Åpne hovedmenyen

Vinter-OL 2010

de 21. olympiske vinterleker, avholdt i Vancouver i 2010
Se også: Paralympiske vinterleker 2010
Vancouver 2010
De 21. olympiske vinterleker
Vancouver olympics.jpg
VertsnasjonCanada Canada
Deltagernasjoner82
Utøvere2 566
(1 522 menn og 1 044 kvinner)
Idretter7
Øvelser86
Åpningsseremoni12. februar
Avslutningsseremoni28. februar
Offisielt åpnet avMichaëlle Jean
Ildtenner(e)Catriona Le May Doan
Steve Nash
Nancy Greene
Wayne Gretzky
Deltagernes edHayley Wickenheiser
Dommernes edMichel Verrault
ÅpningsstadionBC Place Stadium
← Forrige
Torino 2006
Neste →
Sotsji 2014

Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).

Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.

Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL[1] (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002)[2], og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Hviterussland vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene.[3][4] Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.

UtvelgelsesprosessRediger

Vancouver ble tildelt lekene under den 115. IOK-kongressen den 2. juli 2003 i Praha i Tsjekkia. Resultatet ble annonsert av IOK-president Jacques Rogge.[5] Vancouver konkurrerte mot sørkoreanske Pyeongchang og østerrikske Salzburg om å få lekene. Pyeongchang fikk flest stemmer i den første avstemningsrunden, hvor Salzburg røk ut. I finalerunden valgte samtlige av de som hadde stemt på Salzburg, med unntak av to, å stemme på Vancouver. Dette var den tetteste avstemningen siden Sydney ble tildelt Sommer-OL 2000 etter å ha slått Beijing med to stemmer. Vancouver ble for øvrig tildelt lekene to år etter at Torontos søknad om å få Sommer-OL 2008 ble avslått til fordel for nevnte Beijing.

Resultater fra avstemningen om Vinter-OL 2010
By Land 1. runde 2. runde
Vancouver, Britisk Columbia   Canada 40 56
Pyeongchang   Sør-Korea 51 53
Salzburg   Østerrike 16 -

KostnaderRediger

Operative kostnaderRediger

I 2004 ble de operative kostnadene for Vinter-OL 2010 anslått til å være rundt 1,35 milliarder kanadiske dollar (ca. 7,5 milliarder norske kroner). I midten av 2009 var de anslåtte kostnadene økt til 1,76 milliarder kanadiske dollar (ca. 10,5 milliarder NOK)[6], og pengene skulle skaffes først og fremst gjennom sponsing fra det private og fra salgsinntektene fra kringkastingrettighetene.

SikkerhetRediger

Rundt 200 millioner kanadiske dollar var ventet å bli brukt på sikkerhet i forbindelse med lekene. Arbeidet ble organisert gjennom Integrated Security Unit, hvor Royal Canadian Mounted Police (RCMP) var det ledende sikkerhetsbyrået, men andre offentlige etater, som for eksempel det lokale politiet i Vancouver, det kanadiske Security Intelligence Service (CSIS), det kanadiske forsvaret, politi fra andre byer i Canada og det kanadiske grensepolitiet, spilte også en rolle. Denne summen ble senere avslørt til å være i størrelsesorden 1 milliard kanadiske dollar, altså et beløp i overkant av fem ganger det som opprinnelig ble estimert.[7] I begynnelsen av februar 2010 ble den totale kostnaden av lekene, inkludert alle forbedringer av infrastruktur, anslått til å være rundt 6 milliarder kanadiske dollar, der 600 millioner av dem ble brukt til å arrangere lekene.

InntekterRediger

De anslåtte fordelene og inntektene til byen og provinsen rundt ble av noen kilder anslått å være rundt 10 milliarder kanadiske dollar, mens en rapport fra PricewaterhouseCoopers indikerer at de direkte inntektene vil komme opp i størrelsesorden 1 milliard dollar.[8]

