Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°55′9,2136″N 10°43′18,703″Ø

Oscars gate
Oscars gate Ø fra Meltzers gate.jpg
Mange hjørnetårn mellom Meltzers gate og Riddervolds gate
Basisdata
NavnOscars gate (192)
StrøkFrogner, Bak Slottet, Homansbyen
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnOscar I
TilstøtendePilestredet, Homansbakken, Gustavs gate, Hegdehaugsveien, Uranienborgveien, Riddervolds gate, Meltzers gate, Colbjørnsens gate, Behrens' gate, Frognerveien


Oscars gate
59°55′9″N 10°43′19″E

Se pekerside for flere forekomster av Oscars gate.
Våningshuset på Frihedssæde løkke i 1967, like før det ble revet for å gi plass til et nybygg for Kristelig gymnasium. I bakgrunnen ses skolens hovedbygning.
I Oscars gate 19 stod et av Georg Bulls opprinnelige homannsbyhus. Det ble revet i 1935.
Husrekke på oversiden av Oscars gate rundt 1870. Fra venstre mot høyre ses nr. 31, 29, 27 og 25.
Fra omtrent samme område på et bilde som er datert til omtrent samme periode, men formodentlig litt senere etter vegetasjonen å bedømme. Fra venstre mot høyre ses nr. 33A, 31, 29, 27, 25 og 23.
Nr. 27 før bygningen fikk en ekstra etasje og pusset fasade.
I nr. 30 lå en skole som i senere år var kjent som Hallings skole. Den ble revet i 1969.
På hjørnet i nr. 81 var i sin tid Samson bakeriutsalg.

Oscars gate (1-81, 2-92) er en gate i bydel Frogner. Gaten går fra Pilestredet til Frognerveien.

Gaten har navn etter kong Oscar I, konge av Norge og Sverige fra 1844 til 1859. Den ligger bak Slottet, parallelt med Parkveien.

De fleste byggene ble oppført i perioden fra 1860 til utover til 1890 i henhold til byplanen for Homansbyen. Gaten fremstår som staselig, med store murvillaer og leiegårder med romslige leiligheter. Det er i dag flere ambassader som har adresse til denne gaten.

Det meste av bebyggelsen i Oscars gate er oppført på Byantikvarens gule liste, enten i kraft av å være vernet etter Plan- og bygningsloven eller kommunalt listeført.

Innhold

Bygninger i utvalgRediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   På denne adressen er en listeført bygård som ser ut til å være fra slutten av 1800-tallet.[1] Adressen omfattet tidligere et større område i nordenden av gaten. Her lå løkkeeiendommen Frihedssæde (før 1814 kalt Skramstuen), på hvis grunn mye av Homansbyen ble oppført. Løkkehuset var et laftebygg fra 1700-tallet som fikk panel på 1800-tallet. Det ble revet i 1968 til fordel for nybygg for Kristelig Gymnasium (ark. Hans-Kjell Larsen, 1969, adresse Homansbakken 2).[2][3][4]
4   Leiegård i tre etasjer med tårnkonstruksjon oppført 1885. Kjøpt av metodistene i 1926, siden boliggård igjen.[4] Listeført.[5]
6–8   Boliggård (ark. Ernst Motzfeldt og Leif Wiersholm) oppført 1934. Seks til åtte etasjer med upusset rød tegl i fasaden.[6] Nr. 8B (ark. G.D. Advocaat) er oppført 1950 og strekker seg innover fra gaten mot Grønnegata.[7]
7 og 7B   To sammenbygde boliggårder (ark. Johs. Th. Westbye) oppført 1933. Tre etasjer samt underetasje og innredet loft. Rød tegl i fasaden, pusset i sokkeletasjen.[6]
10   Toetasjers murvilla (ark. Georg Bull) oppført i 1858 med tilbygg fra 1871 (ark. N.S.D. Eckhoff). Tidlig på 1900-tallet var dette et møtested for antropofoser der Rudolf Steiner selv var gjest flere ganger. Senere i Vidarfondets eie. Norges første steinerskole ble startet her i 1926, men flyttet annetsteds i 1934.[4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[8]
11   Toetasjers villa i pusset tegl (ark. Anders Henrik Lenschow) oppført i 1882. Enkel, nyklassisk fasade med karnapp mot gaten.[9] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[10]
12   Villaleiegård i mur med pusset fasade (ark. Ove Ekman) oppført for Sandberg, Schmidt & Co i 1877. To etasjer samt asymmetrisk plassert tårn i tre etasjer og altan. Nyrenessane.[2][4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[11]
13   Frittliggende leiegård i tre etasjer (ark. Frithjof Grann-Meyer) oppført 1894 for murmester O. Kristiansen. Enkel nyrenessanse.[9] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[12]
14   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[13]
15   Villaleiegård i to og en halv etasjer (ark. Georg Bull) oppført 1862–63 for brødrene Homan. Kjent for sin mauriske stil, men skal ha mistet noe av det opprinnelige preget ved en senere ombygging. Det var sørafrikansk generalkonsulat her fra 1988, og i 1999 kjøpte kommunen huset.[9][4][14] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[15]
16 og 18   Foran et par bygninger som ligger litt tilbaketrukket fra gaten, er et grøntareal som er vernet etter Plan- og bygningsloven.[16]
17   Oppført som tomannsbolig (ark. Georg Bull) 1862–63 for brødrene Homan, med lav tårnkonstruksjon tilføyd 1864. Ellers to etasjer i pusset tegl. Karakteristiske pillarer med normanniske buer i fasaden. Blant leieboerne gjennom tidene er arkitekt Bernhard Steckmest.[9][14][4] Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med hageanlegget foran huset.[17]
19   Her stod en tomannsbolig (ark. Georg Bull) oppført 1859–60 for brødrene Homan. Dette huset ble revet i 1935.[18] Dagens funksjonalistiske bolig- og forretningsbygg i fem etasjer ble tegnet av Frost & Sandved og oppført i 1939.[4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[19]
20   Leiegård (ark. Dick Backer[20]) oppført 1969 for Mekaniske Verksteders Landsforening.[4]
21   Her lå en av de tidligste homansbyvillaene (ark. Georg Bull), oppført i 1858–59. Villaen ble revet i 1960-årene til fordel for det lange bygget med adresse Josefines gate 22.[9]
23   Halvannenetasjes murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1858–59 for brødrene Homan, med senere utbygd kvistparti.[9][14] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[21]
25   Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1862–63 for premierløytnant Christian Smith. Påbygget 1913 (ark. Morten Wagle). Innvendig og utvendig dekor med tudoraktige elementer er for en stor del bevart.[22][14] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[23]
26   Bygård (ark. Carl Aaman) oppført for Ferdinand Christensen i 1895. Tre etasjer i pusset tegl. Den vinkelformede bygningen har karnapp mot Oscars gate samt en asymmetrisk plassert bueåpning som minner om samme arkitekts bygg i Inkognitogata 2.[2] Listeført.[24]
26B   Toetasjers murvilla (ark. Ole Lind Schistad) oppført 1930.[25] Privatbolig etter at Estlands og Romanias ambassader har holdt til i bygget.[4][26]
27   Tomannsbolig (ark. Georg Bull) oppført 1864–65 for Henrik Homan og Wilhelmina Muter MacLean. Tilbygg fra 1883 og ekstra etasje fra 1950-årene. Spisse gavler fra 1975, delvis restaurering 1979.[9][4]
28B   Murvilla (ark. Kristen Rivertz) oppført 1912. Halvannen etasje med pusset fasade samt kvistetasje. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[27]
29   Stor murvilla (ark. Wilhelm von Hanno) oppført 1867–68 for brødrene Homan. Tilbygget karnapp (ark. Henrik Thrap-Meyer) 1883 for Olaf Chr. Sundt og med nytt tilbygg (ark. Harald Olsen) 1908 for Carsten Langgaard.[9][4][14] Huser i dag ambassader for Nederland og Sveits.

Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med uthuset.[28]

30   Her lå tidligere en skolebygning (ark. Bernhard Steckmest) oppført i 1897 som i tur og orden huset Qvams skole, Otto Andersens skole og Hallings skole. Sistnevnte ble nedlagt i 1936, men drevet videre som høyere skole i kommunal regi til 1941. Bygget ble revet i 1969. Nåværende bygg (ark. G. og S. Bjerke) er fra 1970-årene.[4]
31   Villa (ark. Georg Bull) oppført 1860 for Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt Kaas. Nyromansk med pusset fasade. Midtstilt karnapp i to etasjer, ellers halvannen etasje.[9][14] Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med et par uthus.[29]
32   Hjørnegård ved Uranienborgveien (ark. Henrik Thrap-Meyer) byggemeldt 1885 for byggmester Fritz Jacob Schilling. Vis-à-vis det såkalte Schilling-kvartalet (nr. 35, 37, 39 og 41). Tre etasjer i rød tegl, med veksling mellom pussede og upussede flater. Brukne hjørner med bratte hjørnetårn.[2][4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[30]
33A   Leiegård (ark. Georg Bull) oppført 1860 for O.S. Arnesen, opprinnelig som tomannsbolig. Tre etasjer (den siste påbygget i 1888) i pusset tegl.[9] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[31]
33B   Hjørnegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887–88 for kjøpmann Wilhelm Fredrik Jensen, som da også eide 33A og fikk den utvidet. Tre etasjer samt kjelleretasje, pusset fasade.[9] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[31]
34   Leiegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1885, i dag Colombias ambassade.[4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[32]
35   Hjørnegård ved Uranienborgveien (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført 1876 for byggmester Fritz Jakob Schilling, som en av fire i det såkalte Schilling-kvartalet.[2] Tidligere Spanias ambassade, og også Den forente arabiske republikk har hatt ambassade her.[33] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[34]
36   Bygård oppført 1959. Her var i en årrekke Homansbyen seniorsenter. Bygget huser nå Frogner frisklivssentral.[35] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[36]
37   Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført 1876 for byggmester Fritz Jacob Schilling. Del av det såkalte Schilling-kvartalet (med nr. 35, 39 og 41).[37][38] Fire etasjer med pusset fasade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[39]
39   Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført 1885 for byggmester Fritz Jacob Schilling. Del av det såkalte Schilling-kvartalet (med nr. 35, 37 og 41).[37][38] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[40]
41   Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført i 1880-årene for byggmester Fritz Jacob Schilling. Del av det såkalte Schilling-kvartalet (med nr. 35, 37 og 39).[4] Tre etasjer med veksling mellom pussede og upussede flater i fasaden. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[41]
42   Denne gården ble oppført i 1894 ved arkitektene Ekman & Smith for Bonnevies pikeskole (nedlagt 1925). Fremstår i dag som boliggård. Fire etasjer med pusset fasade. Nyrenessanse.[42][43] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[44]
43   Leiegård (ark. Oscar Hoff, muligens i samarbeid med Oscar Dehkes) byggemeldt 1898. Relativt smal bygning i 4 1/2 etasjer med asymmetrisk plassert karnapp og balkonger.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[45]
44   Boliggård (ark. Ludwig Zapffe) byggemeldt 1897 for Harald Kaas, som stod for oppføringen. Tre etasjer i pusset tegl på en høy kjeller. Sammensatt bygningsform med brutt hjørne, hengende karnapp mm., nærmest oppført som hjørnegård selv om gården er midt i et gateløp.[2] Har tidligere vært Indonesias ambassade.[33] Rivningstruet i 2016.[46] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[47]
45   Stor villa (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887–90 for grosserer Daniel Steen på en tomt som lå mellom løkkene Frydendal og Uranienborg. Siden 1958 Vest-Tysklands og deretter det forente Tysklands ambassade.[4][48] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[49]
46   Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1896–97.[33] Tre etasjer i gul tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Henger sammen med nr. 44. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[50]
46B–48   Toetasjers dobbeltvilla i mur tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[4][51] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[52]
47–49   Dobbeltvilla (ark. Carl Aaman) oppført 1890–91 for Daniel Steen.[53] To etasjer i rød tegl, for det meste pusset. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[54]
50–50B   Toetasjers dobbeltvilla i mur tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[4][51] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[55]
51   Stor murvilla (ark. Hans Backer Fürst) oppført i 1912. I dag Romanias ambassade.[4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[56]
52–54   Toetasjers dobbeltvilla i mur tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89. I nr. 52 holdt Gram og Pedersens fødselsklinikk til i 1938–55, og det antas at rundt 6000 barn er født her.[4][57][51] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[58]
53–55   Dobbeltvilla (ark. Carl Aaman) oppført 1890–92 for Daniel Steen.[2] 2 1/2 etasjer i rød tegl, for det meste pusset. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[59]
56   Dobbeltvilla i mur (sammen med Riddervolds gate 5B) tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[51] Huser i dag Det italienske kulturinstitutt.[4][60] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[61]
57   Treetasjers bygård i pusset tegl (ark. Carl Aaman) oppført for grosserer Daniel Steen i 1890–92. 1947–80 eid av Den Merkantile Klub.[2] I 1. etasje er Burundis ambassade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[62]
59   Bygård fra 1886, vernet etter Plan- og bygningsloven.[63] Tre etasjer med pusset fasade.
60   Bygård oppført 1902.[64] Inngår i en lengre rekke med gårder bort til og ned langs Meltzers gate som alle er tegnet av Olaf Boye.[65] 3 1/2 etasjer i gul tegl med veksling mellom pussede og upussede flater. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[66]
61   Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896. Inngår i et større kompleks bort til Meltzers gate og opp til Skovveien der alle gårdene er tegnet av Rivertz.[67] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[68]
63   Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1898. Inngår i et større kompleks av leiegårder tegnet av Rivertz.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[68]
65   Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1898. Adressen Meltzers gate 7 er i samme gård, som inngår i et større kompleks av gårder tegnet av Rivertz.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[68]
67–69   To sammenhengende leiegårder tegnet av Peter Lauritz Lowzow og oppført i 1916. Nr. 67 er senere påbygget en etasje.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[69]
70   Boliggård tegnet av Olaf Boye og oppført i en sammenhengende rekke av slike tegnet av samme arkitekt.[65] Bakbygningen har adresse Inkognitogata 15C. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[66]
71   Bygård (ark. Christian Fürst) oppført 1899–1900 for grosserer Chr. Strøm.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[70]
72   Relativt smal boliggård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1897 for Otto S. Bakke og E. Danielsen. Inngår i en lang rekke med gårder av samme arkitekt.[65][71] 3 1/2 etasjer i gul tegl, med veksling mellom pussede og upussede fasader. Karakteristisk stilisert barokkgavl. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[72]
73   Hjørnegård (ark. Ludvig Endresen) ved Colbjørnsens gate byggemeldt 1897 for byggmester Christian Kirkaas. Fire etasjer, med veksling mellom pusset og upusset tegl. Brukket hjørne.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med en tidligere stall i bakgården.[73]
74   Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) ved Meltzers gate oppført 1900.[74] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetaje. To risalitter mot Oscars gate med balkonger imellom. Brukket hjørne med balkonger. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med resten av kvartalet, også tegnet av Carlén.[75]
76   Boliggård (ark. Eduard Carlén) oppført 1900.[74] Stilmessig lik nr. 74. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med resten av kvartalet, også tegnet av Carlén.[75]
78   Fireetasjers hjørnegård i pusset tegl mot Colbjørnsens gate (ark. Eduard Carlén) oppført i 1900.[74] Cubas ambassade holder til i 78B. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med resten av kvartalet, også tegnet av Carlén.[75]
79   Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) ved Behrens' gate byggemeldt 1896 for eiendomsspekulanten Edon Bjerke.[2] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nybarokk. Listeført.[76]
80   Bygård (ark. Carl Konopka) oppført 1897–1901. Fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje og loftsetasje. Listeført.[77]
81   Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Frognerveien byggemeldt 1895 for byggmester Ole Gundersen.[2] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karnapp. Listeført.[78]
82   Leiegård tegnet av Bjarne Hvoslef og oppført 1922–26. Listeført.[79]
84   Kristensamfunnets kirke (ark. Erik Asmussen og Jan Arve Andersen)[80][81]
86   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[82]
88   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[83]
90   Boliggård (ark. Torp & Torp) oppført 1953 for den private stiftelsen Kong Oscars Minde, med leiligheter for eldre ugifte damer.[84][7] Bygningen står et stykke bak husrekken langs gaten.
92   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[85]

