Kongesangen

norsk nasjonalhymne
Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsrådHoffetGardenKronregalieneSt. Olavs OrdenFortjenstordenenKongens fortjenstmedaljeNyttårstale • «Alt for Norge» • KongesangenKongeflagget

Kongehuset

Harald VSonjaHaakonMette-MaritIngrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VIIMaudOlav VMärthaArvefølgenValgspråkHuset GlücksburgMausoleet

Kongens boliger

SlottetBygdøyOscarshallSkaugumKongsseterenPrinsehyttenGamlehaugenStiftsgårdenLedaalKongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha LouiseSverre MagnusAstrid

«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».

Thomas Overskou bearbeidet den engelske originalen til dansk «Gud skærm vor Konges Hus», og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning «Gud signe Kongen vor». Den første offisielle norske Kongesangen ble skrevet av Nikolaj Fogtmann omkring 1800, «Gud, sign vor Konge god». [1][2][3] Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920.[4][5] En bearbeidet og forenklet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.[6]

Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».[7]

Sangteksten i Jensens versjon

rediger

1

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!

2

Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.

Melodi

rediger
Melodien til Kongesangen er God Save the King, en engelsk kongesang fra 1741

Referanser

rediger
  1. ^ «Kongesangen». Store norske leksikon (norsk). 17. oktober 2018. Besøkt 9. desember 2022. 
  2. ^ To pene Sange. Tilkjøbs hos G.B. Strøm, Prindsens Gade Nr. 25. 1800. 
  3. ^ Norsk sitatleksikon. Stavanger: Stabenfeldt forlag. 1955. s. 301. 
  4. ^ Norske digte for skole og hjem. Kristiania: Cammermeyers forlag. 1898. 
  5. ^ Berg, Mads (1914). Skolens sangbok. Kristiania: Aschehoug. 
  6. ^ Jensen, Gustav (1915). Forslag til en revideret salmebok for Den norske kirke. Brøggers boktrykkeri. s. 403. 
  7. ^ Hagemann, Sonja (1964). Hjertets geni : Henrik Wergelands diktning for barn. Oslo: Aschehoug. s. 81–82.