Wikipedia

Sofies gate (Oslo)

gate i Oslo

Sofies gate (1–79, 6–88) er en gate i Oslo. Den begynner ved krysset Holbergs gate og Stensberggata, krysser Dalsbergstien og går langs østsiden av Bislett stadion, krysser Louises gate ved Martinus Lørdahls plass og passerer Bolteløkka skole før den ender ved Ullevålsveien. Gaten fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt etter Oscar IIs dronning Sofie av Norge og Sverige (1836–1913). Sammen med Louises gate og Josefines gate danner den en liten gruppe av gater i området som er oppkalt etter dronninger fra unionstiden med Sverige.

Sofies gate
Sofies gate ved Bislett
Foto: Mahlum
Basisdata
NavnSofies gate (1–88)
LandNorge
StrøkBislett, Bolteløkka, Adamstuen
BydelSt. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1871
NavnebakgrunnDronning Sofie
TilstøtendePilestredet park, Stensberggata, Holbergs gate, Dovregata, Falbes gate, Krumgata, Dalsbergstien, Sofies plass, Bislettgata, Grete Waitz' plass, Colletts gate, Benneches gate, Martinus Lørdahls plass, Louises gate, Wilhelms gate, Eugenies gate, Snorres gate, Johannes Bruns gate, Brageveien, Ullevålsveien, General Birchs gate
Kart
Sofies gate
59°55′22″N 10°44′08″Ø
Sofies gate på Commons
Se pekerside for flere forekomster av Sofies gate.
På dette flyfotoet fra 1950-årene ser vi Sofies gates løp forbi Bislett og gjennom Martinus Lørdahls plass.
Foto: Karl Harstad kunstforlag
Neuperts løkke i nr. 7 hadde hage ned mot Sofies gate. Murvillaen ble revet rundt 1960 og erstattet med en hybelblokk.
Foto: Fritz Holland
Bak nr. 16 står det tidligere våningshuset på Wilseløkken, som hadde adresse Sofies gate 16C. Det er omregulert til Dalsbergstien 20B.
Foto: Roy Olsen
Nedover Sofies gate fra litt over Eugenies gate i slutten av 1930-årene. Motiv fra et gammelt Küenholdt-postkort.
Sofies gate på Bolteløkka oppover fra Wilhelms gate på et gammelt Küenholdt-postkort
Foto: Thorleif Wardenær
I nr. 69 stod tidligere en sveitservilla som ble revet rundt 1985.
Foto: Sverre Heiberg
Villaen i nr. 69 ble revet ca. 1985.
Foto: Sverre Heiberg

Sofies gate er en av de lengste gatene innenfor Ring 2, hele 1.200 meter lang. Den stiger nokså jevnt oppover fra Stensberggata til Ullevålsveien, og landskapet omkring den er til dels nokså kupert, særlig på østsiden, der flere av gårdene er oppført i skrått terreng. Bygningshistorisk kan gateløpet grovt sett deles i tre. Nordre og søndre del har for det meste murgårder fra slutten av 1800-tallet med enkelte nyere innslag, mens den midtre delen omkring Bislett ble opparbeidet senere.[1] Her finner vi en funksjonalistisk arkitektur som gjerne omtales som Bislettfunkis. Den ligger stilmessig nær den nyklassisismen som det finnes en god del av i Oslo fra 1920-årene. Bygningene er typisk oppført i armert betong og har pussede og malte fasader uten særlig mye utsmykning. Balkonger er for en stor del begrenset til endene av gårdene. Flere av gårdene har bueform, ikke minst rundt Martinus Lørdahls plass på nordøstsiden av Bislett.

Fra 2012 ble gateløpet mellom «Lille Bislett» og Sofies plass omarbeidet fra bilvei til gang- og sykkelsti. Ved hjørnegården Sofies gate 16 er gaten sperret for biltrafikk. Etter nyreguleringen av byområdet som tidligere utgjorde gamle Rikshospitalet, utgjør gateløpet med nåværende adresse Pilestredet park en naturlig fortsettelse av Sofies gate i sørlig retning.

Langs Sofies gate vokser en av Norges få forekomster av den utrydningstruede løvehale-planten.[2]