ReferanserRediger

  1. ^ «Oscars gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
  3. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «1105: Kristelig gymnasium, Oscars gate 1». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 82-573-0948-6. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Oscars gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 419-420. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  5. ^ «Oscars gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 244.
  7. ^ a b Oslo gårdkalender, del 2, s. 60.
  8. ^ «Oscars gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Homansbyens hus (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ «Oscars gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ «Oscars gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ «Oscars gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ «Oscars gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ a b c d e f Bruun, Ole Daniel (1999). «343: Homansbyen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 61-62. ISBN 82-573-0948-6. 
  15. ^ «Oscars gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ «Oscars gate 16 og 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ «Oscars gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Oscars gate 19 (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ «Oscars gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Lokalhistoriewiki om Dick Backer
  21. ^ «Oscars gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Oscars gate 25 (Arkitekturhistorie.no). Ifølge Bruun er huset oppført 1861 og påbygget 1863 og 1881. En plakett på stedet opererer med 1859 som byggeår.
  23. ^ «Oscars gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ «Oscars gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Oslo gårdkalender, s. 245
  26. ^ Ole Lind Schistad – Norsk kunstnerleksikon
  27. ^ «Oscars gate 28B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ «Oscars gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ «Oscars gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ «Oscars gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ a b «Oscars gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ «Oscars gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ a b c Aksel Arstal, Carl Just (1966). «Ambassader og legasjoner». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 47.  Denne utgaven av byleksikonet ble riktignok utgitt noen år etter at republikken ble oppløst.
  34. ^ «Oscars gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Frogner frisklivssentral hos Oslo kommune.
  36. ^ «Oscars gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Henrik Thrap-Meyer (1833-1910) (Arkitekturhistorie.no
  38. ^ a b Henrik Thrap-Meyer i Norsk kunstnerleksikon
  39. ^ «Oscars gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ «Oscars gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ «Oscars gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ekman & Smith (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ Arkivportalen Arkivert 28. mars 2016 hos Wayback Machine. om Bonnevies pikeskole
  44. ^ «Oscars gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ «Oscars gate 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Thor Arne Brun: Vil rive bygård i Oscars gate (Estate Nyheter, 21. april 2016)
  47. ^ «Oscars gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Tysklands ambassade i Oslo om ambassaden Arkivert 25. januar 2015 hos Wayback Machine. og om gaten og strøket Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.
  49. ^ «Oscars gate 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ «Oscars gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ a b c d Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848–1896) (Arkitekturhistorie.no)
  52. ^ «Oscars gate 46B og 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Carl Anian Aaman (1866-1946) (Arkitekturhistorie.no)
  54. ^ «Oscars gate 47 og 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ «Oscars gate 50 og 50B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ «Oscars gate 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ Arkivportalen om Gram og Pedersens fødselsklinikk
  58. ^ «Oscars gate 52 og 54». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ «Oscars gate 53 og 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Det italienske kulturinstitutt
  61. ^ «Oscars gate 56 og Riddervolds gate 5B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ «Oscars gate 57». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  63. ^ «Oscars gate 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ Oscars gate i Lokalhistoriewiki
  65. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Oscars gate 72 (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ a b «Oscars gate 60 og 70 og Inkognitogata 15C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ Kristen Rivertz i Norsk kunstnerleksikon
  68. ^ a b c «Oscars gate 61, 63 og 65, Riddervolds gate 10 og Meltzers gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ «Oscars gate 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  70. ^ «Oscars gate 71». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103-104. ISBN 82-573-0948-6. 
  72. ^ «Oscars gate 72 og Meltzers gate 1, 3 og 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  73. ^ «Oscars gate 73». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  74. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Eduard Carlén (1866–1959) (Arkitekturhistorie.no)
  75. ^ a b c «Oscars gate 74, 76A, 76B og 78 samt Meltzers gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  76. ^ «Oscars gate 79». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  77. ^ «Oscars gate 80». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  78. ^ «Oscars gate 81». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  79. ^ «Oscars gate 82». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  80. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Kristensamfunnets kirke». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  81. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «1239: Oscars gate 84». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 265. ISBN 82-573-0948-6. 
  82. ^ «Oscars gate 86». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  83. ^ «Oscars gate 88». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  84. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Kong Oscars Minde». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 311. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  85. ^ «Oscars gate 92». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger