Astrid, fru Ferner

prinsesse av Norge
(Omdirigert fra «Prinsesse Astrid»)

Astrid Maud Ingeborg Ferner, prinsesse av Norge, (født 1932) er kong Olav Vs og kronprinsesse Märthas andre datter, og kong Harald Vs søster.

Astrid
Prinsesse av Norge
Prinsesse Astrid som russ ved Nissens Pikeskole i 1950
Født12. feb. 1932[1]Rediger på Wikidata (92 år)
Oslo
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Utdannet vedHartvig Nissens skole (ukjent1950)
University of Oxford
EktefelleJohan Martin Ferner (19612015) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Asker kirke)[2]
FarOlav V[3]
MorMärtha[3]
SøskenRagnhild (familierelasjon: eldre søster)
Harald V (familierelasjon: yngre bror)
BarnCathrine Ferner[3]
Benedikte Ferner[3]
Alexander Ferner[3]
Elisabeth Ferner[3]
Carl-Christian Ferner[3]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors av Kroneordenen[4]
Storkorset av Isabella den katolskes orden[4]
Storkors av Finlands hvite roses orden[4]
Storkors av Den islandske falkeorden[4]
Kong Haakon VIIs portrettnål[4]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[4]
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden[4]
Jordans stjerneorden[4]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen[4]
Chula Chom Klao-ordenen[4]
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1956)[5]
Annet navnAstrid Maud Ingeborg Ferner
Våpenskjold
Astrid, fru Ferners våpenskjold

Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsrådHoffetGardenKronregalieneSt. Olavs OrdenFortjenstordenenKongens fortjenstmedaljeNyttårstale • «Alt for Norge» • KongesangenKongeflagget

Kongehuset

Harald VSonjaHaakonMette-MaritIngrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VIIMaudOlav VMärthaArvefølgenValgspråkHuset GlücksburgMausoleet

Kongens boliger

SlottetBygdøyOscarshallSkaugumKongsseterenPrinsehyttenGamlehaugenStiftsgårdenLedaalKongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha LouiseSverre MagnusAstrid

De første årene av kong Olavs regjeringstid fra 1957 bisto prinsesse Astrid sin far med representasjonsoppgaver og var landets førstedame. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med forretningsmannen Johan Martin Ferner, og forble gift med ham frem til hans død. Hun er bosatt i Oslo. Prinsessen utfører fremdeles offisielle representasjonsoppdrag, senest i 2023.[6][7][8]

Biografi

rediger

Prinsesse Astrid ble født den 12. februar 1932 på Solbakken ved Skøyen i Oslo som daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas andre barn. Hun tok examen artium ved Nissens Pikeskole i 1950.[9]

Prinsesse Astrid giftet seg 12. januar 1961[10][11] med Johan Martin Ferner. Dette førte til en polarisert offentlig debatt i årene 1960 og 1961, ettersom Ferner var skilt. Gjengifte var den gang kontroversielt i Den norske kirke, siden den daværende og fortsatt gjeldende hovedtolkningen av Det nye testamente uttrykte et forbud mot dette. Paret forble gift frem til Johan Martin døde 24. januar 2015.

Prinsesse Astrid har ifølge Grunnloven ikke arverett til den norske tronen, fordi hun er født før 1971 og forholdet dermed gjennom en spesialbestemmelse reguleres av en tidligere versjon av Grunnloven § 6 hvor kvinner manglet arverett. Hun har imidlertid arverett til den britiske tronen, ettersom hun stammer fra kurfyrstinne Sophia av Hannover.

De første årene etter at kong Olav tiltrådte tronen bisto prinsesse Astrid sin far mye, og var landets førstedame. Kong Olav V var enkemann da han i 1957 tiltrådte tronen, og hans eldste datter, prinsesse Ragnhild, bodde i Brasil. Også under kong Haralds sykefravær i 2005 bistod prinsesse Astrid kongefamilien med representasjonsoppgaver.

I 2002 besluttet staten å innvilge ærespensjon av statskassen for å «vise sin anerkjennelse for den innsatsen Prinsesse Astrid, fru Ferner, har gjort for Norge».[12]

I 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for Holmenkollen og skiidrett.[13]

  • Cathrine Ferner (f. 1962)
  • Benedikte Ferner (f. 1963)
  • Alexander Ferner (f. 1965)
  • Elisabeth Ferner (f. 1969)
  • Carl-Christian Ferner (f. 1972)

Tittel

rediger

Omtale: Prinsesse Astrid, fru Ferner.

Tiltale: Prinsessen skal tiltales som prinsesse.

Prinsessens folkeregistrerte navn er Astrid Maud Ingeborg Ferner.

Tidligere tittel: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Norge

(12. februar 1932 – 12. januar 1961)

Dekorasjoner

rediger

Prinsesse Astrid er innehaver av de følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:[14]

Norske dekorasjoner:

 
Prinsesse Astrid i vinduet på slottet 17. mai 2018.

Utenlandske dekorasjoner:

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ The Peerage, The Peerage person ID p10161.htm#i101603, oppført som Astrid Maud Ingeborg zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Princess of Norway[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p10161.htm#i101603, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j www.royalcourt.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tildelinger av ordener og medaljer[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Prinsesse Astrid fyller 86 år og jobber ennå» . www.aftenbladet.no. 11. februar 2018. Besøkt 28. november 2020. 
  7. ^ «Krigsseilerne». www.vg.no. Besøkt 19. august 2021. 
  8. ^ «Prinsesse Astrid åpnet N.K.S Helsehus». Kongehuset. 7. desember 2023. Besøkt 4. september 2024. 
  9. ^ Hartvig Nissens skole 150 år. [Skolen]. 1999. 
  10. ^ Aftenposten, 13. januar 1961, side 1
  11. ^ Kongehuset.no: Prinsesse Astrid, fru Ferner – Biografi
  12. ^ «Pensjon til Prinsesse Astrid, fru Ferner» Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 12. februar 2002.
  13. ^ «Holmenkollmedaljen til prinsesse Astrid». Skiforeningen. Arkivert fra originalen 12. mars 2018. Besøkt 11. mars 2018. 
  14. ^ Prinsesse Astrids dekorasjoner, kongehuset.no.
  15. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 13. oktober 2024. 
  16. ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Marie Dorin Habert og Sara Takanashi
Holmenkollmedaljen
Sammen med Charlotte Kalla, Hannu Manninen og Kaisa Mäkäräinen

Neste mottaker:
Maren Lundby, Johannes Thingnes Bø, Dario Cologna og Johannes Rydzek