Åpne hovedmenyen

Vinter-OL 2018

stort arrangement for vinteridrett
Pyeongchang 2018
De 23. olympiske vinterleker
PyeongChang 2018 Winter Olympics.svg
VertsnasjonSør-Korea Sør-Korea
Deltagernasjoner92
Utøvere2 922
(1 680 menn og 1 242 kvinner)
Idretter15
Øvelser102
Åpningsseremoni9. februar
Avslutningsseremoni25. februar
Offisielt åpnet avMoon Jae-in
Ildtenner(e)Kim Yuna
Deltagernes edMo Tae-bum
ÅpningsstadionAlpensia Resort
← Forrige
Sotsji 2014
Neste →
Beijing 2022

Vinter-OL 2018 var de 23. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 9. til 25. februar 2018 i byen Pyeongchang i Sør-Korea. Dette var første gang Sør-Korea arrangerte vinter-OL, landet hadde tidligere arrangert sommerlekene i Seoul i 1988. Vinterlekene ble arrangert i Asia for tredje gang – de to første var Sapporo i 1972 og Nagano i 1998, begge i Japan.

Det ble konkurrert i 102 øvelser i 15 idretter med 2 922 utøvere. 93 forskjellige lag fra 92 nasjoner deltok, hvorav 91 nasjonale olympiske komiteer samt Olympiske utøvere fra Russland (OAR), et lag bestående av utøvere fra Russland som deltok under det olympiske flagget. Utøverne ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK) etter at Russlands nasjonale olympiske komité ble suspendert av IOK før lekene på grunn av McLaren-rapportens avsløringer om systematiske uregelmessigheter med doping og dopingprøver under Vinter-OL 2014 i Sotsji[1]. I tillegg deltok et sammensatt lag fra Nord-Korea og Sør-Korea som Korea (COR) i ishockey for kvinner[2]. Nord- og Sør-Korea gikk inn som samlet tropp under Koreas gjenforeningsflagg under åpningsseremonien[3].

Norge ble lekenes beste nasjon med 14 gull-, 14 sølv- og 11 bronsemedaljer. Med totalt 39 medaljer satte Norge ny rekord i antall medaljer vunnet i ett og samme vinter-OL, i tillegg til at rekorden for antall gullmedaljer ble tangert[4]. Tyskland, som ble nest beste nasjon, vant også 14 gull og tangerte også Canadas gullrekord fra Vinter-OL 2010 i Vancouver.

Innhold

ArenaerRediger

 
Olympiske arenaer under Vinter-OL 2018

De fleste øvelsene som foregikk på snø ble arrangert innen fylket Pyeongchang, mens utfor, super-G og alpin kombinasjon ble arrangert i nabofylket Jeongseon. Øvelsene på is innendørs ble arrangert i Pyeongchangs naboby Gangneung.

Pyeongchang (fjellparken)Rediger

Alpensia Resort i Pyeongchang var hovedsenteret under lekene[5][6]. Her lå Pyeongchang Olympic Stadium – olympiastadion,[7] Pyeongchang Olympic Village – den olympiske landsbyen og de fleste utendørsarenaene.

  • Alpensia Jumping Park – skihopping, kombinert og snøbrett big air
  • Alpensia Biathlon Centre – skiskyting
  • Alpensia Cross-Country Centre – langrenn og kombinert
  • Alpensia Sliding Centre – aking, bobsleigh og skeleton
  • Yongpyong Alpine Centre – alpine grener (slalåm og storslalåm)

En egenstående arena i Bongpyeong-myeon i Pyeongchang:

  • Bokwang Phoenix Park – freestyle og snøbrett

En egenstående arena i Jeongseon:

  • Jeongseon Alpine Centre – alpine grener (utfor, super-G, alpin kombinasjon)

Gangneung (kystparken)Rediger

Gangneung Olympic Park i byen Gangneung inkluderer fire haller som ligger nær hverandre:

  • Gangneung Hockey Centre – ishockey for menn
  • Gangneung Curling Centre – curling
  • Gangneung Oval – hurtigløp på skøyter
  • Gangneung Ice Arena – kortbaneløp på skøyter og kunstløp

I tillegg en enkeltstående hall ved Catholic Kwandong University

  • Kwandong Hockey Centre – ishockey for kvinner

GrenerRediger

Som i 2014 ble det konkurrert i 15 ulike idretter. Fire nye øvelser var lagt til: fellesstart i hurtigløp, big air i snøbrett, mixed curling og lagkonkurranse i alpint. Parallellslalåm i snøbrett var tatt ut for å gjøre plass til big air.

