Jon Georg Balke (født 7. juni 1955Furnes[2] ved Hamar) er en norsk musiker (klaver og synthesizer), arrangør og komponist.

Jon Balke
Jon Georg Balke
Født7. juni 1955[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Ringsaker
BeskjeftigelsePianist, komponist, jazzmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHartvig Nissens skole
SøskenErik Balke
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBuddyprisen (1984)
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentPiano
PlateselskapCurling Legs, ECM
Nettstedhttp://www.magnetic.no
IMDbIMDb
Ensemble(r)
Batagraf
Magnetic North Orchestra
JøKleBa

Jon Balke i Aarhus 2013

Karriere

rediger

Han vokste opp i Oslo, der han i løpet av 1970-årene startet gruppen «Unis» med broren Erik Balke og Radka Toneff (1973–74), platedebuterte i Arild Andersens kvartett (1974–76), tok del i Radka Toneff og Karin Krogs besetninger, var i Lars Klevstrand/Guttorm Guttormsen kvartett (1977–78), «Kråbøl» og ledet kvartett med Jon Eberson. I 1980-årene ble han kjent i Jazzpunkensemblet, Masqualero, Sidsel Endresen kvartett. Han mottok Buddyprisen i 1984 og ble kåret til Årets jazzmusiker av Foreningen norske jazzmusikere i 1993.[3]

Han har komponert en rekke verk som kommer til syne i utgivelser med ministorbandet Oslo 13 og i trioen JøKleBa med Audun Kleive og Per Jørgensen trompet (1990–), i Magnetic North Orchestra (1992–) og hans seneste orkester, Batagraf (2002–). Han ga ut Saturation (Vossajazz 1999) med musikerne Sidsel Endresen, Nils-Olav Johansen og Fredrik Lundin (Jazzland, 1999).[4] Nevnes kan også Solarized, som ga han Edvard-prisen i klassen populærmusikk – større verk i 2000.[5] Han har også skapt en rekke lydinstallasjoner, bl.a. til Kong Haralds fødselsdags gave, installasjonen «Isrosa» (av Peder Istad) foran slottet i Oslo.[6]

Han har gitt ut flere soloalbum, blant annet Book of Velocities fra 2007 og Warp fra 2016.[7] I 2009 ga han ut Siwan med Amina Alaoui, som mottok den tyske «Jahrespreis den deutschen schallplattenkritik»-prisen.[8]

Hans virke er dokumentert i Audun Aagres film Magnetisk musiker (NRK 2006; DVD).[9]

Diskografi

rediger
  • Further (ECM, 1993)
  • Solarized (Emarcy, 1999)
  • Kyanos (ECM, 2002)
  • Diverted Travels (ECM, 2004)
  • Statements (ECM, 2006)
  • Say and Play (ECM, 2011)
  • On Anydyne (Grappa Musikkforlag, 2016)
  • Delights of Decay (Jazzland records, 2018) – med Mathias Eick og Trygve Seim

Priser og utmerkelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ biografi og bilde Arkivert 23. juni 2006 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon
  3. ^ a b «Buddy-prisen». jazzprisen.no. Besøkt 25. desember 2024. 
  4. ^ Jon Balke i elektronisk landskap av Arild Rønsen i Dagbladet (28.9.1998).
  5. ^ a b «Vinnerne av årets Edvard-pris». ballade.no. 30. oktober 2000. Besøkt 25. desember 2024. 
  6. ^ Isrosa (23.2.2007)
  7. ^ Jon Balke – alene med et flygel fra NRK Jazz (11.20.2007).
  8. ^ a b c «Jan Georg Balke». nmh.no. Besøkt 25. desember 2024. 
  9. ^ Jon Balke – magnetisk musiker Arkivert 7. desember 2006 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon (12.6.2006)
  10. ^ «Nominert til Spellemann 2008». vg.no. 3. januar 2008. Besøkt 25. desember 2024. 
  11. ^ «Prisvinnere 2008». ballade.no. 12. november 2008. Besøkt 25. desember 2024. 
  12. ^ «Karpe Diem nominert til fire Spellemann-prisen». nrk.no. 1. mai 2017. Besøkt 25. desember 2024. 
  13. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 5. juni 2021. 
  14. ^ «Karpe nominert til syv Spellemenn – med nykommerne Undergrunn hakk i hæl». dagsavisen.no. 3. mars 2023. Besøkt 2. april 2023. 

Eksterne lenker

rediger