Stropp

Er et sterkt vevd stoff som brukes istedet for tau. Flat og rund variant.

En stropp, noen ganger kalt spennbånd, gjordebånd eller reim,[trenger referanse] er et sterkt vevd stoff som ofte brukes istedet for tau. Det to er to grunnleggende konstruksjoner; flate og runde stropper. Flatstropper brukes for eksempel på sikkerhetsbelter og ryggsekkstropper. Runde stropper brukes for eksempel i klatretau og i en del industrielle applikasjoner. Ulike typer stropper brukes blant annet til klatring, slakkline, møblerproduksjon, lastsikring, bilsport, bilberging, fallskjermhopping, på bekledning (belter, bukseseler, veskebånd/veskestropp), hundehalsbånd eller trekksele, samt mange andre bruksområder.

50 mm-brede nylonstropper i fargene rød, blå og svart brukt i sikkerhetsbelte for bilsport.

MaterialerRediger

Stropper produseres i mange forskjellige materialer som har ulike egenskaper. Noen eksempler på naturlige materialer er hamp, bomull eller lin. Eksempler på syntetiske materialer er nylon, polypropylen eller polyester. Stropper kan også lages av materialer med eksepsjonelt høy styrke som for eksempel kevlar eller dyneema. I forhold til tau ansees stropper som både forholdsvis lette og sterke, og kan leveres med bruddstyrke på over 44 kilonewton.[1]

Noen av de mest vanlige materialene på stropper til ryggsekker er:

  • Polypropylen, et lett og økonomisk materiale med en myk følelse. Vanligvis med en tykkelse på 2 mm.
  • Bomull forsterket med nylon, en tettere veving som gir sterkere stropp. Vanligvis med en tykkelse på 1.5 mm.
  • Ultra-slitesterk nylon,[trenger referanse] en svært tett veving som krever avanserte verktøy (kraftige symaskiner) for å jobbe med. Vanligvis med en tykkelse på 2 mm.

Når nylonstropper klippes til er det viktig at endene forsegles ved hjelp av varme for å hindre slitasje. Dette kan for eksempel gjøres med en flamme (lighter eller fyrstikk) eller med et spesialdesignet elektrisk varmeapparat som svir endene. Om endene likevel skal slite seg vil skaden som regel bli noe mindre på en stropp sammenlignet med et tau.[trenger referanse]

SlakklineRediger

Til slakkline brukes ofte enten en 25 mm rørformet stropp eller 50 mm flatstropp. Andre bredder er også brukt, men er mindre vanlig.

KlatringRediger

Det brukes mange ulike typer stropper til klatring. I motsetning til klatretau, som vanligvis selges under godt kjente merkenavn, så selges stropper vanligvis generisk. Klatrebutikker selger ofte stropper fra en rull per meterpris.

Tur og friluftslivRediger

 
Dimensjoner på PALS-mønsteret (også kale MOLLE) som er basert på 25 mm-brede stropper med 38 mm avstand mellom hver søm.

Stropper i standarduserte størrelser brukes på ryggsekker, telt, og annet camping- og friluftsutstyr. De mest vanlige størrelsene er:

  • 10 mm
  • 15 mm
  • 20 mm
  • 25 mm
  • 30 mm
  • 38 mm
  • 50 mm
  • 75 mm

På sekker er 25 mm trolig den mest vanlige bredden, mens 38 mm og 50 mm også er veldig vanlig.

Standardisering av tilleggsutstyrRediger

 
En klikkspenne hvor både den mannlige- (venstre) og kvinnelige delen (til høyre) er justerbare.

Mens stroppbredder og tykkelser i seg selv er godt standardiserte så har spenner og annet tillegsutstyr som regel proprietære design. Av denne årsak må man ofte bytte ut begge spennene (både den mannlige og kvinnelige delen) dersom en av dem blir ødelagt.[2]

SpennerRediger

Klikkspenner kommer i et sett som består av to deler hvor den ene delen går inn i den andre, og kalles henholdsvis mannlig og kvinnelig del. Den enkelte delen kan enten har justerbar stramming eller fastsydd stropp uten mulighet for justering. Det mest vanlige er at den mannlige delen er justerbar, mens den kvinnelige delen ikke er justerbar. Det finnes også spennesett hvor begge eller ingen av delene har justerbar stramming (altså må sys på).

