Wikipedia

Ullevålsveien (Oslo)

gate i Oslo

Ullevålsveien (1–117, 2–116)[1] er en gate i Oslo. Den går fra Akersgata forbi Vår Frelsers gravlund, krysser Waldemar Thranes gate, videre forbi St. Hanshaugen over Adamstuen til Vestre Aker kirke. Gaten ble anlagt av John Collett og fikk navnet i 1879 og er oppkalt etter gården Ullevål.

Ullevålsveien
Knud Knudsens plass.JPG
Ullevålsveien til venstre ved Knud Knudsens plass, sett mot parken.
Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnUllevålsveien (1–117)
StrøkGamle Aker, Meyerløkka, St. Hanshaugen, Valleløkken, Bolteløkka, Adamstuen
BydelSt. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnGården Ullevål
TilstøtendeAkersgata, Thor Olsens gate, Akersveien, St. Olavs gate, Nordahl Bruns gate, Wessels gate, Frimanns gate, Stensberggata, Akersbakken, Bjerregaards gate, Waldemar Thranes gate, Geitmyrsveien, Schwensens gate, Frydenlundgata, Colletts gate, Louises gate, Eugenies gate, Vallegata, Bolteløkka allé, Anton Schjøths gate, Sofies gate, General Birchs gate, Vidars gate, Thereses gate, Sognsveien, Stensgata, Pilestredet, Fagerborggata, Ring 2/Kirkeveien, Blindernveien

Ullevålsveien
59°55′41″N 10°44′20″Ø
Ullevålsveien på Commons
Hovedhuset på Brandts løkke stod inntil 1890-årene i nr. 5, der SHKS ble oppført i 1897.
Foto: Olaf Martin Peder Væring
Dette bildet av nr. 11 (på hjørnet ved Wessels gate) er trolig tatt noe før 1899.
Foto: Oslo Museum
Byggherren for nr. 11, Johan Christian Christensen, døde like før 1900, og i 1899 åpnet trikkelinjen til Sagene forbi gården. Dücker & Weydahl kjøpte gården og satte navnet sitt på den.
Foto: Oslo Museum
Hovedhuset på Stensbergløkken vendte mot Stensberggata og hadde adresse Ullevålsveien 33 inntil det ble flyttet til Bygdøy i 1950.
Foto: Fritz Holland (1946)
Et trehus stod tidligere på tomten for nr. 35, et stykke ned i Stensberggata. Akvarell fra 1891 av Henrik Laurentius Helliesen.
Ullevålsveien sett oppover mot Waldemar Thranes gate fra krysset med Akersbakken, ca. 1905.
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Hovedbølet ved Frydenlund løkke lå ved nr. 49, der Frydenlundgata og Ullevålsveien møtes.
Foto: Emil Christensen (ca. 1890)
Mot nr. 61 nordfra, ca. 1902, med Ullevålsveien til venstre og Colletts gate til høyre.
Nr. 73 sett fra Sofies gate i 1890-årene
Foto: Thorkel Jens Thorkelsen
Adamstuen i 1900: Midt på bildet ses Ullevålsveien 89 (t.v.) og 93, mens nr. 91 ennå ikke er oppført. Heller ikke nr. 95 og 97 er oppført, slik at vi har utsikt til gårder øverst i Thereses gate. Til venstre mangler nr. 85, slik at Vidars gate 20 kan ses. Jørgen Bull, som tok bildet, har stått i området bak gårdene nord for den senere trikkesløyfen.
Dette huset stod i nr. 109 før dagens boliggård.
Foto: Anders Beer Wilse
I denne sveitservillaen i nr. 113 (nær Kirkeveien) var Emmas barnehjem. I villaens sted står nå en større bolig- og forretningsgård.
Bensinstasjonen i nr. 114, like sør for Kirkeveien, i 1967. Den ble siden ombygget, for så å bli revet i 2013.
