Åpne hovedmenyen

Ishockey for menn er en turnering under vinter-OL 2018 som arrangeres i Pyeongchang i Sør-Korea fra 14. til 25. februar 2018.

Ishockey
under de 23. olympiske vinterleker
IshockeyOlympiske vinterleker
Ishockey
ArenaerGangneung Hockey Centre
Kwandong Hockey Centre
Dato10.25. februar 2018
Deltakere300 spillere fra 12 nasjoner
Medaljevinnere
Gullmedalje 
Sølvmedalje 
Bronsemedalje 
Sotsji 2014Beijing 2022
Ishockey under
Vinter-OL 2018
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn   Kvinner
Tropper
Menn   Kvinner
Kvalifisering
Menn   Kvinner
« 2014   2022 »

Tolv land vil delta i turneringen; åtte av dem var direkte kvalifisert grunnet deres plassering på IIHFs verdensranking, Sør-Korea var direkte kvalifisert som vertsnasjon, mens de siste tre skal kvalifisere seg gjennom kvalifiseringsturneringer. Lag fra tolv land vil bli seedet i tre grupper for gruppespillet. Turneringen består således av 28 kamper: 18 i gruppespillet; fire kvalifiseringskamper, fire kvartfinaler, to semifinaler, bronsefinalen og finalen.

Etter fem olympiske turneringer på rad der National Hockey League (verdens største profesjonelle ishockeyliga) lot sine spillere delta i OL og justerte sin spilleplan for å imøtekomme turneringen, annonserte NHL i 2017 at de ikke ville la sine spillere delta i OL.[1] Dermed blir turneringen den første siden 1994 uten NHLs deltagelse. NHL sikret en samarbeidsavtale med Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og IOK, som ble enige om å etablere en svarteliste som forbyr landslagene fra å nominere eller akseptere spillere under NHL-kontrakt til sine landslagstropper.

Canada var regjerende olympiske mestre men klarte ikke å forsvare tittelen for tredje gang på rad etter at de på sensasjonelt vis røk ut mot Tyskland i semifinalen.[2][3][4][5][6][7]

Innhold

MedaljevinnereRediger

ArenaerRediger

  Sør-KoreaPyeongchang
Gangneung Hockey Centre
Åpnet: 2017
Kapasitet: 10 000
Kwandong Hockey Centre
Åpnet: 2017
Kapasitet: 6 000
   

Turneringen skal avvikles i to arenaer i Pyeongchang. Hovedarenaen blir Gangneung Hockey Centre ble ferdigbygget i mars 2017. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 10 000 tilskuere.

Den andre arenaen er Kwandong Hockey Centre som ble ferdigbygget i februar 2017. Arenaen har en tilskuerkapasitet på rundt 6 000 tilskuere.

FormatRediger

Formatet er det samme som i 2010 og 2014.[8] I gruppespillet vil 12 lag fordelt på 3 grupper (med 4 lag i hver) spille tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng.

Etter at gruppespillet er avsluttet vil alle lag bli rangert fra 1D til 12D. Rangeringen blir avgjort etter følgende kriterier:

  • Høyere gruppeplassering
  • Flest poeng
  • Bedre målforskjell
  • Flest scorte mål
  • Bedre plassering på 2013 IIHF verdensranking

De fire beste lagene i gruppespillet (det beste laget i hver gruppe (1D-3D) samt det beste laget på andreplass med det beste resultat) går til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene skal spille kvalifiseringskamper for å kvalifisere seg til kvartfinale (kalt «gruppe E»). Kvalifiseringskampene vil være:

  • 5D mot 12D (vinner blir E1)
  • 6D mot 11D (vinner blir E2)
  • 7D mot 10D (vinner blir E3)
  • 8D mot 9D (vinner blir E4)

Taperne av disse kvalifiseringskampene blir rangert fra 9.- til 12.-plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Vinnerne vil spille kvartfinale:

  • 1D mot E4 (vinner blir F1)
  • 2D mot E3 (vinner blir F2)
  • 3D mot E2 (vinner blir F3)
  • 4D mot E1 (vinner blir F4)

De fire seirende lagene spiller semifinale, hvor de fire tapende lagene blir rangert fra 5.- til 8.-plass. Hjemmelaget i semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet:

  • F1 mot F4
  • F2 mot F3

De to seirende lagene skal spille i finalen, mens de to tapende lagene skal spille bronsefinale. Hjemmelaget i både bronsefinalen og semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet.

Prosedyre for overtid og straffeslagRediger

Overtidsperioden i det innledende gruppespillet spilles varer fem minutter og spilles med tre utespillere på hvert lag og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I tilfelle av en utvisning spilles det fire mot tre eller fem mot tre. Når utvisningen utløper returnerer den utviste spillere på banen inntil neste spillstopp, hvoretter spill i tre mot tre fortsetter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 5 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 5. Hvis kampen stadig er uavgjort etter de 5 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).

I sluttspillskamper (med unntak av finalen) varer overtidsperioden 10 minutter og spilles fire mot fire. I finalen varer overtidsperioden 20 minutter og spilles med 5 mot 5. Alle sluttspillskamper skal i tilfelle av et uavgjort resultat avgjøres med straffeslag med fem skyttere (best av 5), etterfulgt av tie-breaker straffeslag etter behov.[9][10]

Coach's ChallengeRediger

Ved IIHFs halvårlige kongress i 2017 ble det besluttet å tillate at trenerne kan utfordre dommeravgjørelser (såkaldt «Coach's Challenge»), noe NHL innførte innen 2015/16-sesongen. Denne endringen ville gjelde fra og med den olympiske ishockeyturneringen i 2018 og for både herre- og kvinnesiden.[11]

Det er to situasjoner hvor treneren kan utfordre dommeravgjørelser:[12][13]

  • Mistenkt offside-situasjon innen et mål er scoret
  • Interference mot målvakt

Hvert lag kan kun bruke en «Coach's Challenge» per spillstopp. Trenere kan utfordre en dommeravgørelse om offside til enhver tid bortsett fra i det siste spilleminuttet av tredje periode og i overtidsperioden. Hvis dommeravgjørelsen reverseres vil laget få en to-minutters lagstraff. I tilfelle av målvaktsinterference skal laget ha minst én 30-sekunders time-out for å kunne kreve en Coach's Challenge. Hvis avgjørelsen ikke omgjøres vil laget miste sin time-out.[12][13]

Etter at et mål er scoret eller ser ut til å ha blitt scoret i siste minutt av tredje periode eller i overtidsperioden, kan videomåldommeren (IIHF Video Goal Judge Booth Operations) iverksette en videogjennomgang av en situasjon som ellers ville være underlagt en «Coach's Challenge».[12][13]

Deltagelse av NHL-spillereRediger

Det var lenge usikkert om National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne så de kan delta i OL. Grunnen til dette var uenigheter om hvem som økonomisk skulle sikre spillernes transport og forsikring.[14][15] Ved de siste fem vinterlekene (siden Nagano 1998) hadde Den internasjonale olympiske komité (IOK) og Det internasjonale hockeyforbundet (IIHF) bidratt økonomisk overfor NHL for å få verdens beste hockeyspillere til å delta i OL: ved Sotsji 2014 bidro IIHF med 18 millioner USD og IOK med 14 millioner USD for å sikre NHL-spillernes deltagelse.[16]

Men IOK var bekymret for at hvis de fortsetter med å gi ishockey særbehandling ved å betale forsikringssummene og transport for spillerne, ville andre profesjonelle idrettsforbund (blant annet for basketball, tennis og golf) kreve at IOK kompenserer deres utøvere på tilsvarende måte når de deltar i enten vinter eller sommer-OL. IOK besluttet derfor den 23. april 2016 at de ikke ønsket å bidra økonomisk for transport og forsikring til NHL-spillerne.[16][17] IIHF ønsket NHL-deltagelse, men hadde ikke selv midlene til å dekke utgiftene alene. NHL derimot ofret mange penger da ligaen stopper alle aktiviteter i de tre ukene lekene pågår og risikerer skader på spillerne uten å motta noe av OLs inntjening. NHLs kommisjonær Gary Bettman uttalte følgende: «We don't make money going to the Olympics. In fact, we kind of disappear for two weeks because historically the IOC hasn't even let us join in promoting our participation in the Olympics». Bettman sa også uttalt at en rekke faktorer må tas hensyn til, fra spillernes ønske om å delta i OL-turneringen OL.[14]

IIHFs president René Fasel har uttalt følgende om konflikten: «Ønsket vårt er å ha med de beste spillerne, men at IOC ikke dekker de økonomiske utgiftene slik de har gjort de siste fem OL, putter oss i en vanskelig situasjon. Enda vanskeligere enn tidligere».[18] Selv om at IIHF har sagt at de vil ta kostnaden, uttrykte NHL-direktør Gary Bettmann bekymringer vedrørende at penger som burde vært brukt på grasroten i ishockey går til stjernene i OL.[19]

NHLs underkommisjonær Bill Daly uttalte at NHL og spillerforeningen NHLPA ville komme til en endelig beslutning i desember 2016 eller januar 2017.[14][16] Den 2. desember ble det kjent at NHL hadde tilbudt ligaens spillerorganisasjon, National Hockey League Players' Association (NHLPA), å frigi spillerne for OL-deltagelse i bytte mot at spillerne forlenget den gjeldende arbeidsavtalen med tre år, slik at ligaen unngikk streiketrussel frem til 2025. NHLPA avviste tilbuddet, og forhandlingene var dermed fastlåst.[20]

Den 3. april 2017 offentliggjorde NHL sin avgjørelse om ikke å la ligaen ha en OL-pause i februar og dermed å frigi spillerne til OL-turneringen.

