Charlotte Kalla

svensk skiløper

Marina Charlotte Kalla (født 22. juli 1987) er en svensk tidligere langrennsløper som representerte IFK Tärendö og Piteå Elit Skidklubb. Hun debuterte i verdenscupen med en 14.-plass på sprinten i Changchun 15. mars 2006,[5] og tok sin første verdenscupseier på 10 km jaktstart fristil i Nové Město 29. desember 2007.[6]

Charlotte Kalla
Født22. juli 1987[1][2]Rediger på Wikidata (37 år)
Tärendö församling[1]
BeskjeftigelseLangrennsløper, skihopper Rediger på Wikidata
Utdannet vedMittuniversitetet
Partner(e)Anders Svanebo (20112016)[3]
NasjonalitetSverige
UtmerkelserHolmenkollmedaljen (2018)
Honorary doctor of Luleå University of Technology (2020)[4]
SportLangrenn
Høyde162 centimeter
Klubb(er)IFK Tärendö
Piteå Elit Skidklubb

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Sveriges flagg Sverige
Langrenn
OLs flagg Olympiske vinterleker
Gull 2010 Vancouver 10 km fristil
Gull 2014 Sotsji 4 × 5 km stafett
Gull 2018 Pyeongchang 2 x 7,5 km duatlon
Sølv 2010 Vancouver Lagsprint
Sølv 2014 Sotsji 2 × 7,5 km duatlon
Sølv 2014 Sotsji 10 km klassisk
Sølv 2018 Pyeongchang 10 km fristil
Sølv2018 Pyeongchang 4 x 5 km stafett
Sølv 2018 Pyeongchang Lagsprint
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2011 Oslo Lagsprint klassisk
Gull 2015 Falun 10 km fristil
Gull 2019 Seefeld 4 x 5 km stafett
Sølv 2011 Oslo 4 × 5 km stafett
Sølv 2013 Val di Fiemme 4 × 5 km stafett
Sølv 2013 Val di Fiemme Lagsprint klassisk
Sølv 2015 Falun 4 × 5 km stafett
Sølv 2017 Lahtis 10 km klassisk
Sølv2017 Lahtis 4 × 5 km stafett
Bronse 2009 Liberec 4 × 5 km stafett
Bronse 2015 Falun 15 km skiathlon
Bronse 2015 Falun 30 km klassisk fellestart
Bronse 2017 Lahtis 15 km skiathlon

Hun har tre OL-gull, tre VM-gull, og vant Tour de Ski 2007/08. Hun tok 29 individuelle titler i svensk mesterskap i langrenn fra 2007 til 2022. I tillegg har hun sju SM-gull i lagsprint og stafett.[7]

Karriere

rediger

Tidlig karriere

rediger

Charlotte Kalla ble juniorverdensmester i skiatlon (fellesstart med skibytte) i 2006. Ett år senere vant hun både skiatlon og 5 km fri under junior-VM. I tillegg fikk hun sølv i sprint og stafett.

Under ski-VM 2007 i Sapporo endte hun på 7.-plass på fellesstart med skibytte, og på 5.-plass på 10 km fristil.

Gjennombruddet, 2007–2009

rediger

Kalla fikk sin første pallplassering individuelt i verdenscupen med en tredjeplass på 10 km fristil på Beitostølen 24. november 2007. Sitt store gjennombrudd fikk hun i Tour de Ski 2007/08 med fire etappeseire og seier sammenlagt. På siste etappe slo hun Virpi Kuitunen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Kalla ble nummer fire sammenlagt i verdenscupen 2007/08. Hun ble tildelt Radiosportens Jerringpris for 2008.

Hun vant åpningsrennet i Verdenscupen i langrenn 2008/09 med hele 24,4 sekunder til nummer to, Marit Bjørgen. Dette var hennes første ordentlige verdenscupseier når man ser bort fra Tour de Ski. Hun gikk ankeretappen på det svenske stafettlaget som tok bronse på 4 x 5 km stafett under VM 2009 i Liberec.

Sesongen 2009/2010

rediger

Verdenscupsesongen 2009/10 innledet Kalla med andreplass på 10 km fri på Beitostølen, og hun gikk også inn til andreplass på samme distanse i Davos. Hun valgte å stå over Tour de Ski 2009/10 for bedre å forberede seg til OL 2010. I det siste verdenscuprennet før OL, 10 km fri i kanadiske Canmore, gikk hun helt til topps. 10 km fristil var også første øvelse i OL 2010 i Whistler. Der gikk hun til topps foran Kristina Šmigun-Vähi og Marit Bjørgen. Det var det femte svenske OL-gull i kvinnelangrenn gjennom tidene, og første gang en svensk kvinne gikk til topps i distanselangrenn i OL siden Toini Gustafssons to gull i 1968. Øvrige vinnere er stafettlaget i 1960 og Anna Dahlberg og Lina Andersson i lagsprint i 2006. Kalla avsluttet OL 2010 med sjetteplass på 30 km klassisk.

Kalla ble i 2010 tildelt Kongens medalje «för idrottsbragd som skidåkare och OS-guld i fristil».[8] På "Idrottsgalan 2011" ble Charlotte Kalla utsett til "Årets kvinnliga idrottare 2010". Sommeren 2010 ble det avduket en statue av henne i Tärendö.[9]

Sesongene etter 2010

rediger
 
Charlotte Kalla går som nummer fire ved 17 km i kvinnenes 30-kilometer under Ski-VM i Oslo, 2011. Hun forsvarte plassen inn til mål.

I Ski-VM 2011 i Oslo ble det gull på Kalla i lagsprint klassisk der hun gikk sammen med Ida Ingemarsdotter. Det ble sølv på 4x5 km stafett der hun gikk sammen med Ida Ingemarsdotter, Anna Haag og Britta Norgren.

I den mesterskapsfri sesongen 2011/12 ble hun nummer fire i verdenscupen sammenlagt. I 2012 gikk over fra IFK Tärendø til Piteå Elit Skidklubb.[10]

I Ski-VM 2013 ble det to sølv, på lagsprint der hun også nå gikk sammen med Ingemarsdotter, og på 4x5 km stafett der hun gikk sammen med Ingemarsdotter, Haag og Emma Wikén.

I OL 2014 i Sotsji ble det sølv på første øvelse, 15 km skiatlon. Kalla rykket i den siste harde bakken to kilometer før mål, bare Marit Bjørgen klarte å svare, og Bjørgen gikk forbi. I 10 km klassisk ble det sølv etter Justyna Kowalczyk. Hun ble under dette OL olympisk mester for andre gang da hun gikk ankeretappen på det svenske laget som vant 4 x 5 kilometer stafett foran Finland og Tyskland. De andre på laget var Ida Ingemarsdotter, Emma Wikén og Anna Haag. Stafettlaget ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje (Bragdguldet) for 2014.[11] Denne regnes som svensk idretts høyeste utmerkelse.

Kalla valgte å stå over Tour de Ski 2014/15. I VM 2015 i Falun tok hun bronse på 15 km skiatlon, gull på 10 km fristil med intervallstart, sølv på 4 × 5 km stafett og bronse på 30 km klassisk fellesstart.

Etter Kallas problemer ved inngangen til sesongen var det ikke knyttet store forventninger til henne i Ski-VM 2017 i Lahtis.[12] Hun overbeviste likevel med sølv på 10 km klassisk og stafett, samt bronse på 15 km skiathlon.[13]

Kalla tok sitt tredje OL-gull da hun vant 15 km skiatlon under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Hun rykket fra resten av feltet i en bakke to kilometer før mål.[14] Marit Bjørgen ble nummer to. Kalla var favoritt på 10 km med intervallstart, men der måtte hun se seg slått av norske Ragnhild Haga. Med sølvmedalje ble Kalla mestvinnende svenske kvinne i OL gjennom tidene. Hun gikk forbi padleren Agneta Andersson.[15]

I 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen.[16]

Under VM 2019 i Seefeld gikk Kalla tredje etappe på Sveriges lag som tok gull på 4 x 5 km stafett.

Hun la opp 28. mars 2022 etter å ha avsluttet med bronse på 30 km i SM.[17]

Meritter

rediger
 
Charlotte Kalla under Royal Palace Sprint i Stockholm 20. mars 2013.

