Ebba Haslund

norsk skribent

Ebba Margareta Haslund Halvorsen (født 12. august 1917 i Seattle i USA, død 10. juli 2009 i Oslo i Norge[4]) var en norsk forfatter og dramatiker.

Ebba Haslund
Portrett av forfatter Ebba Haslund, 1954.jpg
Født12. aug. 1917[1]Rediger på Wikidata
SeattleRediger på Wikidata
Død10. juli 2009[2][1]Rediger på Wikidata (91 år)
Oslo[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, litteraturkritiker, essayist, barnebokforfatter, politikerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, USARediger på Wikidata
SpråkNorsk
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Bokhandlerprisen (1966), Riksmålsforbundets litteraturpris (1968), Sarpsborgprisen (2000)Rediger på Wikidata
DebutOgså vi, 1945

BakgrunnRediger

Haslund var utdannet cand.philol. og hadde magistergraden i litteratur fra Universitetet i Oslo. Hun hadde studieopphold der hun studerte språk og litteratur i både England, Tyskland og Frankrike i årene før andre verdenskrig, senere studerte hun dansk teater i Danmark, og drama og kultur i USA fra 1963. Hun debuterte i 1945 med novellesamlingen Også vi. Utover sitt forfatterskap er hun også kjent som litteraturkritiker i Aftenposten, radiokåsør på NRK og skribent i Klassekampen.

Hun var styremedlem i Norske Dramatikeres Forbund, styremedlem i Norsk PEN, formann i Ungdomslitteraturens forfatterlag 1965–71 og formann i Den norske Forfatterforening fra 1971 til 1975. Hun engasjerte seg dessuten for det norske riksmålet. Fra 1966 til 1967 var hun redaktør av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. [5]

Haslund betegnet seg som verdikonservativ og var vararepresentant for HøyreStortinget i to perioder; for Oslo fra 1958 til 1961 og for Akershus fra 1961 til 1965, der hun stilte for statsminister John Lyng en fireukersperiode høsten 1963. I Dagbladet Magasinet 21. mai 2007 oppga hun imidlertid å stemme Venstre.[6]

Haslund ble tidlig kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement, og hun deltok i skrift og tale aktivt i samfunnsdebatten. Hun markerte seg gjerne som en skarp samfunnskritiker, men hennes engasjement skjedde alltid med utgangspunkt i en liberal kristen-humanistisk virkelighetsforståelse. I tillegg til kvinnesaken var Haslund også engasjert i fredssaken, både som atomvåpenmotstander, men i senere år også som kritiker av krigføringen i Irak, og spesielt Norges deltagelse i denne. Hun var i tillegg svært aktiv i kampen for å få gjenopptatt den såkalte Torgersen-saken.[7]

Ebba Haslund skrev mer enn førti hørespill for NRK Radioteatret. De siste årene av sitt liv var hun den norske levende forfatter med tidligst debut – i 1945.

BibliografiRediger

  • Også vi – noveller (1945)
  • Siste halvår – noveller (1946)
  • Det hendte ingen ting – roman (1948)
  • Middag hos Molla – roman (1951)
  • Frøken Askeladd – barnebok (1953)
  • Krise i august – roman (1954)
  • Drømmen om Nadja – roman (1956)
  • Tøff kar, Petter – barnebok (1958)
  • Barskinger på Brånåsen – barnebok (1960)
  • Hvor går du, Vanda? – roman (1960)
  • Han har hjulpet til med sausen – roman (1961) (som Roy Herre)
  • Miss Eriksen oppdager Amerika – barnebok (1964)
  • Det trange hjerte – roman (1965)
  • Syndebukkens krets – roman (1968)
  • Aldri en grå hverdag – Sakprosa (om Wenche Foss) (1970)
  • Midlertidig stoppested – hørespill (1972)
  • Bare et lite sammenbrudd – roman (1975)
  • Hver i sin verden – noveller (1976)
  • Født til klovn – essays (1977)
  • Opprør i nr. 7 – barnebok (1977)
  • Behag og bedrag – roman (1978)
  • Kvinner, fins de? – essays (1980)
  • Mor streiker – barnebok (1981)
  • Åfferdea? eller Jenta som var så fæl til å spørre – skuespill for barn (1981)
  • Skritt i mørke – roman (1982)
  • Elskede lille konen min – skuespill (1983)
  • Hønesvar til hanefar – essays (1983)
  • Døgnfluens lengsel – roman (1984)
  • Spurv i hanedans – kåserier (1985)
  • Som plommen i egget – erindringer (1987)
  • Men Benny da.. – barnebok (1988)
  • Med vingehest i manesjen – erindringer – (1989)
  • Fra mitt Stromboli – noveller (1991)
  • Ikke naken, ikke kledd – roman (1992)
  • I mangel av sverd – roman (1995)
  • Det piper fra hornet på veggen – epistler (1998)
  • Sekskanten – roman (2007)
  • Ild fra Asker – et portrett av Berit Ås (2008)
  • Ingen frøkensport. Erfaringer – erindringer (2009)

Hørespill[8]Rediger

  • Himmelsk dilemma (produsert 1952, reprise 1953)
  • Som du vil ha meg (produsert 1953, reprise 1954 og 1960)
  • Når far blir mor (produsert 1953, reprise 1954)
  • Kjære Nils (for barn) (1956) (ikke bevart)
  • Dama med støvsugeren (produsert 1957, reprise 1963)
  • Petter Julebukk (for barn) (produsert 1957, reprise 1961, 1967 og 1973)
  • Peter barnevakt (for barn) (produsert 1957, reprise 1963)
  • Petter og Pelle (for barn) (produsert 1958)
  • Møte med muse (produsert 1959)
  • Drømmen om Nadia (produsert 1959, reprise 1960)
  • Stofferns romskip (for barn) (produsert 1962)
  • Barskinger på Brånåsen (for barn) (fire deler) (produsert 1962, reprise 1971)
  • Julius Cæsar Umulius (for barn) (produsert 1969)
  • Midlertidig stoppested (produsert 1971)
  • En brud blir til (for ungdom) (produsert 1975)
  • Mor streiker (for ungdom) (to deler) (produsert 1980)
  • Skritt i mørke (i serien Syv dødssynder) (produsert 1981, reprise 1982)
  • Kvinne er kvinne best (produsert 1983)
  • Trojanske hester (produsert 1985, reprise 1986)
  • Men at det skulle hende her (syv deler) (produsert 1990, reprise 1990)

PriserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ebba Margareta Haslund, Norsk biografisk leksikon ID Ebba_Haslund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Jonas Pettersen (11. juli 2009). «Ebba Haslund (91) er død». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009. 
  5. ^ Det Levende ordet. Oslo: Riksmålsforbundet. 1992. s. 10. ISBN 8270500518. 
  6. ^ Harriet Eide (21. mai 2007). «Gammel dame vond å vende». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009. 
  7. ^ Ebba Haslund (19. april 2005). «Råttent rettsvesen». Dagbladet. Besøkt 11. juli 2009. 
  8. ^ Hartestein, Tillman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 203

Eksterne lenkerRediger

Forrige mottaker:
Johan Borgen
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Kristian Kristiansen og Tarjei Vesaas
Forrige mottaker:
Hallvard Rieber-Mohn
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Olav Nordrå
Forrige mottaker:
Fakhra Salimi
Vinner av Ossietzky-prisen
Neste mottaker:
Democratic Voice of Burma