Åpne hovedmenyen
Theodor Christian Petersen Haagaas
Frogner skole 3. realklasse og lærere 1911 utsnitt.jpeg
Theodor Chr. P. Haagaas, 1911
Født15. juni 1873
Tistedalen
Død25. desember 1961 (88 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Far Theodor Christian Haagaas
Barn Fire døtre, herunder Henriette Bie Lorentzen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lektor i matematikk, privatskoleeier (Frogner skole, Nissens Pikeskole, Haagaas skole) og lærebokforfatter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull

Theodor Christian Petersen Haagaas (født 15. juni 1873 i Tistedalen, død 25. desember 1961 i Oslo) var en norsk skolemann og lektor i matematikk. Han var medeier av Frogner skole og Nissens Pikeskole 1913–1918 og grunnla og eide Haagaas Artiumskursus på Frogner i Oslo, et privat gymnasium som eksisterte 1915–1955 og som var datidens mest kjente «studentfabrikk». Haagaas var også lektor i matematikk ved Frogner skole i periodene 1900–1918 og 1920–1944. Han var redaktør for oppgavesamlingene i matematikk med tittelen Haffner og Haagaas, som ble utgitt i perioden 1925–1979 og som var den mest brukte oppgavesamlingen i matematikk i norske gymnaser gjennom mye av 1900-tallet. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1949.

BakgrunnRediger

Theodor Haagaas vokste opp i Tistedalen, der faren Theodor Christian Haagaas (1823–1899) var sagbruksdirektør i Saugbrugsforeningen og skipsreder. Moren var født på Eidsfoss av svenske foreldre fra Trankil og døde av tuberkulose i ung alder. Faren var født på gården Haagaas nordre i Trøgstad og bodde på herregården Veden gård fra 1892; Veden hadde også tilhørt Theodor Haagaas' morfar i 1850-årene.[1]

Han gikk på Frederikshalds lærde og realskole og tok examen artium på latinlinjen i 1891,[2] tilleggsprøve for reallinjen og tok deretter anneneksamen og studerte i flere år realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Rundt århundreskiftet studerte han også jus ved universitetet,[3] men avbrøt dette studiet da han fikk fast jobb ved Frogner skole. Som student bodde han på Studenterhjemmet, sammen med sin fetter, senere cand.jur. Sverre Haagaas (1872–1903). Som tenåring hørte han til skiidrettens pionérer i Tistedalen sammen med August Thomassen og Carl Oscar Thomassen rundt 1885–1886.[4] I sin ungdom var han engasjert i Høyre og «meget politisk interessert», som han senere skrev.[5]

Han var gift med lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus (1879–1942), datter av de kjente skolefolkene Bernhard Pauss og Henriette Wegner som ledet og eide Nissens Pikeskole i flere tiår; ektefellen var blant de første kvinnene som tok artium og hadde flere års universitetsstudier. De var foreldre til fire døtre, blant disse kvinnesaks- og motstandskvinnen Henriette Bie Lorentzen. Theodor Haagaas var også onkel til forleggeren Henrik Groth og morfar til tidligere arbeids- og velferdsdirektør Joakim (Theodor Haagaas) Lystad.

Tidlig karriereRediger

Han ble 18. mai 1898 ansatt av Forsvarsdepartementet som underintendant (forvaltningsoffiser) i marinen,[6] og tjenestegjorde i deltidsstilling i marinen frem til 1902. Han deltok som skipsforvalter på flere tokt i Norge og utlandet. Han underviste også ved skoler i Christiania, Frederikshald, Hønefoss og Kongsvinger.

Frogner skoleRediger

I 1900 ble han ansatt som lærer i matematikk ved privatskolen Frogner skole; i 1911 ble han inspektør ved skolen og i 1913 ble han også medlem av Frogner skoles interessentskap, dvs. medeier i skolen og naboskolen Nissens Pikeskole. Skolene ble solgt til kommunen i 1918. I 1917 ble han utnevnt i statsråd til overlærer ved Drammens offentlige høiere almenskole, med tiltredelse i august 1918, og ble dermed embetsmann.[7] Han sluttet i denne stillingen i 1920 og var deretter lektor ved Frogner skole fra 1920 til 1944; han var også inspektør for Harbitzgatens avdeling til den ble nedlagt i 1927.[8][5] Han var i en årrekke kasserer i Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap. Han var oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet som sensor i matematikk ved examen artium i flere tiår.

Haagaas ArtiumskursusRediger

 
Privatskolen Haagaas Artiumskursus hadde lokaler i Niels Juels gate 52, i samme bygning som Frogner skole

I 1915 startet han privatskolen Haagaas Artiumskursus (ofte kalt Haagaas skole eller Haagaas gymnas) sammen med Henning Tønseth og flere andre lektorkolleger ved Frogner skole og Nissens Pikeskole. Skolen holdt til i Frogner skoles lokaler i Niels Juels gate 52. Haagaas Artiumskursus var opprinnelig beregnet på voksne, men fikk raskt en bredere elevbase. Den tidligere eleven Mosse Jørgensen har skrevet: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo». Haagaas underviste selv i matematikk ved privatskolen og var skolens bestyrer.[9] Krigen var en vanskelig tid for Haagaas, både for skolen og personlig; datteren Henriette hadde blitt arrestert av nazistene i 1943 og sendt som Nacht und Nebel-fange til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. I løpet av krigen sank elevtallet kraftig, men i skoleåret 1945–1946 vendte elevene tilbake. Dette ble også Haagaas' siste år som lærer, og han pensjonerte seg da «fredskullet» hadde tatt sine eksamener i 1946. I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere. Skolen var i sin helhet finansiert ved skolepenger.[10] Haagaas Artiumskursus ble nedlagt i 1955.[11]

Haagaas som lærerRediger

Haagaas ble ved sin bortgang beskrevet som «en meget kjent norsk skolemann»[9] og en original lærerpersonlighet.[12] Morgenbladet omtalte ham som «en pedagog som gjorde matematikktimene til usedvanlige stunder»: «Haagaas var i ordets beste forstand en original. Hans pedagogiske metoder var båret av usentimental varme, og hadde en langvarig fruktbar virkning fordi de var så naturlige og ukonvensjonelle, skapt av mannen selv».[12] Haagaas hadde ifølge den tidligere eleven Harald Throne-Holst «en sterk og aktiv humoristisk sans».[13] Jon Dørsjø skriver at «Haagaas var elsket og fryktet. Ingen kunne som han ta en situasjon og spidde den fast med en lynkjapp replikk».[14] I debatten om Forsøksgymnaset i 1967 mintes den tidligere eleven og kulturredaktør i Morgenbladet Erik Egeland skoledagene på Haagaas' «festlige og saklige private artiumskursus», og omtalte Haagaas som en særegen lærerpersonlighet «som suverent omformer sine omgivelser»: «Han trosset alle pedagogiske moteregler (...) Han var da også saklig som høyfjellet, men herlig lunefull i sin læremåte. (...) Han kunne som storladne naturer være ganske rå, men aldri ondskapsfull».[15] Den tidligere eleven Einar Gløersen beskrev ham som «en lærer av den gamle skole» og «en ruvende skikkelse, et festlig menneske».[16] Finn Alnæs skrev i Morgenbladet i 1956 under overskriften «En pedagogisk trollmann» om sine erfaringer med Theodor Haagaas; Alnæs skrev at Haagaas «var og er verdens morsomste lærer, et overskudd av vidd og underfundighet».[17]

Haffner og HaagaasRediger

Fra 1925 til 1959 var Haagaas redaktør for en rekke oppgavesamlinger i matematikk til examen artium (både språk- og realartium) med tittelen Haffner og Haagaas (i enkelte utgaver frem til 1940 skrevet Haagaas og Haffner), sammen med Einar Haffner frem til dennes død i 1935 og deretter alene. Oppgavesamlingene ble opprinnelig utgitt av H.J. Haffners Forlag og ble siden overtatt av forlaget Damm. Lektor Harald Sogn overtok som redaktør i 1959. Haffner og Haagaas utkom i flere titalls utgaver, og kom i sin siste utgave i 1979, da med Kjell Gjævenes som redaktør. Læreverket var den ledende matematiske oppgavesamlingen på gymnasnivå i Norge over mer enn 50 år.

UtmerkelserRediger

Han ble i 1949 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin ledelse av Haagaas Artiumskursus og for «å spre kultur og dannelse i så vide kretser».[18][19][20]

SitaterRediger

  • «Hvis vi har to tvillinger og den ene heter Clariss og den andre heter Magdalena, og vi sier at Clariss er lik Magdalena, da er det en ligning»[21]

ReferanserRediger

  1. ^ Erling Børke (1987). Historiske hus i Halden: personer, hus, historie. Halden. s. 255
  2. ^ Norske Studenter der har absolveret Examen Artium, 1893, s. 17
  3. ^ Kristiania adressebok 1900, s. 355
  4. ^ Norske skiløpere : skihistorisk oppslagsverk, Østlandet Sør, s. 280, Skiforlaget, 1956
  5. ^ a b «Theodor Christian Haagaas», i Studentene fra 1891; biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-års jubileet 1941, Oslo, 1948, s. 47
  6. ^ Norsk militært tidsskrift, vol. 68 (1898), nr. 6, s. 51 [Forsvarsdeptet. Ansat: 18 maj. Cand. jur. J. Rise, cand. jur. H. S. Knap, stud. real. T. Haagaas som midlertidige underintendanter i marinen med anciennetet fra 16. maj 1898]
  7. ^ «Fra statsraad igaar», Norske intelligenssedler, lørdag, 14. juli 1917, s. 4.
  8. ^ «Theodor Christian Petersen Haagaas», i Studentene fra 1891; biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1916, Christiania, 1916, s. 70–71
  9. ^ a b «Lektor Theodor Haagaas, Oslo, er død», Aftenposten, 27. desember 1961
  10. ^ Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, Kirke- og undervisningsdepartementet, i kommisjon hos Aschehoug, 1949
  11. ^ «Har gitt 3000 examen artium: Lektor Haagaas drev sitt artiumskursus i 40 år». Morgenbladet, 31. juli 1956, s. 3
  12. ^ a b «Lektor Haagaas er død», Morgenbladet, 27. desember 1961, s. 10
  13. ^ Harald Throne-Holst (1982). Pussycat, pussycat, where have you been. Oslo: [H. Throne-Holst]. s. 12. ISBN 8203112234. 
  14. ^ Jon Dørsjø (1959). «Theodor Chr. P. Haagaas». Levende anekdoter. Oslo: Aschehoug. s. 47–48. 
  15. ^ Erik Egeland: «Noen assosiasjoner omkring 'Forsøksgymnaset' og skolen». Morgenbladet, 18. august 1967, s. 3
  16. ^ «Lektor Theodor Haagaas ble bisatt», Morgenbladet 3. januar 1962, s. 9
  17. ^ Finn Alnæs: «En pedagogisk trollmann». Morgenbladet, 14. august 1956, s. 3
  18. ^ «Eksamensfest – sommerferie: Kongens fortjenstmedalje til lektor Haagaas», Morgenbladet, 23. juni 1949, s. 6
  19. ^ Aftenposten 27. juni 1949
  20. ^ Lektor Theodor Haagaas, er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, kongehuset.no
  21. ^ Jørgensen s. 44

LitteraturRediger