Tall i parentes viser antall medaljeøvelser innenfor hver gren. «Detaljer» viser øvelsene fordelt på dager.

DeltakelseRediger

Deltakerland
Tilsammen 88 nasjoner deltok i lekene (antall deltakere per nasjon i parentes)
Nasjoner som deltok i 2014, men deltok ikke i 2018. Nasjoner som deltok i 2018, men deltok ikke i 2014.

a  Nord-Korea og Sør-Korea stilte felles lag som Korea (COR) i ishockey for kvinner.
b  Olympiske utøvere fra Russland (OAR) var et lag bestående av utøvere fra Russland der utøverne ble individuelt godkjent av IOK.

 

██ Deltagernasjoner under Vinter-OL 2018

██ Nasjoner som debuterte i vinter-OL

ProgramRediger

 ÅS  Åpningsseremoni  —  Kvalifisering  ●  Finaler     Oppvisningsgalla  AS  Avslutningsseremoni
Februar 2018 Tor
8.
Fre
9.
Lør
10.
Søn
11.
Man
12.
Tir
13.
Ons
14.
Tor
15.
Fre
16.
Lør
17.
Søn
18.
Man
19.
Tir
20.
Ons
21.
Tor
22.
Fre
23.
Lør
24.
Søn
25.
Øvelser
  Seremonier ÅS AS
  Aking 4
  Alpint 11
  Bobsleigh 3
  Curling 3
  Freestyle 10
  Hurtigløp på skøyter 14
  Ishockey 2
  Kombinert 3
  Kortbaneløp på skøyter 8
  Kunstløp 5
  Langrenn 12
  Skeleton 2
  Skihopping 4
  Skiskyting 11
  Snøbrett 10
Totalt 0 0 5 6 7 8 4 9 7 9 6 3 5 7 10 4 8 4 102
Kumulert total 0 0 5 11 18 26 30 39 46 55 61 64 69 76 86 90 98 102
Februar 2018 Tor
8.
Fre
9.
Lør
10.
Søn
11.
Man
12.
Tir
13.
Ons
14.
Tor
15.
Fre
16.
Lør
17.
Søn
18.
Man
19.
Tir
20.
Ons
21.
Tor
22.
Fre
23.
Lør
24.
Søn
25.
Øvelser


MedaljerRediger

 
Gullmedalje fra Vinter-OL 2018

     Vertsnasjon

 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   Norge (NOR) 14 14 11 39
2   Tyskland (GER) 14 10 7 31
3   Canada (CAN) 11 8 10 29
4   USA (USA) 9 8 6 23
5   Nederland (NED) 8 6 6 20
6   Sverige (SWE) 7 6 1 14
7   Sør-Korea (KOR) 5 8 4 17
8   Sveits (SUI) 5 6 4 15
9   Frankrike (FRA) 5 4 6 15
10   Østerrike (AUT) 5 3 6 14
11   Japan (JPN) 4 5 4 13
12   Italia (ITA) 3 2 5 10
13   Olympiske utøvere fra Russland (OAR) 2 6 9 17
14   Tsjekkia (CZE) 2 2 3 7
15   Hviterussland (BLR) 2 1 0 3
16   Kina (CHN) 1 6 2 9
17   Slovakia (SVK) 1 2 0 3
18   Finland (FIN) 1 1 4 6
19   Storbritannia (GBR) 1 0 4 5
20   Polen (POL) 1 0 1 2
21   Ungarn (HUN) 1 0 0 1
  Ukraina (UKR) 1 0 0 1
23   Australia (AUS) 0 2 1 3
24   Slovenia (SLO) 0 1 1 2
25   Belgia (BEL) 0 1 0 1
26   Spania (ESP) 0 0 2 2
  New Zealand (NZL) 0 0 2 2
28   Kasakhstan (KAZ) 0 0 1 1
  Latvia (LAT) 0 0 1 1
  Liechtenstein (LIE) 0 0 1 1
Totalt 103 102 102 307

Valg av arrangørbyRediger

 
Åpningsseremonien 9. februar 2018
 
Pyeongchang olympiastadion

Den internasjonale olympiske komité tok beslutningen om arrangørsted den 6. juli 2011 på sitt møte i Durban i Sør-Afrika.