 I et forsøk på å skape klarhet i motstridende rapporter og pågående spekulasjoner, bekrefter vi nå at vi vil fortsette med planleggingen av 2017-2018-sesongen uten noen pause for å tilpasse oss vinter-OL. Vi vurderer saken til å være offisielt avgjort. 

Blant argumentene imot å sette ligaen på pause og la NHL-spillerne få delta var at den 17 dager lange pausen i ligaen ligger i en økonomisk viktig periode etter at National Football Leagues (NFL) sesong var ferdigspilt og innen Major League Baseballs (MLB) sesongstart. Ifølge uttalelsen er de fleste klubbene i mot en pause, og i tillegg har undersøkelser hos fansen avslørt at flertallet av dem (73% i USA og 53% i Canada) også er mot en OL-pause. De nevner også at en mere kompakt spilleplan som følge av OL-pausen kan gjøre spillerne mer slitne, mer utsatt for slitasje og sjansen for skade er større. Påvirkningen OL-pausen har på de ulike lagene alt etter hvor mange spillere som blir sendt ble også nevnt. Økonomiske årsaker omfattet også at NHLs ikke har tjent på deres spilleres deltagelse i turneringen, og at NHL-spillernes deltagelse i OL-turneringene siden 1998 ikke har bidratt nevneverdig til sportens markedsføring og utbredelse.[1][21]

Nyheten ble møtt av skuffelse og frustasjon fra både spillere, fans og spillerorganisasjonen NHLPA. Ottawa Senators' Erik Karlsson omtalte beslutningen som en «Fullstendig katastrofe [...] verdens verste beslutning», mens Colorado Avalanche' Gabriel Landeskog sa at han «trodde det var en forsinket aprilspøk». New York Rangers-målvakten Henrik Lundqvist skrev følgende på twitter: «En stor mulighet til å markedsføre sporten på en større arena er sløst bort, men framfor alt er dette en stor skuffelse for alle spillerne som ikke får delta i det mest spennende eventyret innen idretten».[22][23] De canadiske NHL-spillerne Marc-Edouard Vlasic (San Jose Sharks) og Carey Price (Montreal Canadiens) uttrykte også skuffelse over NHLs beslutning.[24] NHLPA uttalte at de var skuffet og uenig i NHLs «kortsiktige beslutning om å ikke fortsette vår deltakelse i OL.»[25]

 Enhver form for ulempe OL kan føre til neste sesongs spilleplan er en liten pris å betale i forhold til muligheten til å vise frem spillet vårt og våre største spillere på den enorme internasjonale scenen. En unik mulighet som ligger foran oss med 2018 og 2022-OL i Asia.

NHL kan tro det straffer IOK eller spillerne, eller begge deler, ved ikke å gi eierne noen meningsfulle innrømmelser for å få dem til å bli enige om å delta i Pyeongchang. Istedet vil dette hindre veksten av det store spillet vårt ved å vende ryggen til en mulighet til å nå sportsinteresserte over hele verden.

Dessuten er det å gjøre det etter at de økonomiske problemene knyttet til forsikring og transport har blitt løst med IOC og IIHF. Ligaens forsøk på å klandre andre for deres avgjørelser er så uheldig som selve beslutningen. NHL-spillere er patriotiske og de tar ikke dette lett. En anstendig respekt for meningene til spillerne har også betydning. Dette er NHLs avgjørelse, og deres alene. Dette er svært uheldig for spillet, spillerne og millioner av lojale hockeyfans.[25]
 

IIHFs president René Fasel sa følgende: «IIHF er dypt skuffet over å høre om kommissær Bettmans beslutning om ikke å la NHL-spillere ta del i 2018-OL. Selv om vi respekterer NHLs grunner for ikke å delta, skjuler det ikke det faktum at dette er en beslutning som vil frata ishockeyfans hva som er uten tvil den øverste internasjonale ishockeyturneringen som vi har vært privilegert til tå nyte siden 1998. Når alt kommer til alt er det ishockey som taper på dette. Vi må huske at noen av de største OL-øyeblikkene ikke har innebært NHL-spillere i det hele tatt. Vi vil gå videre og fortsette forberedelsene til Pyeongchang. Vi har fortsatt en oppgave med å fremme og viderebygge spillet vårt i Asia, og vi vil jobbe hardt for dette.»[26]

Norges landslagstrener Petter Thoresen, som selv spilte i fem OL-turneringer, sa følgende om avgjørelsen: «Dette er ekstremt synd for spillerne. Det blir en helt annen ramme rundt et OL når de beste hockeyspillerne er med. Nå blir det et antiklimaks. OL er stort i seg selv, men selvfølgelig er det ikke så kult når de beste spillerne ikke er med. Det er bare i OL de aller beste kan være med. I et VM er det beste opptatt med Stanley Cup. Det er synd for hele OL. Men først og fremst er det trist for spillerne. For dem er OL stort. Jeg er helt sikker på at utøverne ikke liker dette. De vil stille opp for landet sitt.»[27]

