm von Hanno på hjørnet ved Leirfallsgata oppført for Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i to etapper: den ene fløyen fullført i 1871, den andre i 1878.[84][85] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Gården hadde opprinnelig 96 småleiligheter. Under byfornyelsen i 1979–81 ble leiligheter slått sammen, slik at antallet ble redusert til 32.[84] Gården er listeført.[86]
87   På hjørnet nedenfor Leirfallsgata stod tidligere to murgårder med henholdsvis to og fire etasjer, begge med adresse Thorvald Meyers gate 87.[87][11] Gården med fire etasjer var merket «75», et tall som skal stamme fra før en omnummerering i 1880.[88] I dette området oppførte OBOS i 1988 et gårdskompleks[89] med adresse Leirfallsgata 11 og 9 samt Thorvald Meyers gate 87. Fire etasjer med rød tegl i fasaden. Brukket hjørne. Volumet i delen mot Thorvald Meyers gate er påfalende likt det til den tidligere fireetasjersgården.
89   På hjørnet ved Søndre gate står en forretnnigsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[90] To etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Det var tidligere møbelforretning i gården, men på 2020-tallet huser den et skjenkested. Vernet etter PBL.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i Oslo byleksikon: Thorvald Meyers gate
  2. ^ Oslo byleksikon: Ringnes Park
  3. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ingvar Magnus Olsen Hjorth (1862-1927) (Arkitekturhistorie.no)
  5. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Geir Tandberg Steigan: Sannergården, Thorvald Meyers gate 18 (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Thorvald Meyers gate 19 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ a b Oslo oppmålingsvesen : Kart over Oslo 1940, kartblad 2 (Oslo kommune)
  12. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Hexeberggården, Thorvald Meyers gate 25 (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Om Sult
  17. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 33A/B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 33C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 33D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Thorvald Meyers gate 34 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 35–41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Sara Kermann (Snublestein.no)
  28. ^ Anna Kermann (Snublestein.no)
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Svenkerudgården, Thorvald Meyers gate 36 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ a b Oslo byleksikon: Grünerløkka politi- og brannstasjon
  32. ^ Alf Næsheim (1996). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 10. Schibsted. s. 70–71. ISBN 82-516-1608-5. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Grünerløkken brann- og politistasjon, Thorvald Meyers gate 38 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ Grünerløkka flerbrukshus avdeling Thorvald Meyersgate 38 (eget nettsted)
  35. ^ Grünerløkka flerbrukshus avdeling Thorvald Meyersgate 38 (Oslo kommune)
  36. ^ Løkka har byens kuleste eldresenter (Vårt Oslo, 14. mai 2022)
  37. ^ Kirkens bymisjon om Grünerløkka flerbrukshus
  38. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Knut Eng: Thorvald Meyers gate 40, Grünerløkka (bilde fra 1961 i Digitalt musem)
  40. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Kart over Kristiania 1900, blad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
  43. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Klassisk bygg i Thorvald Meyers gate (Carucel eiendom)
  46. ^ Oslo byleksikon: Dressmann
  47. ^ Oslo byleksikon: Paulus menighetshus
  48. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ Marit Lande (1996). I Edvard Munchs fotspor fra Løten til Ekely. Munch-museet. s. 5. 
  51. ^ Frank Høifødt (2002). Munch i Oslo. Damm. s. 22, 57. ISBN 82-496-0161-0. 
  52. ^ a b Alf Næsheim (1996). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 10. Schibsted. s. 68–69. ISBN 82-516-1608-5. 
  53. ^ a b (no) «Thorvald Meyers gate 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Lars Brenden, red. (2010). I tjeneste for å redde liv. Oslo brann- og redningsetat gjennom 150 år. Oslo kommune. s. 108. ISBN 978-82-303-1712-9. 
  56. ^ Geir Tandberg Steigan: Thorvald Meyers gate 52 (Arkitekturhistorie.no)
  57. ^ Alf Næsheim (1995). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 9. Schibsted. s. 62–63. ISBN 82-516-1562-3. 
  58. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Gro Stangeland, red. (2023). Parkteatret. Hundre år på Løkka. Spartacus. s. 21. ISBN 978-82-430-1464-0. 
  60. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  61. ^ Alf Næsheim (1995). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 9. Schibsted. s. 64–65. ISBN 82-516-1562-3. 
  62. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 56». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  63. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 58». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  66. ^ Alf Næsheim (1995). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 9. Schibsted. s. 66–67. ISBN 82-516-1562-3. 
  67. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 61». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ Merete Lie Hoel og Nils Petter Thuesen (1998). «Petrine på Løkka». Grünerløkka. En vandring gjennom 1000 år. Grøndahl Dreyer. s. 87–88. ISBN 82-504-2525-1. 
  70. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 63». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 65». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  73. ^ Salomon Lurje (Snublestein.no)
  74. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ Sønnøv Sem Borse (2006). Den myke Hulda – slik Garborg elsket henne. Forskningsstiftelsen Bics. s. 10. ISBN 978-82-7599-028-8. 
  76. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  77. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 69». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  78. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 70». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  79. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 71». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  80. ^ Smedsrud, Morten S. (19. april 2019). «Da norske ungdommer ble nazister». forskning.no (på norsk). Besøkt 12. mai 2022. 
  81. ^ Terje Emberland (2005). «Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti». Det ariske idol. Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug. s. 195–197. ISBN 82-03-23293-0. 
  82. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. s. 312. 
  83. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 73». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  84. ^ a b Ole Daniel Bruun (1999). «341 Søndre Grünerløkka: Thorvald Meyers gate 85». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 59. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  85. ^ Edvard Bull (1962). Grünerløkka, beste østkant. Selskabet for Oslo byes vel. s. 56. 
  86. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 85». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  87. ^ Kart over Kristiania 1900, blad 5 (Byarkivet i Oslo kommune)
  88. ^ Oslo Museums kommentar til Thorvald Meyers gate på hjørnet av Leirfallsgata (bilde fra ca. 1880 av Olaf Martin Peder Væring i Digitalt museum.
  89. ^ Ivar Sekne (2004). «Leirfallsgata, Grünerløkka». OBOS: Hus og hjem i 75 år. Oslo bolig- og sparelag. s. 79. ISBN 82-990588-4-8. 
  90. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 89». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Kilder

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thorvald_Meyers_gate_(Oslo)&oldid=24416042»