Clara Holst (født 4. juni 1868 i Kristiania, død 15. november 1935 samme sted) var en norsk språkforsker, kjent som den første kvinne som oppnådde doktorgrad fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Hun var den første kvinnelige filolog i Norge som ble utnevnt i et skoleembete, men valgte selv å ikke tiltre etter en konflikt med skolens rektor.[1]

Clara Holst
Født4. juni 1868Rediger på Wikidata
Christiania
Død15. nov. 1935Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo
BeskjeftigelseLingvist, filolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Hartvig Nissens skole
SøskenAxel Holst
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
ArbeidsstedUniversity of Kansas
Wellesley College

Utdanning og yrkesliv

rediger

Hun tok examen artium i 1889 som privatist ved Nissens Pikeskole, og ble preseterist. Hun ble deretter den første kvinne som studerte og oppnådde «sproglig-historisk lærereksamen» (dagens cand.philol.) (1890–96). Hun valgte i denne studietiden ved universitetet Johan Storm som sin såkalte «privatpreseptor» (veileder).[2]

Etter studieopphold i Cambridge, ved Sorbonne, Leipzig, Berlin og København, disputerte hun med en avhandling om nedertyske lånord i dansk (1903). I dette arbeidet hadde hun støtte fra og fikk faglig veiledning av Sophus Bugge. Både Johan Storm og Sophus Bugge, i tillegg til språkforsker Hjalmar Falk, var opponenter i hennes disputas. Derpå underviste hun i korte perioder ved Aars og Voss' skole i Kristiania, før hun var professor ved Wellesley College i Boston 1906/07, samt ved University of Kansas 1907/08.[2] Begge steder underviste hun hovedsakelig i tysk, men gav også timer i norrønt og moderne norsk.

Hun ble utnevnt av Kongen i statsråd til et adjunktembete ved Hamar katedralskole i 1910, men tiltrådte ikke stillingen på grunn av uenighet med skolens rektor om timeplanen. Rektoren skrev til departementet at han ikke ville ta "noget særhensyn til frøken Holst". Hun ble bare tilbudt begynnerundervisning i tysk, mens skolens mannlige lærere skulle ha gymnasundervisningen. Det fant hun seg ikke i, og sa dermed fra seg embetet. Antonie Tiberg, som var innstilt som nummer to til stillingen, ble dermed utnevnt isteden.

Familie

rediger

Holst var datteren til korpslege Axel Holst og Anna Mathilde Charlotte Flemming, og sønnedatter til Frederik Holst, begge professorer ved Universitetet. Frederik Holst var for øvrig den første mannen i Norge som ble tildelt en doktorgrad i Norge.[3] Clara Holst forble ugift, og etter hun kom tilbake til Norge i 1908, bodde hun resten av livet sammen med to søstre i Kristiania/Oslo.[4]

Ettermæle

rediger

Clara Holsts virke er biografert i Ernst Håkon Jahr, Clara Holst – kvinnelig pionér i akademia i Norge (2006). Ved Universitetet i Agder finnes det et «Clara Holsts auditorium», og på kvinnedagen 8. mars 2019 ble administrasjonsbygget til Oslomet – storbyuniversitetet offisielt omdøpt til Clara Holsts hus.[5]

Biografikeren Ernst Håkon Jahr mener Clara Holst i for lang tid har blitt oversett i norsk kvinnehistorie. Om uenigheten med rektoren ved Hamar Katedralskole, som førte til at Holst sa fra seg jobben, skriver Jahr: "Vi må kunne lese en tydelig kvinneprotest i hennes resolutte avvisning av rektors timeplan. Hennes økonomi gjorde at hun kunne foreta et slikt prinsipielt valg."[6]

Referanser

rediger
  1. ^ «Eneren Clara Holst». Språkrådet (på norsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  2. ^ a b Jahr, Ernst Håkon (15. juni 2016). «Clara Holst». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 11. februar 2019. 
  3. ^ Qvenild, Steinar; Redaktør, Ersen (13. desember 2005). «Bakgrunn: Norges første doktorgrad». forskning.no (på norsk). Besøkt 11. februar 2019. 
  4. ^ «Eneren Clara Holst». Språkrådet (på norsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  5. ^ «Gi jenter rollemodeller som likner dem selv» (på norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. 7. mars 2019. Besøkt 15. mars 2019. 
  6. ^ «Eneren Clara Holst». Språkrådet (på norsk). Besøkt 15. mars 2019. 

Eksterne lenker

rediger