Den russiske NHL-stjernen og lagkapteinen for Washington Capitals, Aleksandr Ovetsjkin, har flere ganger uttalt at han reiser til OL uavhengig av NHLs beslutning.[28] Washington Capitals eier Ted Leonis har også uttalt at han ville støtte spillere som Ovetsjkin og Nicklas Bäckström som ville representere sine land i OL, selv hvis han ble pålagt bot eller straffet for å la spillerne delta i OL.[24]

Russland utestenges fra OLRediger

Den 5. desember 2017 ble valgte Den internasjonale olympiske komité (IOK) å utestenge Russland som nasjon fra OL i som følge av McLaren-rapporten, som konkluderte med at Russland sto bak et omfattende, statsstøttet dopingprogram. Som følge av dette ble Russlands visestatsminister Vitalji Mutko og tidligere visesportsminister Jurij Nagornykh ble utestengt fra OL på livstid, mens presidenten i Den russiske olympiske komité, Aleksandr Zjukov, ble suspendert som IOK-medlem. Dmitrij Tsjernysjenko ble fratatt jobben med å planlegge vinter-OL i Beijing i 2022, og ingen russiske politikere får akkreditering til OL. Russiske flagg ville ikke bli brukt under OL, og den russiske nasjonalsangen vil ikke bli spilt under lekene. Enkeltutøvere som kan bevise egen uskyld ville kunne få spesialtillatelse til å delta i nøytrale drakter under navnet «Olympiske utøvere fra Russland» (Olympic Athlete from Russia, OAR).[29][30]

Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) hadde den bekreftet russisk deltakelse i turneringen sett i lys av at det russiske ishockeyforbundet og Kontinental Hockey League (KHL) hadde tilbudt fullt samarbeid og dopingtesting av spillere siden desember 2016. Russlands president Vladimir Putin hadde gjentatte ganger sagt at det ville være en ydmykelse for Russland hvis deres idrettsutøvere ikke fikk lov til å konkurrere under det russiske flagget. Men den 6. desember avviste Putin at det ville være aktuelt for russiske utøvere å boikotte OL-turneringen som følge av utestengelsen.[31]

Det var en viss usikkerhet om enten Russland eller Kontinental Hockey League (KHL) ville boikotte turneringen.[32][33] KHLs president, Dimitri Tsjernysjenko, hadde tidligere truet med å nekte spillere fra den Russland-baserte ligaen å spille for sine respektive nasjoner hvis Russland ble utestengt fra OL, men samtidig oppfordret KHL- og landslagsstjernen Ilja Kovaltsjuk at russerne skulle delta i OL:

 Vi bør reise til OL. Å ikke reise dit er det samme som å overgi seg. Vi er fullstendig klar over at IOCs vedtak er politisk, og vi vet hvem det er rettet mot. [...] Hvis vi med Guds hjelp gjør det bra der, kommer vi til å synge nasjonalsangen vår.[34] 

Den 12. desember besluttet Den russiske olympiske komité (ROC) i en enstemmig avgjørelse å tillate sine utøvere å dra til OL og konkurrere under nøytralt flagg som «Olympiske utøvere fra Russland».[35] KHL brukte tid på å ta et offisielt standpunkt om de vil la sine spillere få delta i OL eller ikke, men den 25. januar 2018 offentliggjorde OAR sitt laguttak med 25 KHL-spillere.[36][37]

Flere land uttrykte interesse for å delta i tilfelle av at Russland hadde takket nei til OL-deltagelse, blant annet Danmark.[38][39]

KvalifiseringRediger

De åtte beste nasjonene ifølge IIHFs verdensranking etter ishockey-VM 2015 er direkte kvalifisert til turneringen. Dessuten skal et antall ytterligere nasjoner spille kvalifiseringsturneringer om de siste tre plassene. Kvalifiseringsturneringene er organisert således at 12 lag møtes i 3 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserer seg til OL.

Turnering Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 19. september 2014 N/A 1   Sør-Korea
IIHFs verdensranking i 2015,
som omfatter følgende:
12. april 2012
17. mai 2015
  Praha og Ostrava 8   Canada
  Finland
  Russland
  Slovakia
  Sveits
  Sverige
  Tsjekkia
  USA
Endelig olympisk kvalifisering 1.4. september 2016   Minsk 1   Slovenia
Endelig olympisk kvalifisering 1.4. september 2016   Riga 1   Tyskland
Endelig olympisk kvalifisering 1.4. september 2016   Oslo 1   Norge
I alt 12

SeedingRediger

Gruppe A Gruppe B Gruppe C
  Canada (1)   Olympiske utøvere fra Russland (2)   Sverige (3)
  Tsjekkia (6)   USA (5)   Finland (4)
  Sveits (7)   Slovakia (8)   Norge (11)
  Sør-Korea (23)   Slovenia (14)   Tyskland (13)

