Synne Skouen

norsk komponist og musikk-kritiker
Synne Skouen
Født8. august 1950Rediger på Wikidata (70 år)
OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Ståle WikshålandRediger på Wikidata
Far Arne SkouenRediger på Wikidata
Mor Kari ØksnevadRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Synne Skouen (født 8. august 1950 i Oslo) er en norsk komponist og musikk-kritiker.[1]

Hun har skrevet kammermusikk, orkesterverker og hun har lagd musikkdramatiske verk for film og TV. Hun var musikksjef i NRK fra 1993 til 1999 og kultursjef i NRK i 2000 og 2001. Blant verkene hun har skrevet, kan nevnes bestillingsverket fra Den Norske Opera, Volven, koreografert av Kjersti Alveberg.

UtdannelseRediger

Skouen studerte ved Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Wien 1969-1973. Hun studerte komposisjon og analyse med professorene Alfred Uhl og Erwin Ratz, og eksperimentell komposisjon ved akademiets elektroniske studio, som ble ledet av komponistene Dieter Kaufmann og Friedrich Cerha. I denne perioden var hun også medlem av den eksperimentelle musikkteatergruppen ”Die Fremden”.

Etter å ha fullført kandidatstudiet i Wien, begynte hun på Norges musikkhøgskole, der hun i 1976 fullførte sin diplomeksamen etter studier med komponisten Finn Mortensen.

YrkeslivRediger

I årene siden har Synne Skouen arbeidet som komponist, musikkanmelder og redaktør og som leder for Norsk komponistforening 2002-2006. Hun startet i sin tid musikktidsskriftet Ballade og ble kulturkanalen NRK P2s første musikksjef i 1993; en stilling hun hadde til hun ble kultursjef samme sted 1999-2001.

Hun debuterte i 1977 med orkesterverket Tombeau til Minnona ved Ung Nordisk Musikkfest i Reykjavik. og har siden hatt mange ulike oppdrag som komponist, blant annet for Festspillene i Nord-Norge, Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Internasjonale Grieg Festival, Ny Musikk, Den Norske Opera, NRK Fjernsynet og Radioteatret (Prix Italia i 1983). Hun har også laget musikk for teater og film, blant annet til Nina Grünfelds TV2-dokumentar ”Den døende doktoren” (2008).

I 2011 utkom en CD med hennes musikk, Call-Notes, som ble innkjøpt av Norsk kulturråd og nominert til Spellemannprisen.[2]

Skouen har også flere ganger samarbeidet med dramatikeren Cecilie Løveid. Blant samarbeidene er Rug, Dusj, og radioproduksjonen Måkespiserne. Med Måkespiserne vant de Prix Italia for beste drama i 1983.[3]

Høsten 2012 ble bestillingsverket Autumn Arias urframført under Ultimafestivalen i Oslo. Det ble bestilt av Det Norske Kammerorkester, med solistene Hans Christian Bræin og Øystein Birkeland.

I september 2017 hadde kammeroperaen Ballerina urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. Verket er basert på et skuespill fra 1976 med samme navn, skrevet av hennes far, Arne Skouen. Teksten var omarbeidet til en operalibretto av Oda Radoor. Ballerina ble nominert til Nordisk Råds musikkpris i 2018.

I 2017 mottok hun også Stenbergprisen fra Kunstnerforbundet, og i 2020 ble hun tildelt Musikkforleggernes ærespris.[4]

Skouens musikk er utgitt av Norsk Musikforlag as, Musikk-Huset AS, Alicia Keys Music og er ellers tilgjengelig fra NB noter.

Som ung spilte hun i flere filmer, blant annet med Leif Juster i filmen Bussen fra 1961.[5]

Synne Skouen ble i 2012 tildelt kunsternlønn ved Statens Garantiinntekt for kunstnere.[6]

ProduksjonRediger

Verkliste (utvalg)Rediger

  • Ballerina, (2016)
  • Autumn Arias, (2012)
  • Ven (for klaver), (2003)
  • Sko for mange formål: Bill. merk. “Damekor søker mann” , (2003)
  • Med tenna i behold: Bill. merk Mannskor søker dame, (2002)
  • Fair Play – Pocket Music for Percussion, (1992)
  • Une soirée d´été ... Méditation sur Marguerite D. pour violon seul, (1991)
  • Balladen om Anna Roggløy (melodrama i tre deler), (1990)
  • Volven, (1987–88)
  • Intonazione – quasi una fantasia (i Volven), (1987)
  • Angrbodas datter (forstudie til Volven), (1986/91)
  • Balansedame (for 2 stemmer, bratsj og synthesizer)
  • Måkespiserne (radioproduksjon; tekst: C. Løveid, regi: N. Macé), (1983)
  • Rug (for kvinnestemme, cello og flygel; tekst: S. Obstfelder og C. Løveid), (1982–84)
  • Hils Domitila! (piano solo), (1980)
  • Musikk til filmen Formynderne (kammerbesetning), (1978)
  • Tre haner galer (for orkester og fire vokalsolister), (1985)
  • Dusj (videoopera, sm.m. C. Løveid), ca. (1984)
  • Rosa (for sopran med flygel og lydbånd; tekst: S. Skouen og A. Mahler), (1984)
  • Tombeau til Minona (for orkester), (1976)

DiskografiRediger

  • Call-Notes (2016)
  • Guri Egge, Songs from the latest Century (2006)
  • Geir Inge Lotsberg, Afontibus 2005
  • Elisabeth Klein, Spiller Nordiske Kvindelige Komponister (1992)
  • Geir Henning Braaten, Norwegian Pianorama (1984)

ReferanserRediger

  1. ^ Synne Skouen - Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Synne Skouen - komponist.no 18. januar 2016
  3. ^ Måkespiserne - NRK/Kultur 10. november 2004
  4. ^ Synne Skouen - 70 års omtale i Aftenposten 8. august 2020
  5. ^ Arvid Skancke-Knutsen: Stormklokke og lydkunstner. Synne Skouen 70 år - Klassekampen 7. august 2020
  6. ^ Kunstnerlønn/Statens Garantiinntekt for kunstnere - Tildeling 2012

Eksterne lenkerRediger