Wikipedia

Riddervolds gate (Oslo)

gate i Oslo

Riddervolds gate (3–9, 2–12) er en gate i Bydel Frogner i Oslo som ligger i strøkene Bak Slottet og Briskeby. Den går fra Parkveien/Slottsparken til Riddervolds plass. De andre tilstøtende gatene er Inkognitogata, Oscars gate og Skovveien/Camilla Colletts vei. På den andre siden av Riddervolds plass fortsetter gateløpet som Briskebyveien. Gaten er ca. 275 meter lang.

Riddervolds gate
Riddervolds gate.jpg
Mot Riddervolds plass
Basisdata
NavnRiddervolds gate (2–12)
StrøkUranienborg, Briskeby
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnHans Riddervold
TilstøtendeParkveien. Inkognitogata, Oscars gate, Camilla Colletts vei, Skovveien, Riddervolds plass, Briskebyveien
Kart
Riddervolds gate
59°55′07″N 10°43′20″Ø
Riddervolds gate på Commons
I høyrekant på dette Mittet-postkortet ses tidligere nr. 8.
Carl Triers bokhandel i nr. 10B feiret femtiårsjubileum i 1952.
Foto: Leif Ørnelund

Veien fikk sitt navn i 1879 etter biskop og statsråd Hans Riddervold (1795–1876).

BygningerRediger

Nr Bilde Beskrivelse
2   Leiegårdsvilla (ark. Henry Bucher) oppført 1889–90 for eiendomsspekulanten Emil Christoffersen. To etasjer i pusset tegl med hjørnetårn et par etasjer høyere. Varierende eierskap gjennom tidene. Inngår i dag i et kompleks med Statsministerboligen (Inkognitogata 18) og representasjonslokaler i Parkveien 45 (Villa Parafina).[1][2][3] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[4] Villa Parafina er markert med blått skilt.
3   «Marmorgården» (ark. Kristen Rivertz og Oscar Hoff), hjørnebygning i tre etasjer oppført i 1898 for Julius Fougner. Teglfasader forblendet med rød og lysegrå kalkstein. Gotikkinspirert jugend med rundt hjørnetårn.[5][2][3][6] Vernet etter PBL.[7]
4   Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1885. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karnapp.[8] Vernet etter PBL.[9]
5B   Dobbeltvilla i mur (sammen med Oscars gate 56) tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[10] Vernet etter PBL.[11]
6   Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1887. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[8] Vernet etter PBL.[12]
7   Tremannsbolig (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887 for Daniel Steen. Tre etasjer med rikt dekorerte fasader av pusset tegl.[2][3] Vernet etter PBL.[13]
8   Denne bygningen fra 1964 (ark. Jens Gedde-Dahl) erstattet en bygning fra før 1900 og skiller seg stilmessig ut fra resten av bebyggelsen i gaten. Utearealet er vernet etter PBL.[14]
9   Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved Riddervolds plass oppført 1895–96 for byggmester Ole Olsen. Gul tegl og stukk i fasaden. Elementer av nybarokk og nyrenessanse. Rundt hjørnetårn med koøyelignende vindu på tårnhjelmen.[15][2][3] Listeført.[16] Blått skilt om Henriette Bie Lorentzen (f. Haagaas) som vokste opp der 1912–1935. Märtha Louises «engleskole» holdt til i første etasje.
10   Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1895–96. Fire etasjer med dels pusset, dels upusset, gul tegl. Rundt hjørnetårn med høy, kjegleformet hjelm.[2] I nr. 10B holdt Carl Triers bokhandel til i sin tid. Vernet etter PBL.[17][18]
12   Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Riddervolds plass oppført 1895–96. Fire etasjer med en god del upusset, gul tegl samt noen pussflater. Brukket hjørne med karnapp i tre øverste etasjer.[19][2] Listeført.[20]

ReferanserRediger

  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Riddervolds gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b c d e f Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Riddervolds gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 464. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ a b c d Ole Daniel Bruun (1999). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103-104. ISBN 82-573-0948-6. 
  4. ^ «Riddervolds gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Marmorgården, Riddervolds gate 3 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 80. ISBN 82-00-21075-8. 
  7. ^ «Riddervolds gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ a b Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Riddervolds gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. 
  9. ^ «Riddervolds gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848–1896) (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ «Riddervolds gate 5B og Oscars gate 56». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ «Riddervolds gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ «Riddervolds gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ «Riddervolds gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Riddervolds gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ «Riddervolds gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ «Riddervolds gate 10, Meltzers gate 7 og Oscars gate 61, 63 og 65». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ «Riddervolds gate 10B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Riddervolds gate 12 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ «Riddervolds gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Riddervolds_gate_(Oslo)&oldid=23187002»