DommereRediger

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under ishockeyturneingen:[40][41]

Dommere Linjedommere
  •   Roman Gofman
  •   Oliver Gouin
  •   Jan Hribik
  •   Brett Iverson
  •   Antonín Jeřábek
  •   Jozef Kubuš
  •   Mark Lemelin

  •   Timothy Mayer
  •   Konstantin Olenin
  •   Aleksi Rantala
  •   Anssi Salonen
  •   Daniel Stricker
  •   Tobias Wehrli
  •   Linus Öhlund

  •   Jimmy Dahmén
  •   Nicolas Fluri
  •   Roman Kaderli
  •   Lukas Kohlmüller
  •   Gleb Lazarev
  •   Vít Lederer
  •   Miroslav Lhotský

  •   Fraser McIntyre
  •   Aleksandr Otmakhov
  •   Henrik Pihlblad
  •   Judson Ritter
  •   Hannu Sormunen
  •   Sakari Suominen
  •   Nathan Vanoosten

LagoppsettRediger

Hvert lag vil bestå av minst 15 utespillere (løpere og backer) samt to målvakter. På det meste kan et lagoppsett bestå av 22 utespillere samt tre målvakter.

I motsetning til NHL har de fleste europeiske ishockeyligaene inkludert en OL-pause i spillterminen. Russiske KHL har en 33-dagers pause, svenske SHL har en 14-dagers pause, sveitsiske National League har en 25-dagers pause, tyske Deutsche Eishockey Liga har en 26-dagers pause, tsjekkiske Extraliga har en 18-dagers pause, slovakiske Extraliga har en 14-dagers pause og den norske GET-ligaen har en 17-dagers pause.[42][43][44][45][46][47][48] Finske Liiga har ikke planlagt en OL-pause i spillterminen men gir derimot fri til OL-uttatte spillere.[49]

For å ha et konkurransedyktig lag ble den sørkoreanske regjeringen enige om å gi en amerikansk og seks kanadiske hockeyspillere som spilte i den koreanske ligaen dobbelt statsborgerskap for å gjøre dem spilleberettigede for landslaget.

TreningskamperRediger

Innen OL-turneringen spilte de deltagende landene en rekke treningskamper.[50]

Treningskamper
30. januar 2018 OAR   3 – 0
(1–0, 2–0, 0–0)
  Hviterussland VTB ispalass, Moskva, Russland

3. februar 2018 Sør-Korea   1 – 3
(1–0, 0–1, 0–2)
  Kasakhstan Seonhak Ice Rink, Incheon, Sør-Korea

4. februar 2018 OAR   2 – 1 OT
(0–1, 1–0, 0–0, 1–0)
  HK Spartak Moskva VTB ispalass, Moskva, Russland
4. februar 2018 Latvia   0 – 2
(0–1, 0–1, 0–0)
  Canada Arēna Rīga, Riga, Latvia

5. februar 2018 Sør-Korea   3 – 0
(0–0, 1–0, 2–0)
  Kasakhstan Seonhak Ice Rink, Incheon, Sør-Korea

6. februar 2018 Hviterussland   0 – 2
(1–0, 0–0, 1–0)
  Canada Arēna Rīga, Riga, Latvia
6. februar 2018
18:30 UTC+01.00
  Sveits 1 – 2 OT
(0–0, 0–1, 1–0, 0–1)
  Tyskland Swiss Arena, Kloten, Sveits

8. februar 2018 Sør-Korea   1 – 2
(0–0, 1–0, 0–2)
  Slovenia Seonhak Ice Rink, Incheon, Sør-Korea

10. februar 2018 Sør-Korea   1 – 8
(2–1, 2–0, 4–0)
  OAR Anyang Ice Arena, Anyang, Sør-Korea

11. februar 2018
14:00 UTC+09.00
Sveits   4 – 2
(0–1, 3–0, 1–1)
  Norge Goyang Ice Rink, Goyang, Sør-Korea
Tilskuere: 350
11. februar 2018 Finland   2 – 0
(0–0, 2–0, 0–0)
  Tsjekkia Anyang Ice Arena, Anyang, Sør-Korea

12. februar 2018 Canada   4 – 1
(1–1, 2–0, 1–0)
  Sverige Seonhak Ice Rink, Incheon, Sør-Korea

GruppespillRediger

Spilleplanen ble offentliggjort 25. september 2017.[51] Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

Gruppe ARediger

Lag KS S OTS OTT T M+ M– MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Tsjekkia 3 2 1 0 0 9 4 +5 8 Avanserer til kvartfinalen
  Canada 3 2 0 1 0 11 4 +7 7
  Sveits 3 1 0 2 0 10 9 +1 3 Skal spille kvalifiseringsspill
  Sør-Korea 3 0 0 0 3 1 14 –13 0

