Wikipedia

Politiets sikkerhetstjeneste

Norges sikkerhetstjeneste
(Omdirigert fra «PST»)
«PST» omdirigeres hit. For tidssonen, se Pacific Standard Time.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges sikkerhetstjeneste og innenlands etterretnings­tjeneste.[2] PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet.

Politiets sikkerhetstjeneste
PST
Offisielt navnPolitiets sikkerhetstjeneste
TypePolitistyrke, sikkerhetstjeneste, etterretningsbyrå, etat
Grunnlegger(e)Trygve Lie
VirkeområdeNorge
Etablert1937
Org.nummer974769484
HovedkontorNydalen
Lokale ledd26 lokale kontorer
UnderlagtJustis- og beredskapsdepartementet
Ansatte 1 050 (2023)[1]
JurisdiksjonNorge
Nettstedpst.no (nb)
Kart
Politiets sikkerhetstjeneste
59°56′50″N 10°46′05″Ø

Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937. I 2002 ble navnet endret fra Politiets overvåknings­tjeneste til Politiets sikkerhets­tjeneste.

Ansvarsområde og oppgaver

rediger

PSTs primære oppgaver og ansvar er forebygging og etterforsking av straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.[3]

Dette omfatter blant annet kontra­etterretning, kontra­terrorisme, hindre spredning av masseødeleggelses­våpen, kontra­ekstremisme, forebygge og etterforske trusler og vold mot medlemmer av stats­ledelsen som regnes som myndighetspersoner, livvakt­tjeneste, trussel­vurderinger og sikkerhets­rådgivning.

I motsetning til Etterretningstjenesten har PST anledning til å overvåke norske borgere på norsk territorium.[4][5]

Historie

rediger

I 1937 bestemte Justis- og politi­departementet, ledet av justisminister Trygve Lie (Ap), at det skulle opprettes en egen etterretnings­tjeneste med lands­omfattende koordinerings­ansvar som administrativt var underlagt politimesteren i Oslo. Tjenesten fikk navnet Overvåknings­sentralen og ble ledet av Oslos politimester Kristian Welhaven. Ved utbruddet av andre verdenskrig i Norge beordret Welhaven den 9. april 1940 tjenestens arkiv tilintetgjort, og tjenesten ble oppløst.

Etterkrigstiden

rediger

I 1947 ble Overvåkningssentralen etablert på nytt etter den opprinnelige modellen fra 1937, med Asbjørn Bryhn som leder. Som i 1930-årene var tjenesten formelt underlagt politimesteren i Oslo, som fortsatt var Welhaven, og som var sentral i reorganiseringen. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef og var dermed ikke lenger underlagt Oslos politimester.

Administrativt var Overvåkningssentralen likevel knyttet til Oslo politikammer frem til 1980, da overvåknings­tjenesten ble skilt ut som en egen sentral politi­organisasjon under navnet Politiets overvåkings­tjeneste (POT). I forbindelse med Politireform 2000, som trådte i kraft i 2002, endret Politiets overvåkingstjeneste navn til Politiets sikkerhets­tjeneste og de tidligere regionale leddene ble nedlagt.

Den kalde krigen

rediger
 
PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo
Foto: Hans-Petter Fjeld

Under den kalde krigen hadde POT størst fokus på kontraetterretningsarbeid for å motvirke sovjetisk etterretning mot norske interesser, særlig virksomheten til de sovjetiske etterretningstjenestene KGB (med forløpere) og GRU. POT drev også overvåking av personer i Norge som ble antatt å sympatisere med Sovjetunionen.[6][7] Overvåkingen førte blant annet til arrestasjonen og domfellelsen av Arne Treholt.[8]

Nyere tid

rediger

Etter den kalde krigen har POT og senere PST også fokusert i økende grad på andre typer trusler og ekstremistgrupper, spesielt terrortrusler fra ikke-statlige aktører.

Kontraetterretningsarbeid mot andre staters etterretning er fortsatt en kjerneoppgave, og i den åpne trusselvurderingen fra 2023 ble det fokusert på etterretningstrusselen, med særskilt vekt på russisk og kinesisk etterretning, samt på terrortrusselen og trusler mot myndighetspersoner.[9]

Lund-rapporten

rediger

I 1990-årene ble tjenestens virksomhet under den kalde krigen gjenstand for en undersøkelse som resulterte i den såkalte Lund-rapporten.[7] Det ble gitt en begrenset mulighet til å søke Innsynsutvalget om innsyn i opplysninger om en selv i overvåkingspolitiets register. Fristen for å søke om innsyn gikk ut 31. desember 2002.