ArenaerRediger

Konkurransene under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver og i nabobyen Whistler. Vancouver er den mest folkerike byen som noensinne har arrangert vinterlekene.[9] Enkelte av idrettsanleggene, blant annet skøytehallen Richmond Olympic Oval, ligger på havnivå, noe som er en sjeldenhet i vinter-OL-sammenheng. Åpningsseremonien og avslutningsseremonien ble avholdt på BC Place Stadium. Dette var første gang åpnings- og avslutningsseremoniene til et OL ble avholdt innendørs. Med en gjennomsnittstemperatur på 4,8 °C i februar har Vancouver det mildeste klimaet av de byene som har arrangert vinter-OL. Rapporter om varmerekorder i snøbrett- og fristilanlegget Cypress Mountain skapte bekymring i forkant av lekene,[10] men disse øvelsene ble avholdt som planlagt. Imidlertid ble mennenes utfor i Whistler Creekside utsatt fra 13. til 15. februar grunnet dårlige værforhold.[11] Energiforbruket i ni av anleggene ble kartlagt og gjort tilgjengelig for publikum i sanntid under lekene i Vancouver. Dette var første gang noe slikt fant sted i olympisk sammenheng.[12]

IdrettsanleggRediger

Arena Beliggenhet Grener Kapasitet Ref.
Canada Hockey Place[13] Vancouver Ishockey 18 630 [14]
Cypress Mountain West Vancouver Freestyle og snøbrett 8 000 [15]
Pacific Coliseum Vancouver Kunstløp og kortbaneløp 14 239 [16]
Richmond Olympic Oval Richmond Hurtigløp på skøyter 8 000 [17]
UBC Thunderbird Arena University of British Columbia Ishockey 7 200 [18]
Vancouver Olympic/Paralympic Centre Vancouver Curling 6 000 [19]
Whistler Creekside Whistler Alpint 7 600 [20]
Whistler Olympic Park Whistler Nordiske grener og skiskyting 6 000 [21]
Whistler Sliding Centre Whistler Aking, bob og skeleton 12 000 [22]

Andre fasiliteterRediger

Som følge av den betydelige avstanden mellom Vancouver og Whistler ble det bygget OL-landsbyer og pressefasiliteter på begge steder. Medaljeseremoniene i Vancouver ble arrangert på BC Place Stadium, mens Whistler Olympic Celebration Plaza ble bygget for å huse medaljeseremoniene i Whistler.[23]

Anlegg Beliggenhet Arrangementer/formål Ref.
BC Place Stadium Vancouver Åpnings- og avslutningsseremoni, medaljeseremonier [24]
Vancouver Convention & Exhibition Centre Vancouver Pressesenter [25]
Vancouver Olympic Village Vancouver OL-landsby [26]
Whistler Media Centre Whistler Pressesenter [27]
Whistler Olympic and Paralympic Village Whistler OL-landsby [28]
Whistler Olympic Celebration Plaza Whistler Medaljeseremonier [29]

MarkedsføringRediger

 
En statue av Ilanaaq i Whistler Mountain.

Leo Obstbaum (19692009), den avdøde direktøren for design for vinter-OL 2010, laget mange av de viktigste symbolene for lekene, inkludert maskotene, medaljene og utformingen av den olympiske fakkelen.[30]

Logoen for vinter-OL 2010 ble avduket den 23. april 2005, og er kalt Ilanaaq, det inuittiske ordet for venn. Logoen var basert på Inukshuk, en varde som tidligere har blitt brukt ved andre hendelser, og som nå er et landemerke i Vancouver.

Maskotene for vinter-OL 2010 og de paralympiske vinterlekene 2010 ble introdusert den 27. november 2007.[31] Maskotene, som er inspirert av tradisjonelle First Nations-skapninger, er som følger:

  • «Miga» – en mytisk havbjørn som er halvt spekkhogger og halvt kermodebjørn.
  • «Quatchi» – en Sasquatch som bærer støvler og øreklokker.
  • «Sumi» – et dyr som bærer hode fra en spekkhogger, vinger fra en thunderbird og bein fra en svartbjørn.
  • «Mukmuk» – et murmeldyr.

Miga og Quatchi var maskoter for OL, mens Sumi var maskot for de paralympiske vinterlekene. Mukmuk er regnet for å ha vært en slags medhjelper til de tre andre maskotene.

Det er i tillegg gitt ut både videospill, musikkalbumer og mynter for å profilere vinterlekene.

MediedekningRediger

Vinter-OL i Vancouver ble kringkastet over hele verden av en rekke TV-stasjoner. Rettighetene for lekene ble solgt i en pakke sammen med rettighetene til Sommer-OL 2012, så TV-stasjonene vil stort sett være de samme i begge lekene. Hovedkringkasteren var Olympic Broadcasting Services Vancouver, et datterselskap av IOCs nye kringkastingsystem Olympic Broadcasting Services (OBS). Vinter-OL 2010 var de første lekene der kringkastingfasilitetene utelukkende ble formidlet av OBS.[32] Daglig leder i Olympic Broadcasting Service Vancouver var Nancy Lee, tidligere produsent og executive-producer for CBC Sports.[33]

I USA annonserte Associated Press (AP) at de ville sende 120 journalister, fotografer, redaktører og videografer for å dekke vinterlekene på vegne av landets nyhetsmedier. Snarere enn å bidra med innhold samarbeidet de med mer enn 900 aviser og kringkastere som delte AP-produserte multi-media-pakker med video, bilder, statistikk, og artikler.[34]

I Norge ble lekene dekket av NRK, på kanalene NRK1 og NRK2. NRK satte også opp en ny kanal, NRK1-HD, for å sende lekene i HDTV-kvalitet.[35]

Totalt er det estimert at over 3,5 milliarder mennesker så OL på TV i løpet av lekene.[36]

FakkelstafettenRediger

 
En nedtellingsklokke i Vancouver.

Den olympiske fakkelstafetten er en stafett for å levere den olympiske ild fra Olympia i Hellas, der de første olympiske lekene ble holdt, til stadion som holder de olympiske leker. Flammen kom frem akkurat i tide til åpningsseremonien til Vinter-OL 2010 den 12. februar 2010.

For Vinter-OL 2010 ble flammen tent i Olympia den 22. oktober 2009,[37] før den gikk fra Hellas, over Nordpolen til det Nordlige Canada og videre til vestkysten og Vancouver. Stafetten i Canada startet i Victoria i Britisk Columbia, og gikk ca. 45 000 kilometer over 106 dager, noe som er den lengste fakkelstafetten holdt i ett eneste land i historien. Over 12 000 kanadiere førte fakkelen, og den rakk innom over 1000 kommuner.[38][39]

Flere kjendiser bar fakkelen, blant annet Arnold Schwarzenegger,[40] Steve Nash,[41] Michael Bublé,[42] Shania Twain[43] og hockeyspillerne Sidney Crosby[44] og Wayne Gretzky.[45]

GrenerRediger

Femten vintersporter med til sammen 86 øvelser var en del av Vinter-OL 2010. (Antall øvelser står i parentes.)

ProgramRediger

   ÅS    Åpningsseremoni    —    Kvalifisering    ●    Finaler    AS    Aslutningsseremoni
Februar 2010 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28.       Tot.
  Seremonier ÅS AS
  Aking 3 3 3 9
  Alpint 10 10 10 30
  Bobsleigh 3 3 3 9
  Curling 2 2 2 6
  Freestyle 6 6 6 18
  Hurtigløp på skøyter 12 12 12 36
  Ishockey 2 2 2 6
  Kombinert 3 3 3 9
  Kortbaneløp på skøyter 8 8 8 24
  Kunstløp 4 4 4 12
  Langrenn 12 12 12 36
  Skeleton 2 2 2 6
  Skihopping 3 3 3 9
  Skiskyting 10 10 10 30
  Snøbrett 6 6 6 18
Totalt 1 7 8 5 8 8 7 7 8 8 5 8 9 6 7 8 2 86 86 86 258
Februar 2010 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28.       Tot.

DeltakelseRediger

82 land stilte med til sammen 2630 utøvere i Vinter-OL 2010.[46] Caymanøyene, Colombia, Ghana, Montenegro, Pakistan, Peru og Serbia deltok i vinter-OL for første gang. Tonga prøvde å delta for første gang og meldte på en utøver i aking, men han krasjet i den siste kvalifiseringen og ble dermed ikke kvalifisert.[47]Luxembourg hadde to kvalifiserte utøvere, men disse deltok ikke – den ene fordi ikke hun oppfylte kriteriene til den luxembourgske olympiske komiteen,[48] og den andre fordi han ble skadet før lekene.[49]

Deltakerland
Tilsammen 82 nasjoner deltok i lekene (antall deltakere per nasjon i parentes)
 
Land representert under Vinter-OL 2010 farget i grønt

MedaljestatistikkRediger

Marit Bjørgen ble den mestvinnende olympieren i lekene ved å ta fem medaljer: tre gull, ett sølv og én bronse.