Oppdatert per kamp(er) spilt 18. februar 2018. Kilde: IIHF.com


15. februar 2018
21:10
Tsjekkia   2 – 1
(2–1, 0–0, 0–0)
  Sør-Korea Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 025
15. februar 2018
21:10
Sveits   1 – 5
(0–2, 0–2, 1–1)
  Canada Kwandong Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 2 802

17. februar 2018
12:10
Canada   2 – 3 GWS
(2–1, 0–1, 0–0, 0–0)
(SO: 1/5–2/5)
  Tsjekkia Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 6 731
17. februar 2018
16:40
Sør-Korea   0 – 8
(0–1, 0–2, 0–5)
  Sveits Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 568

18. februar 2018
16:40
Tsjekkia   4 – 1
(1–1, 0–0, 3–0)
  Sveits Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 137
18. februar 2018
21:10
Canada   4 – 0
(1–0, 1–0, 2–0)
  Sør-Korea Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 6 038

Gruppe BRediger

Lag KS S OTS OTT T M+ M– MF P Kvalifisering eller nedrykk
  OAR 3 2 0 0 1 14 5 +9 6 Avanserer til kvartfinalen
  Slovenia 3 0 2 0 1 8 12 –4 4 1 Skal spille kvalifiseringsspill
  USA 3 1 0 1 1 4 8 –4 4 1
  Slovakia 3 1 0 1 1 6 7 –1 4 1

Oppdatert per kamp(er) spilt 17. februar 2018. Kilde: IIHF.com

1 Slovenia 4 poeng; USA 4 poeng; Slovakia 1 poeng. Slovenia slo USA 3–2 etter overtid.


14. februar 2018 v · r
21:10
Slovakia   3 – 2
(2–2, 0–0, 1–0)
  OAR Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 4 025
14. februar 2018 v · r
21:10
USA   2 – 3 OT
(1–0, 1–0, 0–2, 0–1)
  Slovenia Kwandong Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 3 348

16. februar 2018
12:10
USA   2 – 1
(1–1, 0–0, 1–0)
  Slovakia Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 5 652
16. februar 2018
16:40
OAR   8 – 2
(2–0, 4–1, 2–1)
  Slovenia Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 018

17. februar 2018
21:10
OAR   4 – 0
(1–0, 2–0, 1–0)
  USA Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 473
17. februar 2018
21:10
Slovenia   3 – 2 GWS
(0–0, 2–1, 0–1, 0–0)
(SO: 2/5–1/5)
  Slovakia Kwandong Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 4 085

Gruppe CRediger

Lag KS S OTS OTT T M+ M– MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Sverige 3 3 0 0 0 8 1 +7 9 Avanserer til kvartfinalen
  Finland 3 2 0 0 1 11 6 +5 6 Skal spille kvalifiseringsspill
  Tyskland 3 0 1 0 2 4 7 –3 2
  Norge 3 0 0 1 2 2 11 –9 1

Oppdatert per kamp(er) spilt 18. februar 2018. Kilde: IIHF.com


15. februar 2018
12:10
Finland   5 – 2
(2–1, 2–0, 1–1)
  Tyskland Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 3 695
15. februar 2018
16:40
Norge   0 – 4
(0–2, 0–0, 0–2)
  Sverige Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 3 961

16. februar 2018
21:10
Finland   5 – 1
(1–1, 1–0, 3–0)
  Norge Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 4 180
16. februar 2018
21:10
Sverige   1 – 0
(1–0, 0–0, 0–0)
  Tyskland Kwandong Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 3 077

18. februar 2018
12:10
Tyskland   2 – 1 GWS
(0–0, 1–0, 0–1, 0–0)
(SO: 3/5–0/5)
  Norge Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 5 534
18. februar 2018
21:10
Sverige   3 – 1
(1–0, 0–1, 2–0)
  Finland Kwandong Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 3 861

SluttspillRediger

Rangering etter gruppespillRediger

Rangering Lag Gruppe PG KS P M+ MF IIHF Ranking
1D   Sverige C 1 3 9 8 +7 3
2D   Tsjekkia A 1 3 8 9 +5 6
3D   OAR B 1 3 6 14 +9 2
4D   Canada A 2 3 7 11 +7 1
5D   Finland C 2 3 6 11 +5 4
6D   Slovenia B 2 3 4 8 –4 15
7D   USA B 3 3 4 4 –4 5
8D   Sveits A 3 3 3 10 +1 7
9D   Tyskland C 3 3 2 4 –3 8
10D   Slovakia B 4 3 4 6 –1 11
11D   Norge C 4 3 1 2 –9 9
12D   Sør-Korea A 4 3 0 1 –13 21

