Lilla Hansen

norsk kvinnelig arkitekt

Lilla Georgine Hansen (født 1. april 1872 Kristiania, død 11. juni 1962 Oslo) var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis. Hun etablerte sitt arkitektkontor i Kristiania (dagens Oslo) i 1908.

Lilla Hansen
Født1. apr. 1872Rediger på Wikidata
Christiania
Død11. juni 1962Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
SøskenVictor Bülow-Hansen
NasjonalitetNorge

Utdannelse og praksis rediger

Hun hadde utdannelse fra Den Kongelige Tegneskole i Kristiania 1894 og praksis hos arkitektene Victor Horta i Brussel, hos Halfdan Berle i Kristiania, og hos Martin Nyrop i København.

Virke rediger

Hennes første kjente verk er feriehuset «Appendix» ved Tyrifjorden, oppført i 1899 for legen Frederik Kristian Jervell (1859–1921). Han var den første i Norge som utførte en appendektomi. Lilla Hansens perspektivtegning er datert 24. mars 1898.[1] Hennes andre kjente verk var «Maristuen», en hytte i Nordmarka ved Frønsvollen, oppført i 1902 for tobakksfabrikant Nicolai Andresen – et laftet tømmerhus med sval og torvtak.[2] Hennes tredje verk er sommerhuset for Theodor FrølichNesøya i Asker fra 1903. I 1904 tegnet hun eneboligen til tekstilkunstneren Frida Hansen i Tingstuveien 23. Disse tidlige husene tegnet hun før hun etablerte eget kontor i 1908. I Asker tegnet hun i 1910 hovedbygningen på Hval gård for Wilhelm Roede. I 1912 sto hennes villa i Aker for Lil og Nils Roede i Trosterudveien 10 ferdig, et hovedverk i norsk nasjonalromantikk. Omtrent samtidige er villaene i Bergsallen 6 B (1914), Fritzners gate 4 (1915), og Nobels gate 10 (1917), alle i Oslo.

Gjennombruddet kom med førstepremien i arkitektkonkurransen 1912 om leiegårdskomplekset Heftyeterrassen i Oslo i nybarokk stil. Gyldenløves gate 19 fra 1929 er en monumental nyklassisistisk leiegård på Arno Bergs plass.

Hun har også vært ansvarlig for innredningen av Studiehjem for unge piker («Dydens hvile») i en eldre leiegård på Geitmyrsveien 11, og for den i 2004 omstridte villaen i Hoffsjef Løvenskiolds vei 4, som Karina Hyggen Amland forhindret riving av. Takket være Støtteforeningen for bevaring av Hoffsjef Løvenskiolds vei 4 fikk villaen innpass på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige gårder, den såkalte «utoverbuen».

Lilla Hansen planla flere institusjonsbygg for sykehus, barnehjem og feriekolonier. Hun tegnet Lindås Sjukeheim for tuberkuløse. Denne ble oppført i 1926 etter påtrykk fra den lokale legen Dr. Johs. Solem, som var lungespesialist. Sjukeheimen består av et klassisistisk hovedbygg med tilhørende "kur" for pasientene, samt et vigslet kapell og et større hageanlegg med utsikt over Lindåsosane

Hennes siste større verk var Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i Akersbakken 27 i Oslo, fullført i 1938. På grunn av tidsnød måtte hun samarbeide om dette prosjektet med arkitektene Bjercke og Eliassen. Det var Norges største spesialsykehus for revmatikere med 147 sengeplasser. Driften ble nedlagt i 2000 og virksomheten overført til revmatologiske avdelinger ved Diakonhjemmets sykehus og Rikshospitalet. Olav Thon Gruppen kjøpte anlegget i 2014 for å bygge det om til seniorboliger med velferdstjenester, men fant etter hvert ut at bygningene ikke egnet seg for ombygging. De ble revet i 2017.

I mellomkrigstiden bosatte Lilla Hansen seg i Asker, i Hønsveien 23. Dit flyttet hun et stort to-etasjes laftehus som hun kalte «Brone». Der bodde hun til hun i 1961 flyttet til Vindern Santitetsforenings aldershjem, hvor hun døde i 1962.

Verksliste (utvalg) rediger

Bilder rediger

Noter rediger

  1. ^ Roede, Lars: «Arkitekt Frk. Lilla Hansen», Byminner nr. 2/2018, Oslo Museum. (Under utgivelse)
  2. ^ Sogner, Knut: Andresens. En familie i norsk økonomi og samfunnsliv gjennom to hundre år. Oslo, Pax forlag 2012. Andresens hytte er avbildet på s. 221.

Litteratur rediger

  • Findal, Wenche: Mindretallets mangfold.­ Kvinner i norsk arkitekturhistorie, Abstrakt forlag, 2003.
  • Findal, Wenche: «Lilla Hansen», Norsk biografisk leksikon, 2002
  • Lauvland, Gro: Lilla Hansens stemme Arkivert 2. juni 2019 hos Wayback Machine.. Arkitektur N nr. 1/2014, s. 78–91
  • Seip, Elisabeth: «Pionerene». Byggekunst nr. 8/1980
  • Seip, Elisabeth: «Hansen, Georgine (Lilla)» Norsk kunstnerleksikon, Universitetsforlaget 1983
  • Steigan, Geir Tandberg: Lilla Hansen (1872–1962) Arc!

Eksterne lenker rediger