Nobels gate (Oslo)

vei i Oslo

Nobels gate (1–45, 2–32)[1] er en gate i Oslo. Den starter ved Frognerkilen, krysser Drammensveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimgata og munner ut i Frognerveien ved Frognerparken. Den var opprinnelig alléen sørfra til innkjørselen til gårdstunet på Frogner hovedgård og hadde navnet Frognergaden mellom 1879 og 1901. Sitt nåværende navn fikk den i 1901, da den ble oppkalt etter den svenske industrimanneen og legatstifteren Alfred Nobel (18331896).

Nobels gate
Nobels gate syd for Drammensveien
Basisdata
NavnNobels gate (145)
LandNorge
StrøkSkarpsno, Frogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1901
NavnebakgrunnAlfred Nobel
TilstøtendeFrognerkilen, Drammensveien, Hjørungavåggata, Elisenbergveien, Bygdøy alle, Eckersbergs gate, Solheimgata, Kirkeveien - Riksvei 161 - Ring 2, Frognerparken

Kart
Nobels gate
59°55′12″N 10°42′02″Ø

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol. Et trikkestopp med samme navn ligger i Drammensveien.

Bygninger rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1A   Frittstående bygård (ark.Christian Astrup) oppført 1954.[2]
1B–E   Funkisrekkehus (ark. Jens Dunker og Nicolai Beer) oppført 1932.[2]
1F–G   Funkisrekkehus (ark. Jens Dunker og Nicolai Beer) oppført 1932.[2]
2   Funkisrekkehus (ark. Egil Haanshus) oppført 1933 ved byggmester Holm. Fire oppganger — A til D, hvorav førstnevnte ombygget 1937 ved arkitekt Andreas Nygaard.[2]
3   Opprinnelig driftsbygningen til løkken Nøisomhed. Ombygget 1930 til moderne bolig. De eldste delene av bygningen kan være fra 1700-tallet.[3]
5   Nyklassisk boliggård (ark. Helge Brat) oppført 1929.[4]
6   Murvilla oppført 1928 av arkitekt Yngvar Riis for grosserer Trygve Andvord. Nyrenessanse.[3]
10   Villa i to etasjer oppført 1917 av arkitekt Lilla Hansen for byfogd Edvard Christie. Nordisk nybarokk.[5]
13   Murvilla oppført 1920 for Arthur Omre.[3]
15   Tomannsbolig (sammen med Elisenbergveien 1) tegnet av T. Bjørnstad og oppført i 1927.[6]
16   Sveriges tidligere ambassade.
28   Villa Otium. Monumental villa oppført for direktør Hans Andreas Olsen 1910–1912 ved arkitekt Henrik Bull. Solgt til USA i 1924, siden brukt som ambassadørbolig.[7]
32   Vigeland-museet. Atelier og museum for Gustav Vigeland, oppført av Kristiania kommune 1924–1930. Nyklassisisme, arkitekter Lorentz Ree og Carl Buch.[8]
33   Løkken Solheim. Våningshus oppført ca. 1860 i sveitserstil. Bolig for statsminister Johan Sverdrup 1865–1874, senere politistasjon.[9]
45   Hellas' ambassade.

Referanser rediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ a b c d Heiberg (1998), s. 203
  3. ^ a b c Tvedt, side 385
  4. ^ Heiberg (1998), s. 204
  5. ^ Bruun, side 159
  6. ^ Tvedt, side 152
  7. ^ Bruun, side 158
  8. ^ Bruun, side 167
  9. ^ Bruun, side 129

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger