Wikipedia

Colletts gate (Oslo)

gate i Oslo

Colletts gate (5-79, 4a-88) er en ca. 1,5 km lang gate i Oslo som går fra Sofies plass på Bislett, krysser Ullevålsveien etter 250 meter, videre langs nordvestsiden av parken St. Hanshaugen, før den krysser Geitmyrsveien ved enden av parken, Uelands gate og ender i Griffenfeldts gate (ring 2). Colletts gate ligger i bydel St. Hanshaugen, med unntak av den korte strekningen øst for Uelands gate (nr. 64-88), som hører til bydel Sagene. Denne delen var tidligere regnet som en egen gate med navn Asbjørnsens gate.

Colletts gate
Colletts gate sett fra Diriks' gate mot Uelands gate, med gateplanting. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnColletts gate (5–88)
LandNorge
GAB-gatenr11115
StrøkBislett, St. Hanshaugen, Valleløkken, Ila, Lovisenberg
BydelSt. Hanshaugen, Sagene
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1871
NavnebakgrunnJohn Collett
Jonas Collett
TilstøtendeSofies plass, Sofies gate, Krafts gate, Benneches gate, Henrichsens gate, Mikkel Doblougs gate, Ullevålsveien, Louises gate, Geitmyrsveien, Diriks' gate, Uelands gate, Griffenfeldts gate
Kart
Colletts gate
59°55′46″N 10°44′33″Ø
Colletts gate på Commons
Se pekerside for flere forekomster av Colletts gate.
Sofies plass med Colletts gate til høyre for den røde bygningen (nr. 5)
Foto: Helge Høifødt
Ringnesslottet
Foto: Helge Høifødt

Gaten har navn etter grosserer John Collett (1758–1810) og statsråd Jonas Collett (1771–1858).

Oversikt rediger

Hjørnehuset mot Sofies gate (nr. 5) tilhører første byggetrinn av utbyggingen av Bislett i nyklassisistisk stil fra slutten av 1920-årene. Mellom Sofies plass og Ullevålsveien ligger tette kvartaler langs gatens østside og høyden Doblougløkka med blokker i funksjonalistisk stil fra slutten av 1930-årene på vestsiden (nord for Benneches gate).

Vest for parken ligger byvillaer langs gaten. «Ringnesslottet», tegnet av arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest i nygotisk stil og bygget i 1887, lå i mange år alene på marken som hører til gården Valle, i dag strøket Valleløkken. Senere ble hele strekningen bebygget med byvillaer, flere i sveitserstil.

Mellom Geitmyrsveien og Uelands gate, i strøket Ila, ligger Ilakomplekset, et av de store kommunale boligprosjektene fra 1920-årene, på begge sider. Nr. 53-79 og 56-60 er bygget i nyklassisistisk stil i slutten av 1920-årene, nr. 51B–F og 55B-D noen år senere i funksjonalistisk stil. Langs denne strekningen er Colletts gate anlagt med stor bredde og trær på begge sider, som skiller kjørefeltene fra fortauet. Gaten er her en del av hovedgatesystemet fra reguleringssjef Harald Hals' byplan fra 1929 (strengen Ring 2 – Bislett).

På sydsiden av gaten mellom Geitmyrsveien og Diriks' gate ligger St. Hanshaugen bo- og omsorgssenter, ombygget og utvidet i 2007-2008. Colletts gate 54 (langs Diriks' gate), bygget i 1916 og i dag boliger, var en del av dette anlegget.

Langs gaten øst for Uelands gate ligger blokkene i Iladalen, fra 1930-tallet.

Busslinje 37 (Helsfyr – Nydalen, begge retninger) går i Colletts gate mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien. Fra 1899 gikk det trikk på samme strekning (linjen Sagene – Akersgata, senere bl.a. Sagene ring). Trikkelinjen ble nedlagt i 1961. Også busslinje 46 (Ullerntoppen – Grensen) har stoppested i Colletts gate, ved Colletts Café.

