Wikipedia

Camilla Colletts vei (Oslo)

gate i Oslo
«Camilla Colletts vei» har flere betydninger.

Camilla Colletts vei (1-17, 2A-20) er en vel 300 meter lang gate i Oslo på Uranienborg i Bydel Frogner. Veien går fra Riddervolds plass til Uranienborgveien.

Camilla Colletts vei
Camilla Colletts vei
Foto: Hans A. Rosbach
Basisdata
NavnCamilla Colletts vei (1–20)
LandNorge
GAB-gatenr11023
StrøkUranienborg
BydelBydel Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1896
NavnebakgrunnCamilla Collett
TilstøtendeBriskebyveien, Josefines gate, Riddervolds gate, Riddervolds plass, Skovveien, Uranienborgveien
Kart
Camilla Colletts vei
59°55′12″N 10°43′17″Ø
Camilla Colletts vei på Commons
Nordøstover fra Riddervolds plass. Vi ser rekken av luksuriøse leiegårder tegnet av Carl Michalsen.
Foto: Fra Nasjonalbibliotekets samling

Gaten fikk sitt navn i 1896 etter forfatteren Camilla Collett (1813–1895). Den går over den tidligere Thaulowløkka. Utenfor nr. 4 står en gammel, skjev furu som regnes som siste rest av Uranienborgskogen (jf. gatenavnet Skovveien).

Bebyggelsen består for en stor del av leiegårder. Nærmest Riddervolds plass på sørøstsiden er en rekke på fire luksuriøse sådanne tegnet av Carl Michalsen og oppført på 1890-tallet, etterfulgt av en gård tegnet av Karl Høie. Nærmest Uranienborgveien på samme side er tre gårder tegnet av Johs. Th. Westbye og oppført i 1914–15 (nr. 17 samt Uranienborgveien 12 og 10), og det tidligere Hotel Ambassadeur i nr. 15 er holdt i samme stil. På nordvestsiden er en blanding av 1890-tall og tidlig 1900-tall med et innslag av 30-tallsfunkis nærmest Riddervolds plass.

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   En av fire leiegårder tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen nordøstover fra Olsens gård i Riddervolds gate 9. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter i en gjennomført stil. Stallbygning (ark. Eilert Paulsen) fra 1896. Fasade noe endret i 1900. I 1958 ble loftsetasjen innredet med leiligheter.[1][2][3] Listeført.[4]
2   Her ved Riddervolds plass lå i sin tid Saxlund-villaen (ark. Christian Reuter, 1894) med adresse Skovveien 31B.[5] Denne ble revet i 1930-årene til fordel for nåværende Camilla Colletts vei 2, en funksjonalistisk leiegård (ark. F.A. Clason) oppført 1938.[6][2] Syv etasjer.
3   Frittliggende leiegård, i en rekke på fire gårder tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter. Loftsetasje innredet med leiligheter i 1973.[7][2][3] Listeført.[8]
4   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[9] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Utenfor nr. 4 er det som skal være siste furutreet fra Uranienborgskogen.[10]
5   Frittliggende leiegård, i en rekke på fire gårder tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter.[11][2][3] Listeført.[12]
6   Leiegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1894 for byggmester Ole Olsen. Fire etasjer i rødgul tegl samt loftsetasje. Kvaderpuss i første etasje og karakteristiske striper i andre.[13] Listeført.[14]
7   En av fire leiegårder (sammen med nr. 1–5) tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen. Denne ligger inntil nr. 9. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter. Noen endringer i 1951, og i 1984 ble loftsetasjen innredet med leiligheter.[15][2][3] Listeført.[16]
8   Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896 for byggmester Ole Olsen. Fire etasjer i rødgul tegl (samt loftsetasje), med veksling mellom pussede og upussede flater.[17] Listeført.[18]
9   Leiegård tegnet av Karl Høie og oppført 1898–99 for et konsortium ledet av ham selv. Han var registrert bosatt her i 1900.[19] Fem etasjer i gul tegl. Karnappfremspring og balkonger.[20][2][3] Listeført.[21]
10   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1894. Fire etasjer i pusset tegl.[22] Listeført.[23]
11   Forretnings- og boliggård (ark. Ernst Motzfeldt og Andreas Nygaard) oppført 1932,[6] opprinnelig med nr. 9B.[24] Seks etasjer, hvorav det meste av toppetasjen tilbaketrukket. For det meste rød tegl i fasaden. Funkis. Listeført.[25]
12   Leiegård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1900.[26] Listeført.[27]
13   Nybarokk leiegård (ark. Otto Holm) oppført 1921.[28] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Føyer seg med sine lange balkonger mellom risalitter inn i mønsteret med nr. 15 og 17.
14   14 og 14B er to temmelig like bygårder som begge er listeført, oppført i hhv. 1915–16 [29] og 1915–17 [30].
15   Tidligere Hotel Ambassadeur (ark. Berner & Berner), oppført 1918. Fem etasjer i pusset tegl. To karnapper med langstrakte balkonger imellom. Ombygget til boliger i 2005.[2]
16   Listeført boliggård oppført 1915–17.[31] Fem etasjer med pusset fasade samt en toppetasje som skiller seg ut fra resten av bygget.
17   Leiegård (ark. Johs. Th. Westbye) byggemeldt 1915 for snekkermester E. Jensen. Fire etasjer samt høy sokkeletasje, pusset fasade. To karnapper med langstrakte balkonger imellom. Westbye tegnet også nabogårdene i Uranienborgveien 10 og 12 (oppført 1914–15) for samme oppdragsgiver.[32] Listeført.[33]
18   Boliggård i fem etasjer samt loftsetasje. Risalitter med balkonger ut mot endene av gården. Pusset fasade.
20   Leiegård (ark. Bjarne Hvoslef) oppført på begynnelsen av 1920-tallet.[34] Loftsleiligheter utbygget 2015.[35]

Referanser

rediger
  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b c d e f g Oslo byleksikon: Camilla Colletts vei
  3. ^ a b c d e Ole Daniel Bruun (1999). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  4. ^ (no) «Camilla Colletts vei 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Saxlundvillaen, Skovveien 31b (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 42.
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 3 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ (no) «Camilla Colletts vei 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ (no) «Camilla Colletts vei 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Finn Holden (2007). Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 113. ISBN 978-82-7694-215-6. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 5 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Camilla Colletts vei 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 6 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Camilla Colletts vei 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 7 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ (no) «Camilla Colletts vei 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 8 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Camilla Colletts vei 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Folketelling 1900 for Kristiania
  20. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 9 (Arkitekturhistorie.no)
  21. ^ (no) «Camilla Colletts vei 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 10 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ (no) «Camilla Colletts vei 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Jf. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  25. ^ (no) «Camilla Colletts vei 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Oskar Marinius Dehkes (1874-1949) (Arkitekturhistorie.no)
  27. ^ (no) «Camilla Colletts vei 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Otto Evensen Holm (1857–1933) (Arkitekturhistorie.no)
  29. ^ (no) «Camilla Colletts vei 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ (no) «Camilla Colletts vei 14B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Camilla Colletts vei 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 17 (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ (no) «Camilla Colletts vei 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Bjarne Hvoslef i Norsk kunstnerleksikon
  35. ^ «Håvi eiendom». Arkivert fra originalen 2. juni 2016. Besøkt 5. mai 2016. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Camilla_Colletts_vei_(Oslo)&oldid=23694364»