Colbjørnsens gate (Oslo)
gate i Oslo
Colbjørnsens gate (1-15, 4A-18) er en gate i Oslo. Den går fra Parkveien ved Dronningparken og krysser Inkognitogata, Oscars gate, Skovveien og Niels Juels gate til Haxthausens gate. Gaten fikk sitt navn i 1866 og er oppkalt etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727–94), som eide løkka Incognito.
| Colbjørnsens gate | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Colbjørnsens gate (1–16) | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1866 | ||
| Navnebakgrunn | Herman Colbjørnsen | ||
| Tilstøtende | Parkveien, Inkognitogata, Inkognito terrasse, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate, Gyldenløves gate, Haxthausens gate | ||
|
| |||
 Colbjørnsens gate 59°55′02″N 10°43′04″Ø | |||
Villa Holter (nr. 5) på 1870-tallet. Etter at den svenske stat kjøpte villaen i 1906, ble den bygget om og fikk jugendpreg.
Inkognito terrasse går sørvestover ved Åpent bakeri.
BygningerRediger
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 |  |
Jugendvilla tegnet av arkitekt Henrik Nissen og oppført 1912–15 på hjørnet ved Parkveien. Auksjonshuset Christies holdt til her i en årrekke.[1][2][3] Fra høsten 1943 ble villaen bak Slottet overtatt som Germanische Leitstelle i Norge, en SS-avdeling for rekruttering og propaganda under andre verdenskrig som da flyttet kontorene fra «Aschehougvillaen» i Drammensveien 99. |
| 5 |  |
Villa Holter (ark. Ove Ekman) ble oppført for grosserer Adolph Martin Holter på adresse Inkognitogata 27 i 1871–72. Hovedfasaden vender imidlertid mot Colbjørnsens gate, og adressen regnes vanligvis som Colbjørnsens gate 5. Fikk sterkere jugendpreg etter en ombygging i 1906. Tidligere Sveriges ambassade, nå den svenske ambassadørens residens.[2][1][4] |
| 8 |  |
Bygård (ark. Adolf Talberg) oppført 1930.[5] Fem etasjer med pusset fasade. Funksjonalisme. |
| 11 |  |
Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Johan Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. To karnapputbygg over fire etasjer, hvilket er typisk for kvartalet.[1][6][7] |
| 12–14 |  |
Bolig- og forretningsgård (ark. Ferdinand Linthoe) byggemeldt 1898 for Christian Kirkaas. Fire etasjer i pusset og upusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Karakteristiske buevinduer i fjerde etasje (og tilsvarende takarker i loftsetasjen).[1][8][9] |
| 13 |  |
Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1895 for Christian Bøe. Fire etasjer i pusset tegl. Svært lik den samtidige nr. 11, men annen fargebruk, og gården fikk andre vinduer rundt 1970 da den ble bygget om til hybler.[1][6][10] |
| 15 |  |
Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Haxthausens gate oppført 1896 for Berger Johansen. Fire etasjer i pusset tegl.[1][11] |
| 16–18 |  |
Hjørnegård (ark. Olaf Boye) som også omfatter Haxthausens gate 9, byggemeldt 1897 for Theodor Georg Olsen Vidnes, som fikk oppført en rekke gårder i 1890-årene. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Brukket hjørne.[1][12] |
ReferanserRediger
- ^ a b c d e f g Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
- ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Colbjørnsens gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 129. ISBN 978-82-573-1760-7.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 1.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 5 og Inkognitogata 27/27B.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 49.
- ^ a b Ole Daniel Bruun (2008). «554 Leiegårder ved Niels Juels gate». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 978-82-573-1945-8.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 11A.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 12.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 14.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 13.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 15.
- ^ Kulturminnesøk om Colbjørnsens gate 16.
LitteraturRediger
- Oslo byleksikon: Colbjørnsens gate
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1946). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1945. Oslo: Fredhøi.
Eksterne lenkerRediger
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (C)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- Listeførte bygninger på kartet