Skøyter er redskap til å feste på føttene og skøyte (gli bortover) med på is.

Langløpskøyter med skibindinger
For skøyter med hjul, se rulleskøyter. For idretten, se hurtigløp på skøyter.

TyperRediger

  • Hockeyskøyter – for ishockey
  • Kunstløpsskøyter – for kunstløp
  • Lengdeløpsskøyter – for hurtigløp på skøyter
  • Langløpskøyter – for langløp/turløp
  • Kortbaneskøyter - for hurtigløp på kortbane

En skøyte har som regel en egen dedikert sko festet til skøyten. Det finnes også skøyter hvor man surrer eller stropper fast egne sko (vinter eller joggesko), samt skøyter hvor man kan benytte skisko festet ved hjelp av skibindinger. Turskøyter kan enten fås med fast eller løs hæl.[1]

Historikk, benskøyter og ispiggRediger

Isskøyter er kjent tilbake til vikingtiden og er nevnt i Snorres Kongesaga. Snorre skriver at Øystein Magnussøn mente at han var den beste skøyteløperen og at broren, Sigurd Magnussøn (Jorsalfare) «ikke gikk bedre enn et naut».

Det er funnet mange skøyter fra denne tiden. De er laget av ben fra store dyr, gjerne mellomfotbenet fra hest eller okse. Benet er gjennomhullet slik at det kan festes til bena med remmer. Eller det er jarnpigger i beinet for feste opp i såle.

Det antas at skøyteløperen den gangen tok seg frem ved hjelp av en ispigg på en stav som ble ført mellom bena med begge hender. Man tror skøytene ble brukt både til nytte som for eksempel i forbindelse med isfiske og til å ta seg raskt over islagte vann, og til hygge – i konkurranser, «kappestrid» og «mannjevninger».

Det finnes også mange skøyter som har tresåle med jernegg. Det er mange ulike typer. De fleste har jernpigger oppå tresålen som skosålen skulle gå ned i, og tau som er festet til tresålen og som ble brukt til å feste fottøyet til skøyten med. Trolig er disse laget rundt om i bygdene. Slike skøyter ble ikke bare brukt på islagte vann. Det er fortalt fra Nordfjord at tidlig på 1900-tallet var skøyter et framkomstmiddel for folk når veiene var glatte.

MetallskøyterRediger

De første skøytene helt av metall ble laget rundt 1850. Også disse skøytene ble festet til fottøyet med remmer. Ut fra formen på skøytestålet ble remskøytene også kalt snabelskøyter eller krøllskøyter.

Læreskøyter eller barneskøyter festes også med remmer og har «støttemeier» på begge sider av skøytestålet.

Etter remskøytene kom skøyter med gripeklør i metall som kunne skrus av og på støvler med lærsåler, beksømstøvler, ved hjelp av en nøkkel. De ble kalt skruskøyter. Disse ble etterfulgt av skoskøyter som kom i bruk blant mosjonister, ungdom og barn utover på 1950-tallet. Skoskøytene kom som kunstløpsskøyter, bandyskøyter, hockeyskøyter og lengdeløpsskøyter.

Sport på skøyterRediger

Norges første organiserte skøyteløp ble arrangert på fjordisen i Piperviksbukta utenfor Akershus festning i Oslo 1. mars 1863.[2] Christiania Skøiteklub ble stiftet i 1864. Det internasjonale skøyteforbundet (ISO), ble stiftet i 1892 og er verdens eldste vintersportsforbund. Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893.

Norges Skøyteforbund organiserer grenene hurtigløp, kunstløp, langløp, kortbane og in-line skating (rulleskøyter) samt roller derby. Lagidrettene på skøyter, bandy og ishockey, organiseres i egne forbund, Norges Bandyforbund (også innebandy) og Norges Ishockeyforbund.

Skøyter beregnet på hurtigløp på is kalles gjerne lengdeløpsskøyter. Inntil slutten av 1800-tallet var skøytebladet innfelt i en tresåle, som ble festet til skoen med remmer. Skøyteløperen Axel Paulsen (18551938) utviklet den moderne lengdeløpsskøyten på 1880-tallet. På denne er bladet festet til støvelen med metall-«kopper». Modellen holdt seg i prinsippet uforandret i mer enn 100 år, til nederlandske forskere utviklet klappskøyten (introdusert i toppidrett i 1997). Her er bladet hengslet, slik at eggen beholder kontakt med isen gjennom hele frasparket.

SkarphetRediger

Mindre radius på eggen gir en skarpere kant. Innen ishockey er det vanlig med 13 mm for de fleste spillerne, mens målvakter gjerne bruker 19 mm radius.

SkøyteradiusRediger

Selve skøytebladet kan være kurvet med ulik radius i henhold til bruksområde. Racingskøyter har ofte radius for at de skal svinge bedre. Typisk radius er 8 meter for skøyter til kortbaner til 22 meter på langbaner.

SikkerhetRediger

Hvert år går mange gjennom isen, og selv erfarne løpere kan være uheldige. For eksempel kan istykkelsen variere mye. Vanlig sikkerhetsutstyr til skøyteturer er sikkerhetsline og ispigger. Dersom man skal på langtur kan det være en idé å ha en sekk med klesbytte med varme klær pakket i en vanntett pose, i tilfelle man skulle gå gjennom isen.

ReferanserRediger

  1. ^ Sportsmate - Tips om hvordan velge turskøyter
  2. ^ Brovold, Odd (1993). Kjenn din havn. Oslo: Oslo havnevesen. s. 29. 

Eksterne lenkerRediger