Wikipedia

Hartvig Nissens skole

videregående skole i Oslo etablert 1849

Hartvig Nissens skole (vanligvis omtalt under kortformen «Nissen») er en videregående skole i Niels Juels gate på Frogner i Oslo. Skolen ble etablert av Hartvig Nissen i 1849 med navnet Nissens Pigeskole (skrevet Nissens Pikeskole fra 1907), og var opprinnelig en privat pikeskole som var eid av sine bestyrere.

Hartvig Nissens skole
Hartvig Nissen upper secondary school, Oslo Norway.jpg
LandNorge
Typevideregående skole
Grunnlagt1849
KommuneBydel Frogner
BydelFrogner
AdresseNiels Juels gate 56
RektorHanna Norum Eliassen
Elever685 (2016)
Ansatte105 (2016)
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet
Map
Hartvig Nissens skole
59°55′07″N 10°43′00″Ø

Nissens Pikeskole etablerte seg fra midten av 1800-tallet som den mest ansette pikeskolen i Norge, med elever fra borgerskapet i hele østlandsområdet. Skolen var en pionér i jenters og kvinners utdanning på alle nivåer, var i andre halvdel av 1800-tallet landets ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner og stod i spissen i den politiske kampen for å la jenter og kvinner få adgang til middelskoleeksamen, examen artium og høyere utdanning. Skolens tre bestyrere B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche la i 1877 frem lovforslaget om middelskoleeksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset var Cecilie Thoresen og Anna Bugge.

Skolen var den første institusjonen i Norge som begynte med høyere utdanning for kvinner gjennom Nissens Pikeskoles seminar, mens Universitetet først ble den andre høyere utdanningsinstitusjonen som åpnet dørene for kvinner. Gjennom lærerskolen utdannet Nissens Pikeskole en stor andel av de kvinnelige lærerne i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Skolen tilbød et komplett løp fra barnehage til høyskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[1]

I kraft av å være den viktigste utdanningsinstitusjonen for jenter og kvinner ble skolen et tidlig samlingspunkt for kvinnesaksbevegelsen, og bidro sterkt til etableringen av bevegelsen. Mange av lærerne ved Nissens Pikeskole var offentlig kjente personer, og miljøet rundt skolen stod sentralt i etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld og Norsk Kvinnesaksforening i 1880-årene.[2]

Nissens Pikeskole flyttet i 1860 til en ny bygning i Øvre Vollgate 15 (senere Bokhandelens hus) som var tegnet av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet og som har likhetstrekk med Stortinget, som ligger drøyt hundre meter unna. I 1899 flyttet skolen til en ny bygning i Niels Juels gate 56, som ble bygget for daværende bestyrer Bernhard Pauss og tegnet av Henrik Nissen. Skolen ble overtatt av kommunen i 1918, sammen med naboskolen Frogner skole. Gutter fikk adgang til skolen i 1955 og den skiftet navn fra Nissens Pikeskole til Hartvig Nissens skole i 1963. Skolen overtok fra 1991 også den tilgrensende bygningen til tidligere Frogner skole og Haagaas Artiumskursus i Niels Juels gate 52. Skolen er internasjonalt kjent fra dramaserien Skam. Hartvig Nissens skole er Oslos nest eldste videregående skole og den eldste som var åpen for jenter.

HistorieRediger

   
Hartvig Nissen var eier og bestyrer fra begynnelsen i 1849
Foto: Frederik Klem, Fridtjof Nansens bildearkiv i Nasjonalbiblioteket
B.C. Pauss var bestyrer ved skolen fra 1872 til sin død i 1907 og skolens siste personlige eier

Skolen ble grunnlagt av Hartvig Nissen som Nissens Pigeskole 1. september 1849, seks år etter opprettelsen av Nissens Latin- og Realskole, og var opprinnelig en privat pikeskole. Navnet ble fra 1907 skrevet Nissens Pikeskole. Elevene tilhørte i skolens første drøyt hundre år, og spesielt i tiden som privatskole, nesten utelukkende det høyere borgerskapet. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, og var den første skolen i Norge som tilbød middelskoleeksamen og examen artium for jenter. Skolen var også den første institusjonen i Norge som tilbød høyere utdannelse for kvinner, og frem til Universitetet åpnet sine dører for kvinner i 1882, den eneste. Selv om det var en velrenommert skole, ble det til langt utpå 1870-tallet ansett som nødvendig at voksne damer skiftet på å være til stede som anstand i timene. Nissens tiltak dreide seg ikke om kvinnesak, men om allmenn-humane prinsipper. Han var den første som innførte gammelnorsk som gymnasfag.[3] Fra 1861 til 1919 omfattet skolen en egen lærerskole, etterhvert kalt Kristiania lærerskole.

 
Nissens Pikeskole på 1800-tallet; bygningen i Øvre Vollgate 15 ble senere Bokhandelens hus; eier/bestyrer B.C. Pauss og førstelærerinne Henriette Pauss bodde i toppetasjen

Skolen var frem til 1903 eid av sine bestyrere. Hartvig Nissen var skolens eneste eier og bestyrer til 1865. Da Nissen ble ekspedisjonssjef for skolevesenet i 1865 ble Johan Carl Keyser og Einar Lyche medbestyrere og medeiere i Nissens Pikeskole, og forestod i stor grad den daglige ledelsen av skolen. I 1872 etterfulgte Bernhard Pauss Hartvig Nissen som skolens tredje bestyrer og medeier. Dette «triumviratet» styrte skolen til 1897/1898, da Bernhard Pauss og Andreas Martin Corneliussen sammen overtok skolen. Fra 1900 eide Bernhard Pauss skolen alene, før den noen år senere ble solgt til eierne av Frogner skole (Thorvald Prebensen, fra 1913 også Theodor Haagaas). Christiania kommune begynte med kommunale gymnasklasser i 1916, og 1918–1919 kjøpte den tre av de høyere privatskolene, Vestheim, Frogner og Nissens pikeskole. I 1955 ble skolen åpnet også for gutter, og i 1963 skiftet den navn fra Nissens Pikeskole til Hartvig Nissens skole.

 
Therese Bertheau var lærer i engelsk og fransk, og ble omtalt som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid». Hun var også kjent som fjellklatringspionér.

Skolen holdt opprinnelig til i Rosenkrantz' gate 7. I 1860 flyttet skolen til en ny bygning i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus). På ulike tidspunkter bodde to av skolens bestyrere, Einar Lyche og Bernhard Cathrinus Pauss,[4] selv i skolebygningen i Øvre Vollgate. I 1897 kjøpte Bernhard Pauss og Andreas Martin Corneliussen eiendommen i Niels Juels gate 56 hvor skolen fortsatt holder til, og den nye skolebygningen ble oppført av murmester Harald Kaas etter tegninger av Hartvig Nissens sønn, arkitekt Henrik Nissen, og fullført i 1899. Bygningene til de tidligere naboskolene Frogner realskole og gymnas og Haagaas Artiumskursus (som holdt til i samme bygning) og Frogner handelsskole ble innlemmet i Hartvig Nissens skole i 1991.

Stillingen som skolens førstelærerinne ble innehatt av Hartvig Nissens svigerinne Kaja Aas i perioden 1849–65, av Augusta Hagerup i perioden 1865–85 og av Henriette Pauss i perioden 1885–1909.

Norges første kvinnelige fjellklatrer, Therese Bertheau, var elev ved Nissens Pikeskole. Hun har beskrevet skolens senere førstelærerinne Henriette Wegner som sin yndlingslærer; Wegner underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.[5][6] Bertheau ble i 1880 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid».

Hartvig Nissens var den første skolen i Norge som opprettet egen musikklinje, og skolens dramalinje og skolerevy er godt kjent. Nissens pikeskole var også i 1919 den første skole i Norge som opprettet et elevråd, etter initiativ fra skolens rektor Christen Mellbye (inspirert av Otto Anderssens skrifter og tanker). Skolen har idag undervisningstilbud på videregående trinn innen studiespesialisering og musikk, dans og drama. Handlingen i NRK-dramaserien Skam er lagt til Nissens skole.[7]

BygningerRediger

Skolen omfatter i dag følgende bygninger

  • Nissens Pikeskole (også kalt bygg A), den opprinnelige bygningen oppført av skolens eier og bestyrer Bernhard Pauss da han flyttet skolen fra Gamle Nissens Pikeskole i Øvre Vollgate 15 (senere Bokhandelens hus) til Niels Juels gate 56 på Frogner i 1899
  • Frogner skole (også kalt bygg B), den tidligere bygningen til Frogner skole (nedlagt 1970) som ble overtatt av Hartvig Nissens skole i 1991
  • Frogner handelsskole (også kalt bygg C), bygningen overtatt av Hartvig Nissens skole i 1991

Om navnetRediger

Skolen er navngitt etter sin grunnlegger Hartvig Nissen. «Nissen» er et dansk slektsnavn (opprinnelig et patronym) som betyr «sønn av Nis»; Nis er en kortform for Nils (i seg selv fra gresk Nikoláos, «seier» og «folk») og var en del brukt som fornavn i Midt- og Sønderjylland. Skolens grunnlegger Hartvig Nissen tilhørte Nissen-slekten fra Fredericia. Hartvig Nissen var ikke i slekt med sin etterfølger Bernhard Pauss (faren og sønnen hadde Nissen som mellomnavn).

Skolens eiere, ledere og lærereRediger

 
Det eldste gruppebildet av skolens faste personale (1893): På bildet bl.a. bestyrerne og medeierne Bernhard Pauss, Einar Lyche og Johan Carl Keyser samt Hartvig Lassen og Henriette Pauss
 
Henriette Pauss, skolens førstelærerinne 1885–1909, var gift med skolens eier og bestyrer Bernhard Pauss
Eiere
Bestyrere
«Kvinnelige bestyrere» eller førstelærerinner
Rektorer
Andre kjente lærere[8]

NissenrevyenRediger

Siden 1983 har elever ved Hartvig Nissens skole stått bak Nissenrevyen.

Kjente eleverRediger

Listen omfatter elever på alle nivåer, herunder pikeskole/barneskole, middelskole/gymnas/videregående skole og seminar/høyskole.

 
Eva Nansen
 
Prinsesse Astrid som russ ved Nissens Pikeskole i 1950

ReferanserRediger

  1. ^ Morgenbladet. 1901-07-24. 
  2. ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
  3. ^ Helge Ytrehus: «Kunnskap gir makt», Norsk kulturhistorie bind 4 (s. 191), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2
  4. ^ Folketelling 1885
  5. ^ Therese Bertheau. Fri flyt. 2016. s. 29. ISBN 9788293090489. 
  6. ^ Frykt og jubel i Jotunheimen. Skald. 2015. s. 56. ISBN 9788279592235. 
  7. ^ tv.nrk.no Skam nett-TV
  8. ^ Nissens Pigeskole og Privatseminar. Christiania. 1900. s. 27–29. 
  9. ^ Vibe, Anne-Mette (2012). Therese Bertheau. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 13. ISBN 9788280370273. 
  10. ^ Ytreberg 1949 s. 77

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hartvig_Nissens_skole&oldid=23392186»