Otto Anderssen
Otto Andreas Anderssen (født 28. desember 1851 i Fredrikstad, død 25. september 1922 i Kristiania) var norsk lærer og forfatter. Han var Norges første professor i pedagogikk.
| Otto Anderssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. des. 1851 Fredrikstad | ||
| Død | 25. sep. 1922 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lærer, pedagog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Otto Anderssen ble student i 1869, cand. mag. i 1876 og dr. philos. i 1907 på en avhandling om de franske hugenottene.
Skolemann og forfatter rediger
I 1880 grunnla han Otto Anderssens Skole i Kristiania (fra 1884 i Uranienborgveien 7, bygningen nedbrent 1909), hvor han selv var bestyrer.[1] Etter at professor i nordisk litteratur Cathrinus Bang døde i 1898, holdt Anderssen en tid forelesninger ved Universitetet om nordisk litteratur, inntil stillingen etter Berg ble besatt av Gerhard Gran. Fra 1907 var Anderssen bestyrer av det nyopprettede Pedagogisk seminar for lærere ved de høyere allmennskolene. I 1909 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.
Anderssen var i 1900 medlem av en komité som skulle forberede en ny lov om lærereksamener ved universitetet. Fra 1904 til 1910 var han medlem av Undervisningsrådet. Han deltok på flere skolemøter: som norsk formann ved de nordiske skolemøtene i Stockholm i 1895 og 1910 og i Kristiania i 1900, og ved British Associations møte i 1907. Han var leder av Det norske studentkor.
Han skrev flere bøker om pedagogikk og pedagogikkens historie. Videre utga han skolebøker i engelsk og historie. Han skrev også historiske verker, særlig om de franske hugenottenes historie, og om norsk litteratur i begynnelsen av 1800-tallet. Etter Henrik Jægers død i 1895, fullførte han Jægers Illustreret norsk litteraturhistorie.
I 1884 var Anderssen medstifter av Norsk Kvinnesaksforening;[2] han var også styremedlem i foreningen i 1880-årene.[3]
Familie rediger
Han var gift med Alette Wiel fra Halden, datter av konsul Andreas Wiel og barnebarn av industrigründeren Mads Wiel. Alette hadde arvet en stor formue etter sin far, og sammen med sine søsken var hun en av datidens store mesener, som både økonomisk og ved personlig engasjement støttet en rekke ulike kulturelle og sosiale formål i og utenfor Oslo.[4][5] Alettes søster Constance var gift med forleggeren William Nygaard d.e.[6]
Bibliografi rediger
- Den norske Studentersangforenings Historie 1845–1895 (1895)
- De franske Huguenotter 1559–1572 (1907) NBdigital
- Henrik av Navarra og de franske Huguenotter 1572–1599 (1911)
- Billeder af Dannelsesarbejdets Historie (1908–14)
- Tidsspørgsmaal i Skole og Opdragelse (1913)
- Norges høiere skolevæsen 1814–1914 (1914)
- Huguenotterne under det nantiske edikt (1918)
- Realisme eller klassicisme. Et kapitel av 1830-aarenes kulturkamp (1921) NBdigital
- Av liv og lære: tanker om opdragelse og undervisning (1922) NBdigital
- Festskrift
- Festskrift tilegnet professor, dr. philos Otto Anderssen paa 70-aarsdagen 28. december 1921 (1921) NBdigital
Referanser rediger
- ^ Otto Anderssens skole 1880-1905. Kristiania: Otto Anderssens Skole. 1905.
- ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
- ^ Nylænde. 1887. s. 198.
- ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 66.
- ^ Kristiania Kunst-industrimuseum i firti aar. Kristiania. 1916.
- ^ «Gruppebilde med damer». Morgenbladet. 2. desember 2016. s. 52.
Kilder rediger
- Isaksen, Asbjørn og Wallem, Fredrik B.: Norges universitet: professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendalske boghandel, 1911
- Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind I, s. 723. København: J. H. Schulz, 1915
- (no) «Otto Anderssen» i Store norske leksikon