LeppespennerRediger

Leppespenner er en annen type spenne som kan brukes for å justere lengden på en stropp.

ForsvarRediger

 
Stropp i kanvas fra første verdenskrig med glidespenne.[trenger referanse]

Militære stropper er ofte laget av tekstiler med høy strekkfasthet, som for eksempel nylon, kevlar, eller nomex. Stropper brukt til fallskjermhopp må dessuten ofte også tilfredsstille sivile sikkerhetsstandarder.[3]

Militære sekker og annet utstyr (samt noe sivilt utstyr) har gjerne monteringspunkter for ekstra lommer som følger PALS-standarden («MOLLE»). Dette muliggjør at flere deler av forsvaret kan benytte samme grunnutstyr, samtidig som det kan gjøres tilpasninger for avdelinger med ulike behov ved for eksempel å montere avtagbare lommer og lignende. For eksempel kan en soldat montere separate PALS-lommer for oppbevaring av mat, vann, ammunisjon, førstehjelpssett, kikkert, kameraveske, lykt, kniv, kompass, radio, verktøy, med mer. PALS-løsningen blir ikke like mye brukt av sivile fordi det legger til en del vekt. En større sekk med alt nødvendig utstyr liggende i hovedrommet vil som regel gi en betydelig lavere vekt.

PALS-mønsteret er definert i Commercial Item Descriptions (CID) A-A-55301A (erstatter Mil-W-43668) som sier at båndene skal være 25 mm brede med 25 mm mellomrom, sydd med 38 mm intervall. Selv om spesifikasjonen angir 38 mm så ansees i praksis avstander mellom 35–40 mm som akseptabelt.[trenger referanse]

TransportRediger

 
Jekkestropp brukt for å holde på plass tømmer.

Det finnes dusinvis av ulike typer stropper som brukes hver dag innen transportbransjen. På verdensbasis er transportbransjen trolig den sektoren som bruker mest av stropper, særlig med høy styrke. Noen eksempler på stropptyper er:

JekkestroppRediger

Jekken er en viktig del av jekkestroppen, og er en svært vanlig type stropp for lastsikring.

FestekrokRediger

Festekroker kan fås i mange konfigurasjoner til forskjellige formål, som for eksempel S-krok, J-krok, dobbel-J-krok, etc.

Stropper sammenlignet med tauRediger

Stropper er rimeligere enn tau av tilsvarende størrelse, særlig sammenlignet med kjernemanteltau som har en omfattende og kostbar produksjon. En ulempe med stropper er at de pleier å ha mindre elastisitet enn perlontau. Stropper kan også være vanskeligere å håndtere med hansker eller votter på.[4][5][6]

Egnede knuterRediger

De mest populære knutene for stropper er vannknop og dobbel fiskeknute. Sistnevnte er sterkere, men bruker en større del av stroppen for å lage knuten. Det er vanlig å la et par centimeter stikke ut fra knuten, og de løse endene teipes i mange tilfeller.[7]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Cordage, Rope, and Webbing Information | IHS Engineering360». Besøkt 11. januar 2016. 
  2. ^ Strapworks: Zen and the Art of Backpack Repair - YouTube
  3. ^ «MIL-Spec and PIA-Spec | Bally Ribbon Mills». Besøkt 11. januar 2016. 
  4. ^ Royal Robbins, Basic Rockcraft
  5. ^ Royal Robbins, Advanced Rockcraft
  6. ^ The Freedom of the Hills by the Seattle Mountaineers
  7. ^ Strong, Michael. «Knots for Rock Climbers | Knot Selection and Care» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 11. januar 2016.