Bygninger rediger

Nr Bilde Beskrivelse
4   Leiegård (ark. Oddmund Eindride Slaatto) oppført 1928. Fem etasjer med pusset fasade. Funkis. Et lavere tilbygg i nr. 4D inneholder forretningslokaler.[1] Listeført.[2]
5–7   Inngår sammen med Sofies gate 23–27 og Benneches gate 6 i Bislett Boligselskap, boliggårder (ark. Nicolai Beer og Egil Haanshus) oppført 1929 som dekker det meste av et kvartal. Høyden varierer fra 3 til 5 etasjer, gjerne på en høy sokkel og med noe høyere toppetasje i nr. 5. Pusset fasade. Utpreget bislettfunkis (nær opptil nyklassisisme).[3] Listeført.[4]
6   Leiegård (ark. Oddmund Eindride Slaatto) oppført 1930. Fire etasjer med pusset fasade. Funkis.[5] Listeført.[6]
8   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[7] Omregulert til Benneches gate 3B –E.
9   Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1898. Byggherren fikk problemer ved Kristianiakrakket i 1899 og averterte gården til salgs før den stod ferdig. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[8] Listeført.[9]
10   Leiegård (ark. Michalsen & Michalsen) oppført 1936. Fem etasjer med fasade av upusset tegl, en etasje høyere mot Benneches gate 3. Funkis.[5] Listeført.[10]
11   Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved Benneches gate byggemeldt 1902. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje med karakteristiske rundbuede takarker. Brukket hjørne med smijernsbalkonger. Nyrenessanse. Garasje i bakgården fra 1961.[11] Listeført.[12]
12   Bolig- og forretningsgård (ark. Leif Løberg) oppført 1929. Fire etasjer med boliger samt næringslokaler i gateetasjen. Pusset fasade.[5] Listeført.[13]
13   Listeført bygård fra 1932.[14] Bislettfunkis i retning nyklassisisme.
14   Bolig- og forretningsgård (ark. Leif Løberg) oppført 1928. Fire etasjer med boliger samt næringslokaler i gateetasjen. Pusset fasade.[15] Listeført.[16]
15–29B   Disse adressene sogner til Doblougløkka, en rad med boligblokker oppe på en kolle langs Mikkel Doblougs gate. Boligkomplekset ble tegnet av Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og oppført i 1935–38. Bygninger av armert betong med fasader av upusset tegl (enkelte med pusset fasade i gateetasjen). Fire til fem etasjer.[15][17][18] Listeført.[19]
16   Boliggård oppført 1899.[20] Fem etasjer med pusset fasade. Listeført.[21]
31   Frittliggende leiegård (ark. Frithjof Aslesen, assistert av Carl Konopka) oppført 1897 for murmester Adolf Kristiansen. En av åtte gårder i området som arkitekten tegnet for samme byggherre. 2 1/2 etasjer over høy kjelleretasje. Pusset fasade og mansardtak. Nyrenessanse.[22][18] Listeført.[23]
33   Frittliggende leiegård (ark. Frithjof Aslesen, assistert av Carl Konopka) oppført 1898, jf. nr. 31. 2 1/2 etasjer over høy kjelleretasje. Pusset fasade og mansardtak. Nyrenessanse. St. Hanshaugen apotek holdt til i første etasje fra 1931, som nå huser Colletts café.[24][18] Listeført.[25]
35   Sveitserpreget tømmervilla (ark. Olaf Boye) oppført 1892. 2 1/2 etasjer med delvis valmet tak.[26][27][18] Listeført.[28]
37   Sveitseraktig tømmervilla (ark. Olaf Boye) oppført 1893. Karakteristisk bygg med to karnapputbygg i gavlenden mot Colletts gate.[18] Listeført.[29]
39   Sveitseraktig tømmervilla (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1897. 2 1/2 etasjer med delvis valmet tak.[18] Listeført.[30]
39B   Boliggård (ark. Henrik Nissen d.y.) oppført 1929. To til tre etasjer med fasade av upusset tegl.[15][18] Listeført.[31]
39C/D   Boliggård (ark. E.A. Wiig) oppført 1934. To til tre etasjer med fasade av upusset tegl. Funkis.[32] Listeført.[33]
43   Monumental murvilla (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest) oppført 1887 for bryggerieier Ellef Ringnes. Hovedsakelig to etasjer, men med tårnaktig midtparti mot Colletts gate. Går under betegnelser som Villa Kairo og Ringnesslottet.[34][18] Listeført.[35]
45   Boliggård (ark. E.A. Wiig) oppført 1930. To etajser med åtte eliligheter. To etasjer.[32] Listeført.[36]
47   Listeført murvilla fra siste kvartal av 1800-tallet[37]
48   Murhus (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1893 for Ingemar Randem.[38] 2 1/2 etasjer med pusset fasade. En periode disponert av Oslo guttehjem,[18] i likhet med nabohuset i Geitmyrsveien 35.[39][40] Listeført.[41]
49A  

