Ishockey under Vinter-OL 2018
Ishockeyturneringene under Vinter-OL 2018 ble arrangert på to arenaer i Pyeongchang. Hovedarenaen var Gangneung Hockey Centre med en kapasitet på 10 000 tilskuere, mens Kwandong Hockey Centre har en kapasitet på 6 000.[1][2] Begge arenaene hadde internasjonal størrelse (60 × 30 meter), i motsetning til den nordamerikanske størrelsen som ble brukt under OL i Vancouver. Tolv lag konkurrerte i mennenes turnering, åtte i kvinnenes. Kvinneturneringen begynte den 10. februar og ble avsluttet den 22. februar, mens mennenes turnering begynte den 13. februar og ble avsluttet den 25. februar.
Ishockey under Vinter-OL 2018 | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Idrettsgren | Ishockey | ||
Vertsby | Pyeongchang | ||
Vertsland | Sør-Korea | ||
Arena(er) | Gangneung Hockey Centre (menn) og Kwandong Hockey Centre (kvinner) | ||
Dato | 10. - 25. februar 2018 | ||
Deltakernasjoner | 14 | ||
Deltakere | 496 | ||
Øvelser | 2 |
Ishockey under Vinter-OL 2018 | ||||
---|---|---|---|---|
Turnering | ||||
Menn | Kvinner | |||
Tropper | ||||
Menn | Kvinner | |||
Kvalifisering | ||||
Menn | Kvinner | |||
« 2014 | 2022 » |
Canada var regjerende olympiske mestre i både herre- og dameklassen.
Medaljer
redigerIshockey under Vinter-OL 2018 – Pyeongchang | |||||
---|---|---|---|---|---|
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
1 | Olympiske utøvere fra Russland (OAR) | 1 | 0 | 0 | 1 |
USA (USA) | 1 | 0 | 0 | 1 | |
3 | Canada (CAN) | 0 | 1 | 1 | 2 |
4 | Tyskland (GER) | 0 | 1 | 0 | 1 |
5 | Finland (FIN) | 0 | 0 | 1 | 1 |
Totalt | 2 | 2 | 2 | 6 |
Medaljevinnere
redigerSpilleprogram
redigerDato Turnering |
10. 2. | 11. 2. | 12. 2. | 13. 2. | 14. 2. | 15. 2. | 16. 2. | 17. 2. | 18. 2. | 19. 2. | 20. 2. | 21. 2. | 22. 2. | 23. 2. | 24. 2. | 25. 2. |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Menn | GS | GS | GS | GS | GS | KVK | 1/4 | 1/2 | 3 | F | ||||||
Kvinner | GS | GS | GS | GS | GS | GS | 1/4 | 1/2 | F/3 |
GS | Gruppespill | KVK | Kvalifisering til kvartfinale | 1/4 | Kvartfinale | 1/2 | Semifinale | 3 | Bronsefinale | F | Finale |
Menn
redigerUtdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2018 – Menn
Format
redigerFormatet var det samme som i 2014.[3] I gruppespillet ble 12 lag fordelt på 3 grupper (med 4 lag i hver) som spilte tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid fikk laget 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer fikk laget 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer fikk laget 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid ga null poeng.
De fire beste lagene i gruppespillet (det beste laget i hver gruppe (1D-3D) samt det beste laget på andreplass med det beste resultat) gikk direkte til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene måtte spille kvalifiseringskamper for å kvalifisere seg til de siste fire kvartfinaleplassene. Taperne av disse kvalifiseringskampene ble rangert fra 9.- til 12.-plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet.
Etter kvartfinalene spilte de siste åtte lagene en elimineringsturnering. Vinnerne av kvartfinalene gikk videre til semifinalene, hvor de to vinnende lagene spilte finale for å avgjøre gull- og sølvmedaljevinnerne, mens de to tapende lagene i semifinalene spilte for bronsemedalje.
NHL trekker seg fra OL
redigerDet var lenge usikkert om National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne så de kunne delta i OL. Grunnen til dette var uenigheter om hvem som økonomisk skulle sikre spillernes transport og forsikring.[4][5] Ved de siste fem vinterlekene (siden Nagano 1998) hadde Den internasjonale olympiske komité (IOK) og Det internasjonale hockeyforbundet (IIHF) bidratt økonomisk overfor NHL for å få verdens beste hockeyspillere til å delta i OL: ved Vinter-OL 2014 i Sotsji bidro IIHF med 18 millioner USD og IOK med 14 millioner USD for å sikre NHL-spillernes deltagelse.[6]
Den 3. april 2017 offentliggjorde NHL sin avgjørelse om ikke å la ligaen ha en OL-pause i februar og dermed å ikke frigi spillerne til OL-turneringen. Blant argumentene imot å sette ligaen på pause og la NHL-spillerne få delta var at den 17 dager lange pausen i ligaen ligger i en økonomisk viktig periode etter at National Football Leagues (NFL) sesong var ferdigspilt og innen Major League Baseballs (MLB) sesongstart. Ifølge uttalelsen var de fleste klubbene i mot en pause, og i tillegg har undersøkelser hos fansen avslørt at flertallet av dem (73% i USA og 53% i Canada) også var mot en OL-pause. De nevnte også at en mere kompakt spilleplan som følge av OL-pausen kunne gjøre spillerne mer slitne, mer utsatt for slitasje og sjansen for skade ville bli større. Påvirkningen OL-pausen har på de ulike lagene alt etter hvor mange spillere som blir sendt ble også nevnt. Økonomiske årsaker omfattet også at NHLs ikke har tjent på deres spilleres deltagelse i turneringen, og at NHL-spillernes deltagelse i OL-turneringene siden 1998 ikke har bidratt nevneverdig til sportens markedsføring og utbredelse.[7][8]
Kvalifisering
redigerUtdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2018 – Menn – Kvalifisering
De åtte beste landene ifølge IIHFs verdensranking 2015 (etter ishockey-VM 2015) var direkte kvalifisert til turneringen, samt vertsnasjonen Sør-Korea (23 på verdensrankingen, seedet som nummer 12 i turneringen). Kvalifiseringsturneringer ville deretter avgjøre de siste tre plassene. Kvalifiseringsturneringene var organisert således at 12 lag møttes i 3 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserte seg til OL.[3]
Kvalifiserte nasjoner
redigerGruppe A | Gruppe B | Gruppe C |
Canada | OAR | Sverige |
Tsjekkia | USA | Finland |
Sveits | Slovakia | Norge |
Sør-Korea | Slovenia | Tyskland |
Sluttplassering
rediger
|
|
|
|
Kvinner
redigerUtdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2018 – Kvinner
Format
redigerFormatet var det samme som i 2014. I gruppespillet ble åtte nasjoner fordelt på to grupper (med fire lag i hver) som spilte tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Lagene rankert 1-4 spilte i gruppe A mens lagene rankert 5-8 spilte i gruppe B. Med seier i regulær spilletid fikk laget 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer fikk laget 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer fikk laget 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid ga null poeng.
De to best plasserte landene i gruppe A (1A og 2A) kvalifiserte seg direkte til semifinalene, mens de to lavest plasserte lagene i gruppe A (3A og 4A) spilte kvartfinalekamper mot de to beste lagene i gruppe B (3A mot 2B og 4A mot 1B). Vinneren av 4A mot 1B spilte semifinale mot 1A mens vinneren av 3A mot 2B spilte mot 2A; taperne av kvartfinalene spilte en plasseringsrunde om 5.- og 7.-plassen. De to vinnende lagene spilte finale for å avgjøre gull- og sølvmedaljevinnerne, mens de to tapende lagene i semifinalene spilte for bronsemedalje.
Kvalifisering
redigerUtdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2018 – Kvinner – Kvalifisering
De fem beste lagene ifølge IIHFs verdensranking for kvinner 2016 (etter ishockey-VM for kvinner 2016) var direkte kvalifisert til turneringen. Vertsnasjonen Sør-Korea (nr. 23 på verdensrankingen) var direkte kvalifisert til turneringen. Kvalifiseringsturneringer ville deretter avgjøre de siste to plassene. Kvalifiseringsturneringene var organisert således at 12 lag møttes i 2 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserte seg til OL.
Gruppe A | Gruppe B |
USA (1) | Sverige (5) |
Canada (2) | Sveits (6) |
Finland (3) | Japan (7) |
OAR (4) | Korea (23) |
Sluttplassering
rediger
|
|
|
|
Fotnoter
redigerReferanser
rediger- ^ «Gangneung Hockey Centre» (på engelsk). Pyeongchang 2018 Olympic Winter Games. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ «Kwandong Hockey Centre» (på engelsk). Pyeongchang 2018 Olympic Winter Games. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ a b «Olympic qualification format set: 2015 Worlds to determine men’s seeding» (på engelsk). IIHF. 10. mars 2015. Besøkt 6. september 2016.
- ^ «NHL locked in stalemate with IOC over 2018 Olympics attendance» (på engelsk). CBC Sports. 23. august 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ «Olympics and N.H.L. Face Off Over Who Pays to Insure Players» (på engelsk). The New York Times. 19. mai 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ «Exclusive: Deal on NHL participation at Pyeongchang 2018 "even more difficult" than before, admits Fasel» (på engelsk). CBC Sports. 23. april 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ «NHL will not participate in 2018 Olympics» (på engelsk). NHL.com. 3. april 2017. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «Plenty of reasons for NHL to pass on Olympics» (på engelsk). NHL.com. 3. april 2017. Besøkt 4. april 2017.
Eksterne lenker
rediger- «Pyeongchang – Ice Hockey» (på engelsk og koreansk og fransk). Pyeongchang 2018 Olympic Winter Games. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 6. september 2016.