Agnes Mathilde Wergeland

norsk-amerikansk historiker

Dr. Agnes Mathilde Wergeland (født 8. mai 1857 i Christiania (dagens Oslo), død 6. mars 1914 i Laramie i Wyoming i USA) var en norsk-amerikansk professor[4], lyriker[5][6] og historiker[6][5]. Hun var den første norske kvinne som fikk doktorgrad.[6] Hun måtte til Sveits for å få den. [5]

Agnes Mathilde Wergeland
Født8. mai 1857[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo
Død6. mars 1914[1][2]Rediger på Wikidata (56 år)
BeskjeftigelseHistoriker, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Zürich
SøskenOscar Arnold Wergeland
NasjonalitetUSA[3]

Studier og Arbeid rediger

Wergeland sin første skolegang var hos frøken Olivia Sandverg på en liten skole som hun hadde for barna i familiene rundtom.[4]

Agnes Wergeland studerte historie og rettshistorie under den berømte rettshistoriker Konrad Maurer i München 1884–1886. [5]

Deretter reiste Wergeland tilbake til Kristiania, hvor hun leste norrønt og prøvde å få jobb som lærer, noe som ikke gikk, både fordi hun var kvinne og fordi hun ble ansett å ha tilknytning til radikale miljøer.[5]

Professor Maurer og andre hjelp Wergeland reise til Sveits, hvor hun tok en doktorgrad med emne fra rettshistorie i norrøn middelalder ved universitetet i Zürich 1890. Dermed ble hun den første norske kvinnen med doktorgrad.[5]

Utvandring til USA rediger

Fortsatt viste det seg umulig for Wergeland å få arbeid i Norge. Etter råd fra Aasta Hansteen valgte Wergeland å reise til USA. Hansteen skrev til Wergeland at USA på den tiden var “det beste sted på jorden for kvinner”. Og at Kristiania var som en “kald kjeller” i sammenligning. Der fikk Wergeland et stipend og en assistentstilling ved Bryn Mawr College, en høyskole for kvinner i Pennsylvania, der hun foreleste 1890–1893. [5]

Men hun hadde det ikke bare lett i USA.

Agnes Wergeland hadde noen vanskelige år etter tiden ved Bryn Mawr. I en periode bodde hun hos Sarah Bull, enke til Ole Bull, i Cambridge, Massachusetts. Senere, 1896–1902, var hun ved University of Chicago, men uten å få fast stilling. En ny forskningsreise til Europa og en publisert fagartikkel om slaveri i middelalderen hjalp henne ikke. I denne perioden ble hun kjent med Thorstein Veblen og skrev fagartikler i tidsskriftene Journal of Political Economy og The Dial. I 1902 fikk hun stilling som professor i historie ved University of Wyoming i Laramie, den gang en by på knapt 8000 mennesker og kun et par hundre studenter. [5]

Agnes Wergeland reiste vestover til ny stilling med mot og begeistring, vel vitende at Wyoming var den første stat i USA som hadde gitt kvinner stemmerett, en rett som hun også kunne benytte seg av etter at hun i 1904 ble amerikansk statsborger. Selv om hun var et godt stykke unna de store lærdomssentrene, så livet nå lysere ut for henne.[5]

Fra Wyoming holdt hun kontakt med kvinnebevegelsen i Norge, og hun bidrog til kvinnesaksbladet Nylænde. Den over 40 år eldre slektningen Camilla Collett forble hennes store ideal. Som barn hadde Agnes Wergeland besøkt forfatteren flere ganger, og hun hadde også bodd en kort tid hos henne når hun var yngre.[5] Dr. Wergeland blir i biografien annerkjent som en mektig forkjemper for kvinesaken i Norge, slik som Camilla Collett, Aasta Hansteen, Gina Krog og fru Qvam.[4]

Etter hvert skrev Agnes Wergeland mye lyrikk på norsk. Hennes første diktsamling kom ut i 1912. Artikkelsamlingen Leaders in Norway and Other Essays kom ut etter hennes død. Hun førte en utstrakt korrespondanse med sine kolleger i norskamerikansk skriftkultur. Arbeidsrommet hennes var et sted hvor kulturer møttes. I gyngestolen hjemme i Wyoming satt hun og leste norsk og engelsk og amerikansk poesi, “my beloved American singers”, som hun skrev. Før hun døde 1914, bare 57 år gammel, testamenterte hun boksamlingen sin til biblioteket ved University of Wyoming, der det ble satt opp en minnetavle over henne.[5]

