Colbjørnsens gate (Oslo)

gate i Oslo

Colbjørnsens gate (1-15, 4A-18) er en gate i Oslo. Den går fra Parkveien ved Dronningparken og krysser Inkognitogata, Oscars gate, Skovveien og Niels Juels gate til Haxthausens gate. Gaten fikk sitt navn i 1866 og er oppkalt etter lagmann Herman Colbjørnsen (172794), som eide løkka Incognito.

Colbjørnsens gate
Basisdata
NavnColbjørnsens gate (116)
LandNorge
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnHerman Colbjørnsen
TilstøtendeParkveien, Inkognitogata, Inkognito terrasse, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate, Gyldenløves gate, Haxthausens gate

Kart
Colbjørnsens gate
59°55′02″N 10°43′04″Ø

Villa Holter (nr. 5) på 1870-tallet. Etter at den svenske stat kjøpte villaen i 1906, ble den bygget om og fikk jugendpreg.
Inkognito terrasse går sørvestover ved Åpent bakeri.

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   Jugendvilla tegnet av arkitekt Henrik Nissen og oppført 1912–15 på hjørnet ved Parkveien. Auksjonshuset Christies holdt til her i en årrekke.[1][2] Fra høsten 1943 ble villaen bak Slottet overtatt som Germanische Leitstelle i Norge, en SS-avdeling for rekruttering og propaganda under andre verdenskrig som da flyttet kontorene fra «Aschehougvillaen» i Drammensveien 99. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3]
3   Murvilla oppført 1870 for Hans Swang, senere ombygget til kontorer. Også kjent som «Slottet bak Slottet».[4] Tre etasjer i pusset tegl. Fikk underjordisk garasjeanlegg tidlig på 2020-tallet. Vernet etter PBL.[5] Tidligere Inkognitogata 26.
4A   Boliggård (ark. N.S.D Eckhoff) oppført 1879. Tre etasjer i pusset tegl samt kjeller. Asymmetrisk plassert inngangsparti. Inngår i det fredede Parkkvartalet.[6]
4B   Murgård i to etasjer på hjørnet ved Inkognitogata, også med adresse Inkognitogata 28A. Tegnet av N.S.D Eckhoff og oppført som boliggård for J. Krogstie i 1879–80.[6] I gården var fra 1912 Fru Poulsens pensjonat, der den jødiske legen Erwin Fischel bodde før han ble sendt til Auschwitz.[4] En snublestein er satt ned i fortauet utenfor til minne om ham. Kosovos ambassade holder til i gården, som inngår i det fredede Parkkvartalet.
5   Villa Holter (ark. Ove Ekman) ble oppført for grosserer Adolph Martin Holter på adresse Inkognitogata 27 i 1871–72. Hovedfasaden vender imidlertid mot Colbjørnsens gate, og adressen regnes vanligvis som Colbjørnsens gate 5. Fikk sterkere jugendpreg etter en ombygging i 1906. Har huset Sveriges ambassade, så vært svensk ambassadørresidens[2][7] og huser fra 2019 igjen ambassadens kanselli.[8] Vernet etter PBL.[9]
6   Murhus (ark. N.S.D Eckhoff[10]) ved siden av Inkognito terrasse 2, oppført 1873.[11] To etasjer med pusset fasade. Listeført.
8   Bygård (ark. Adolf Talberg) oppført 1930.[12] Fem etasjer med pusset fasade. Funksjonalisme.
11   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Johan Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. To karnapputbygg over fire etasjer, hvilket er typisk for kvartalet.[13][14] Listeført.[15] Et lite bygg i bakgården har nr. 11B.
12–14   Bolig- og forretningsgård (ark. Ferdinand Linthoe) byggemeldt 1898 for Christian Kirkaas. Fire etasjer i pusset og upusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Karakteristiske buevinduer i fjerde etasje (og tilsvarende takarker i loftsetasjen).[16] Listeført.[17][18]
13   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Christian Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. Svært lik den samtidige nr. 11, men annen fargebruk, og gården fikk andre vinduer rundt 1970 da den ble bygget om til hybler.[19][14] Listeført.[20]
15   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Haxthausens gate oppført 1896 for Berger Johansen. Fire etasjer i pusset tegl.[21] Listeført.[22]
16–18   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) som også omfatter Haxthausens gate 9, byggemeldt 1897 for Theodor Georg Olsen Vidnes, som fikk oppført en rekke gårder i 1890-årene. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Brukket hjørne.[23] Listeført.[24]

Referanser

rediger
  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Colbjørnsens gate 1] (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b Oslo byleksikon: Colbjørnsens gate
  3. ^ (no) «Colbjørnsens gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ a b Oslo byleksikon: Inkognitogata
  5. ^ (no) «Inkognitogata 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ a b (no) «Parkkvartalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Villa Holter, Colbjørnsens gate 5] (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ «Om oss». Sweden Abroad (svensk). Besøkt 16. juni 2019. 
  9. ^ (no) «Colbjørnsens gate 5 / Inkognitogata 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Brita Holtedahl (1976). En gammel bydels historie: Vandringer gjennom svundne år i bydel 2, Homansbyen, Uranienborg, Majorstua. Oslo: Holtedahl. s. 85. 
  11. ^ (no) «Colbjørnsens gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. s. 49. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 11 ] (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ a b Ole Daniel Bruun (1999). «554 Leiegårder ved Niels Juels gate». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  15. ^ (no) «Colbjørnsens gate 11a». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Villa Holter, Colbjørnsens gate 12–14] (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ (no) «Colbjørnsens gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Colbjørnsens gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 13] (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ (no) «Colbjørnsens gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 15] (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ (no) «Colbjørnsens gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Colbjørnsens gate 16] (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ (no) «Colbjørnsens gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker

rediger