Fortjenstordenen (Portugal)

Fortjenstordenen (portugisisk: Ordem do Mérito) er en portugisisk orden. Ordenen har sitt opphav i Ordenen for gode gjerninger (Ordem de Benemerência), opprinnelig innstiftet i 1927 som Ordenen for offentlig utdanning og gode gjerninger (Ordem de Benemerência e Instrução Pública). I 1986 ble Fortjenstordenen organisert som selvstendig orden for belønning av fortjenstfull samfunnsnyttig innsats i både statlig og privat sfære. Ordenen regnes som en av Portugals sivile fortjenstordener og rangerer etter Frihetsordenen, men før Ordenen for offentlig utdanning. Republikkens president er ordenens stormester.

Ordenstegn for Fortjenstordenen

Inndeling rediger

Fortjenstordenen er inndelt i fire grader:

  • Storkors (Grã-Cruz)
  • Storoffiser (Grande-Oficial)
  • Kommandør (Comendador)
  • Offiser (Oficial)

Til ordenen hører også en fortjenstmedalje.

Insignier rediger

Den portugisiske Fortjenstordenens ordenstegn består av et blåemaljert malteserkors som er omgitt av en bred bord i gull. Midtmedaljongen er blå innerst der det er plassert en stjerne i gull. Utenfor dette finnes en hvitemaljert bord der inskripsjonen «BEM MERECER» er skrevet i gullbokstaver. Ordenskorset er opphengt i ordensbåndet i en laurbærkrans i gull. Ordensstjernen er en større versjon av ordenskorset. Ordensbåndet er svart med en bred gul stripe i midten.

Tildeling rediger

Det er satt begrensninger på antallet utnevnelser til Fortjenstordenen. Etter disse begrensningene kan det maksimalt utnevnes 60 portugisiske innehavere av storkors, 200 storoffiserer, 600 kommandører og 900 offiserer. Også utlendinger kan tildeles Fortjenstordenen. Disse omfattes ikke av begrensningene. Ordenen kan også tildeles ikke-kommersielle institusjoner.

Norske innehavere rediger

Dronning Sonja, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid er innehavere av storkors av Fortjenstordenen.

Generalløytnant Tor Rune Raabye er innehaver av kommandørgraden.

Kilder rediger

  • «Portugal» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1488–1490.

Eksterne lenker rediger