Nicolai Andresen

norsk politiker
Nicolai Andresen
Nicolai Andresen (1781 - 1861) (2719656018).jpg
Født24. september 1781[1][2]
Tønder
Død18. november 1861[1][2] (80 år)
Christiania
Barn Nicolay August Andresen, Johan Henrik Andresen, Carl Ferdinand Andresen, Jens Peter Andresen
Beskjeftigelse Bankansatt, politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Vasaordenen

Nicolai Andresen (født 24. september 1781 i Tønder i Sønderjylland, død 18. november 1861 i Christiania) var en norsk kjøpmann og bankier. Han la grunnlaget for Andresens Bank, som etter mange sammenslåinger nå heter Nordea.[3]

Andresen innvandra til Norge i 1801. Han blei kompanjong i kjøpmann G. F. Hagemanns firma, inntil han i 1809 sjøl blei handelsborger og etablerte egen forretning. Han utvida stadig virksomheten. I 1820 eide han et såpekokeriHammersborg, og i 1831 blei han medeier i en gipsornamentfabrikkTjuvholmen, en fabrikk som etter hvert også produserte takstein og teglstein. I samband med ei rekke større konkurser i Christiania i 1819–20 fikk Andresen muligheten til å kjøpe seg inn i skip og prøve seg som reder.

I forbindelse med kjøpmannsvirksomheten var det gunstig å drive diskontering av veksler for å finansiere handel. Dette var utgangspunktet for Andresens virke som bankier, noe som i løpet av de to neste generasjonene førte til etablering av Andresens Bank.

Andresen blei valgt til fast stortingsrepresentant i 1824, og han var vararepresentant (suppleant) i 1818, 1821, 1833, 1836 og 1839. Han satt i Christiania bystyre fra 1837 til 1843.

Han var ridder av den svenske Vasaordenen.

Andresen og kona Engel Johanne Christiane Reichborn fikk 11 barn; åtte av disse vokste opp. Alle de seks sønnene fikk framtredende posisjoner:

NoterRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Nicolai Andresen, Nicolai_Andresen
  2. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 35
  3. ^ Banken blei aksjeselskap i 1913. Den fusjonerte med Bergens Kreditbank i 1920, blei lagt ned på 1920-tallet og reetablert i 1928. I 1966 fusjonerte den med Kristiania Folkebank og Realbanken, og 1980 gikk den inn i Kreditkassen, som seinere blei en del av Nordea-konsernet.

KilderRediger