Organisasjon

rediger
 
Kristian Welhaven var sentral både i etableringen av tjenesten i 1937 og i gjenoppbyggelsen av den etter andre verdenskrig, og var tjenestens første leder

PST har hovedkontor i Nydalen i Oslo og kontorer i flere norske byer, samt på Svalbard.[10]

Avdelinger

rediger

PST består av følgende avdelinger:

  • Distriktsavdelingen
  • Etterretningsavdelingen
  • HR- og administrasjonsavdelingen
  • Innhentingsavdelingen
  • Sikkerhets- og beredskapsavdelingen
  • Teknologiavdelingen

I 2021 overtok PST Den kongelige politieskorte fra Oslo politidistrikt og regjeringens biltjeneste fra Statsministerens kontor.[13][14][15]

Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter

rediger

Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) ble etablert av Jonas Gahr Støres regjering i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. NESS er et samarbeid mellom PST, Etterretningstjenesten, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å styrke evnen til å oppdage og forstå «sammensatte trusler»[16][klargjør] og sårbarheter, samt beslutningsstøtte til myndighetene.[17]

Ledere

rediger

I mediebildet

rediger

På 2000-tallet har PST vært omtalt i mediene blant annet i sammenheng med Mulla Krekar-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske Vigrid-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, Jørn Holme, forklare seg for Stortinget i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell.

I desember 2020 konkluderte PST med at det sannsynligvis var russisk etterretning som hadde stått bak IT-angrepet mot Stortinget i august 2020.

Islamske miljøer

rediger

I en åpen trusselvurdering i 2010 fremholdt PST at de fant grunn til bekymring over voldelige lederskikkelser i islamistiske miljøer.[20]

PST mente det pågikk en radikalisering i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering ble definert av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamistiske miljøene mente PST i 2010 at det fantes noen få karismatiske lederskikkelser, og at disse personene legitimerte og forherliget bruk av vold som et politisk virkemiddel. PST mente også at disse personene oppfordret andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Ettersom det dreide seg om personer som hadde inntatt en lederrolle der de opptrådte som veiledere for andre, ble det ansett at de kunne være sentrale i en radikalisering av miljøene som sådan. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som hadde vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder, kunne bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.[21]

I PSTs åpne trusselvurdering i 2019 het det blant annet at «(d)en mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.».[22]

I oktober 2020 informerte PST om at de vurderte trusselen fra ekstrem islamisme som fortsatt «moderat, men skjerpet».[23]

Høyreekstreme miljøer

rediger

I juni 2020 mente PST at det var sannsynlig at det foregikk en økt radikalisering til høyreekstremisme. Tjenesten fant det også sannsynlig at et økt antall nordmenn ville være i faresonen for å bli radikalisert, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av covid-19-pandemien.[24]

Etterretningstrusler mot petroleumsindustrien

rediger

I desember 2020 informerte PST om at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter.[25]

Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både Nordstream 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk økonomisk sone.[26]

