Colbjørnsens gate (Oslo)

gate i Oslo

Colbjørnsens gate (1-15, 4A-18) er en gate i Oslo. Den går fra Parkveien ved Dronningparken og krysser Inkognitogata, Oscars gate, Skovveien og Niels Juels gate til Haxthausens gate. Gaten fikk sitt navn i 1866 og er oppkalt etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), som eide løkka Incognito.

Colbjørnsens gate
Colbjørnsens gate 20080420-4.jpg
Basisdata
NavnColbjørnsens gate (1–16)
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnHerman Colbjørnsen
TilstøtendeParkveien, Inkognitogata, Inkognito terrasse, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate, Gyldenløves gate, Haxthausens gate

Colbjørnsens gate
59°55′02″N 10°43′04″Ø
Colbjørnsens gate på Commons
Villa Holter (nr. 5) på 1870-tallet. Etter at den svenske stat kjøpte villaen i 1906, ble den bygget om og fikk jugendpreg.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Inkognito terrasse går sørvestover ved Åpent bakeri.

BygningerRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   Jugendvilla tegnet av arkitekt Henrik Nissen og oppført 1912–15 på hjørnet ved Parkveien. Auksjonshuset Christies holdt til her i en årrekke.[1][2][3] Fra høsten 1943 ble villaen bak Slottet overtatt som Germanische Leitstelle i Norge, en SS-avdeling for rekruttering og propaganda under andre verdenskrig som da flyttet kontorene fra «Aschehougvillaen» i Drammensveien 99.
5   Villa Holter (ark. Ove Ekman) ble oppført for grosserer Adolph Martin Holter på adresse Inkognitogata 27 i 1871–72. Hovedfasaden vender imidlertid mot Colbjørnsens gate, og adressen regnes vanligvis som Colbjørnsens gate 5. Fikk sterkere jugendpreg etter en ombygging i 1906. Tidligere Sveriges ambassade, nå den svenske ambassadørens residens.[2][1][4]
8   Bygård (ark. Adolf Talberg) oppført 1930.[5] Fem etasjer med pusset fasade. Funksjonalisme.
11   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Johan Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. To karnapputbygg over fire etasjer, hvilket er typisk for kvartalet.[1][6][7]
12–14   Bolig- og forretningsgård (ark. Ferdinand Linthoe) byggemeldt 1898 for Christian Kirkaas. Fire etasjer i pusset og upusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Karakteristiske buevinduer i fjerde etasje (og tilsvarende takarker i loftsetasjen).[1][8][9]
13   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Christian Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. Svært lik den samtidige nr. 11, men annen fargebruk, og gården fikk andre vinduer rundt 1970 da den ble bygget om til hybler.[1][6][10]
15   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Haxthausens gate oppført 1896 for Berger Johansen. Fire etasjer i pusset tegl.[1][11]
16–18   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) som også omfatter Haxthausens gate 9, byggemeldt 1897 for Theodor Georg Olsen Vidnes, som fikk oppført en rekke gårder i 1890-årene. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Brukket hjørne.[1][12]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
  2. ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Colbjørnsens gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 129. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 1.
  4. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 5 og Inkognitogata 27/27B.
  5. ^ Oslo gårdkalender, s. 49.
  6. ^ a b Ole Daniel Bruun (2008). «554 Leiegårder ved Niels Juels gate». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  7. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 11A.
  8. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 12.
  9. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 14.
  10. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 13.
  11. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 15.
  12. ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 16.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Colbjørnsens_gate_(Oslo)&oldid=20387150»