MedaljeoversiktRediger

Medaljeoversikt etter 86 av 86 øvelser, alle vinterlekenes øvelser.[50]

Medaljer – Vinter-OL 2010 Vancouver
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.   Canada (CAN) 14 7 5 26
2.   Tyskland (GER) 10 13 7 30
3.   USA (USA) 9 15 13 37
4.   Norge (NOR) 9 8 6 23
5.   Sør-Korea (KOR) 6 6 2 14
6.   Sveits (SUI) 6 0 3 9
7.   Kina (CHN) 5 2 4 11
  Sverige (SWE) 5 2 4 11
9.   Østerrike (AUT) 4 6 6 16
10.   Nederland (NED) 4 1 3 8
11.   Russland (RUS) 3 5 7 15
12.   Frankrike (FRA) 2 3 6 11
13.   Australia (AUS) 2 1 0 3
14.   Tsjekkia (CZE) 2 0 4 6
15.   Polen (POL) 1 3 2 6
16.   Italia (ITA) 1 1 3 5
17.   Hviterussland (BLR) 1 1 1 3
  Slovakia (SVK) 1 1 1 3
19.   Storbritannia (GBR) 1 0 0 1
20.   Japan (JPN) 0 3 2 5
21.   Kroatia (CRO) 0 2 1 3
  Slovenia (SLO) 0 2 1 3
23.   Latvia (LAT) 0 2 0 2
24.   Finland (FIN) 0 1 4 5
25.   Estland (EST) 0 1 0 1
  Kasakhstan (KAZ) 0 1 0 1
Totalt 86 87 85 258
* Anmerkninger (1) (1)

* (1) Delt sølvmedalje, 20km skiskyting, menn

Norske medaljerRediger

Norge tok ni gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer.

  Norske medaljer  
Medaljer Utøvere Sport Øvelse Resultat
  Tora Berger   Skiskyting 15 km, kvinner 40.52,8
  Marit Bjørgen   Langrenn Klassisk individuell sprint, kvinner 3.38,05
  Marit Bjørgen   Langrenn 7,5 km klassisk- + 7,5 km fristil, kvinner 39.58,1
  Petter Northug
Øystein Pettersen
  Langrenn Lagsprint, menn

19.01,0

  Emil Hegle Svendsen   Skiskyting 20 km, menn 48.22,5
  Aksel Lund Svindal   Alpint Super-G, menn 1.30,34
  Vibeke Skofterud
Therese Johaug
Kristin Størmer Steira
Marit Bjørgen
  Langrenn 4 x 5 km stafett, kvinner 55.19,5
  Halvard Hanevold
Tarjei Bø
Emil Hegle Svendsen
Ole Einar Bjørndalen
  Skiskyting Stafett menn 1:21.38,1
  Petter Northug   Langrenn 50 km klassisk, menn 2:05.35,5
  Hedda Berntsen   Freestyle Skicross, kvinner
  Ole Einar Bjørndalen   Skiskyting 20 km, menn 48.32,0
  Kjetil Jansrud   Alpint Storslalåm, menn 2.38,22
  Emil Hegle Svendsen   Skiskyting 10 km, menn 24.20,0
  Aksel Lund Svindal   Alpint Utfor, menn 1.54,38
  Martin Johnsrud Sundby
Odd-Bjørn Hjelmeset
Lars Berger
Petter Northug
  Langrenn 4 x 10 kilometer stafett menn 1.45.21,3
  Marit Bjørgen   Langrenn 30 km klassisk, kvinner 1.30,34
  Thomas Ulsrud
Torger Nergård
Christoffer Svae
Håvard Vad Petersson
Thomas Løvold
  Curling Curling, menn
  Marit Bjørgen   Langrenn 10 km fristil, kvinner 25.14,3
  Håvard Bøkko   Skøyter 1500 meter, menn 1.46,13
  Audun Grønvold   Freestyle Skicross, menn
  Petter Northug   Langrenn Klassisk individuell sprint, menn 3.45,5
  Aksel Lund Svindal   Alpint Storslalåm, menn 2.38,44
  Anders Bardal
Tom Hilde
Johan Remen Evensen
Anders Jacobsen
  Skihopp Skihopp, lagkonkurranse K-120 1030,3

