Åpne hovedmenyen

Olympiske vinterleker

(Omdirigert fra Vinter-OL)
De olympiske ringer

De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i forbindelse med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.

Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter under Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport til de olympiske leker under den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921[1]. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen[2]. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité[3].

Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. Under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene[4]. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet av IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot[5].

De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da man besluttet å forskyve denne syklusen slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.

En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang for Russland som arrangør. Pyeongchang‎ i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018 og Beijing er tildelt de olympiske vinterlekene i 2022.

Innhold

ArrangørbyerRediger

 
Lysgårdsbakkene, hvor åpnings- og avslutningsseremoniene samt skihoppkonkurransene ble arrangert under lekene på Lillehammer i 1994
Olympiske vinterleker
Nr. År Land By Tidsrom Nasjoner Deltakere Øvelser Beste nasjon Ref.
Totalt Menn Kvinner
I 1924   Frankrike Chamonix 25. januar–5. februar 16 258 247 11 16   Norge (NOR) [6]
II 1928   Sveits St. Moritz 11.–19. februar 25 464 438 26 14   Norge (NOR) [7]
III 1932   USA Lake Placid 4.–15. februar 17 252 231 21 14   USA (USA) [8]
IV 1936   Tyskland Garmisch-Partenkirchen 6.–16. februar 28 646 566 80 17   Norge (NOR) [9]
1940 Tildelt   Japan, Sapporo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
1944 Tildelt   Italia, Cortina d'Ampezzo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
V 1948   Sveits St. Moritz 30. januar–8. februar 28 669 592 77 22   Norge (NOR)
  Sverige (SWE)
[11]
VI 1952   Norge Oslo 14.–25. februar 30 694 585 109 22   Norge (NOR) [12]
VII 1956   Italia Cortina d'Ampezzo 26. januar–5. februar 32 821 687 134 24   Sovjetunionen (URS) [13]
VIII 1960   USA Squaw Valley 18.–28. februar 30 665 521 144 27   Sovjetunionen (URS) [14]
IX 1964   Østerrike Innsbruck 29. januar–9. februar 36 1 091 892 199 34   Sovjetunionen (URS) [15]
X 1968   Frankrike Grenoble 6.–18. februar 37 1 158 947 211 35   Norge (NOR) [16]
XI 1972   Japan Sapporo 3.–13. februar 35 1 006 801 205 35   Sovjetunionen (URS) [17]
XII 1976   Østerrike Innsbruck 4.–15. februar 37 1 123 892 231 37   Sovjetunionen (URS) [18]
XIII 1980   USA Lake Placid 13.–24. februar 37 1 072 840 232 38   Sovjetunionen (URS) [19]
XIV 1984   Jugoslavia Sarajevo 8.–19. februar 49 1 272 998 274 39   Øst-Tyskland (GDR) [20]
XV 1988   Canada Calgary 13.–28. februar 57 1 423 1 122 301 46   Sovjetunionen (URS) [21]
XVI 1992   Frankrike Albertville 8.–23. februar 64 1 801 1 313 488 57   Tyskland (GER) [22]
XVII 1994   Norge Lillehammer 12.–27. februar 67 1 737 1 215 522 61   Russland (RUS) [23]
XVIII 1998   Japan Nagano 7.–22. februar 72 2 176 1 389 787 68   Tyskland (GER) [24]
XIX 2002   USA Salt Lake City 8.–24. februar 78[25] 2 399 1 513 886 78   Norge (NOR) [26]
XX 2006   Italia Torino 10.–26. februar 80 2 508 1 548 960 84   Tyskland (GER) [27]
XXI 2010   Canada Vancouver 12.–28. februar 82 2 566 1 522 1 044 86   Canada (CAN) [28]
XXII 2014   Russland Sotsji 7.–23. februar 88 2 867[29] 1 705[29] 1 162[29] 98   Russland (RUS) [30]
XXIII 2018   Sør-Korea Pyeongchang‎ 9.–24. februar 92 2 922 1 680 1 242 102   Norge (NOR) [31]
XXIV 2022   Kina Beijing 4.–20. februar [32]
 
Arrangørbyene av de olympiske vinterlekene

IdretterRediger

Utdypende artikkel: Olympiske idretter

Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):

Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.

Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge:
     Bobsleigh     Skøyter     Ski

Idrett (Disiplin) 08 20 24 28 32 36 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 94 98 02 06 10 14 18
Aking       3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4
Bobsleigh       1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3
Skeleton       1 1 2 2 2 2 2
Curling       1 * * * 2 2 2 2 2 3
Ishockey     1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2
Skiskyting       1 * * * 1 1 2 2 2 3 3 3 6 6 6 8 10 10 11 11
Kunstløp   4 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5
Kortbaneløp       * 4 6 6 8 8 8 8 8
Hurtigløp       5 4 4 4 4 4 4 8 8 8 8 9 9 9 10 10 10 10 10 12 12 12 14
Alpint       2 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 10 10 10 10 10 10 10 10 11
Freestyle       2 4 4 4 4 6 10 10
Skihopping       1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 4 4
Kombinert       1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 3
Langrenn       2 2 2 3 3 4 6 6 7 7 7 7 7 8 8 10 10 10 12 12 12 12 12
Snøbrett       4 4 6 6 10 10
Øvelser totalt 16 14 14 17 22 22 24 27 34 35 35 37 38 39 46 57 61 68 78 84 86 98 102

MedaljefordelingRediger

Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK)[33].

IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.

 
Den olympiske flammen brenner på Stadio Olimpico di Torino under lekene i Torino i 2006

Oppdatert per Vinter-OL 2018

Medaljefordeling under de olympiske vinterleker 1924–2018
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Norge (NOR) 132 125 111 368
2   USA (USA) 105 110 90 305
3   Tyskland (GER) 1 92 88 60 240
4   Sovjetunionen (URS) 2 78 57 59 194
5   Canada (CAN) 73 64 62 199
6   Østerrike (AUT) 64 81 87 232
7   Sverige (SWE) 57 46 55 158
8   Sveits (SUI) 55 46 52 153
9   Russland (RUS) 3 49 40 35 124
10   Nederland (NED) 45 44 41 130
11   Finland (FIN) 43 63 61 167
12   Italia (ITA) 40 36 48 124
13   Øst-Tyskland (GDR) 4 39 36 35 110
14   Frankrike (FRA) 36 35 53 124
15   Sør-Korea (KOR) 31 25 14 70
16   Japan (JPN) 14 22 22 58
17   Kina (CHN) 13 28 21 62
18   Vest-Tyskland (FRG) 5 11 15 13 39
19   Storbritannia (GBR) 11 4 16 31
20   Tsjekkia (CZE) 6 9 11 11 31
21   Samveldet av uavhengige stater (EUN) 7 9 6 8 23
22   Det forente Tyskland (EUA) 8 8 6 5 19
23   Hviterussland (BLR) 8 5 5 18
24   Polen (POL) 7 7 8 22
25   Australia (AUS) 5 5 5 15
26   Kroatia (CRO) 4 6 1 11
27   Estland (EST) 4 2 1 7
28   Slovakia (SVK) 3 4 1 8
29   Ukraina (UKR) 3 1 4 8
30   Tsjekkoslovakia (TCH) 9 2 8 15 25
31   Olympiske utøvere fra Russland (OAR) 10 2 6 9 17
32   Slovenia (SLO) 2 5 10 17
33   Liechtenstein (LIE) 2 2 6 10
34   Kasakhstan (KAZ) 1 3 4 8
35   Ungarn (HUN) 1 2 4 7
36   Belgia (BEL) 1 2 3 6
  Bulgaria (BUL) 1 2 3 6
38   Spania (ESP) 1 0 3 4
39   Usbekistan (UZB) 1 0 0 1
40   Latvia (LAT) 0 4 4 8
41   Jugoslavia (YUG) 0 3 1 4
42   Luxembourg (LUX) 0 2 0 2
43   New Zealand (NZL) 0 1 2 3
44   Nord-Korea (PRK) 0 1 1 2
45   Danmark (DEN) 0 1 0 1
46   Romania (ROU) 0 0 1 1

Fotnoter

  1. Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
  2. Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
  3. Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN) eller Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
  4. Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
  5. Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
  6. Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
  7. Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
  8. Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
  9. I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
  10. Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ VII Olympic Congress - Lausanne 1921 hos olympic.org, IOKs nettsted
  2. ^ BIRTH OF THE OLYMPIC WINTER GAMES hos olympic.org, IOKs nettsted
  3. ^ RELIVE THE GLORIES OF PAST OLYMPIC WINTER GAMES: CHAMONIX 1924 hos olympic.org, IOKs nettsted
  4. ^ Pierre de Coubertin at the 8th Olympic Congress in Prague hos library.la84.org
  5. ^ Minutes of the Session of the I.O.C. at Lisbon. May 1926 hos library.la84.org
  6. ^ Vinter-OL 1924 hos olympic.org
  7. ^ Vinter-OL 1928 hos olympic.org
  8. ^ Vinter-OL 1932 hos olympic.org
  9. ^ Vinter-OL 1936 hos olympic.org
  10. ^ a b «Past Olympic host city election results». GamesBids. 19. april 2018. 
  11. ^ Vinter-OL 1948 hos olympic.org
  12. ^ Vinter-OL 1952 hos olympic.org
  13. ^ Vinter-OL 1956 hos olympic.org
  14. ^ Vinter-OL 1960 hos olympic.org
  15. ^ Vinter-OL 1964 hos olympic.org
  16. ^ Vinter-OL 1968 hos olympic.org
  17. ^ Vinter-OL 1972 hos olympic.org
  18. ^ Vinter-OL 1976 hos olympic.org
  19. ^ Vinter-OL 1980 hos olympic.org
  20. ^ Vinter-OL 1984 hos olympic.org
  21. ^ Vinter-OL 1988 hos olympic.org
  22. ^ Vinter-OL 1992 hos olympic.org
  23. ^ Vinter-OL 1994 hos olympic.org
  24. ^ Vinter-OL 1998 hos olympic.org
  25. ^ IOKs offisielle side for Vinter-OL 2002 sier at det deltok 77 NOK, men man kan telle 78 deltakernasjoner ved å se på de offisielle resultatene fra lekene:
    Del 1 Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
    Del 2 Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
    Del 3 Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
    Denne feilen har muligens sin årsak i at Costa Ricas ene deltaker ankom Salt Lake City etter åpningsseremonien. Det var dermed 77 nasjoner som deltok under åpningsseremonien og 78 nasjoner som deltok i lekene.
  26. ^ Vinter-OL 2002 hos olympic.org
  27. ^ Vinter-OL 2006 hos olympic.org
  28. ^ Vinter-OL 2010 hos olympic.org
  29. ^ a b c Anthropometry of Olympic Athletes from Sochi 2014 hos topendsports.com – tabellen Age (Years), en statistikk over utøvernes alder. Da samtlige utøvere må oppgi alder før de kan delta i OL, er disse tallene mest sannsynlig de mest eksakte. Det oppgis ikke noe eksakt antall deltakere under Vinter-OL 2014 i Sotsji på IOKs nettsted olympic.org.
  30. ^ Vinter-OL 2014 hos olympic.org
  31. ^ Vinter-OL 2018 hos olympic.org
  32. ^ VInter-OL 2022 hos olympic.org
  33. ^ Olympic Results, Gold Medalists and Official Records hos olympic.org

Eksterne lenkerRediger