Personlig liv rediger

Oppvekst rediger

Agnes Mathilde Wergeland tilhørte en kjent slekt, Wergeland-slekten. Faren var fetter av Henrik Wergeland og Camilla Collett, men han hadde liten økonomisk suksess[5]. Moren sørget for familien ved sitt arbeid som oldfrue på Gaustad sindssykeasyl[4][5]. Agnes satset på utdanning i en tid da dette var vanskelig for kvinner[5]. Hun sa hun måtte drive med noe stort siden hun hadde Wergelandsblod i hennes årer.[4] Familien hadde lite penger, men med venners hjelp fikk hun ett år på Nissens Pikeskole i Christiania. I slutten av 1870-årene tok hun pianotimer hos Edvard Grieg, men veien til videre utdanning i Norge var stengt. Broren Oscar, som var 13 år eldre, hadde studert kunst i München, som kanskje senere gjorde at hun studerte der.[5]

Familien til Agnes Mathilde Wergeland bodde i samme hus som familien til forvalteren på Gaustad asyl med familie.[4]

I biografien, Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv, forteller en barndomsveninne hun hadde at mens hun var pen, og klaget lite, følte Wergeland seg ofte ensom og forlatt. Veninnen beskriver henne som taus når flere var tilstede, men pratsom når de var alene sammen. Wergeland blir også beskrevet som snill og elskverdig. [4]

Livet i USA rediger

Wergeland hadde en rekke nære forhold til andre kvinner, og da hun omsider fikk seg fast jobb som professor på Universitet i Wyoming i 1902 avsluttet hun forholdet til en frk. Merrill i Chicago som hun hadde bodd sammen med i 12 år.[6]

Dr. Wergeland og kvinnerettighetsforkjemperen Aasta Hansteen hadde et varmt vennskap med gjensidig beundring. Et vennskap som ikke sviktet og varte en menneskalder. Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv inkluderer en rekke brev mellom disse to.[4]

I Wyoming traff Dr. Wergeland Dr. Grace Hebard, og biografien, Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands Liv beskriver dette som et usedvanlig lykkelig samboerskap. Sammen bygde de to seg huset The Doctors Inn og senere også tømmerhytten Enebo på tomten Lille Norge lenger oppe i fjellene. Samlivet deres beskrives som idyllisk, med hjemmekos, en gruppe av nære venninner, hagearbeid og omsorg for dyr og mennesker i nød. Tolv år fikk disse sammen før Agnes Mathilde Wergeland ble syk og døde etter et relativt kort sykeleie. [6]

Bibliografi rediger

 
«Norske foregangskvinner som emigrerte: Agnes Mathilde Wergeland og Elise Amalie Tvede Wærenskjold», minnestøtte ved EmigrantkirkaVestnorsk utvandringssenter på Radøy i Nordhordland.
  • Kort udsigt over kvindedragtens historie, i Nylænde 1887, s. 228–234
  • Ættleiding: ein Rechtsgeschäft mittelst dessen in Norwegen vordem unächt geborene Kinder in das Geschlecht eingeführt werden, doktoravhandling, Universität Zürich, trykt i München 1890.
  • Hvad maa der gjøres for ungdommen?, i Ki&K, februar 1903, s. 92–98
  • Hvorfor folk udvandrer, i Nylænde 1906, s. 167–174 og 188–195
  • Amerika og andre digte. Decorah, Iowa, 1912.
  • Camilla Collett, i Symra nr. 9/1913, s. 1–8
  • Efterladte digte. Minneapolis, Minnesota, 1914.
  • Leaders in Norway and other essays, utgitt av K. Merrill, Menasha, Wisconsin, 1916.
  • History of the working classes in France: a review of Levasseur's histoire des classes ouvrieres et de l'industrie en France avant 1789, Chicago, Illinois, 1916.
  • Slavery in Germanic society during the Middle ages, Chicago, Illinois, 1916.
  • Washington and Lincoln: A Comparison, i The North Star nr. 2, februar 1920

Se også rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Agnes_Wergeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Agnes Wergeland, SNAC Ark-ID w6sj1m26, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ American Women Historians, 1700s-1990s: A Biographical Dictionary[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h Michelet, Maren (1916). Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv. M. Michelet. ISBN 978-1142328481. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Øyvind T. Gulliksen (Universitetet i Sørøst-Norge) (2005). «Agnes Wergeland». Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005. Store Norske Leksikon. Besøkt 10. april 2023. 
  6. ^ a b c d e Tone Hellesund (20. desember 2014). «Agnes Mathilde Wergeland». Universitetsbiblioteket i Bergen, Skeivt arkiv. Besøkt 10. april 2023.