Løvenskiolds gate (Oslo)

gate i Oslo

Løvenskiolds gate (1–23, 2A–26) er en gate på Frogner i Oslo. Den begynner i Frognerveien og går i nordøstlig retning over Arno Bergs plass og Briskebyveien til Briskeby brannstasjon.

Løvenskiolds gate
Løvenskiolds gate ved Arno Bergs plass
Basisdata
NavnLøvenskiolds gate (126)
LandNorge
StrøkFrogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1891
NavnebakgrunnSeverin Løvenskiold
TilstøtendeFrognerveien, Balders gate, Tors gate, Gyldenløves gate, Arno Bergs plass, Schives gate, President Harbitz' gate, Briskebyveien, Industrigata

Kart
Løvenskiolds gate
59°55′15″N 10°42′46″Ø

Xylografi av Rolls Pigeinstitutt i nr. 1 fra da det var forholdsvis nytt
Rundt 1940 holdt Vestheim Privatskole til i nr. 1.
Bensinpumpe ved nr. 11 tidlig på 1900-tallet. Senere kom det fullverdig bensinstasjon i krysset ved Balders gate.
Sørvestover fra Arno Bergs plass før husrekken i nr. 11–13 samt Gyldenløves gate 24 ble oppført (første halvdel av 1930-tallet).

Gaten har navn etter stattholder Severin Løvenskiold. Mesteparten av bebyggelsen i nedre del består av leiegårder fra ca. 1900. Dette gjelder særlig fra Frognerveien (og Amtmann Furus plass) opp til krysset med Balders gate og Tors gate samt på nordvestsiden videre opp til Arno Bergs plass. Bygningene har for en stor del fire etasjer og karakteristiske karnapputbygg, og mange av dem er tegnet av Syver Nielsen.

Den øvrige bebyggelsen består for det meste av leiegårder fra 1930-tallet.[1] Først på den tiden ble gaten forlenget forbi Arno Bergs plass og opp til Briskebyveien og etterhvert til Briskeby brannstasjon.[2][3]

Bygninger rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1   Skolebygning (ark. Hjalmar Welhaven) oppført 1898 for Frk. Rolls Pigeinstitut. Senere brukt av flere skoler som dels var resultater av omorganiseringer: fra 1907 til 1958 Vestheim pikeskole (fra 1934 kalt Vestheim Privatskole), fra 1958 Elisenberg skole, fra 1969 Oslo Husflidsskole (fra 1975 kalt Elisenberg videregående skole). Sistnevnte ble nedlagt i 1990. I 1992 overtok Bjørknes Privatskole lokalene, som ble noe ominnredet 1993 ved arkitekt Lill H. Meinich. Fire etasjer med fasader av pusset tegl.[1][4] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[5]
2   Leiegård (ark. Johan Storm Munch) byggemeldt 1897 for byggmester Ødegaard, på hjørnet mot Frognerveien (og Amtmann Furus plass). Fire etasjer med fasader i upusset rød tegl med puss rundt vinduer og gesimser.[6] Listeført.[7]
3   Boliggård tegnet av brødrene Pedersen og oppført i 1911.[8] Vinkelformet bygg. Fire etasjer i pusset tegl med flere risalitter. Nyrenessanse. Listeført.[9]
4   Leiegård (ark. Ludwig Zapffe) oppført 1898[10] eller 1899 [8]. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Karnapper. Listeført.[11]
6   Bygård (ark. Syver Nielsen) byggemeldt 1901.[12] Fire etasjer med pusset fasade samt høy loftsetasje. To karakteristiske karnapputbygg over fire etasjer som ellers i dette området.[13] Listeført.[12]
7   Listeført boliggård oppført 1908–09.[14] Fire etasjer i pusset tegl. Symmetrisk fasade med risalitt på hver side av midtaksen.
8   Bygård (ark. Syver Nielsen) byggemeldt 1905. Fire etasjer med pusset fasade samt senere utbygget loftsetasje. To karakteristiske karnapputbygg over fire etasjer med altaner i loftsetasjen.[15] Listeført.[16]
8B   Bygård (ark. Syver Nielsen) byggemeldt 1906. Fire etasjer med pusset fasade. Karnapputbygg over fire etasjer som på nr. 8.[17] Listeført.[18]
9   Hjørnegård ved Balders gate tegnet av Syver Nielsen. Fire etasjer med pusset fasade samt høy loftsetasje. Enkle balkonger snarere enn de karnapputbyggene som ellers finnes i kvartalet.[13] Listeført.[19]
10   Hjørnegård (ark. Syver Nielsen) mot Tors gate, oppført 1901–02 for Ole Hofmo. Fire etasjer med pusset fasade, der hovedfasaden mot Løvenskiolds gate har det karnapputbyggene som preger Nielsens bygninger langs denne gatestrekningen. Smijernsbalkonger mellom karnappene og på hjørnet. Senere utbygget loftsetasje.[13] Listeført.[20]
11A–C   Stor gård med sammensatt bygningskropp (ark. Ingvald Suphammer) som strekker seg inn mot og langs Lille Frogner allé, oppført 1932. Tre etasjer samt loftsetasje.[21] Listeført.[22]
12   Bygård (ark. Georges Heinecke oppført 1900.[23] Hjørnegård ved Torsgate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Markant hjørnetårn. Listeført.[24]
13   Leiegård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1930 sammen med Gyldenløves gate 24.[25] Tre etasjer samt loftsetasje. Stilmessig svært lik nr. 11. Listeført.[26]
14  