KandidaterRediger

I finalerunden deltok tre arrangører:

Pyeongchang tapte med liten margin avstemningen både i 2010 og 2014, men var på ny kandidat for 2018.
München kunne ha blitt første by som har arrangert både vinter-OL og sommer-OL

Pyeongchang fikk flest stemmer etter første stemmerunde.

Avstemningen
By Stemmer 1. runde
Pyeongchang   63
München   25
Annecy   7

SøknadsprosessRediger

I Norge var det tre arrangører som konkurrerte om å bli Norges søkerkandidat: Trondheim (søkerkomité: Trondheim 2018), Tromsø (søkerkomité: Tromsø 2018) og Oslo/Lillehammer (søkerkomité: Oslo/Lillehammer 2018). 30. mars 2007 besluttet Idrettsstyret ved Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité at Tromsø skulle bli Norges kandidat.

Avstemningen ble gjort i to runder. Trondheim gikk ikke videre fra første runde, og i andre runde fikk både Tromsø og Oslo/Lillehammer seks stemmer. Idrettspresident Odd-Roar Thorsen avgjorde dermed avstemningen med sin dobbeltstemme, som gikk til Tromsø. Dermed ble det opp til Stortinget om Norge skulle søke OL til Tromsø i 2018. Valget førte til en generell misnøye blant en andel av befolkningen som ikke ønsket et OL i Tromsø.[trenger referanse]

I slutten av september 2008 ble det gjennomført en kontrollrapport av Veritas, som viste at de statlige utgiftene ville bli dobbelt så høye som arrangørene hadde budsjettert. Tromsø 2018 hadde siden Brennpunkt-dokumentaren Bak lukkede dører – spillet om et OL den 19. februar 2008 slitt med lav oppslutning i befolkningen, og kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at det var opp til idretten å bestemme skjebnen til OL.[trenger referanse] 6. oktober ble det besluttet at NIF skulle trekke søknaden om Tromsø som OL-kandidat, da 9 av 12 representanter i idrettsstyret stemte for å trekke søknaden.

Andre søkerbyer var Zakopane med Kraków, Sanok med Ustrzyki Dolne, Zagórze, Vaduz, Gorenjska, Östersund/Åre, Falun, Jaca, Almaty, Sofia, Stara Planina, München med Garmisch-Partenkirchen og Schönau, Bursa, Santiago og Bsharri.

Den sørkoreanske kandidatbyen til lekene i 2010 og 2014 Pyeongchang ble på ny kandidat til lekene i 2018,[13][14] og ble så tilslutt utpekt til arrangør for lekene i 2018.

KringkastingRediger

29. juni 2015 annonserte Den internasjonale olympiske komité at Discovery Communications hadde fått tildelt OL-rettighetene i Europa fra 2018 til 2024.[15]

NorgeRediger

I Norge ble OL-sendingene vist på Discovery Networks Norways kanaler Eurosport og TVNorge. Studiosendingene ble ledet av Carsten Skjelbreid og Anne Sturød fra Pyeongchang, mens Pål Gordon Nilsen og Susanne Furøy Wergeland ledet sendingene fra Oslo.[16]

Det ble sendt OL-kveld fra Sentralen i Oslo med Jon Almaas og Anne Rimmen som programledere, samt stuntreporter Calle Hellevang-Larsen, folkelivsreporter Magnus Devold og flere av Espen Eckbos og Lene Kongsvik Johansens karakterer på plass i Pyeongchang.[17]

Flere grener ble dekket med norske kommentatorer og eksperter:[18][16]

Gren Kommentator(er) Eksperter Reporter
  Aking Henrik Jonassen
  Alpint Håkon Bjercke Tom Stiansen
Lasse Kjus
Kjetil André Aamodt
Kenneth Fredheim
  Bobsleigh Henrik Jonassen
  Curling Thoralf Hognestad
Rune Steen Hansen
Johan Høstmælingen
Lars Vågberg Vegard Vaagbø
  Freestyle Jonas Greve
Stig Moen (hopp/kulekjøring)
Andreas Håtveit
Bastian Juell
Gunnhild Toldnes
  Hurtigløp på skøyter Arve Fuglum Mikael Flygind Larsen Vegard Vaagbø
  Ishockey Jørgen Klem
Frode Marti
Anders Blegeberg
Espen «Shampo» Knutsen Vegard Vaagbø
  Kombinert dekket av samme kommentatorer som langrenn og skihopping
  Kortbaneløp på skøyter Øystein Ingdahl
  Kunstløp Lise Røsto Jensen
Espen Røtterud Runås
  Langrenn Jan Christian Bjørn Åge Skinstad
Vibeke Skofterud
Tomas Northug
Jonas Bergh-Johnsen
  Skeleton Henrik Jonassen
  Skihopping Jørn Sundby Kjetil Strandbråten
Anders Bardal
Jonas Bergh-Johnsen
  Skiskyting Asbjørn Myhre Morten Hegle Svendsen
Martin Eng
Ann Kristin Flatland
Kristian Oma
  Snøbrett Jonas Greve Helene Olafsen
Gjermund Bråten
Gunnhild Toldnes

