Flodhester

pattedyrfamilie

Flodhester er klovdyr som har to slekter og to arter, vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius) og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis). Flere utdødde arter er også kjent, som Hippopotamus madagascariensis.

Flodhester
Nomenklatur
Hippopotamidae
Gray, 1821
Synonymi
Ancodonta
Populærnavn
flodhester,
flodhest«familien»
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: floder og sjøer
Utbredelse: Afrika
Inndelt i

Flodhesten er et kjempemessig, tykkhudet og nesten ubehåret dyr som holder til i floder, sjøer og sumper. Styrken i den store flodhestens kjever og tenner er så stor at den kan bite gjennom en krokodilles panser. Den er kjent for sine korte ben, sine veldige kjever og sitt store hode, som sies å veie opp i mot et tonn. Dvergflodhesten er et nokså lite dyr med noe lengre ben. Den store flodhesten er et flokkdyr, mens den lille flodhesten er mer enslig.

Til tross for flodhestens korte lemmer og enorme størrelse, er den hurtig. Det har blitt antydet at toppfarten er omkring 48 km/t, men det har ikke blitt dokumentert. R. T. Bakker hevdet i 1975 at toppfarten er 25 km/t,[1] men han kunne ikke gi noen referanser og oppførte derfor kilden som «ukjent».

Flodhester er fryktinngytende dyr som fra tid til annen angriper og dreper mennesker, anslagsvis omkring 200–300 årlig. Faktisk er det bare tigere (600–800), løver (300–500), leoparder (cirka 400) og elefanter (200–500) som overgår flodhesten blant pattedyrene i antallet menneskedrap per år.[2] De er kjent for å holde seg i vann det meste av dagen mens de om natten går opp på land og beiter. I dyrehager blir de i stor grad matet med frukt.

Kladogram

rediger
   Laurasiatheria   

 Eulipotyphla


   Ferungulata   
   Pegasoferae   

 Chiroptera


   Zooamata   
   Ferae   

 Carnivora



 Pholidota




 Perissodactyla    




   Cetartiodactyla   

 Tylopoda


   Artiofabula   

 Suina    


   Cetruminantia   

 Ruminantia


   Cetancodonta   

 Hippopotamidae



 Cetacea









Referanser

rediger
  1. ^ Bakker, R. T. (1975). Experimental and fossil evidence for the evolution of tetrapod bioenergetics. In Perspectives of biophysical ecology: 365-399. Gates, D. M. and Schmerl, R. B. (Eds). New York: Springer Verlag.
  2. ^ G. Hasle. 2002. Farlige dyr. Tidsskrift for Den norsk legeforening, nr. 17–30. juni 2002; 122:1695-701. Besøkt 2012-04-25

Eksterne lenker

rediger