Lavvo (av nordsamisk lávvu) er et tradisjonelt samisk telt som samene har brukt i over 2 000 år. Lavvoen er lett å flytte på, og er godt egnet til samenes tradisjonelle nomadeliv. Lavvoen er veldig lik indianerenes tipi, men er litt lavere og tåler derfor vinden bedre.[trenger referanse] Den består av flere påler (raier) som er festet i toppen og spredt utover i en sirkel. Duken besto tidligere av sammensydde reinskinn, og reindriftssamene byttet ofte til seg spesielle ulltepper, rádno, som sjøsamene vevde på oppstadtvever. Teppene var laget av hjemspunnet ull, og var både vann- og vindtette. I våre dager brukes duk av forskjellige stoffer. I midten fyrer man med et bål for å holde varmen. Røyken går ut i toppen av lavvoen. Lavvoen blir kjegleformet når den er oppslått. [1][2]

Tradisjonell lavvo, flyttbart sametelt, utstilt på friluftsmuseet i Jukkasjärvi

Lávvu forveksles ofte med bealljegoahti. Bealljegoahti har et annet reisverk, og man kan lett skille lávvu fra bealljegoahti ved å se om stengene møtes og henger sammen i toppen av konstruksjonen. Hvis de ikke gjør det, må de ha et annet reisverk å stå mot, og det er en buekonstruksjon lagd av bjørketrær som naturlig har vokst i bue. Mens lávvu tradisjonelt har vært brukt som gjetertelt, har bealljegoahti vært brukt som sommerboplass for hele familier.[3]


Moderne lavvo

rediger
 
Lavvo ved Farris Naturskole i Larvik

I dag finnes lavvo i mange forskjellige varianter. Venor i Kautokeino startet i 1984 å videreutvikle de tradisjonelle lavvuene, og kom ut med modellene Ovnslavvo og Enstangslavvo, begge med stenger av aluminium i stedet for de tradisjonelle trestengene. Disse forandringene gjorde at lavvuen ble lettere å slå opp, og lettere å frakte med seg. Dette gjorde at lavvuen raskt gikk over fra å være et bosted kun for samene, til å bli et allemanseie hos friluftsfolk over hele landet.

De minste (enstangslavvoene) består av en teltstang i midten og veldig lett kunststoffduk. De største lavvoene har flere aluminiumsstenger og tykkere duk. De største lavvoene kan romme mer enn 100 personer. I dag er det også vanlig å bruke ovn til fyring inni lavvoen.

Se også

rediger
 
Våpenet til Kautokeino kommune i Finnmark viser «i blått en gull lavvo». Det ble godkjent 1987.
  • Gamme, tradisjonell samisk jordhytte
  • Tipi, tradisjonelt, konisk telt hos sletteindianerne i Nord-Amerika
  • Wigwam (wickiup), kuppelformet hytte hos indianere i Nord-Amerika
  • Hogan, tradisjonell jordhytte hos navahoer
  • Jurt, tradisjonelt filttelt hos nomader i Sentral-Asia.
  • Tsjum, tradisjonelt, konisk telt hos nenetsere i Nordvest-Russland
  • Jaranga, tradisjonelt telt hos visse nomadiske gruper i Sibir og Nord-Russland
  • Bivuakk

Eksterne lenker

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Tveterås, Frode (2002). Sámi dáidda- ja kulturhistorjá. Nesbru: Vett & viten. s. 38. ISBN 8241202776. 
  2. ^ Tveterås, Frode (2002). Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & viten. s. 38. ISBN 8241202784. 
  3. ^ Sommerseth, Ingrid (2001). samiske kulturhistoria i Mauken-Blåtind. Varangerbotn: Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen. s. 30.