Telt
Et telt er en form for ly av tekstil eller membran. Teltkonstruksjoner har to grunnformer: Strukket eller drapert over over en ramme eller strekk-strukturer spent ut ved hjelp av stolper, barduner og plugger, eller ved en kombinasjon av de to.[1] Duken kan være tekstil av naturmaterialer som bomull, lin og ull eller syntetiske plastfibre. Hensikten er beskyttelse mot innsyn eller været. Telt som tensile strukturer inngår også i moderne arkitektur.[2]
Telt ble først brukt av nomadefolk, men moderne telt brukes mest til lystturer. Alt etter sted på kloden og tilgang på materialer har teltene vært kledd med dyrehuder eller filt. Bærekonstruksjonen har vært av tre. De vanligste formene har vært takformet og kjegleformet (rund pyramide), gjerne med en åpning øverst for å slippe ut røyk fra ildsteder for matlaging og oppvarming.
Telt med rammestrukturer har den fordelen at de stiller lavere krav til dukens strekkstyrke enn tensile strukturer. Det gjør det mulig å bruke strekksvake materialer som skinn og ull som duk. Til gjengjeld gjør de det nødvendig å frakte ekstra stenger. Eksempler på rammestrukturer er Lavvo, tipi og Jurt. Også teltene fra Oseberg- og Gokstadfunnene og romerske militærtelt var rammestrukturer.[3][4]
I dag kan en få telt i mange varianter og med ulike stofftyper. Flere norske produsenter leverer telt. De leverer både telt for alle formål, spesielt tilpasset det kalde norske klima.
I nyere tid har det og blitt mer populært med alternative telt. Blant annet slike som slår seg opp "automatisk" eller med lite hjelp og hengekøye-telt. Mange ser på disse telttypene som nye og innovative, men fakta er det at mennesket har brukt forskjellige former for hengekøye-telt siden tidenes morgen. Mens vi i nyere tid velger hengekøye-telt av komforthensyn valgte våre forfedre å sove i trærne for å beskytte seg mot rovdyr.
Historie
rediger_-_no-nb_digifoto_20160715_00144_NB_MIT_FNR_18566.jpg)
Arkitekten Philip Drew skilte mellom "nomadiske" og "urbane" tradisjonelle telt. De nomadiske delte han i tre hovedtyper, og en fjerde: Kjegleformede rammetelt - som lavvo og tipi - brukt i det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Sylindrisk rammetelt med konisk eller buet tak - som kibitka og jurt - fra det sentralasiatiske steppeområdet og Midt-Østens og Maghrebs svarte telt, og saltak-teltet. "Urbane" telt, brukt av fyrster og krigere, var ikke ulike nomadeteltene. Paviljong-teltet liknet saltak-teltet, parasoll- eller klokke-teltet liknet kibitka, med unntak av at det hadde utspent takduk framfor rammeverk. Det var særlig pastorale nomader i tørre områder som brukte telt. Hovedformene koblet han til materialtilgang og type husdyr: Skinndekkede tipier, filt-dekkede ''kibitka'', svarte teltduker vevd av geitehår. Videre distinksjoner koplet han til kulturelle faktorer.
De eldste teltliknende strukturene som er påvist er en 40 000 år gammel rammestruktur av mammutbein i Moldova, og tilsvarende istidsfunn fra Ukraina.
Drew koblet det symmetriske kjegleformete nordlige teltet til behovet for effektiv fyring i kaldt, forblåst klima. Teltet fungerer både som bolig, brennkammer og pipe i ett. Røykhullet i toppen rett over bålet hindres av pålene, noe tipiene har løst ved å tippe kjegleformen bakover slik at røykhullet alltid er foran krysset.
For ottomanske herskere var telt et maktsymbol og en lenke til deres nomadiske røtter. Fyrstelige telt var luksuriøse, med kostbare materialer og trakk inn arkitektoniske elementer.[5]
Fra det norrøne kulturområdet er telt kjent fra vikingtid og middelalder gjennom arkeologiske funn og historiske kilder. Det ble kalt tjald og tjaldbúð. Å sette opp telt ble kalt å tjalda.[6] Teltboder var et kjent fenomen på markeder og tingmøter. Middelalderens skandinaviske konger hadde flere telt i sin beholdning.[7]
I England var keeper of the tents et eget kongelig embete påvist fra 1100-tallet, kalt Cortinarius, på 1300-tallet kalt Royal Pavilioner. De hadde ansvar for å frakte og reise telt for kongens hushold når han var på reise, De organiserte ly for turneringer og hærtog: "In the Marsh of Calais in 1346 arose whole streets and squares of tents for the troops and the army of court officials so that a Westminster chronicler imagined that London had been transported across the Channel."[8]
Et eksempel på allsidig militær teltbruk i nyere tid var «The Tortoise flying Field Hospital», lansert på en militærutstilling i Brüssel i 1888, vant gullmedalje i Berlin året etter. Det lettbevegelige felthospitalet var oppsatt på vogner som var utstyrt med et allerede oppsatt telt som tak over seg, opprullet på alle kanter slik at de enkelt kunne slippes ned og strekkes ut ved etablering av hospitalet.[9]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Industries, Eide. «Architectural Innovation: The History of Tensile Structures – Tension Structures» (på engelsk). Besøkt 3. desember 2024.
- ^ Drew, Philip (1979). Tensile Architecture (på engelsk). Routledge (Westview Press). ISBN 978-1-000-31434-2.
- ^ Osebergfundet 2. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1928. s. 250–63.
- ^ Jasiński, Jakub. «Types of Roman tents « IMPERIUM ROMANUM» (på engelsk). Besøkt 3. desember 2024.
- ^ Drew, Philip (1979). Tensile Architecture (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-000-31434-2.
- ^ Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1974. s. 177–80.
- ^ Brøgger, A.W. (1925). «Båhus slott og festning». Göteborgs och Bohusläns Fornminnesförenings Tidskrift. s. 12–15.
- ^ Williams, Neville (1. januar 1960). ISSN 0037-9816. doi:10.1080/00379816009513697 https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00379816009513697. Besøkt 3. desember 2024.
- ^ Norsk militært tidsskrift. Oslo. 1891. s. 160-62.