Leiegård (ark. Christian Reuter) byggemeldt 1906 for murmestrene Carl og Søren Pedersen. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Har i likhet med mange andre bygg langs denne gatestrekningen karnapputbygg.[27] Listeført.[28]

16   Leiegård (ark. Christian Reuter) oppført 1907–08.[29][30] Listeført.[31]
17  

Hybelhus (ark. Ragnar Dahl) oppført 1936.[32] Fire etasjer samt garasjer på bakkeplan. Under andre verdenskrig ble to NS-medlemmer, begge angivere for Gestapo, funnet drept på en hybel i nr 17.[33]

18   Leiegård i fire etasjer på hjørnet ved Gyldenløves gate, tegnet av brødrene Pedersen og oppført i 1915.[34][30] Listeført.[35]
19   Nær krysset mellom Løvenskiolds gate og President Harbitz' gate stod en villa (ark. Harald Olsen) oppført i 1881.[36] Rundt 1885 var landbruksdirektør Jonas Smitt bosatt her.[37] Revet i 1930-årene for å gi plass til et blokkompleks tegnet av Ragnar Dahl og oppført 1935–36. Sammenhengende husrekke i Løvenskiolds gate 19 og President Harbitz' gate 25–27 med fem til syv etasjer.[38] Listeført.[39]
20   Frittliggende boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1930. Krumt bygg tilpasset formen på Arno Bergs plass. Tre etasjer med pusset fasade. Inngår i boliganlegget Langgaardsløkken.[40][41] Listeført.[42]
22   Frittliggende boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1930. Tre etasjer med pusset fasade. Inngår i boliganlegget Langgaardsløkken.[40][41] Listeført.[42]
23   På den tidligere Munthes plass, omtrent der Industrigata 1 lå, ble denne bolig- og næringsgården (ark. Fredrik G. Lorange) oppført i 1964, idet gaten ble forlenget opp til brannstasjonen. Det var i sin tid postkontor i bygget.[43]
24   Frittliggende boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1930. Tre etasjer med pusset fasade. Inngår i boliganlegget Langgaardsløkken.[40][41] Listeført.[42]
26   Tidligere Briskeby transformatorstasjon, oppført 1944 ved Byarkitekten. Ombygget 1998 ved DARK Arkitekter til restaurant for Bølgen & Moi samt kontorlokaler.[1] Listeført.[44]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Oslo byleksikon: Løvenskiolds gate
  2. ^ Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  3. ^ Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  4. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «517 Bjørknes privatskole». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 94. ISBN 82-573-0948-6. 
  5. ^ (no) «Løvenskiolds gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Løvenskiolds gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ (no) «Løvenskiolds gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ a b Olsen (2017), s. 144.
  9. ^ (no) «Løvenskiolds gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Ludwig Zapffe i Norsk kunstnerleksikon
  11. ^ (no) «Løvenskiolds gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ a b (no) «Løvenskiolds gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Løvenskiolds gate 10 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Løvenskiolds gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Løvenskiolds gate 8 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ (no) «Løvenskiolds gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Løvenskiolds gate 8b (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Løvenskiolds gate 8B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Løvenskiolds gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Løvenskiolds gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Oslo gårdkalender, s. 200.
  22. ^ (no) «Løvenskiolds gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Olsen (2017), s. 146.
  24. ^ (no) «Løvenskiolds gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Oslo gårdkalender, s. 129.
  26. ^ (no) «Løvenskiolds gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Løvenskiolds gate 14 (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Løvenskiolds gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Christian Reuter (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ a b Byantikvarens gule liste (Excel-fil, desember 2007)
  31. ^ (no) «Løvenskiolds gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ Oslo gårdkalender, s. 201.
  33. ^ [1] «Aud Maggi Andersen var en av Gestapos råeste agenter», NRK 13. november 2014
  34. ^ Olsen (2017), s. 147.
  35. ^ (no) «Løvenskiolds gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Harald Olsen (1851–1910) (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ Folketelling 1885 for Briskebyveien 82 (Digitalarkkivet).
  38. ^ Oslo gårdkalender, s. 137.
  39. ^ (no) «Løvenskiolds gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 32.
  41. ^ a b c Kristofer Lange i Norsk kunstnerleksikon
  42. ^ a b c (no) «Langaardsløkkens byggeselskap». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Olsen (2017), s. 151.
  44. ^ (no) «Løvenskiolds gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger