Wikipedia

Olympiske vinterleker

internasjonal idrettskonkurranse i vinteridretter
(Omdirigert fra «Vinter-OL»)

De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.

Olympiske vinterleker
IdrettsgrenVinteridrett
ArrangørDen internasjonale olympiske komité

Historie

rediger
 
Lysgårdsbakkene, hvor åpnings- og avslutningsseremoniene samt skihoppkonkurransene ble arrangert under lekene på Lillehammer i 1994.

Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921[1]. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen[2]. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité[3].

Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene[4]. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot[5].

De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte vinterlekene å bli arrangert hvert fjerde år i samme år som sommerlekene, helt frem til og med 1992. Så ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994 og deretter igjen arrangert med fire års mellomrom.

En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang‎ i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.

Arrangørbyer

rediger
 
De olympiske ringene
Olympiske vinterleker
 
De olympiske ringene
Nr. År Land Vertsby Tidsrom Nasjoner Deltakere Øvelser Beste nasjon Ref.
Totalt Menn Kvinner
I 1924   Frankrike Chamonix 25. januar – 5. februar 16 258 247 11 16   Norge (NOR) [6]
II 1928   Sveits St. Moritz 11. – 19. februar 25 464 438 26 14   Norge (NOR) [7]
III 1932   USA Lake Placid 4. – 15. februar 17 252 231 21 14   USA (USA) [8]
IV 1936   Tyskland Garmisch-Partenkirchen 6. – 16. februar 28 646 566 80 17   Norge (NOR) [9]
1940 Tildelt   Japan, Sapporo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.
1944 Tildelt Kongedømmet Italia, Cortina d’Ampezzo[10]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.
V 1948   Sveits St. Moritz 30. januar – 8. februar 28 669 592 77 22   Norge (NOR)
  Sverige (SWE) 		[11]
VI 1952   Norge Oslo 14. – 25. februar 30 694 585 109 22   Norge (NOR) [12]
VII 1956   Italia Cortina d’Ampezzo 26. januar – 5. februar 32 821 687 134 24   Sovjetunionen (URS) [13]
VIII 1960   USA Squaw Valley 18. – 28. februar 30 665 521 144 27   Sovjetunionen (URS) [14]
IX 1964   Østerrike Innsbruck 29. januar – 9. februar 36 1 091 892 199 34   Sovjetunionen (URS) [15]
X 1968   Frankrike Grenoble 6. – 18. februar 37 1 158 947 211 35   Norge (NOR) [16]
XI 1972   Japan Sapporo 3. – 13. februar 35 1 006 801 205 35   Sovjetunionen (URS) [17]
XII 1976   Østerrike Innsbruck 4. – 15. februar 37 1 123 892 231 37   Sovjetunionen (URS) [18]
XIII 1980   USA Lake Placid 13. – 24. februar 37 1 072 840 232 38   Sovjetunionen (URS) [19]
XIV 1984   Jugoslavia Sarajevo 8. – 19. februar 49 1 272 998 274 39   Øst-Tyskland (GDR) [20]
XV 1988   Canada Calgary 13. – 28. februar 57 1 423 1 122 301 46   Sovjetunionen (URS) [21]
XVI 1992   Frankrike Albertville 8. – 23. februar 64 1 801 1 313 488 57   Tyskland (GER) [22]
XVII 1994   Norge Lillehammer 12. – 27. februar 67 1 737 1 215 522 61   Russland (RUS) [23]
XVIII 1998   Japan Nagano 7. – 22. februar 72 2 176 1 389 787 68   Tyskland (GER) [24]
XIX 2002   USA Salt Lake City 8. – 24. februar 78[25] 2 399 1 513 886 78   Norge (NOR) [26]
XX 2006   Italia Torino 10. – 26. februar 80 2 508 1 548 960 84   Tyskland (GER) [27]
XXI 2010   Canada Vancouver 12. – 28. februar 82 2 566 1 522 1 044 86   Canada (CAN) [28]
XXII 2014   Russland Sotsji 7. – 23. februar 88 2 867[29] 1 705[29] 1 162[29] 98   Norge (NOR)[30] [31]
XXIII 2018   Sør-Korea Pyeongchang‎ 9. – 24. februar 92 2 922 1 680 1 242 102   Norge (NOR) [32]
XXIV 2022   Kina Beijing 4. – 20. februar 91 2 906[33] 1 606[33] 1 300[33] 109   Norge (NOR) [34]
XXV 2026   Italia Milano Cortina 6. – 22. februar [35]
XXVI 2030   Frankrike De franske Alpene 1. – 17. februar [36]
XXVII 2034   USA Salt Lake City–Utah 10. – 26. februar [37]
 
Arrangører av De olympiske vinterlekene:
  Nasjoner som har arrangert vinterlekene én gang.
  Nasjoner som har arrangert vinterlekene minst to ganger.