Foto: Knut B. Eng

BygningerRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   Bygård oppført 1872.[2] Her holdt Ringstrøms Antikvariat til fra 1965 til 2008.[3] Bygget huser nå bl.a. leilighetshotell. Listeført.[4]
2   Vor Frue Hospital (ark. Ole Sverre), oppført 1896. Listeført.[5]
5   Her lå tidligere Brandts løkke. Kunst- og håndverksskolen (ark. Bredo Greve og Ingvar Hjorth) ble oppført her i 1897. Lokalene huser fra 2015 Edvard Munch videregående skole. Fredet.[6]
6–8   Vår Frelsers gravlund. (Gravlundkontor i Akersbakken 32; kapell i Akersveien 33, nå ortodoks kirke.)
7   Bolig- og forretningsgård med selveierleiligheter oppført 1991.[7] Hjørnegård ved Nordahl Bruns gate. Seks fulle etasjer ved hjørnepartiet, for øvrig fem etasjer samt loftsetasje. Kvaderpuss i de nedre etasjene, for øvrig gul tegl. Butikklokaler i gateetasen mot Ullevålsveien.
9   Bygård oppført 1869. 3 etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[8]
10   Leiegård i seks etasjer (ark. Jacob Hanssen) oppført 1940. Butikker i gateetasjen, som har skifer i fasaden, mens resten er pusset.[9]
11   Hjørnegård (ark. Christian Reuter) fra 1889 på oversiden av Wessels gate. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretning i gateetasjen, som har blitt betydelig endret i løpet av 1900-tallet.[10] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[11]
12   Blokkaktig bolig- og forretningsgård i fem etasjer (ark. Alf Tønnesen) oppført tidlig i 1960-årene.[12] Upusset tegl i fasaden.
13   Bygård (ark. Hans Lund) oppført 1886. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[13] Tre etasjer samt loftsetasje. Forretninger i gateetasjen.
14   Bolig- og forretningsgård nedenfor Bjerregaards gate oppført 1966.[14]
15   Bygård (ark. J. Rosendahl) oppført 1880. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[15]
16   Bygård (ark. Harald Aars) oppført 1919 sammen med Geitmyrsveien 1. Listeført.[16]
17   Bolig- og forretningsgård fra 1986.[17] Fem etasjer samt loftsetasje. Forretning i gateetasjen.
19   Bygård (ark. B. Pedersen) oppført 1880.[18] Fire etasjer i pusset tegl samt kjeller og loft. Vernet etter Plan- og bygningsloven.
31   Oslo katedralskole (ark. Carl Michalsen, 1902), oppført på grunn fra Stensberg løkke
33   Her (mellom katedralskolen og Stensberggata — og tidligere[19] helt opp til Ullevålsveien 37) lå i sin tid Stensberg løkke. Løkkeeiendommens areal ble etterhvert redusert ved utbygginger, deriblant Kvinneklinikken og Barneklinikken på Rikshospitalet. I 1950 ble hovedhuset tatt ned og gjenoppført i Løchenveien 18B på Bygdøy. Husrekken som er oppført langs Ullevålsveien, har adresse til Pilestredet park. I den inngår en bygning (bildet) oppført 1940 for kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt.[12][9]
34   Denne listeførte[20] funkisgården (ark. Reidar Sveaas[21]) ble oppført som Blindemisjonens hvilehjem i 1934.[9][12] Senere innredet som bolig for voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser.
35   Bolig- og forretningsgård (ark. Arne Enger) oppført 1916 på hjørnet nord for Stensberggata. Det har vært forskjellige forretninger i gateetasjen, men bokhandelen på hjørnet har holdt til i gården i over hundre år.[12] En bakgårdsbygning med nr. 35C (bak nr. 37) er listeført.[22]
37   Bygård (ark. Carl Aaman) oppført 1897–99. 4 1/2 etasjer med pusset fasade. Karakteristiske pilastre i 3. etasje. Listeført.[23]
39   Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Grann-Meyer) fra 1892–93 med et mindre tilbygg (ark. Ivar Næss) fra 1916.[24] Vender mot tre gater (også Dalsbergstien og Waldemar Thranes gate). Tre etasjer i rød tegl med en god del upussede flater. Brukne hjørner med karnapper og gavloppbygg. Kommunalt listeført.[25][26]
41–43   Hjørnegård (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1894 som også omfatter Waldemar Thranes gate 10. Fire etasjer i pusset tegl samt loft. Brukket hjørne med hengende karnapp i to etasjer. Tårnmarkering. Storkiosk og restaurant i gateetasjen, for øvrig boliger. Listeført.[27]
  Mellom nr. 43 og 45 — og med adresse Schwensens gate 9C (tidligere Ullevålsveien 41)[28] — er Markus kirke (ark. Sverre Knudsen, innviet 1927).
