Wikipedia

Gyldenløves gate (Oslo)

Gate i bydel Frogner i Oslo
Se pekerside for andre forekomster av Gyldenløves gate.

Gyldenløves gate (1–51, 2–48[1]) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Niels Juels gate over Arno Bergs plass til Kirkeveien ved Frognerparken. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704).

Gyldenløves gate
Basisdata
NavnGyldenløves gate (1–51)
LandNorge
StrøkFrogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnStattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve
TilstøtendeNiels Juels gate, Haxthausens gate, Lille Frogner allé, Eilert Sundts gate, Schives gate, Løvenskiolds gate, Odins gate, Eckersbergs gate, Tidemands gate, Nordraaks gate, Kirkeveien/Ring 2
Kart
Gyldenløves gate
59°55′20″N 10°42′39″Ø
Gyldenløves gate på Commons

Historie og beplantning rediger

Gaten går gjennom et dalsøkk omgitt av Briskeby-høyden i nordøst og høydedraget med Lille Frogner i sørvest. Den var opprinnelig tenkt forlenget videre ut på landet vestover, men på grunn av Vigelandsanlegget stoppet det opp ved Kirkeveien.[2] Fra sørøstenden og til Eckersbergs gate går en ridesti omgitt av trær midt i veien, og det er trebeplanting også på sidene. Også mellom Eckersbergs gate og Kirkeveien er det trebeplanting (tilløp til allé), men her er det noe mer uregelmessig. Ridestien er listeført.[3]

Gyldenløves gate var en av de senest bebygde gatene i området,[4] og det var endestykkene som ble opparbeidet først. I sørøstenden er det 1890-tallsbygårder på sørsiden. Nordvestover fra Haxthausens gate er bebyggelsen fra 1920- og 1930-årene. Helt i vest kom noen villaer på 1890-tallet, men for øvrig i de vestre delene er bebyggelsen oveveiende fra de to første årtiene av 1900-tallet. Ved nr. 43 og 45 har det skjedd senere fortetning.

Området nær midten, ikke langt fra der Arno Bergs plass (tidligere Gyldenløves plass) er i dag, ble kalt Bondejordet. Her var det som går for å ha vært byens første skolehage, anlagt i 1906.[2] Den delen av Eilert Sundts gate som fører fra Gyldenløves gate og opp til Briskebyveien, har da også vært kalt Bondebakken.

Bygninger og institusjoner rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1C–3   Tomannsbolig (ark. Mads Wiel Gedde) oppført 1929. Konstruksjon av armert betong i to etasjer.[5][6][7]
2   Leiegård (ark. Eduard Carlén) byggemeldt 1895, på hjørnet mot Niels Juels gate og Haxthausens gate. Kileformet bygg med karakteristisk, fremskutt verandaparti. Fire etasjer samt senere innredet loftsetasje. Pusset fasade. Nyrenessanse.[8]
4   Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1896 for eiendomsspekulanten Berger Johansen (i likhet med nabogården i nr. 6). Fire etasjer i gul frognertegl (blanding av upussede og pussede flater) samt loftsetasje innredet for beboelse i 1977. Enkel nyrenessanse.[9]
5–7   Tomannsbolig (ark. Wilhelm Karlsson) oppført 1929. To etasjer samt underetasje. Pusset fasade.[10][2][11]
6   Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1897. Fire etasjer (samt loftsetasje innredet i 1982) i gul frognertegl, slemmet fasade (unntatt første etasje, som er pusset). For øvrig svært lik nabogården i nr. 4.[12] I bakgården står det som en gang var en fjøs-/stallbygning.
8   Samsongården, leiegård (ark. Halfdan Berle) byggemeldt 1896 for murmester Lars Hansen. Hovedbygningen (nr. 8A) mot Gyldenløves gate har fire etasjer i gul frognertegl med puss i første etasje. Bakermester Wilhelm Bismarck Samson flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset, som strekker seg gjennom kvartalet til Haxthausens gate, omfatter også bakeribygning, stall og privet. Tilbygg er utført ved Christian Reuter, og det er også senere gjort endringer ved bygget.[13]
9–11   Tomannsbolig (ark. Borthen & Brantzeg) oppført 1928. To etasjer. Pusset fasade.[10][2][14]
10   Leiegård (ark. Carl Konopka) oppført 1896. Fire etasjer i gul frognertegl med puss i første. Nyrenessanse.[15]
15   På denne adressen er et parkområde foran Eilert Sundts gate 2 sørøst for Arno Bergs plass. Området er listeført og altså vernet.[2][16] Det har imidlertid vært strid om eiendommen i en årrekke, idet eier ønsker å bygge ut.[17]
16   Leiegård (ark. Paul Norr) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Seks leiligheter.[10][2][18]
18   Leiegård (ark. Leif Løberg) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Pusset fasade. Seks leiligheter.[19][2][20]
19   Leiegård (ark. Lilla Hansen) oppført 1929. Tre etasjer samt loft og underetasje. Ti leiligheter. Pusset fasade. Delvis buet bygg i hjørnet mellom Schives gate og Løvenskiolds gate.[19][6][21]
20   Boliggård (ark. Ragnar Dahl) oppført 1928, ved og delvis langs Lille Frogner allé. Tre etasjer samt loftsetasje. Femten leiligheter samt vaktmesterleilighet. Pusset fasade. Nyklassisisme.[19][2][22]
22 og 22B   To sammenhengende gårder (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1928, ved og delvis langs Lille Frogner allé. Tre etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade. Nyklassisisme.[23][24]
24   Boliggård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1930, sammen med Løvenskiolds gate 13. Tre etasjer samt loftsetasje. Konstruksjon i armert betong med pusset fasade. Nyklassisisme.[23][6][24]
26   Boliggård (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1928. Fire etasjer samt underetasje med forretningslokaler. Pusset fasade. Nyklassisisme.[25][2][26]
27   Leiegård (ark. Paul Norr) oppført 1925. Tre etasjer samt underetasje. Karakteristisk, krum bygning i nyklassisisme ved Arno Bergs plass.[25][2][27] Arno Berg bodde her.
28   Leiegårdskompleks (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1925. Fire etasjer samt underetasje og loft. Nyklassisisme. Komplekset omfatter adressene Gyldenløves gate 28A og Odins gate 34B vendt mot Gyldenløves gate. Videre vender Gyldenløves gate 28B og 28C mot Eckersbergs gate, og Odins gate 34A og 34C vender mot Odins gate.[25][6][28]
29   Boliggård (ark. Otto Hansson) oppført 1927. Tre etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade.[29][30]
31   Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[31][32]
33   Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[31][32]
35   Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[31][32]
37   Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[31][33]
38  

Leiegårdsvilla (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1891 for eiendomsspekulanten Edvin Petersen. Fem boenheter på 2 1/2 etasjer. Som en stor sveitservilla.[34][35][2][36]

39   Bygård (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1912.[37]
40  

Leiegårdsvilla (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for eiendomsspekulanten Edvin Petersen. 2 1/2 etasjer. Som en stor sveitservilla.[35][38] Her har Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd.[2]

41   Murvilla (ark. Morten Wagle) oppført 1909 for Hieronymus Heyerdahl. Tilbygg ved Arnstein Arneberg fra 1917.[39][2][40]
42   Villaleiegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1902. To etasjer samt mansardetasje og sokkeletasje. Pusset fasade.[41]
44   Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1903.[42][43]
46   Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1904.[42][44]
47   Villaleiegård (ark. Olaus og Carl Michalsen) oppført 1891 for Morten Olsen. 2 1/2 etasjer i rød tegl med artikulering i puss og stukk. Karakteristisk verandaparti i asymmetrisk komposisjon.[45][46][2][47]
48   Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1905.[42][48]
49   Murvilla (ark. Christian Reuter) oppført 1905.[49]
51   Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1907. To etasjer med pusset fasade og valmtak. Italienskinspirert. Nederlandsk ambassadørresidens.[50][51]


Galleri rediger

  •  
    Midt i gaten fra Niels Juels gate til Eckersbergs gate går en ridesti.
    Foto: Helge Høifødt
  •  
    På dette flyfotoet fra 1954 gjenkjennes Gyldenløves gate på alleen langs ridestien.
    Foto: Vilhelm Skappel/Widerøe
  •  
    Sett fra høyden ved Harbitz' gate i 1920-årene
    Foto: Oslo Museum
  •  
    Sørøstover fra Eilert Sundts gate, trolig en vårdag i 1939
    Foto: Anders Beer Wilse
  •  
    Skolehage på Bondejordet, vis-à-vis Eilert Sundts gate
    Foto: Anders Beer Wilse (1907)
  •  
    De to villaene i nr. 43 og 45 på dette bildet fra 1900 er siden erstattet med leiegårder.
    Foto: Jesper Jespersen
  •  
    Nye sykkelfelt, juli 2021.
    Foto: Helge Høifødt

Referanser rediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gyldenløves gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 225. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ (no) «Ridestien langs Gyldenløves gate». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Se f.eks. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  5. ^ Oslo gårdkalender, s. 126.
  6. ^ a b c d Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Gyldenløves gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 133. 
  7. ^ (no) «Gyldenløves gate 1C–3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 4 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 127.
  11. ^ (no) «Gyldenløves gate 6–7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 6 (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Samsongården, Gyldenløves gate 8 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Gyldenløves gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Gyldenløves gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Gyldenløves gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Aftenposten 6. juli 2015
  18. ^ (no) «Gyldenløves gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 128.
  20. ^ (no) «Gyldenløves gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Gyldenløves gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Gyldenløves gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 129.
  24. ^ a b (no) «Gyldenløves gate 22, 22B og 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 130.
  26. ^ (no) «Gyldenløves gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ (no) «Gyldenløves gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ (no) «Gyldenløves gate 28 og Odins gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Oslo gårdkalender, s. 131.
  30. ^ (no) «Gyldenløves gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ a b c d Geir Tandberg Steigan: Morten Emil Adler Wagle (1865–1941) (Arkitekturhistorie.no)
  32. ^ a b c (no) «Gyldenløves gate 31, 33 og 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Gyldenløves gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 38 (Arkitekturhistorie.no)
  35. ^ a b Ole Daniel Bruun (2008). «547: Villaer på Frogner». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  36. ^ (no) «Gyldenløves gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ (no) «Gyldenløves gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Gyldenløves gate 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 41 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ (no) «Gyldenløves gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Gyldenløves gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Karl Henrik Høie (1868–1939) (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ (no) «Gyldenløves gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Gyldenløves gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 47 (Arkitekturhistorie.no)
  46. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «550: Leiegårder på Frogner». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 108. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  47. ^ (no) «Gyldenløves gate 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ (no) «Gyldenløves gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Christian Joachim Thomas Reuter (1862–1926) (Arkitekturhistorie.no)
  50. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 51 (Arkitekturhistorie.no)
  51. ^ (no) «Gyldenløves gate 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gyldenløves_gate_(Oslo)&oldid=23885554»