Kilde: IIHF.com

     Nasjonen går videre til Kvartfinaler
     Nasjon må spille i Kvalifisering

TrekningRediger

  Kvalifisering til kvartfinale Kvartfinaler Semifinaler Finale
                                     
        
  1D    Sverige 3  
    E4    Tyskland 4  
8D    Sveits 1
9D    Tyskland 2  
  F1    Tyskland 4  
  F4    Canada 3  
        
        
  4D    Canada 1
    E1    Finland 0  
5D    Finland 5
12D    Sør-Korea 2  
  VSF1    Tyskland 3
  VSF2    OAR 4
        
        
  3D    OAR 6 Bronsefinale
    E2    Norge 1  
6D    Slovenia 1 TSF1    Canada 6
11D    Norge 2   TSF2    Tsjekkia 4
  F3    OAR 3
  F2    Tsjekkia 0  
        
        
  2D    Tsjekkia 3
    E3    USA 2  
7D    USA 5
10D    Slovakia 1  

Kvalifisering til kvartfinaleRediger

De fire beste lagene (1D-4D) går direkte til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene (5D-12D) skal spille kvalifiseringskamper.

De fire vinnerne av kvalifiseringskampene går til kvartfinalerunden, mens taperne blir rangert fra 9.- til 12.-plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

20. februar 2018
12:10
USA   5 – 1
(0–0, 3–1, 2–0)
  Slovakia Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 391
20. februar 2018
16:40
Slovenia   1 – 2 OT
(1–0, 0–0, 0–1, 0–1)
  Norge Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 6 312
20. januar 2018
21:10
Finland   5 – 2
(1–0, 2–2, 2–0)
  Sør-Korea Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 5 409
20. januar 2018
21:10
Sveits   1 – 2 OT
(0–1, 1–0, 0–0, 0–1)
  Tyskland Kwandong Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 2 878

KvartfinalerRediger

Etter kvartfinalene vil vinnerlagene omrangeres mellom F1 og F4. Vinneren av 1D mot E4 blir omrangert til F1, vinneren av 2D mot E3 blir omrangert til F2, vinneren av 3D mot E2 blir omrangert til F3, og vinneren av 4D mot E1 blir omrangert til F4. Taperne av kvartfinalene får en sluttplassering mellom 5.- og 8.-plass basert på deres statistikker i gruppespillet.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

21. februar 2018
12:10
Tsjekkia   3 – 2 GWS
(1–1, 1–1, 0–0, 0–0)
(SO: 1–0)
  USA Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 2 948
21. februar 2018
16:40
OAR   6 – 1
(3–0, 2–1, 1–0)
  Norge Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 3 553
21. februar 2018
21:10
Canada   1 – 0
(0–0, 0–0, 1–0)
  Finland Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 2 265
21. februar 2018
21:10
Sverige   3 – 4 OT
(0–2, 0–0, 3–1, 0–1)
  Tyskland Kwandong Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 2 092

SemifinalerRediger

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

23. februar 2018
16:40
Tsjekkia   0 – 3
(0–0, 0–2, 0–1)
  OAR Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 4 330
23. februar 2018
21:10
Canada   3 – 4
(0–1, 1–3, 2–0)
  Tyskland Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 4 057

BronsefinaleRediger

Klokkeslettet er gitt i lokal tid UTC+09.00.

24. februar 2018
21:10
Tsjekkia   4 – 6
(1–3, 0–0, 3–3)
  Canada   Gangneung Hockey Centre, Pyeongchang
Tilskuere: 4,807

FinaleRediger

Klokkeslettet er gitt i lokal tid UTC+09.00.

25. februar 2018
13:10
  OAR   4 – 3 OT
(1–0, 0–1, 2–2, 1–0)
  Tyskland   Gangneung Hockey Centre, Gangneung
Tilskuere: 5 075


SluttresultaterRediger

Turneringens sluttresultater ifølge IIHF:[52]

    OAR
    Tyskland
    Canada
4.   Tsjekkia
5.   Sverige
6.   Finland
7.   USA
8.   Norge
9.   Slovenia
10.   Sveits
11.   Slovakia
12.   Sør-Korea

 


Gullmedaljevinner i ishockey
under de 23. olympiske vinterleker
 
 
Olympiske utøvere fra Russland (OAR)
1./9. tittel[N 1]

PrisutdelingRediger

Direktoratets prisutdelingRediger

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller og angrepsspiller av IIHFs direktorat:[7][53]

Beste målvakt Beste forsvarsspiller Beste angrepsspiller
  Danny aus den Birken (Tyskland)   Vjatsjeslav Vojnov (OAR)   Nikita Gusev (OAR)

Kilde: IIHF.com

All-star lag og MVPRediger

Turneringens All-Star lag og MVP ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:

Målvakt Backer Løpere Turneringens MVP
  Vasilij Kosjetsjkin (OAR)   Maxim Noreau (Canada)
  Vjatsjeslav Vojnov (OAR)
  Ilja Kovaltsjuk (OAR)
  Pavel Datsjuk (OAR)
  Eeli Tolvanen (Finland)
  Ilja Kovaltsjuk (OAR)