45   Listeført bygård (ark. J. Olsen og E. Hoff Hansen) oppført 1902–03.[29] Fire etasjer i pusset tegl, med rader av karnapper og balkonger. Delikatessebutikk og konditori i gateetasjen, ellers boliger.
47   Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1899–1900, opprinnelig med nr. 45B.[19] U-formet gård som også har en fløy langs Schwensens gate. Fire etasjer med pusset fasade. Hjørnetårn med kupler og spir over karnapper og forøvrig rader med balkonger og karnapper.[30] Listeført.[31]
48   Leiegårdsvilla (ark. Egil Selmer og Eduard Carlén) oppført 1911 for et konsortium ledet av Emil Larsen. To etasjer med pusset fasade samt mansardetasje. Karakteristiske pilastre i fasaden. Jugendaktig stil.[32][12] Listeført.[33]
48D   På denne adressen stod tidligere en stor villaleiegård. Denne er revet til fordel for den boligblokken som nå har adresse Vallegata 2.[28]
48E   Leiegård (ark. Hagbart Nielsen og E.A. Wiig) oppført 1933.[34] Murbygg i to etasjer samt mansardetasje, pusset fasade.
49   Her ved Frydenlundgata lå i sin tid hovedbølet på Frydenlund løkke. Bygningen ble revet i 1893.[35] Nåværende hjørnegård (ark. Rudolf Haeselich) øst for nevnte gate ble oppført 1894–95. Fire etasjer med pusset fasade og hjørnetårn. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Listeført.[36]
51   Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1894 for snekkermester Ole Martinius Nygaard på hjørnet ved Frydenlundgata.[37] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Hengende hjørnekarnapp med tårnhjelm. Nyrenessanse. Listeført.[38]
52   Villaleiegård (ark. Edwien Thürmer) byggemeldt 1895 for Niels Bruun.[39] Tre etasjer i pusset tegl. Risalitt samt nyere balkong.Listeført.[40]
53   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[41] Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje. Kvaderpuss i første etasje, for øvrig veksling mellom pussede og upussede flater. Nyrenessanse.
54   Villaleiegård (ark. Edwien Thürmer) byggemeldt 1896 for Niels Bruun.[42] Tre etasjer i pusset tegl. Risalitt med balkonger. Listeført.[43]
55   Boliggård (ark. Ivar Cock) oppført 1895.[44] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[45]
56   Enkehjem (ark. Byarkitekten i Oslo) oppført 1929 for I.H. Schwensen og hustrus legat.[34] Murgård i tre etasjer med pusset fasade. Listeført.[46]
57   Boliggård fra 1896.[47] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[48]
58   Leiegård (ark. Thune & Thürmer) oppført 1901 for Niels Bruun.[42] Tre etasjer i pusset tegl. Sammensatt fasadeuttrykk med blant annet to tverrstilte gavler. Brukt som bolig for høyere embedsmenn i staten fra 1906. Blant dem som har bodd her, er Trygve Bratteli.[12] Listeført.[49]
59   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[50] U-formet bygg med én fløy mot Ullevålsveien og én mot Colletts gate. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
60   Boliggård (ark. Henrik Nissen) oppført 1901.[51] To etasjer samt mansardetasje i pusset tegl; også felt med upusset rød tegl. Jugendstil. Listeført.[52]
61   Bolig- og forretningsgård (ark. Ludwig Zapffe) oppført i 1890-årene[53] på hjørnet ved Colletts gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Pizzarestaurant i gateetasjen. Listeført.[54]
63   Boliggård oppført 2005 i regi av USBL med utleieboliger.[55] Bygget langs veien har nr. 63B, mens et bygg i bakgården har nr. 63A.
63C   Boliggård (ark. Johan Grøstad) byggemeldt 1892.[56] Samme gård omfatter også adressen Bolteløkka allé 11 (med oppgang A og B). Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp og tårnoppbygg. Listeført.[57]
65   Frittliggende boliggård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1894 for Karoline Bergsteen.[58] Tre etasjer i pusset tegl samt et særpreget loftsparti. Listeført.[59]
67   Frittliggende boliggård (ark. Johan Grøstad) byggemeldt 1892 for Adolf Kristiansen.[60] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført.[61] Kronprinsparet skal ha bodd i en leilighet her før de flyttet til Skaugum.
69   Frittliggende boliggård (ark. Johan Storm Munch) byggemeldt 1893.[62] U-formet bygg med tre etasjer i pusset tegl. Listeført.[63]
71   Frittliggende boliggård (ark. Johan Storm Munch) byggemeldt 1894.[64] Tre etasjer i pusset tegl. Midtpartiet med trappeoppgang er noe fremskutt og høyere enn resten av bygget og har gavl øverst. Listeført.[65]
73   Murvilla oppført 1889 for grosserer Ole Bernhard Nilsen[66] på høydedraget over øvre del av Sofies gate.
76   Mattilsynet
79   Bolig- og forretningsgård. Fem etasjer i rød tegl. Forretningslokaler (renseri) i gateetasjen.
79B   Boliggård (ark. Leif Løberg) oppført 1928.[67] Fem etasjer i rød tegl med ti leiligheter.
81   Bolig- og forretningsgård (ark. Leif Løberg) oppført 1929 på hjørnet mot Vidars gate.[67] Fem etasjer i rød tegl. Forretning i gateetasjen på hjørnet.
82   Bolig- og forretningsgård på Adamstuen (ark. Gunnar Schultz) oppført 1929.[68] Bueformen føyer seg rundt kanten av den vernede trikkesløyfeplassen.[69] (Rundt 1940 hadde gården nr. 84.[28]) Fem etasjer med pusset fasade. Forretninger i gateetasjen. Listeført.[70]
84B   Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1903.[71] Fire etasjer i pusset tegl. Listeført.
85   U-formet hjørnegård (ark. Johs. Th. Westbye) øst for Thereses gate byggemeldt 1914, med loftsetasje innredet senere på 1900-tallet.[72] Fire etasjer i rød tegl som er pusset i første og fjerde, upusset i andre og tredje. Brukket hjørne som er ganske bredt. Listeført.[73]
89   Hjørnegård vest for Thereses gate oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[74] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt tilsynelatende senere innredet loftsetasje. Brukket hjørne med balkonger i tre etasjer. Nyrenessanse. Listeført.
91   Listeført boliggård[75] fra første halvdel av 1900-tallet.[76] Fire etasjer med pusset fasade.
93   Boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[77] Fem etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Listeføringen omfatter både gården mot gaten (93A) og fjøset/stallen i bakgården (93B).
94   Boligblokk langs stikkvei nord for Ullevålsveien. 4 1/2 etasjer med pusset fasade. To oppganger med nr. 94A og 94B.
95   Bolig- og forretningsgård (ark. Lars Backer og Hagbart Nielsen) oppført 1928–29 på hjørnet øst for Stensgata.[68][78] Fem etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne med markert forhøynng. Funksjonalisme. Forretninger i gateetasjen.
96   Boligblokk et stykke nord for Ullevålsveien, dels langs Sognsveien. Fire etasjer samt loftsetasje. Seks oppganger med nr. 96A–96F.
97   Listeført boliggård på hjørnet vest for Stensgata oppført 1899–1904.[79] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje og kjeller. Her bodde en jødisk familie der to av barna, Esther og Harry Isodor, ble deportert med DS «Donau» og drept i Auschwitz i 1942, mens eldstesønnen hadde utvandret til USA og resten av familien kom seg over til Sverige. To snublesteiner er satt ned i fortauet utenfor.[12]
98   Rekkehus (ark. Mellbye Arkitektur) i fire etasjer langs en stikkvei nord for Ullevålsveien. Fem leiligheter med adresse 98A–E. Nominert til Oslo bys arkitekturpris for 2019.[80]
100   Dette lille huset med delvis valmet tak står på det som var gården Adamstuens grunn, og skal være eneste gjenværende bygg fra den. Antas å være oppført ca. 1840, og skal ha vært skysstasjon og bevertningssted, senere portnerstue.[81] Hadde tidligere nr. 90B. Listeført.[82] I bakgården (nå med nr. 106, tidl. 90) står «Villa Medicin».
106   I bakgården bak nr. 100 står et større hus, «Villa Medicin» (ark. N.S.D. Eckhoff), oppført 1893 for medisinaldirektør Gotfred Eugen Bentzen.[81] Hadde tidligere nr. 90. Karakteristisk sveitseraktig hus der det østvendte fremskutte verandapartiet med store glassflater er dominerende. Listeført sammen med nr. 100, og listeføringen omfatter også et hønsehus nordøst for våningshuset.[82]
107   Boliggård (ark. Einar Fjoran) oppført 1933.[68] Fem etasjer med pusset fasade samt underetasje mot Ullevålsveien, en etasje lavere mot Pilestredet, der bygget er vegg i vegg med Fagerborg skole. Typisk 1930-tallsfunkis med avrundet hjørne.
108   Her lå tidligere en villa fra rundt 1900. OBOS-blokk (ark. Jens Selmer og Preben Krag) i Øvre Adamstuen borettslag oppført 1981.[12] Hadde tidligere nr. 92. Fem etasjer med en god del rød tegl i fasaden. Blokken ligger langs en stikkvei nordover fra Ullevålsveien og har seks oppganger (A–F).
109   Her stod tidligere en trevilla. Dagens boliggård (ark. Andreas Nygaard) ble oppført i 1939.[83] Fem etasjer med rød tegl i fasaden.
110   Boliggård (ark. Reidar Johnsen) oppført 1942.[83] Tre etasjer med rød tegl i fasaden. Lange balkonger.
111   Her på hjørnet ved Fagerborggata stod tidligere en trevilla. Dagens boliggård (ark. Ernst Motzfeldt) ble oppført i 1934.[83] Fem etasjer samt høy kjelleretasje med rød tegl i fasaden. Lange balkonger i de to øverste etasjene.
112   Her lå i sin tid hovedbølet på Adamstuen.[12] Nåværende boliggård (ark. Reidar Johnsen) oppført 1947.[84] Tre etasjer med til sammen 18 leiligheter.
113   Her mellom Kirkeveien og Fagerborggata stod i sin tid en sveitservilla som huset Emmas barnehjem. Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Thorvald G. Frost) ble oppført i 1928.[85][12] U-formet bygg i fem etasjer, dels med pusset fasade. Butikker i gateetasjen. Listeført.[86]
114   Ved krysset med Kirkeveien var det bensinstasjon i en årrekke. Ullevold Benzinstation ble tegnet av Sigurd Brænne og oppført i 1938.[85][12] Esso-stasjonen ble i 1970-årene revet og erstattet med en ny stasjon[87] for så å bli revet i 2013.
116   Villa Fjeldet, sveitservilla i halvannen etasje oppført 1882 for fabrikkeier Hans Christian Gregersen.[12][88] Hovedhuset har nr. 116A og annekset 116B. Disse er listeført, og hageanlegget er inkludert i oppføringen på Kulturminnesøk.[89]
117   Vestre Aker kirke (ark. Heinrich Ernst Schirmer, innviet 1855)

ReferanserRediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. 
  2. ^ Alf Næsheim (1995). Kristiania i Oslo : hovedstadsvandringer med skissebok. 9. Oslo: Schibsted. s. 20. ISBN 8251615623. 
  3. ^ Se også Lokalhistoriewiki om antikvariatet, som ble nedlagt i 2014, jf. Osloby.
  4. ^ (no) «Ullevålsveien 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Vor Frue Hospital – Akersveien 17 og Ullevålsveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Ullevålsveien 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Ifølge flere meglere, f.eks. OOS, DNB Eiendom og bolig.ai.
  8. ^ (no) «Ullevålsveien 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 331.
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 11 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ (no) «Ullevålsveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ a b c d e f g h i j k l Oslo byleksikon: Ullevålsveien
  13. ^ (no) «Ullevålsveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Oslo Museum: Ullevålsveien på Sankthanshaugen anno 1966 (Digitalt museum)
  15. ^ (no) «Ullevålsveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Ullevålsveien 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Bolig.ai i forbindelse med leilighetssalg
  18. ^ (no) «Ullevålsveien 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ a b Kristiania Opmaalingsvæsen: Kart over Kristiania 1900, kartblad 5 (Oslo byarkiv)
  20. ^ (no) «Ullevålsveien 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Lokalhistoriewiki: Reidar Sveaas
  22. ^ (no) «Ullevålsveien 35C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Ullevålsveien 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 39 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ (no) «Ullevålsveien 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Kulturminnesøk har avvikende årstall og arkitektattribusjon.
  27. ^ (no) «Waldemar Thranes gate 10 og Ullevålsveien 41–43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ a b c Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 5 (hos Oslo byarkiv).
  29. ^ (no) «Ullevålsveien 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 47 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ (no) «Ullevålsveien 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Ullevålsveien 48 (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ (no) «Ullevålsveien 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 332.
  35. ^ Oslo byleksikon: Frydenlund (løkke)
  36. ^ (no) «Ullevålsveien 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 51 (Arkitekturhistorie.no)
  38. ^ (no) «Ullevålsveien 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 52 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ (no) «Ullevålsveien 52». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Ullevålsveien 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 54 (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ (no) «Ullevålsveien 54». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ivar Cock (1861–1905) (Arkitekturhistorie.no)
  45. ^ (no) «Ullevålsveien 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ (no) «Ullevålsveien 56». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ Ifølge bolig.ai
  48. ^ (no) «Ullevålsveien 57». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ (no) «Ullevålsveien 58». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ (no) «Ullevålsveien 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 60 (Arkitekturhistorie.no)
  52. ^ (no) «Ullevålsveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Ludwig Zapffe i [Norsk kunstnerleksikon]].
  54. ^ (no) «Ullevålsveien 61». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ USBL: Ullevålsveien 63
  56. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bolteløkken allé 11 (Arkitekturhistorie.no)
  57. ^ (no) «Bolteløkka 11 og Ullevålsveien 63C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 65 (Arkitekturhistorie.no)
  59. ^ (no) «Ullevålsveien 65». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 67 (Arkitekturhistorie.no)
  61. ^ (no) «Ullevålsveien 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 69 (Arkitekturhistorie.no)
  63. ^ (no) «Ullevålsveien 69». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 71 (Arkitekturhistorie.no)
  65. ^ (no) «Ullevålsveien 71». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  66. ^ (no) «Ullevålsveien 73». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 333.
  68. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 334.
  69. ^ (no) «Adamstuen plasstruktur fra trikkelinjen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  70. ^ (no) «Ullevålsveien 82». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ (no) «Ullevålsveien 84B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Ullevålsveien 85 (Arkitekturhistorie.no)
  73. ^ (no) «Ullevålsveien 85». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  74. ^ (no) «Ullevålsveien 89». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ (no) «Ullevålsveien 91». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  76. ^ Byantikvaren (Kulturminnesøk) daterer gården til siste halvdel av 1900-tallet, men den er ikke tatt med på kart fra 1900. Derimot figurerer den på kart fra 1940. Stilen er dessuten mer i retning funkis, hvilket skulle tilsi ca. 1930-tallet. Altertativt måtte fasaden ha blitt forenklet etter at gården var oppført.
  77. ^ (no) «Ullevålsveien 93». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  78. ^ Lars Backer i Norsk kunstnerleksikon
  79. ^ (no) «Ullevålsveien 97». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  80. ^ Oslo bys arkitekturpris 2019, s. 90.
  81. ^ a b Geir Tandberg Steigan: «Adamstuen», Ullevålsveien 90 (Arkitekturhistorie.no)
  82. ^ a b (no) «Ullevålsveien 90, 100 og 106». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  83. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 335.
  84. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 83.
  85. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 336.
  86. ^ (no) «Ullevålsveien 113». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  87. ^ Reidar Hanssen og Øyvind Reisegg, red. (1989). Oslo før og nå. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 202–203. ISBN 8257303216. 
  88. ^ Alf Næsheim (1995). Kristiania i Oslo : hovedstadsvandringer med skissebok. 9. Oslo: Schibsted. s. 58. ISBN 8251615623. 
  89. ^ (no) «Ullevålsveien 116». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ullevålsveien_(Oslo)&oldid=22630620»