Den 27. september meldte Jonas Gahr Støres regjering at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet.[27]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.bt.no/politikk/i/5Brgr1/norge-bruker-naer-fem-milliarder-kroner-i-aaret-paa-de-hemmelige-tjenestene.
  2. ^ «Reglene om PSTs etterretningsoppdrag trer i kraft 1. september 2023». Regjeringen.no. Justis- og beredskapsdepartementet. 28. april 2023. Besøkt 5. januar 2024. 
  3. ^ «Dette gjør vi». www.pst.no (på norsk). Besøkt 20. juli 2023. 
  4. ^ «Lov om Etterretningstjenesten.», fra lovdata.no
  5. ^ «Hva gjør vi?». www.pst.no (på norsk). 10. oktober 2017. Besøkt 13. oktober 2021. «Våre primære oppgaver og ansvar i PST er at vi skal forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Dette gjør vi ved å bruke ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak, i tillegg til rådgivning.» 
  6. ^ Justis- og politidepartementet (2. mars 1998). «NOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste». 012005-020022 (på norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  7. ^ a b «Dokument nr. 15 (1995-1996) : Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»)». Stortinget (på norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  8. ^ «Dette er Treholt-saken: Dømt til 20 år for spionasje». www.vg.no. 12. februar 2023. Besøkt 20. juli 2023. 
  9. ^ «Introduksjon til nasjonal trusselvurdering 2023». www.pst.no (på norsk). 2023. Besøkt 20. juli 2023. 
  10. ^ «Våre kontorer». www.pst.no (på norsk). Besøkt 20. juli 2023. 
  11. ^ Gerhard Flaaten, Eystein Røssum (24. juli 2014). «Nyopprettet antiterrorgruppe avdekket terrortrusselen». Aftenposten. Besøkt 26. mars 2019. 
  12. ^ «Ledelsen». www.pst.no (på norsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  13. ^ Henning Lillegård, Gunnar Hultgreen (20. februar 2021). «Flytter politieskorten til PST». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. juni 2022. 
  14. ^ Grindem, Karianne (19. februar 2021). «Vil slå sammen Den kongelige politieskorte og livvakttjenesten i PST». www.politiforum.no. Besøkt 2. juni 2022. 
  15. ^ Statsministerens kontor (2021). «Retningslinjer for bruk av PSTs biltjeneste for regjeringens medlemmer» (PDF). Besøkt 2. juni 2022. 
  16. ^ «Forsterket innsats mot sammensatte trusler». Regjeringen. 2. desember 2022. Besøkt 5. juli 2024. «– E-tjenesten og PST advarer om økt etterretningstrussel mot og i Norge. Sammen med forsvarsministeren, er jeg glad for å kunne offentliggjøre at vi nå har besluttet et nytt tiltak. I NESS skal Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og det øvrige politiet samarbeide for å styrke vår nasjonale evne til å oppdage og forstå sammensatte trusler – og våre egne sårbarheter – samt for å sikre god beslutningsstøtte til myndighetene, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Eksempelvis vil senteret utarbeide felles trussel- og risikovurderinger, som vil styrke Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, og særlig utsatte sektorers evne til å finne tiltak som kan redusere sin egen risiko. Senteret skal etter hvert også kunne knytte til seg andre partnere, blant annet i lys av utviklingen i trussel- og risikobildet. – Kampen mot sammensatte trusler handler om å forsvare Norge og våre interesser mot fremmede stater som direkte eller indirekte vil ramme norsk sikkerhet. Sammensatte trusler er en del av en det vi står overfor, hvor fremmede stater kombinerer både lovlige og ulovlige metoder for å nå sine mål og derved true våre nasjonale sikkerhetsinteresser, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.» 
  17. ^ «Forsterket innsats mot sammensatte trusler». Regjeringen.no. Justis- og beredskapsdepartementet. 2. desember 2022. Besøkt 5. januar 2024. 
  18. ^ «Sjøvold blir ny PST-sjef». forsvaretsforum.no (på norsk). 29. mars 2019. Besøkt 17. oktober 2020. 
  19. ^ «Sjøvold fratrer stillingen som sjef for PST». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 2. juni 2022. Besøkt 2. juni 2022. 
  20. ^ «PST: – Karikaturer motiverer islamister til terror». TV 2 (på norsk). 18. februar 2010. Besøkt 26. mars 2019. 
  21. ^ Politiets sikkerhetstjeneste: Åpen trusselvurdering 2010 Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine.
  22. ^ «Trusselvurdering 2019». www.pst.no (på norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  23. ^ «Oppdatert terrortrusselvurdering: Skjerpet trussel fra ekstrem islamisme». www.pst.no (på norsk). 30. oktober 2020. Besøkt 13. oktober 2021. «Terrortrusselnivået i Norge er fortsatt moderat, men PST vurderer at trusselen fra ekstrem islamisme er skjerpet fra siste vurdering.» 
  24. ^ «Terrortrusselen mot Norge fra høyreekstreme og ekstreme islamister». www.pst.no (på norsk). 13. juni 2020. Besøkt 19. oktober 2021. «Terrortrusselen i Norge er fortsatt moderat. Motstand mot islam og ikke-vestlig innvandring vil fortsatt ha sterk appell i høyreekstreme miljøer. PST vurderer derfor at et økt omfang av radikalisering til høyreekstremisme er sannsynlig. Et stort omfang av høyreekstrem, voldsforherligende propaganda vil være lett tilgjengelig på digitale plattformer. I tillegg er det sannsynlig at et økt antall nordmenn vil bli sårbare for radikalisering, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av Covid-19 pandemien.» 
  25. ^ «Etterretningstrusselen mot norsk petroleumssektor». www.pst.no (på norsk). 3. desember 2020. Besøkt 13. oktober 2021. «PST vurderer at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter.» 
  26. ^ «Registrert kraftige eksplosjoner ved Nord Stream-ledninger: – Noen som vet hva de gjør». e24.no. 27. september 2022. Besøkt 8. november 2022. 
  27. ^ «PST slo alarm om økt trussel mot norsk olje og gass i mars - nå skjepes beredskapen». www.aftenposten.no. 27. september 2022. Besøkt 8. november 2022. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Politiets_sikkerhetstjeneste&oldid=24553756»