Leif Løberg
Leif Ottar Hermod Løberg (1901–1989) var en norsk arkitekt, slektshistoriker og kulturhistorisk forfatter.
| Leif Løberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. feb. 1901[1] Oslo[2] | ||
| Død | 21. juni 1989[1] (88 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Liv rediger
Han var født i Kristiania som sønn av distriktslege Emil Eriksen (1864–1955) og Valborg Louise Fredriksen (1862–1951). Farsslekten kom fra Løberg i Vang, derfor tok han i 1919 navnet Løberg som slektsnavn.
Etter å ha tatt examen artium ved Hamar katedralskole i 1918 ble han uteksaminert som arkitekt fra NTH i 1922. På samme tid ble han rammet av poliomyelitt og var rekonvalesent fra 1922 til 1925. 1929–1932 var han arkitekt i firmaet E. & R. Arnesen. Fra 1934 var han ansatt hos Statens bygningsinspeksjon (senere Riksarkitekten og Statens bygge- og eiendomsdirektorat), inntil han gikk av med pensjon i 1966. Før 2. verdenskrig var han også sakkyndig for sivilt luftvern i Justisdepartementet. Løberg tegnet en del bygninger som ble oppført av staten, blant andre sysselmannsboligen på Svalbard og den meteorologiske stasjonen på Jan Mayen.[3]
Løberg skrev artikler for blant andre St. Hallvard, Norsk slektshistorisk tidsskrift, Historisk tidsskrift og Humaniora Norvegica. Han skrev blant annet om slektshistorie, bygningshistorie og om middelalderbyen Oslo, for eksempel en artikkel om «Det gamle Oslos gårder». I 1944 utarbeidet han en rekonstruksjon av den gamle Hamarkaupangens bebyggelse. For Selskabet for Oslo Byes Vel utarbeidet han fortegnelsen «Det gamle Oslos personregister».
Referanser rediger
- ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arbeiderbladet». Oslo. 19. februar 1986.
Litteratur rediger
- Studentene fra 1918. Bokkomitéen. 1950. s. 258.
- Studentene fra 1918. 1968. s. 158.