HendelserRediger

DødsfallRediger

Whistler Sliding Centre, hvor akeøvelsene ble arrangert, opplevde flere ulykker under treningsløp i oppkjøringen til OL. Under en treningsøkt 12. februar døde den georgiske akeren Nodar Kumaritashvili av skadene han pådro seg i en krasj i banens siste sving. Med en hastighet på 143 km/t krasjet han inn i siden på banen og ble sendt inn i en stålsøyle. Han døde på et lokalt sykehus kort tid etter.[51] Det internasjonale akeforbundet kalte umiddelbart inn til et hastemøte etter hendelsen, og all annen trening ble avblåst for dagen. Kumaritashvilis lagkamerat, Levan Gureshidze, konkurrerte ikke. Han var på den offisielle startlisten for første heat, men trakk seg og fortalte de andre deltagerne at han ikke kunne fortsette. De resterende seks utøverne som representerte Georgia i lekene, ble i Vancouver for å konkurrere til ære for Kumaritashvili, mens Gureshidze fløy tilbake til Georgia for å sørge over tapet.[52]

DopingRediger

Den 11. mars 2010 kom nyheten om at den polske langrennsløperen Kornelia Marek hadde testet positivt på dopingsstoffet EPO. En måned senere, den 7. april, besluttet det polske skiforbundet å utestenge henne i to år for brudd på dopingbestemmelsene.[53]

Marek nektet for å ha tatt ulovlige midler og fremholdt at hun hadde ubegrenset tillit til sin fysioterapeut, og at hun trodde at injeksjonene han ga, inneholdt vitaminer.[54]

ReferanserRediger

  1. ^ «U.S. clinches medals mark, Canada ties gold record». The Washington Times. Vancouver. 27. februar 2010. 
  2. ^ Canadian Press (27. februar 2010). «Canada sets Olympic gold record». CBC Sports. Arkivert fra originalen 3. mars 2010. Besøkt 27. februar 2010. 
  3. ^ «Anastazia Kuzmina wins Slovakia first winter crown». The Australian. 14. februar 2010. Besøkt 21. februar 2010. 
  4. ^ Reuters (26. februar 2010). «Grishin Grabs First Gold For Belarus». The New York Times. New York. Besøkt 26. februar 2010. 
  5. ^ «Vancouver to host 2010 Winter Olympics». CBBC Newsround. 2. juli 2003. Besøkt 7. januar 2009. 
  6. ^ «2010 bid book an Etch-A-Sketch». The Tyee. 2. juli 2009. Besøkt 2. juli 2009. 
  7. ^ «Olympic security estimated to cost $900M». CBC News. 19. februar 2009. Arkivert fra originalen 21. februar 2009. 
  8. ^ «As Olympics near, people in Vancouver are dreading Games, Dave Zirin, Sports Illustrated/CNN, January 25, 2010». Sportsillustrated.cnn.com. 25. januar 2010. Besøkt 7. februar 2010. 
  9. ^ Mackin, Bob (10. februar 2010). «Vancouver to reduce downtown traffic». Toronto Sun. Arkivert fra originalen 24. februar 2010. Besøkt 24. februar 2010. 
  10. ^ Mackin, Bob (29. januar 2010). «Varmerekord gir OL-trøbbel». NRK. Arkivert fra originalen 29. januar 2010. Besøkt 8. mars 2010. 
  11. ^ Mackin, Bob (13. februar 2010). «Varmerekord gir OL-trøbbel». Bygdeposten. Arkivert fra originalen 14. februar 2010. Besøkt 8. mars 2010. 
  12. ^ «Measuring the Power of Sport». The Globe and Mail. Besøkt 4. februar 2010. 
  13. ^ Da sponsornavn ikke er tillatt for en olympisk arena, ble GM Place midlertidig omdøpt til Canada Hockey Place under lekene.
  14. ^ «Venues–Canada Hockey Place». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  15. ^ «Venues–Cypress Mountain». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  16. ^ «Venues–Pacific Coliseum». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  17. ^ «Venues–Richmond Olympic Oval». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  18. ^ «Venues–UBC Thunderbird Arena». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  19. ^ «Venues–Vancouver Olympic/Paralympic Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  20. ^ «Venues–Whistler Creekside». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  21. ^ «Venues–Whistler Olympic/Paralympic Park». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  22. ^ «Venues–The Whistler Sliding Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  23. ^ Lee, Jeff (25. februar 2010). «Spectacle welcomes the world to Vancouver». Vancouver Sun. Besøkt 25. februar 2010. [død lenke]
  24. ^ «Venues–BC Place». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  25. ^ «Venues–Main Media Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  26. ^ «Venues–Olympic and Paralympic Village Vancouver». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  27. ^ «Venues–Whistler Media Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  28. ^ «Venues–Olympic and Paralympic Village Whistler». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  29. ^ «Venues–Whistler Olympic Celebration Plaza». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. 
  30. ^ Wingrove, Josh (21. august 2009). «Vancouver Olympic designer dies at age 40». Globe and Mail. CTV Television Network. Besøkt 14. februar 2010. 
  31. ^ «2010 Vancouver Olympics' mascots inspired by First Nations creatures». CBC Sports. 27. november 2007. Besøkt 27. november 2007. 
  32. ^ «OBSV Introduction». Obsv.ca. Arkivert fra originalen 20. januar 2010. Besøkt 10. januar 2010. 
  33. ^ "Nancy Lee leaving CBC Sports", cbc.ca, October 10, 2006.
  34. ^ About this Vancouver 2010 Winter Games Microsite Arkivert 16. juli 2010 hos Wayback Machine. from wintergames.ap.org
  35. ^ http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6945889
  36. ^ OL i tall
  37. ^ «Olympic flame lit for Vancouver Games». Russia Today. 22. oktober 2009. Arkivert fra originalen 23. oktober 2009. Besøkt 22. oktober 2009. 
  38. ^ «Funding for 2010 Olympics torch relay to focus on local events». CBC News. 30. april 2009. Arkivert fra originalen 4. mai 2009. Besøkt 23. desember 2009. 
  39. ^ «2010 Olympic Torch relay general info». CTV. CTV. 11. februar 2010. Arkivert fra originalen 23. oktober 2009. Besøkt 11. februar 2010. 
  40. ^ «Governator takes the flame in Stanley Park». Vancouver Sun. Canwest Publishing. 13. februar 2010. Arkivert fra originalen 4. mars 2010. Besøkt 15. februar 2010. 
  41. ^ «Nash, Rees, Set to Run with Torch». Victoria Times Colonist. Canwest Publishing. 11. februar 2010. Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. 
  42. ^ «Michael Buble, Jann Arden to join in Olympic torch ceremony». vancouversun.com. Canwest Publishing. 11. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. 
  43. ^ «Shania Twain carries Olympic torch». The Canadian Press. Canadian Broadcasting Corporation. 1. januar 2010. Arkivert fra originalen 3. januar 2010. Besøkt 12. februar 2010. 
  44. ^ «Reserved, restrained, and rocking with Sid the Kid». ctvolympics.ca. The Globe and Mail. 11. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. 
  45. ^ «Pressing questions as Olympic hockey beckons». 14. februar 2010. Besøkt 15. februar 2010. 
  46. ^ «Opening Ceremony: 2010 Winter Games declared open». VANOC. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 13. februar 2010. 
  47. ^ "Tongan athlete narrowly misses out on Winter Olympics" Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine., Australian Broadcasting Corporation, February 1, 2010
  48. ^ «Sport | Kari Peters bleibt zu Hause». wort.lu. Besøkt 7. februar 2010. 
  49. ^ «Sport | Stefano Speck fährt nicht nach Vancouver». wort.lu. Besøkt 7. februar 2010. 
  50. ^ Vinter-OL 2010 – offisiell hjemmeside
  51. ^ «Døde i akeulykke i OL-anlegget». Dagbladet. 2. desember 2010. Besøkt 3. august 2010. 
  52. ^ «Georgian luger Levan Gureshidze pulls out of event». BBC. 14. februar 2010. Besøkt 3. august 2010. 
  53. ^ http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=595642
  54. ^ http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=585506

Eksterne lenkerRediger