Theodor Haagaas

norsk matematiker og skolemann

Theodor Christian Petersen Haagaas (1873–1961) var en norsk matematiker og skolemann. Han grunnla og eide Haagaas Artiumskursus, et privat gymnas på Frogner i Oslo som eksisterte fra 1915 til 1955 og som var datidens mest kjente «studentfabrikk». Haagaas' skole stod i tradisjonen etter Heltbergs Studentfabrik (1846–1898); Mosse Jørgensen skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».[1] Han var lektor i matematikk ved Frogner skole mellom 1900 og 1946 og var medeier i denne skolen og naboskolen Nissens Pikeskole fra 1913 til han og de andre eierne solgte skolene til kommunen i 1918/19. Han var redaktør for Haffner og Haagaas, et læreverk i matematikk som utkom i tallrike utgaver i perioden 1925–1979 og som var den mest brukte oppgavesamlingen i matematikk i norske gymnaser gjennom mye av 1900-tallet. Han ble beskrevet en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans, og som landets mest kjente matematikklærer, og ble ved sin død omtalt som «en meget kjent norsk skolemann»[2] og en original lærerpersonlighet.[3] Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1949. Han var far til motstandskvinnen Henriette Bie Lorentzen; et blått skilt minner om henne der de bodde i hennes barndom i Riddervolds gate 9.

Theodor Haagaas
Født15. juni 1873Rediger på Wikidata
Tistedalen
Død25. des. 1961Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelseMatematiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleHenriette Wegner Paus
FarTheodor Christian Haagaas
BarnHenriette Bie Lorentzen
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull

Bakgrunn rediger

 
Moren Nora døde av tuberkulose i 1887, 41 år gammel

Theodor Haagaas vokste opp i Tistedalen, der faren Theodor Christian Haagaas (1823–1899) var sagbruksdirektør i Saugbrugsforeningen og skipsreder. Moren Nora var født på Eidsfoss av svenske foreldre fra Lennartsfors og døde av tuberkulose i 1887, 41 år gammel. Faren var født på gården Haagaas nordre i Trøgstad og bodde på herregården Veden gård fra 1892; Veden hadde også tilhørt Theodor Haagaas' morfar Johannes Petterson i 1850-årene.[4] Morfaren var oppvokst i små kår på Lennartsfors i Sverige – faren var analfabet og trolig av skogfinsk opprinnelse – og flyttet til Norge som jernverksarbeider i 1844. Der foretok han en klassereise, ble støpermester ved Cathrineholms Jernværk (og svigerfar til bedriftens svenskfødte direktør Robert Edgren) og eier av en herregård, og familien etablerte seg fra midten av 1800-tallet i borgerskapet i Haldenområdet. Theodor Haagaas var nevø og gudsønn av jernverksdirektør Robert Edgren og nevø av krigsadvokat og borgermester Hans Johannesen.

 
Theodor Haagaas bodde i Riddervolds gate 9 (Briskeby/Bak Slottet) med sin familie 1912–1935. Et blått skilt minner om datteren Henriette Bie Lorentzen (f. Haagaas).

Theodor Haagaas gikk på Frederikshalds lærde og realskole og tok examen artium på latinlinjen i 1891,[5] tilleggsprøve for reallinjen og tok deretter anneneksamen og studerte i flere år realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Rundt århundreskiftet studerte han også jus ved universitetet,[6] men avbrøt dette studiet da han fikk fast jobb ved Frogner skole. Som student bodde han på Studenterhjemmet, der han hadde vervet som storkansler.[7] Også fetteren, senere cand.jur. Sverre Haagaas (1872–1903), bodde der. Som tenåring hørte han til skiidrettens pionérer i Tistedalen sammen med August Thomassen og Carl Oscar Thomassen rundt 1885–1886.[8] I sin ungdom var han engasjert i Høyre og «meget politisk interessert», som han senere skrev.[9]

Han ble gift i 1908 med sin tidligere elev Henriette Wegner Paus (1879–1942), som var lærer ved Nissens Pikeskole og som hadde flere års universitetsstudier. Hun var datter av de kjente skolefolkene Bernhard Pauss og Henriette Pauss (Wegner) som ledet og eide Nissens Pikeskole i flere tiår, og var barnebarn av industrimannen Benjamin Wegner og Henriette Wegner, medeier i Berenberg Bank.[10][11] Deres fire døtre var freds- og kvinnesaksforkjemperen Henriette Bie Lorentzen samt Nora, Ingrid og Louise. Theodor Haagaas var onkel til forleggeren Henrik Groth, fetter til den svenske grevinnen Karin Trolle-Wachtmeister og morfar til tidligere arbeids- og velferdsdirektør Joakim (Theodor Haagaas) Lystad.

Han bodde med sin familie i en årrekke i Riddervolds gate 9 på Briskeby/Bak Slottet, der et blått skilt fra Oslo Byes Vel minner om datteren Henriette Bie Lorentzen. I 1935 flyttet de til Lyder Sagens gate 25 på Fagerborg.

Tidlig karriere rediger

 
Kanonbåten «Frithjof» i København i august 1899; Theodor Haagaas deltok som skipsforvalter på toktet

Theodor Haagaas var i 1890-årene først sivilt engasjert skipsforvalter i marinen. 18. mai 1898 ble han sammen med juristene Jens Johan Riser og Hans Stephan Knap ansatt av Forsvarsdepartementet i deltidsstilling som midlertidig underintendant (forvaltningsoffiser) med rang som sekondløytnant i det midlertidige intendanturkorpset i marinen. Han stod i stillingen frem til 1902, da det midlertidige intendanturkorpset ble erstattet av Marinens Intendantur, som i flere år hadde vært under planlegging.[12][13] Han deltok på flere skipstokt; i 1899 var han f.eks. beordret som skipsforvalter på kanonbåten Frithjof.[14] Han underviste også ved skoler i Christiania, Frederikshald, Hønefoss og Kongsvinger.

Frogner skole rediger

I 1900 ble han ansatt som lærer i matematikk ved privatskolen Frogner skole; i 1911 ble han inspektør ved skolen og i 1913 ble han også medlem av Frogner skoles interessentskap, dvs. medeier i skolen og naboskolen Nissens Pikeskole. Skolene ble solgt til kommunen i 1918, men de gamle eierne fortsatte å bestyre skolene frem til 1919.

I 1917 ble Haagaas utnevnt i statsråd til overlærer ved Drammens offentlige høiere almenskole, med tiltredelse i august 1918, og ble dermed embetsmann.[15] Han sluttet i denne stillingen i 1920 og var deretter lektor ved Frogner skole fra 1920 til 1944; han var også inspektør for Harbitzgatens avdeling til den ble nedlagt i 1927.[16][9] Han var i en årrekke kasserer i Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap. Han var oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet som sensor i matematikk ved examen artium i flere tiår.

Haagaas Artiumskursus rediger

 
Privatskolen Haagaas Artiumskursus hadde lokaler i Niels Juels gate 52, i samme bygning som Frogner skole
 
Haagaas som lektor i 1911.

I 1915 startet han privatskolen Haagaas Artiumskursus (ofte kalt Haagaas skole eller Haagaas gymnas) sammen med Henning Tønseth og flere andre lektorkolleger ved Frogner skole og Nissens Pikeskole. Skolen holdt til i Frogner skoles lokaler i Niels Juels gate 52. Haagaas Artiumskursus var opprinnelig beregnet på voksne, men fikk raskt en bredere elevbase. Den tidligere eleven Mosse Jørgensen har skrevet: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo».[1] Haagaas underviste selv i matematikk ved privatskolen og var skolens bestyrer.[2] Under andre verdenskrig flyttet skolen midlertidig til Hammersborg skole.[17] Krigen var en vanskelig tid for Haagaas, både for skolen og personlig; datteren Henriette hadde blitt arrestert av nazistene i 1943 og sendt som Nacht und Nebel-fange til konsentrasjonsleiren Ravensbrück mens svigersønnen Øyvind Bie Lorentzen hadde flyktet til Sverige; deres to små barn var igjen i Norge og bodde hos morfaren. I løpet av krigen sank elevtallet ved Haagaas' skole kraftig, men i skoleåret 1945–1946 vendte elevene tilbake. Dette ble også Haagaas' siste år som lærer, og han pensjonerte seg da «fredskullet» hadde tatt sine eksamener våren 1946. I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere. Skolen var i sin helhet finansiert ved skolepenger.[18] Haagaas Artiumskursus ble nedlagt i 1955.[19]

Haagaas som lærer rediger

Haagaas ble ved sin bortgang beskrevet som «en meget kjent norsk skolemann»[2] og en original lærerpersonlighet.[3] Morgenbladet omtalte ham som «en pedagog som gjorde matematikktimene til usedvanlige stunder»: «Haagaas var i ordets beste forstand en original. Hans pedagogiske metoder var båret av usentimental varme, og hadde en langvarig fruktbar virkning fordi de var så naturlige og ukonvensjonelle, skapt av mannen selv».[3] Haagaas hadde ifølge den tidligere eleven Harald Throne-Holst «en sterk og aktiv humoristisk sans».[20] Jon Dørsjø skriver at «Haagaas var elsket og fryktet. Ingen kunne som han ta en situasjon og spidde den fast med en lynkjapp replikk».[21] I debatten om Forsøksgymnaset i 1967 mintes den tidligere eleven og kulturredaktør i Morgenbladet Erik Egeland skoledagene på Haagaas' «festlige og saklige private artiumskursus», og omtalte Haagaas som en særegen lærerpersonlighet «som suverent omformer sine omgivelser»: «Han trosset alle pedagogiske moteregler (...) Han var da også saklig som høyfjellet, men herlig lunefull i sin læremåte. (...) Han kunne som storladne naturer være ganske rå, men aldri ondskapsfull».[22] Den tidligere eleven Einar Gløersen beskrev ham som «en lærer av den gamle skole» og «en ruvende skikkelse, et festlig menneske».[23] Finn Alnæs skrev i Morgenbladet i 1956 under overskriften «En pedagogisk trollmann» om sine erfaringer med Theodor Haagaas; Alnæs skrev at Haagaas «var og er verdens morsomste lærer, et overskudd av vidd og underfundighet».[24] I minneordet i Norsk Lektorlags tidsskrift Den høgre skolen ble Haagaas beskrevet som «en betydelig skolemann [og] en særpreget skikkelse»:[25]

 Det meste av sin lærertid virket han ved Frogner skole i Oslo, hvor han var en sentral og samlende personlighet ... han var først og fremst matematikklærer. Alle hans elever husker ham som den fremragende lærer; de fryktet og elsket ham, og de frydet seg ved hans uforliknelige humor. Han må ha vært den ideelle matematikklærer. Han hadde den store myndighet, han var samvittighetsfull og påpasselig, han var praktisk og nøktern, han var tålmodig, klar og konsis. Og så hadde han humor! Men samtidig med alt dette var han ikke så lite av en humanist – humanist av den klassiske type[25] 

Haffner og Haagaas rediger

Fra 1925 til 1959 var Haagaas redaktør for en rekke oppgavesamlinger i matematikk til examen artium (både språk- og realartium) med tittelen Haffner og Haagaas (i enkelte utgaver frem til 1940 skrevet Haagaas og Haffner), sammen med Einar Haffner frem til dennes død i 1935 og deretter alene. Oppgavesamlingene ble opprinnelig utgitt av H.J. Haffners Forlag og ble siden overtatt av forlaget Damm. Lektor Harald Sogn overtok som redaktør i 1959. Haffner og Haagaas utkom i flere titalls utgaver, og kom i sin siste utgave i 1979, da med Kjell Gjævenes som redaktør. Læreverket var den ledende matematiske oppgavesamlingen på gymnasnivå i Norge over mer enn 50 år.