Idretter

rediger

Utdypende artikkel: Olympiske idretter

Den internasjonale olympiske komité (IOK) har besluttet at de olympiske vinterlekene skal bestå av sju obligatoriske kjerneidretter, samt en eller flere idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere. Den egenvalgte delen av programmet må godkjennes av IOK.[38] En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 2 900. Dersom antall øvelser overstiger 100, må arrangørenes organisasjonskomité få dette godkjent av IOK.[39][40]

IOK definerer sine sju kjerneidretter slik:

  • Aking
  • Bobsleigh (bobsleigh og skeleton)
  • Curling
  • Ishockey
  • Skiskyting
  • Skisport (alpint, freestyle, skihopp, kombinert, langrenn og snøbrett)
  • Skøytesport (hurtigløp, kortbaneløp og kunstløp)

Følgende idrettsgrener er godkjent av IOK som det offisielle olympiske programmet for Vinter-OL 2026.[41] Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.

Tre av idrettsgrenene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett har lik fargekode:      Bobsleigh —      Skøyter —      Ski

Idrett (Disiplin) 08 20 24 28 32 36 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 94 98 02 06 10 14 18 22 26
Aking       3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 5
Bobsleigh       1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4
Skeleton       1 1 2 2 2 2 2 2 3
Curling       1 * * * 2 2 2 2 2 3 3 3
Ishockey     1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2
Randonnée       3
Skiskyting       1 * * * 1 1 2 2 2 3 3 3 6 6 6 8 10 10 11 11 11 11
Kunstløp   4 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5 5 5
Kortbaneløp       * 4 6 6 8 8 8 8 8 9 9
Hurtigløp       5 4 4 4 4 4 4 8 8 8 8 9 9 9 10 10 10 10 10 12 12 12 14 14 14
Alpint       2 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 10 10 10 10 10 10 10 10 11 11 10
Freestyle       2 4 4 4 4 6 10 10 13 15
Skihopping       1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 4 4 5 6
Kombinert       1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3
Langrenn       2 2 2 3 3 4 6 6 7 7 7 7 7 8 8 10 10 10 12 12 12 12 12 12 12
Snøbrett       4 4 6 6 10 10 11 11
Øvelser totalt 16 14 14 17 22 22 24 27 34 35 35 37 38 39 46 57 61 68 78 84 86 98 102 109 116

Medaljefordeling

rediger

Utdypende artikler: Medaljefordeling under OL og Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL

Medaljestatistikken består av tall hentet fra Den internasjonale olympiske komités egen medaljedatabase, inkludert medaljefordeling nasjonsvis ifølge IOKs egne lagkoder. Databasen består av flere sammenstilte nasjonsvise medaljefordelinger, én for hver av de enkelte olympiske lekene. IOK er den øverste og eneste autoritet vedrørende utdelinger, fordelinger og omfordelinger av olympiske medaljer.[42].

Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene.

Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.

 
Den olympiske flammen brenner på Stadio Olimpico Grande Torino under lekene i Torino i 2006.

Oppdatert per Vinter-OL 2022

 
De olympiske ringer
Medaljefordeling under de olympiske vinterleker 1924–2022
 
De olympiske ringer
Nr.NOKGullSølvBronseTotalt
1  Norge (NOR)148134123405
2  USA (USA)11412195330
3  Tyskland (GER)[a]1049865267
4  Sovjetunionen (URS)[b]785759194
5  Canada (CAN)777276225
6  Østerrike (AUT)718891250
7  Sverige (SWE)655160176
8  Sveits (SUI)634758168
9  Nederland (NED)534945147
10  Russland (RUS)[c]473935121
11  Finland (FIN)456565175
12  Italia (ITA)424356141
13  Frankrike (FRA)414255138
14  Øst-Tyskland (GDR)[d]393635110
15  Sør-Korea (KOR)33301679
16  Kina (CHN)22322377
17  Japan (JPN)17293076
18  Storbritannia (GBR)1251734
19  Vest-Tyskland (FRG)[e]11151339
20  Tsjekkia (CZE)10111334
21  Samveldet av uavhengige stater (EUN)[f]96823
22  Belarus (BLR)87520
23  Det forente Tyskland (EUA)[g]86519
24  Polen (POL)77923
25  Australia (AUS)67619
26  Russiske utøvere (ROC)[h]5121532
27  Slovenia (SLO)481224
28  Kroatia (CRO)46111
29  Slovakia (SVK)44210
30  Estland (EST)4228
31  Ukraina (UKR)3249
32  Tsjekkoslovakia (TCH)[i]281525
33  Olympiske utøvere fra Russland (OAR)[j]26917
34  Liechtenstein (LIE)22610
  Ungarn (HUN)22610
36  Belgia (BEL)2248
37  New Zealand (NZL)2226
38  Latvia (LAT)13610
39  Kasakhstan (KAZ)1348
40  Bulgaria (BUL)1236
41  Spania (ESP)1135
42  Usbekistan (UZB)1001
43  Jugoslavia (YUG)0314
44  Luxembourg (LUX)0202
45  Nord-Korea (PRK)0112
46  Danmark (DEN)0101
47  Romania (ROU)0011
Totalt (47 land)1171116911603500

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
  2. ^ Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
  3. ^ Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
  4. ^ Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
  5. ^ Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
  6. ^ Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
  7. ^ Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Vest-Tyskland (FRG), Øst-Tyskland (GDR) eller Tyskland (GER).
  8. ^ RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
  9. ^ I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
  10. ^ Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ VII Olympic Congress - Lausanne 1921 hos olympic.org, IOKs nettsted
  2. ^ BIRTH OF THE OLYMPIC WINTER GAMES hos olympic.org, IOKs nettsted
  3. ^ RELIVE THE GLORIES OF PAST OLYMPIC WINTER GAMES: CHAMONIX 1924 hos olympic.org, IOKs nettsted
  4. ^ Pierre de Coubertin at the 8th Olympic Congress in Prague Arkivert 12. september 2016 hos Wayback Machine. hos library.la84.org
  5. ^ Minutes of the Session of the I.O.C. at Lisbon. May 1926 Arkivert 12. september 2016 hos Wayback Machine. hos library.la84.org
  6. ^ Vinter-OL 1924 hos olympics.com
  7. ^ Vinter-OL 1928 hos olympics.com
  8. ^ Vinter-OL 1932 hos olympics.com
  9. ^ Vinter-OL 1936 hos olympics.com
  10. ^ a b «Past Olympic host city election results». GamesBids. 19. april 2018. 
  11. ^ Vinter-OL 1948 hos olympics.com
  12. ^ Vinter-OL 1952 hos olympics.com
  13. ^ Vinter-OL 1956 hos olympics.com
  14. ^ Vinter-OL 1960 hos olympics.com
  15. ^ Vinter-OL 1964 hos olympics.com
  16. ^ Vinter-OL 1968 hos olympics.com
  17. ^ Vinter-OL 1972 hos olympics.com
  18. ^ Vinter-OL 1976 hos olympics.com
  19. ^ Vinter-OL 1980 hos olympics.com
  20. ^ Vinter-OL 1984 hos olympics.com
  21. ^ Vinter-OL 1988 hos olympics.com
  22. ^ Vinter-OL 1992 hos olympics.com
  23. ^ Vinter-OL 1994 hos olympics.com
  24. ^ Vinter-OL 1998 hos olympics.com
  25. ^ IOKs offisielle side for Vinter-OL 2002 sier at det deltok 77 NOK, men man kan telle 78 deltakernasjoner ved å se på de offisielle resultatene fra lekene:
    Del 1 Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
    Del 2 Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
    Del 3 Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
    Denne feilen har muligens sin årsak i at Costa Ricas ene deltaker ankom Salt Lake City etter åpningsseremonien. Det var dermed 77 nasjoner som deltok under åpningsseremonien og 78 nasjoner som deltok i lekene.
  26. ^ Vinter-OL 2002 hos olympics.com
  27. ^ Vinter-OL 2006 hos olympics.com
  28. ^ Vinter-OL 2010 hos olympics.com
  29. ^ a b c Anthropometry of Olympic Athletes from Sochi 2014 hos topendsports.com – tabellen Age (Years), en statistikk over utøvernes alder. Da samtlige utøvere må oppgi alder før de kan delta i OL, er disse tallene mest sannsynlig de mest eksakte. Det oppgis ikke noe eksakt antall deltakere under Vinter-OL 2014 i Sotsji på IOKs nettsted olympic.org.
  30. ^ «Norge beste nasjon i Sotsji etter russisk skandale: – En oppreisning». NRK.no. Besøkt 30. oktober 2020. 
  31. ^ Vinter-OL 2014 hos olympics.com
  32. ^ Vinter-OL 2018 hos olympics.com
  33. ^ a b c «Athlete count for 2022 Winter Olympics». Olympedia.org. Besøkt 22. februar 2022. 
  34. ^ Vinter-OL 2022 hos olympics.com
  35. ^ Vinter-OL 2026 hos olympics.com
  36. ^ Vinter-OL 2030 hos olympics.com
  37. ^ Vinter-OL 2034 hos olympics.com
  38. ^ «Olympic Charter» (PDF). olympics.com. s. 89. Besøkt 18. januar 2024. 
  39. ^ «Big changes to Olympic sports programme on way after Agenda 2020 Summit». insidethegames.biz. 19. juli 2014. Besøkt 18. januar 2024. 
  40. ^ «Olympic Agenda 2020 Recommendations» (PDF). olympics.org. Besøkt 18. januar 2024. 
  41. ^ «OFFICIAL PROGRAMME OF THE OLYMPIC WINTER GAMES MILANO CORTINA 2026» (PDF). olympics.com. Besøkt 18. januar 2024. 
  42. ^ Olympic Results hos olympics.com

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olympiske_vinterleker&oldid=25084816»