Enkel, sveitseraktig villa fra siste kvartal av 1800-tallet. Listeført.[42]

49B   Murvilla (ark. Berner og Berner) oppført 1924 for materialdirektør Ole Christian Aspen, bak 49A. Halvannen etasje.[18] Listeført.[43]
49C   Listeført villa fra 1929 i slemmet tegl.[44]
51B–F   Boligblokk (ark. Boligdirektøren i Oslo) som sammen med nr. 55B–D ble oppført for boligselskapet Ila VI i 1931. Tre etasjer med teglfasade.[32] Forfatteren Bjørg Vik bodde i nr. 51B i oppveksten.[18]
52   Oppført som St. Hanshjemmet 1983, senere St. Hanshaugen omsorgssenter. Nå kommunalt eid.[18]
53–79   Det kommunale boligkomplekset Ila III (ark. Boligdirektøren i Oslo ved Adolf Jensen Talberg), oppført 1926.[45][46][18] Nyklassisisme.
54   Tidl. Jakob menighets gamlehjem (ark. Thune & Thürmer), oppført 1919–21. Senere tilholdssted for Norsk Sykepleierforbund, så ombygget til boliger i borettslag.[18][47]
55B–D   Boligblokk (ark. Boligdirektøren i Oslo) som sammen med nr. 51B–F ble oppført for boligselskapet Ila VI i 1931.[32][18] Ligger bak nr. 51.
56–60   Inngår sammen med Diriks' gate 7 i boligkomplekset Ila V (ark. Boligdirektøren i Oslo ved Harald Hals), oppført 1926–31.[45][18] Tre etasjer med pusset fasade. Nyklassisisme.
64–88   Lang boligblokk (ark. Ragnar Nilsen) oppført 1933, opprinnelig med adresse Asbjørnsens gate.[48] Inngår sammen med Griffenfeldts gate 13–17 boligselskapet Iladalen I.[18] Tårnaktig forhøyelse i enden mot Griffenfeldts gate danner sammen med tilsvarende på nabobygget en portal mot trappen ned i Iladalen. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[49]

Referanser rediger

  1. ^ Oslo gårdkalender, s. 49.
  2. ^ (no) «Colletts gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ Oslo gårdkalender, s. 17 (oppslaget om Benneches gate 6).
  4. ^ (no) «Bislett Boligselskap». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 50.
  6. ^ (no) «Colletts gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Colletts gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Colletts gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Colletts gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 11 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Colletts gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Colletts gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Colletts gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 51.
  16. ^ (no) «Colletts gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «848 Doblougløkka». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 181. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  18. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Knut Are Tvedt, red. (2010). «Colletts gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 130. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  19. ^ (no) «Doblougløkka». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Meglerinformasjon ved boligsalg
  21. ^ (no) «Colletts gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ (no) «Colletts gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 33 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ (no) «Colletts gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «552 Bolteløkka». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 110. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Olaf Petrus Boye (1864–1933) (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Colletts gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ (no) «Colletts gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ (no) «Colletts gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Colletts gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b c d Oslo gårdkalender, s. 52.
  33. ^ (no) «Colletts gate 39C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «543 Colletts gate 43». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  35. ^ (no) «Colletts gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Colletts gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ (no) «Colletts gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 48 (Arkitekturhistorie.no)
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Børnehjemmet for gutter, Geitmyrsveien 35 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ Oslo byarkiv om Oslo guttehjem
  41. ^ (no) «Colletts gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Colletts gate 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Colletts gate 49B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Colletts gate 49C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 53.
  46. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «837 Ilabyen». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 177. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  47. ^ Geir Tandberg Steigan: Thune & Thürmer (Arkitekturhistorie.no)
  48. ^ Oslo gårdkalender, s. 15.
  49. ^ (no) «Iladalen I». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Colletts_gate_(Oslo)&oldid=23594941»