SverigeRediger

I Sverige ble fjernsynssendningene vist på Discovery Networks Swedens kanaler, mest Kanal 5.[19]

DopingsakerRediger

Den 13. februar ble den japanske kortbaneskøyteløperen Kei Saito den første utøveren som ble utestengt for doping under Vinter-OL 2018.[20] Senere testet den russiske curlingspilleren Alexander Krushelnitskiy positivt for det forbudte stoffet meldonium.[21] Han og Anastasia Bryzgalova, som representerte olympiske utøvere fra Russland, ble dermed fratatt bronsen i mixpar, som medførte at Norge som tidligere tapte bronsefinalen ble tildelt bronse.[22] Slovenias ishockeyspiller Žiga Jeglič ble også tatt i doping og utestengt for resten av lekene.[23]

ReferanserRediger

  1. ^ «Russland kastes ut av OL». TV2.no. 5. desember 2017. 
  2. ^ «Problemer for felles koreansk OL-drøm». NRK.no. 29. januar 2018. 
  3. ^ ««Da Korea ble forent for en kveld»». Dagsavisen.no. 9. februar 2018. 
  4. ^ «Top 10 Winter Olympics records shattered at PyeongChang 2018». guinnessworldrecords.com. 27. februar 2018. 
  5. ^ «PyeongChang 2018 Alpensia Resort and water park complete and full for summer season». Sportsfeatures.com. 8. august 2012. Arkivert fra originalen 12. mars 2012. 
  6. ^ «Pyeongchang2018 Volume 2 (Sport and Venues)» (PDF). 8. august 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2012. 
  7. ^ «Pyeongchang 2018 move venue for Opening and Closing Ceremonies | Winter Olympics 2018». insidethegames.biz. 6. juli 2012. Arkivert fra originalen 6. juli 2012. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk «Quota allocation for Alpine skiing». International Ski Federation (FIS). 19. januar 2017. Besøkt 21. januar 2017. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø «ISU Communication no. 2136». International Skating Union. Besøkt 31. desember 2017. 
  10. ^ a b c d e f g h i j k l «2018 Winter Olympics». IIHF. Besøkt 18. mai 2015. 
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m «Pyeongchang 2018 Winter Olympics». worldcurling.org. Besøkt 23. juli 2016. 
  12. ^ Busan South Korea To Bid For 2020 Summer Olympic Games
  13. ^ S. Korea's Pyeongchang renews bid to host Winter Olympics
  14. ^ PyeongChang Submits Application File to IOC The Korea Times
  15. ^ «OL 2018 til 2024 til Discovery, TVNorge og Eurosport». Eurosport. 30. juni 2015. Besøkt 3. november 2017. 
  16. ^ a b «TV-sjefene røper: Så mye reklame blir det under OL». Sunnmørsposten. 7. februar 2018. Besøkt 22. februar 2018. 
  17. ^ Aronsen, Anniken (1. november 2017). «Jon Almaas og Anne Rimmen skal sørge for OL-stemningen». VG. Besøkt 3. november 2017. 
  18. ^ «Lillebror Northug blir TV-ekspert: Disse skal guide deg gjennom OL-feberen». VG. 1. november 2017. Besøkt 3. november 2017. 
  19. ^ Expressen - Värvar rättigheterna för kommande fyra OS, besøkt 25. februar 2018.
  20. ^ CNN.com - Japanese speed skater Kei Saito suspended from Winter Olympics for doping, besøkt 25. februar 2018.
  21. ^ New York Times - Russia Confirms Curler’s Doping Positive but Raises Doubts About Drug’s Source, besøkt 25. februar 2018.
  22. ^ VG.no - Curlingparet får bronsen - reiser trolig tilbake til Sør-Korea, besøkt 22. februar 2018.
  23. ^ CNN.com - Slovenian ice hockey player fails drug test at PyeongChang Games, besøkt 25. februar 2018.

Eksterne lenkerRediger