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   Stor listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet[3] i krysset med Stensberggata, som smyger seg rundt bygget. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje med takarker og kjelleretasje. Størrelsen gir bygget et visst monumentalt preg, mens stilen er relativt enkel nyrenessanse. Et par forretningslokaler i kjeller- og gateetasje.
3   Listeført bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet.[4] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Pilastre rundt vinduene med joniske og korintiske kapiteler.
5   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet på hjørnet sør for Dovregata.[5] Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse.
6   Bolig- og forretningsgård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1892.[6] Hjørnegård på vestsiden ved Dovregata. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjelleretasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Forretningslokale på hjørnet i gateetasjen, som har påfallende enklere fasade enn resten av bygget samt avvikende vindusstørrelse. Listeført.[7]
6B   Ved siden av nr. 6 i et sideløp vis-à-vis Dovregata er nr. 6B, en listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[8] Fire etasjer med pusset fasade (noe enklere enn for nabobyggene) samt loftsetasje.
7   Innenfor dagens nr. 7 stod våningshuset på Neuperts løkke.[9] Det var en murvilla i to etasjer nær Krumgata med hage ned mot Sofies gate. Villaen er revet, og i Sofies gate 7 ble en bygård med hybelleiligheter oppført 1961–63.[10] Her var tidligere bilverksted i første etasje.
8   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet[11] på hjørnet ved Falbes gate. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse.
9   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[12] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse.
10   Listeført boliggård fra 1890[13] på hjørnet nord for Falbes gate. Fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse.
11   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet[14] på hjørnet sør for Krumgata. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjelleretasje. Gården står i relativt kupert terreng og har brukket hjørne.
12   Listeført boliggård fra 1890.[15] Fire etasjer med pusset fasade der øverste etasje gir inntrykk av å kunne ha blitt tilføyd senere.
14   Bolig- og forretningsgård fra 1897 der det opprinnelig var kolonialforretning og skomaker.[10] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[16]
15   Listeført bolig- og forretningsgård fra siste kvartal av 1800-tallet[17] på hjørnet nord for Krumgata. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne og balkonger med smijernsrekkverk.

I gateetasjen her åpnet Chen Te Hu fra Shanghai i 1963 Norges første kinarestaurant, China House. Chen Te Hu kom til Norge før andre verdenskrig og ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir under den tyske okkupasjonen, og sønnen flyktet fra Mao.[18] I begynnelsen var det et problem at noen gjester stjal de fine spisepinnene av elfenben, så restauranten gikk over til spisepinner av plast.[19] Per 2023 holder Sofies mat-, øl- og vinhus til i gården.[10]

16   Mot gaten er en listeført bolig- og forretningsgård fra 1893 i nyrenessanse, med adresse Sofies gate 16A og 16B samt Dalsbergstien 20A (rundt hjørnet i nevnte gate). Det har vært varierende forretningsdrift i gateetasjen opp gjennom årene.[10]

I bakgården står et hus som ble oppført i 1834 for Matthias Sigwardt og gikk under betegnelsen Wilseløkken.[20] Huset hadde tidligere adresse Sofies gate 16C,[21] men er omregulert til Dalsbergstien 20B. Det er vernet etter PBL.

21   På hjørnet ved Dalsbergstien, der Dalsbergstien 18 står,[22] var i sin tid Sofies gate 21. Bygget ble oppført som bedehus for Den jarlsbergske menighet og var senere kirkebygg for døvemenigheten før denne fikk nytt bygg i Fagerborggata. Hjemmefronten hadde våpenlager på loftet her under krigen. Bygget ble revet i 1981.[23]
23–27   Boliggårder tegnet av Nicolai Beer og Egil Haanshus og oppført 1929.[24] Bislettfunkis. Inngår (sammen med Benneches gate 6 og Colletts gate 5–7) i Bislet Boligselskap I. Listeført.[25]
29–37   Fem boliggårder tegnet av Beer og Haanshus oppført 1930.[26] Inngår i Bislet Boligselskap II. Gårdene ser ut til å ha hatt en mørkere farge opprinnelig.[27] Listeført.[25]
39–43   Boliggårder tegnet av Beer og Haanshus og oppført 1931[28] på østsiden av Martinus Lørdahls plass. Inngår (sammen med Louises gate 9) i Bislet Boligselskap III. Karakteristisk bueform. Listeført.[25]
45–51   Boliggårder tegnet av Beer og Haanshus og oppført 1932.[29] Danner sammen med Louises gate 6–14 en kjede i bue rundt Martinus Lørdahls plass på nordøstsiden, og inngår i Bislet Boligselskap IV. Listeført.[25]
46–54   På vestsiden av Martinus Lørdahls plass er denne kjeden av bygårder som sammen med Laura Gundersens gate 1 er tegnet av Beer og Haanshus og oppført i 1933. Inngår i Bislet Boligselskap V.[30] Listeført.[25]
56   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet[31] på nordsiden av Wilhelms gate. Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse.
58  

Listeført boliggård fra 1897 [32] på sørsiden av Eugenies gate. Tre etasjer med pusset fasade samt en loftsetasje som bærer preg av å være tilføyd senere. Staffering i kontrastfarge. Brukket hjørne. Nyrenessanse.

