Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°55′1,8768″N 10°43′1,8660″Ø

Skovveien
Skovveien 29.jpg
Gateparti ved Skovveien 29
Basisdata
NavnSkovveien (149)
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnDansk skov, for skog.
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: skov – ordbokoppføring
TilstøtendeBygdøy allé, Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate, Riddervolds gate, Briskebyveien, Holtegata


Skovveien
59°55′2″N 10°43′2″E

Våningshuset på Tullinberget løkke lå ved Skovveien 7.
Kjøkkenet på restaurant Coq d'Or i nr. 15, et av de tidligste stedene til å servere fransk løksuppe og lignende retter i Oslo.
Iblant blir bygninger forenklet. Det karakteristiske hjørnetårnet på nr. 20 til venstre her er nå praktisk talt borte.
Skovveien oppover fra Riddervolds plass
Rester av allé opp mot Uranienborg løkke
Solbakken løkkehus i nr. 39C, fotografert ca. 1870. J.S. Welhaven bodde her de siste årene av sitt liv.

Skovveien (1-49, 2A–26) er en vei i Oslo. Den går fra Bygdøy allé og krysser Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate og Riddervolds plass før den skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefines gate. Skovveien utgjorde fra 1859 til 1878 en del av bygrensen for Christiania.

Opprinnelsen til navnet er at veien gikk langs en furuskog som tilhørte løkken Uranienborg. Skogen lå i høydedraget rundt nåværende Uranienborg kirke. Veien gikk til å begynne med fra Frognerveien, og endte i tunet på løkken. Kastanjetrærne i øvre del av Skovveien er rester av den gamle alleen opp til tunet. Det danske navnet er så innarbeidet at det er beholdt, selv om mange gatenavn ellers i byen er fornorsket.

Johan Sebastian Welhaven bodde mot slutten av livet i Skovveien 39, og det står en statue av ham på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien (Riddervolds plass).

BebyggelseRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1–3   Her lå Solli brannstasjon i sin tid.[1]
4   En fireetasjers leiegård fra 1895 ble revet til store protester i 1990. I dag er eiendommen en del av Frogner Atrium (med Frognerveien 8-10).[1]
5   Karakteristisk bygård i pusset tegl med buet fasade på oversiden av Frognerveien, oppført 1895. Arkitekt var Carl Aaman, som også tegnet nabogården i Oscars gate 81. Fire etasjer, med forretninger i første og leiligheter i de øvrige etasjene.[2]
6   Hjørnegård (ark. Thune & Thürmer[3]) på nedsiden av Frognerveien, oppført 1899. Pusset teglfasade i nybarokk. Brukket hjørne og karakteristisk hjørnespir. Fem etasjer samt loftsetasje, med forretninger i gateetasjen.[2]
7   Leiegård i seks etasjer (ark. F.S. Platou) oppført i 1937. Før dette lå huset til løkkeeiendommen Tullinbjerget her.[1][4]
8   Stor hjørnegård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1899. Vender mot tre gater. I dag bl.a. hotell og kaffebar.[2][5][1]
9   Tidligere Vestheim skole, nå Lycée français René Cassin d'Oslo (Oslos franske skole).[2][1]
10   Her lå plassen Kullebunden under Frogner hovedgård (revet 21. juli 1902).[2][1]
11   Toetasjers murvilla (ark. Due og Steckmest) oppført 1889 for Fredrik Gade, med et tilbygg (ark. Ole Stein) fra 1899.[2][6][1]
12   Hjørnegård ved Colbjørnsens gate (ark. Ove Ekman og Einar Smith) oppført 1900–01. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.[2]
13   Leiegård (ark. Olaf Boye) fra 1896 i fire etasjer samt loftsetasje (innredet 1935). Pusset og upusset gul tegl. Gården er utformet som hjørnegård, selv om den ikke er i et gatekryss.[2]
15   Leiegård (ark. Alfred Køhn) fra 1896 i fire etasjer pluss loftsetajse (fra 1966). Symmetrisk, nybarokk utforming med karakteristiske karnapper. Her lå i sin tid restaurant Coq d'Or, og det er fortsatt restaurantdrift i hotellet som holder til her.[2][1]
16   Hjørnegård (ark. Christian Reuter) ved Colbjørnsens gate oppført i 1893–94. Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje innredet i 1976). Brukket hjørne med karakteristisk tårn.[2][5]
17   Hjørnegård (ark. Alfred Køhn) ved Meltzers gate oppført 1899–1900. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetajse (tilføyd senere). Her bodde Arnulf Øverland i ungdommen. Moren drev pensjonat, og utvidet senere med Oscars gate 77.[2][1]
18   Hjørnegård (ark. Victor Nordan) fra 1894 ved President Harbitz' gate. Fire etasjer i pusset tegl.[2]
20   Hjørnegård fra 1893 ved President Harbitz' gate, tegnet av Kristen Rivertz og med Harald Kaas som byggmester. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1985). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Her bodde C.J. Hambro etter krigen.[2]
24   Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Meltzers gate, oppført 1893. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1983). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Ikke helt ulik nr. 20, som har samme arkitekt.[2]
26   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for Joh. Rasmussen. Fire etasjer i rød tegl, upusset og pusset, samt loftsetasje bearbeidet på 1900-tallet.[2]
27   Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896–97. Fire etasjer i hovedsakelig gulaktig tegl (med rød tegl i hjørnemarkeringer). Symmetrisk komposisjon med karnapper.[2]
29   Leiegård oppført 1896 for kjøpmann M. Grøndahl ved arkitekt Edwien Thürmer. Fire etasjer med store upussede teglflater (kvaderpuss i første etasje).[2]
31B   Ved Riddervolds plass stod i sin tid den såkalte Saxlund-villaen, tegnet av Christian Reuter og oppført i 1894 for Christian Michelet Saxlund. Villaen ble revet i 1930-årene til fordel for en funksjonalistisk boligblokk (Camilla Colletts vei 2, avbildet).[2]
35   Her lå villaen Bloksbjerg, eid av Harald Thaulow.[1] Nåværende boligblokk med næringslokaler oppført ca. 1967.[7]
37   Leiegård i pusset tegl (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for Edwin Pedersen. Tre etajer og senere loftsetasje. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige.[2]
39   Leiegård (ark. Oscar Dehkes) bak Uranienborg kirke oppført 1901 for Peter Thoretius Halvorsen. I bakgården er huset til Solbakken løkke (nr. 39C), oppført 1856. Johan Sebastian Welhaven bodde i huset mot slutten av sitt liv, og det er en minneplakett om dette på forsiden av gården.[2][1][8]
49   Bak nr. 37, i en blindgate og løsrevet fra nummerrekken, er en fireetasjers bygård i pusset tegl (ark. Olaf Boye) oppført i 1896 i det som var prosjektert som fire gårder ned mot Camilla Colletts vei, men ikke fullført.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Skovveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 513. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Thune & Thürmer
  4. ^ Finn Holden (2007). «Tullinberget». Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 63. ISBN 978-82-7694-215-6. 
  5. ^ a b Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 82-573-0948-6. 
  6. ^ Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 82-573-0948-6. 
  7. ^ Jf. eiendomsmegler i forbindelse med salg.
  8. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 104. ISBN 82-00-21075-8. 

Eksterne lenkerRediger