Wikipedia

Uranienborgveien (Oslo)

gate i Oslo
(Omdirigert fra «Uranienborgveien»)

Uranienborgveien (1-29, 2-28) er en gate i Oslo. Den går fra Parkveien til Professor Dahls gate.

Uranienborgveien
Nedre del av Uranienborgveien
Foto: Jan-Tore Egge
Basisdata
NavnUranienborgveien (1–29)
LandNorge
StrøkUranienborg
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnLøkka Uranienborg
TilstøtendeParkveien, Inkognitogata, Oscars gate, Camilla Colletts vei, Josefines gate, Uranienborg terrasse, Holtegata, Eilert Sundts gate, Daas gate, Professor Dahls gate
Kart
Uranienborgveien
59°55′21″N 10°43′17″Ø
Uranienborgveien på Commons
Gjennom skjæringen nordøst for Uranienborgparken
Foto: Jan-Tore Egge
Der Uranienborgveien skjærer gjennom berget, er denne graffitien fra andre verdenskrig.
Foto: Kjetil Ree
Uranienborgveien ender i dette krysset ved Professor Dahls gate.
Foto: Jan-Tore Egge

Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter løkka Uranienborg. Den hadde først nærmest privat karakter som en litt bratt vei gjennom Uranienborgskogen. I 1870 ble det laget en skjæring gjennom berget på nordøstsiden av det som nå er Uranienborgparken, mellom Josefines gate og Holtegata. Skjæringen er vernet som geologisk kulturminne [1][2] og på berget på vestsiden er bevart en graffiti fra krigens dager med teksten «Vær tro mot H7!» Veien var rundt 1900 tenkt forlenget til Midelthuns gate, som i sin tid også betegnet det som i dag er Ole Fladagers gate.[3]

Bebyggelse

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   Hjørnegård ved Parkveien oppført 1878, rehabilitert i 2005.[4] Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp i to etasjer. Karakteristiske horisontale striper. Listeført.[5]
2   Patrisiervilla (ark. Victor Nordan) oppført 1887 som tomannsbolig. Fra 1910 utleid til ambassader. Klubblokaler for Gestapo under krigen, deretter brukt av Rings danseinstitutt. Eies nå av Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.[6] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[7]
3   Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1876 for byggherre Brustad. Fire etajser i pusset tegl, opprinnelig med én leilighet per etasje. Nyrenessanse. Nå med forretningslokaler i første etasje.[8][6] Listeført.[9]
4   Hjørnegård ved Inkognitogata oppført 1895. Tre etasjer i gul tegl samt loftsetasje. Pusset i første. Brukkt hjørne. Forretninger i gateetasjen. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[10]
6   Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1867 av Asmus Lenschow for kjøpmann Peter Emil Steen (kompanjong i Steen & Strøm). Halvannen etasje i pusset tegl. Gotiskpåvirket stil. Rehabilitert av Reitangruppen i 2007–08.[11][6][12] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[13]
7   Her lå fra 1884 Otto Andersens skole (ark. Holm Munthe[14]). Nåværende leiegård (ark. Fritz Jordan) ble oppført i 1933–34. Syv etasjer med rød tegl i fasaden.[6][15] Listeført.[16]
9   9A ble tegnet av Ingvar Hjorth og oppført som leiegård i 1893 for egen regning. Tre etasjer i pusset tegl, monumental nyrenessanse. Mot slutten av krigen var det her matdepot for motstandsbevegelsen, kalt «Butikken», med tilhold i en blomsterbutikk. Rundt et gårdsrom tilbake fra gaten ble i 1932 oppført en leiegård (ark. Fritz Jordan) med tre fløyer på adressene Uranienborgveien 9B–D og 11B–G.[17][18] Før denne ble oppført, stod her en villa fra 1851 som var Roald Amundsens barndomshjem.[3][19][20][6] Listeført.[21]
10   Leiegård (ark. Johs. Th. Westbye) oppført 1914–15 for snekkermester E. Jensen.[22] Fire etasjer samt kjelleretasje med dels pusset, dels slemmet fasade, fremhevet midtparti. Listeført.[23]
11A   Hjørnegård (ark. Ingvar Hjorth) oppført 1893 på den tidligere Haffner (eller Frydendal) løkke. Et motstykke til samme arkitekts nr. 9. De to markerte inngangspartiet mot det tidligere løkkehuset og nå mot en stor leiegård/boligblokk.[24][6] Listeført.[25]
12   Hjørnegård (ark. Johs. Th. Westbye) oppført 1914–15 for snekkermester E. Jensen, i likhet med nabogårdene i nr. 10 og Camilla Colletts vei 17.[22] Listeført.[26]
13   Her stod tidligere en gård fra 1869 tegnet av Hans Olsen.[27] Nåværende gård (ark. Hjalmar S. Bakstad) oppført som hybelhus i 1936.[17] Fire til fem etasjer samt underetasje. Pusset fasade. Krølle Kro holdt til her 1953–94.[6] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[28]
15   Til denne adressen hørte tidligere et par hus som siden er omregulert til Josefines gate 36 A og B.[29] Hovedhuset (36B) ble tegnet og oppført av Hans Olsen i 1870.[30] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[31]
17   Villaleiegård (ark. Hans Olsen) oppført 1881–82 for egen regning.[32] 2 1/2 etasjer. Solid nyrenessanse med markant midtparti. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[33]
22B   Uranienborg barnehage, som også disponerer over det lille huset i nr. 22D, lenger opp i Uranienborgparken.[34][35]
23   Hjørnegård mot Holtegata (ark. Due & Steckmest) oppført 1884–85 for ingeniør August Kielland. Karakteristisk gotiskinspirert bygning med hjørnetårn og en rekke gavler. Uthus kom til i 1889, og huset ble påbygget ved Steckmest i 1906.[36][6][37] Listeført.[38]
24   Nr. 24 betegner hjørneinngangen på samme hus som nr. 26 samt Eilert Sundts gate 38C. Nummeret ble tatt i bruk etter en ominnredning i 1980.[39]
25   Hjørnegård (ark. Anselm Liljeström) på oversiden av Holtegata oppført 1887 for O. Skaalerud. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Førsteetasjen, som i dag huser en trafikkskole, er blitt noe forenklet.[40] Listeført.[41]
26   Hjørnegård (ark. N.S.D. Eckhoff) ved Eilert Sundts gate oppført 1893–94 for malermester Bye. Gården omfatter også nr. 24 samt Eilert Sundts gate 38C. Tre-fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje med åpenbart nyere takarker. Karakteristisk hjørnetårn. Nyrenessanse.[42] Listeført.[43]
27   Hjørnegård (ark. Anselm Liljeström) ved Eilert Sundts gate oppført 1887 for O. Skaalerud. Tre etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nyrenessanse.[44] Listeført.[45]
28   Uranienborg menighetshus. Henger sammen med Daas gate 17, og menigheten har kontorer i Daas gate 19.[46] Listeført.[47]
29   Hybelhus (ark. Andreas Nygaard) oppført 1939–40.[48] Seks etasjer.