65   Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1898.[33] Tre til fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje. Listeført
66   Boligblokk (ark. Fredrik Wilhelm Schultz) oppført 1932, med 59 leiligheter.[34] Fem etasjer med rød tegl i fasaden. Listeført.[35]
67   Listeført boliggård oppført 1899[36] som pendant til nr. 65 og i lignende stil. Tre til fire etasjer samt kjelleretasje. Nr. 67 har dessuten takarker i en loftsetasje som er innredet for beboelse.
68   Boliggård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1898.[37] Strøm bodde selv i gården omkring 1900.[38] Fire etasjer med pusset fasade. Listeført.[39]
69   I nr. 69 stod en sveitservilla i to etasjer inntil den ble revet rundt 1985. I dens sted står en boliggård i tre etasjer samt garasjeetasje med rød tegl i fasaden.
70   Boliggård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1898.[37] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje innredet for beboelse, med nyere takarker. Listeført.[40]
72   Bolig- og forretningsgård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1895.[41] Gården ligger på hjørnet nord for Johannes Bruns gate og har tre etasjer samt kjelleretasje (med forretningslokale i kjelleretasjen mot Bruns gate). Pusset, gulmalt fasade med hvit staffering rundt vinduene. Brukket hjørne med et par smijernsbalkonger. Listeført.[42]
74   Listeført boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[43] Tre etasjer samt høy kjelleretasje med pusset fasade, dessuten loftsetasje. Tårnaktig avrunding på nedre hjørne med en stilisert barokkaktig gavlstruktur øverst. Inngang fra baksiden mot gårdsrom.
75   Boliggård (ark. Olvar Ibsen) oppført 1929, med 14 leiligheter.[34] Tre etasjer, hvorav to med pusset fasade. Listeført.[44]
76   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet[45] som pendant til nr. 74 og i samme stil. Gården har tilsvarende avrundet hjørne som nr. 74 med barokkgavletterligning øverst.
78   Boliggård som ifølge Kulturminnesøk er tegnet av Frithjof Aslesen og oppført 1900–1905.[46] Gården har imidlertid et nyklassisistisk uttrykk som knapt forekom på den tiden, hvilket må bety at fasaden fikk sin utforming på et senere tidspunkt. Listeført.
80   Listeført boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[47] Fire etasjer med pusset fasade samt kjelleretasje. Enkel nyrenessanse med staffering i konstrastfarge.
84   Listeført boliggård oppført i siste kvartal av 1800-tallet.[48] Tre etasjer med pusset fasade samt høy kjelleretasje. Stilmessig beslektet med nr. 74 og 76 med tilsvarende hjørneavrunding, men uten de små barokkgavltilløpene.
86   Listeført boliggård fra 1896,[49] et årstall som er å lese i den symmetriske fasaden mot Sofies gate. Gården er frittliggende og har brukne hjørner mot gaten. Fire etasjer med pusset fasade.
88   Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet[50] på hjørnet ved Brageveien. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. To brukne hjørner.

Referanser

rediger
  1. ^ Se f.eks. Kart over Kristiania fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  2. ^ Fra eng til vegkant (Norsk naturarv)
  3. ^ (no) «Sofies gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Sofies gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Sofies gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Geir Tandberg Seigan: Arkitekter: Johan Storm Munch (1862–1947) (Arkitekturhistorie.no)
  7. ^ (no) «Sofies gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Sofies gate 6B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Oslo byleksikon: Neuperts løkke
  10. ^ a b c d Oslo byleksikon: Sofies gate
  11. ^ (no) «Sofies gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Sofies gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Sofies gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Sofies gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Sofies gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Sofies gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Sofies gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Tarjei Kidd Olsen: Norges 'første kineser' (Vårt Oslo, 12. februar 2017)
  19. ^ Fant kinamatens vugge på Bislett (Nettavisen, 31. oktober 2010)
  20. ^ Utsikt fra Slottet mot St. Hanshaugen, bilde publisert av Oslo Museum i Digitalt Museum.
  21. ^ (no) «Vilseløkken, Sofies gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo kommune)
  23. ^ Oslo byleksikon: Døves kirke
  24. ^ Oslo gårdkalender, s. 17.
  25. ^ a b c d e (no) «Bislett byggeselskap I–VI». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Oslo gårdkalender, s. 283.
  27. ^ Se f.eks. bilde i Digitalt museum.
  28. ^ Oslo gårdkalender, s. 193.
  29. ^ Oslo gårdkalender, s. 192.
  30. ^ Oslo gårdkalender, s. 189.
  31. ^ (no) «Sofies gate 56A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Sofies gate 58». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Sofies gate 65». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 284.
  35. ^ (no) «Sofies gate 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Sofies gate 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Halfdan Strøm (1872–1921) (Arkitekturhistorie.no)
  38. ^ Digitalarkivet: Halfdan Strøm (folketelling for Kristiania, 1900)
  39. ^ (no) «Sofies gate 68». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ (no) «Sofies gate 70». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ Geir Tandberg Steigan: Sofies gate 72 (Arkitekturhistorie.no)
  42. ^ (no) «Sofies gate 72». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Sofies gate 74». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Sofies gate 75». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ (no) «Sofies gate 76». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ (no) «Sofies gate 78». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ (no) «Sofies gate 80». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ (no) «Sofies gate 84». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ (no) «Sofies gate 86». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ (no) «Sofies gate 88». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sofies_gate_(Oslo)&oldid=24399755»