Okse

kjønnsmodene hanndyr i flere grupper av pattedyr

Okse beskriver et voksne, store kjønnsmodne hanndyr i flere biologiske grupper av pattedyr, som for eksempel elefanter, nesehorn, kameler, sjiraffer, flodhester, elg, hvaler, seler, og mange store oksedyr. Motsatsen til oksen kalles ei ku og er altså et kjønnsmodent hunnkjønn. Svært mange assosierer imidlertid begrepet okse med en storfeokse.

Voksne hanner av arten blåhval (Balaenoptera musculus) er verdens største okser, men kua blir større.

Skal man bruke okse-begrepet absolutt korrekt, bør derfor enten arten eller den nærmeste biologiske gruppen (slekt, familie m.v.) framgå, for eksempel som hvalokse, hvalrossokse, elgokse, sjiraffokse eller storfeokse m.v.

Tyr og stutRediger

Mange blander sammen og synonymiserer okse-begrepet med begrepene tyr og stut, men det er ikke korrekt. Riktig nok kan man kalle både tyr og stut for okse, men ikke uten videre omvendt. En tyr er et voksent kjønnsmodent hanndyr i gruppen Bovini, som er en delgruppe i gruppen oksedyr (Bovinae). Det samme gjelder en stut, men til forskjell fra en tyr, som har full hornprakt, så har stuten avkorta horn. Det er således horna som bestemmer om det er en tyr eller en stut, såfremt arten inngår i tribuset Bovini. Ordtaket «å ta tyren ved horna» er med på å understreke at tyrer har horn og at handlingen er modig. Begrepet tyr brukes ellers nå til dags helst i forbindelse med tyrefekting. Noen blander sammen disse kjønnsbegrepene med ukastrerte og kastrerte storfeokser, men det er feil. Tyrer og stuter kan være begge deler, men da vil de være mindre virile. Kastrerte storfeokser kalles forøvrig enten gjeldokse eller kastratokse, og er uavhengig av om dyra har horn eller ikke.

Eksterne lenkerRediger