Historiske bilder

rediger
  •  
    I nr. 7 var tidligere Otto Andersens skole.
    Foto: Ukjent / Oslo Museum (ca. 1890)
  •  
    Uranienborgveien 9, Lille Uranienborg 1921
    Foto: Wilse, Anders Beer / Oslo Museum
  •  
    Uranienborg løkke, ca. 1890-1895. Uranienborgveien 16.
    Foto: Ukjent / Oslo Museum
  •  
    Uranienborgveien nr. 17 (til høyre) og nr. 23 (til venstre), samt Uranienborg terrasse nr. 2 (i midten), 1912. Alle tre står fortsatt.

Referanser

rediger
  1. ^ Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Forvaltningsplan for geologiske verneområder i Oslo, Akershus og deler av Buskerud (rapport nr. 5/2013)
  2. ^ Ifølge Oslo byleksikon er skjæringen fredet.
  3. ^ a b Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv
  4. ^ Mosking Bolig
  5. ^ (no) «Uranienborgveien 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ a b c d e f g h Oslo byleksikon: Uranienborgveien
  7. ^ (no) «Uranienborgveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 3 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Uranienborgveien 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Uranienborgveien 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Steen-huset, Uranienborgveien 6 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «347: Uranienborgveien 6». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 63. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  13. ^ (no) «Uranienborgveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Uranienborgveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 327–328. 
  15. ^ Oslo gårdkalender, s. 337.
  16. ^ (no) «Uranienborgveien 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 338.
  18. ^ (no) «Uranienborgveien 9C–E og 11B–G». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Finn Holden (2007). «Frydendal». Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Andresen & Butenschön. s. 112. ISBN 978-82-7694-215-6. 
  20. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Butikken, Uranienborgveien 9 (Arkitekturhistorie.no)
  21. ^ (no) «Uranienborgveien 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Camilla Colletts vei 17 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ (no) «Uranienborgveien 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 11 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ^ (no) «Uranienborgveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Uranienborgveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Uranienborgveien 13 (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Uranienborgveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Uranienborgveien 15 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ (no) «Josefines gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Uranienborgveien 17 (Arkitekturhistorie.no)
  33. ^ (no) «Uranienborgveien 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ Oslo kommune om Uranienborg barnehage
  35. ^ (no) «Uranienborgparken - vassebasseng og barnepark». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 23 (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «542: Uranienborg terrasse 2». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 102-103. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  38. ^ (no) «Uranienborgveien 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Olsen (2017), s. 297.
  40. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 25 (Arkitekturhistorie.no)
  41. ^ (no) «Uranienborgveien 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 26 (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ (no) «Uranienborgveien 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Uranienborgveien 27 (Arkitekturhistorie.no)
  45. ^ (no) «Uranienborgveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Uranienborg menighet
  47. ^ (no) «Uranienborgveien 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Oslo gårdkalender, s. 339.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Uranienborgveien_(Oslo)&oldid=23797891»