Isfiske

Isfiske foregår både på sjøis (saltvann) og ferskvannsis (ferskvann), men er avhengig av at det er trygt å ferdes på isen. Man hogger eller borer ett eller flere hull, der snøret blir sluppet ned. Det kan brukes agn, blink, sluk eller pilk, avhengig av hva man fisker etter. Fiskeslagene man får opp er vanligvis de samme som biter på resten av året.

Pilkekonkurranse i Finland 2005.

Kulden gjør det nødvendig å være kledd for ikke å fryse, gjerne med noe å stå på/sitte på.

Saltvannsfiske

Havisfiske er vanlig mange steder i verden, og man kan ikke sjelden finne avisnotiser om fiskere som har havnet på isflak som er løsnet og drevet av. Rundt norskekysten er det få steder der havisen årvisst blir trygg nok til å ferdes på. I enkelte fjordarmer er der likevel ofte muligheter, slik som på sørlandskysten, hvor en til og med kan fiske makrell midtvinters på en lokal stim.

For å få hull i en fart, og ved tykk is, er isbor en fordel. En hende gang vil det kunne bli behov for øks for å utvide hullet for storfisk. Snøret bør være noe grovere enn sommer, siden det kan bli fortere slitt av iskanten. Pilking er vanlig, alternativt å nippe en sluk opp og slippe den ned.

Ferskvannsfiske

Siden de fleste islagte vann er mere årvisse, og stabile, er det mange steder godt kartlagt når og hvor der er fisk å få. Metodene til å få napp er gjerne utviklet gjennom generasjoner. Isfiskefestivaler med konkurranser er begynt å bli en del av steders PR-virksomhet.

For å lokke fisken til hullet brukes gjerne noe hvitt som synker langsomt. Det kunne være små gjennomvåte papirbiter, eller havregryn. Det aller beste etter manges mening er å bruke finmalt kasein, som fisken liker lukten av. Er der strømninger, må en ha to hull og tilpasse disse slik at kroken befinner seg nær det som synker. Mange bruker blink (en blank skjeformet metallbit) over kroken, og agn.