Verdenscupseire individuelt

rediger
Dato Land Sted Disiplin
6. januar 2008   Val di Fiemme Tour de Ski 2007/08
22. november 2008   Gällivare 10 km fristil
5. februar 2010   Canmore 10 km fristil
15. februar 2015   Östersund 10 km fristil
26. november 2017   Ruka Mini-tour
3. desember 2017   Lillehammer Skiathlon
16. desember 2017   Toblach 10 km fristil

Verdenscupseire stafett

rediger
Dato Land Sted Disiplin
4. februar 2007   Davos 4x5 km
28. oktober 2007   Düsseldorf Lagsprint
22. november 2009   Beitostølen 4x5 km

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

rediger
Sesong Totalt Distanse Sprint
Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering
2005/06 18 78. - - 18 48.
2006/07 104 37. 79 28. 25 39.
2007/08 1 048 4. 487 7. 161 18.
2008/09 663 12. 409 12. 134 17.
2009/10 654 8. 493 4. 41 52.
2010/11 1 110 5. 503 6. 217 12.
2011/12 1376 4. 804 4. 208 15.
2012/13 845 8. 456 7. 125 20.
2013/14 783 7. 473 4. 60 38.
2014/15 620 7. 426 4. 104 21.
2015/16 1 217 5. 730 4. 119 22.
2016/17 660 9. 491 5. 9 69.
2017/18 934 7. 620 6. 42 43.
2018/19 656 11. 454 7. 50 35.
2019/20 658 14. 477 10. 9 69.
2020/21 74 53. 74 35.
2021/22 176 31. 116 20.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Sveriges befolkning 2000, oppført som Kalla, Marina Charlotte, besøkt 10. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 333460[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.expressen.se[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Förteckning över hedersdoktorer vid Luleå tekniska universitet sedan 1981», besøkt 6. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «World Cup Changchun (CHN)». www.fis-ski.com. Besøkt 23. desember 2022. 
  6. ^ «Stage World Cup Nove Mesto (CZE)». www.fis-ski.com. Besøkt 23. desember 2022. 
  7. ^ «Längd damer». Svenska Skidförbundet (på svensk). Arkivert fra originalen 28. mars 2022. Besøkt 28. mars 2022. 
  8. ^ Medaljförläningar Arkivert 16. mai 2011 hos Wayback Machine., Sveriges Kungahus, 6. juni 2010.
  9. ^ TT (22. juli 2010). «Nu är Charlotte Kalla staty». kuriren.nu. 
  10. ^ «Charlotte Kalla till Piteå Elit». 6. mai 2012. Arkivert fra originalen 22. november 2018. Besøkt 22. november 2018. 
  11. ^ «Damstafettlaget får årets Bragdguld». Svenska Dagbladet. 2. desember 2014. Besøkt 2. desember 2014. 
  12. ^ Avslører årsaken til Kallas uforståelige kollaps. Samme skjebne som Jörgen Brink: - Hjerteflimmer Dagbladet
  13. ^ Kalla ljuspunkten i Lahtis-VM Sydsvenskan
  14. ^ NRK. «Kalla knuste Bjørgen med superrykk». NRK. Besøkt 15. februar 2018. 
  15. ^ Nyheter, SVT. «Kalla främsta svenska kvinna i OS-historien». SVT Nyheter (på svensk). Besøkt 15. februar 2018. 
  16. ^ «Holmenkollmedaljen til Charlotte Kalla». Skiforeningen. Arkivert fra originalen 12. mars 2018. Besøkt 11. mars 2018. 
  17. ^ «Kalla tok bronse i siste renn». Nettavisen/NTB (på norsk). 28. mars 2022. Besøkt 28. mars 2022. 

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Zlatan Ibrahimović
Radiosportens Jerringpris
Neste mottaker:
Helena Jonsson
Forrige mottaker:
Johan Olsson
Svenska Dagbladets gullmedalje
Ida Ingemarsdotter, Emma Wikén, Anna Haag og Charlotte Kalla

Neste mottaker:
Sarah Sjöström
Forrige mottaker:
Marie Dorin Habert og Sara Takanashi
Holmenkollmedaljen
Sammen med Prinsesse Astrid, Hannu Manninen og Kaisa Mäkäräinen

Neste mottaker:
Maren Lundby, Johannes Thingnes Bø, Dario Cologna og Johannes Rydzek