Utmerkelser rediger

Han ble i 1949 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin ledelse av Haagaas Artiumskursus og for «å spre kultur og dannelse i så vide kretser».[26][27][28]

Sitater rediger

  • «Hvis vi har to tvillinger og den ene heter Clariss og den andre heter Magdalena, og vi sier at Clariss er lik Magdalena, da er det en ligning»[29]

Referanser rediger

  1. ^ a b Jørgensen, Mosse (1997). «Haagaas Artiumskursus». Skoler jeg møtte. Pedagogisk psykologisk forlag. s. 42–51. ISBN 8277670591. 
  2. ^ a b c «Lektor Theodor Haagaas, Oslo, er død», Aftenposten, 27. desember 1961
  3. ^ a b c «Lektor Haagaas er død», Morgenbladet, 27. desember 1961, s. 10
  4. ^ Erling Børke (1987). Historiske hus i Halden: personer, hus, historie. Halden. s. 255
  5. ^ Norske Studenter der har absolveret Examen Artium, 1893, s. 17
  6. ^ Kristiania adressebok 1900, s. 355
  7. ^ Studenterhjemmet. Eget forlag. 1950. 
  8. ^ Norske skiløpere : skihistorisk oppslagsverk, Østlandet Sør, s. 280, Skiforlaget, 1956
  9. ^ a b «Theodor Christian Haagaas», i Studentene fra 1891; biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-års jubileet 1941, Oslo, 1948, s. 47
  10. ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907. 
  11. ^ Studentene fra 1905. Oslo: Grøndahl. 1930. s. 133. 
  12. ^ «Marinens Intendantur». Morgenbladet. 27. mai 1898. s. 2. «Som Underintendanter i Marinen er af de tidligere Skibsforvaltere ansat de juridiske Kandidater J.J. Riser og H.S. Knap samt Stud.real Th. Haagaas» 
  13. ^ Norsk militært tidsskrift, vol. 68 (1898), nr. 6, s. 51 [Forsvarsdeptet. Ansat: 18 maj. Cand. jur. J. Riser, cand. jur. H. S. Knap, stud. real. T. Haagaas som midlertidige underintendanter i marinen med anciennetet fra 16. maj 1898]
  14. ^ Norsk militært tidsskrift. Oslo militære samfund. 1899. s. 29. 
  15. ^ «Fra statsraad igaar», Norske intelligenssedler, lørdag, 14. juli 1917, s. 4.
  16. ^ «Theodor Christian Petersen Haagaas», i Studentene fra 1891; biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1916, Christiania, 1916, s. 70–71
  17. ^ Øyvind Reisegg: «Frogner skole», St. Hallvard, 3/2019, s. 66–67
  18. ^ Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, Kirke- og undervisningsdepartementet, i kommisjon hos Aschehoug, 1949
  19. ^ «Har gitt 3000 examen artium: Lektor Haagaas drev sitt artiumskursus i 40 år». Morgenbladet, 31. juli 1956, s. 3
  20. ^ Harald Throne-Holst (1982). Pussycat, pussycat, where have you been. Oslo: [H. Throne-Holst]. s. 12. ISBN 8203112234. 
  21. ^ Jon Dørsjø (1959). «Theodor Chr. P. Haagaas». Levende anekdoter. Oslo: Aschehoug. s. 47–48. 
  22. ^ Erik Egeland: «Noen assosiasjoner omkring 'Forsøksgymnaset' og skolen». Morgenbladet, 18. august 1967, s. 3
  23. ^ «Lektor Theodor Haagaas ble bisatt», Morgenbladet 3. januar 1962, s. 9
  24. ^ Finn Alnæs: «En pedagogisk trollmann». Morgenbladet, 14. august 1956, s. 3
  25. ^ a b Haakon Søraas (1962). Theodor Haagaas in memoriam. Den høgre skolen. s. 40–41. 
  26. ^ «Eksamensfest – sommerferie: Kongens fortjenstmedalje til lektor Haagaas», Morgenbladet, 23. juni 1949, s. 6
  27. ^ Aftenposten 27. juni 1949
  28. ^ Lektor Theodor Haagaas, er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, kongehuset.no
  29. ^ Jørgensen s. 44

Litteratur rediger