Kilde: IIHF.com

StatistikkRediger

ToppscorereRediger

# Utøver KS M A P +/- PIM POS
1 0 0 0 0 +0 0
2 0 0 0 0 +0 0
3 0 0 0 0 +0 0
4 0 0 0 0 +0 0
5 0 0 0 0 +0 0
6 0 0 0 0 +0 0
7 0 0 0 0 +0 0
8 0 0 0 0 +0 0
9 0 0 0 0 +0 0
10 0 0 0 0 +0 0

Kilde:

Hat-tricks

Beste målvakterRediger

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS KRS S T MIN SOG GA SVS GAA SVS% SO
1   Jonas Hiller (SUI) 4 4 1 3 211:19 91 4 87 1,14 95,60 1
2   Vasilij Kosjetsjkin (OAR) 6 6 5 1 348:08 126 8 118 1,38 93,65 2
3   Mikko Koskinen (FIN) 5 5 3 2 296:38 117 8 109 1,62 93,16 0
4   Gašper Krošelj (SLO) 4 3 2 1 188:44 87 6 81 1,91 93,10 0
5   Ben Scrivens (CAN) 4 3 2 1 149:17 56 4 52 1,61 92,86 0

Kilde: IIHF.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Special teams (over- og undertallsspill)Rediger

Lag KS Powerplay (Overtallsspill)
ADV PPGF PP% TPP
  Canada 0 0 0 00,00% 00:00
  Finland 0 0 0 00,00% 00:00
  Sør-Korea 0 0 0 00,00% 00:00
  Norge 0 0 0 00,00% 00:00
  OAR 0 0 0 00,00% 00:00
  Slovakia 0 0 0 00,00% 00:00
  Slovenia 0 0 0 00,00% 00:00
  Sveits 0 0 0 00,00% 00:00
  Sverige 0 0 0 00,00% 00:00
  Tsjekkia 0 0 0 00,00% 00:00
  Tyskland 0 0 0 00,00% 00:00
  USA 0 0 0 00,00% 00:00

Kilde:

Lag KS Boxplay (Undertallsspill)
DVG PPGA PK% TSH
  Canada 0 0 0 00,00% 00:00
  Finland 0 0 0 00,00% 00:00
  Sør-Korea 0 0 0 00,00% 00:00
  Norge 0 0 0 00,00% 00:00
  OAR 0 0 0 00,00% 00:00
  Slovakia 0 0 0 00,00% 00:00
  Slovenia 0 0 0 00,00% 00:00
  Sveits 0 0 0 00,00% 00:00
  Sverige 0 0 0 00,00% 00:00
  Tsjekkia 0 0 0 00,00% 00:00
  Tyskland 0 0 0 00,00% 00:00
  USA 0 0 0 00,00% 00:00

Kilde:

ScoringseffektivitetRediger

Lag KS GF SOG SG%
  OAR 0 0 0 00:00
  Finland 5 16 126 12,70%
  Tsjekkia 0 0 0 00:00
  Sverige 4 11 110 10,00%
  Sveits 4 11 113 9,73%
  Slovenia 4 9 104 8,65%
  Canada 0 0 0 00:00
  Slovakia 4 7 89 7,87%
  USA 5 11 149 7,38%
  Tyskland 0 0 0 00:00
  Norge 5 5 108 4,63%
  Sør-Korea 4 3 81 3,70%

Kilde: IIHF.com

UtvisningerRediger

Lag KS Utvisninger PIM
2 5 10 GM MP
  Canada 0 0 0 0 0 0 00:00
  Finland 0 0 0 0 0 0 00:00
  Sør-Korea 0 0 0 0 0 0 00:00
  Norge 0 0 0 0 0 0 00:00
  OAR 0 0 0 0 0 0 00:00
  Slovakia 0 0 0 0 0 0 00:00
  Slovenia 0 0 0 0 0 0 00:00
  Sveits 0 0 0 0 0 0 00:00
  Sverige 0 0 0 0 0 0 00:00
  Tsjekkia 0 0 0 0 0 0 00:00
  Tyskland 0 0 0 0 0 0 00:00
  USA 0 0 0 0 0 0 00:00

Kilde:

Se ogsåRediger

FotnoterRediger

  1. ^ Hvis man inkluderer Sovjetunionens syv OL-gull (1956, 1964, 1968, 1972, 1976, 1984 og 1988) og OL-gullet til Samveldet av uavhengige stater (1992) er dette Russlands niende OL-gull.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «NHL will not participate in 2018 Olympics» (engelsk). NHL.com. 3. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  2. ^ «Es ist ein Wunder! Patrick Reimer scores at 1:30 of OT» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 22. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  3. ^ «Traum vom Gold! Germany beats Canada, 4-3, faces OAR in finals» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 24. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  4. ^ «End of an era: Dissecting Canada’s fall from golden grace» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  5. ^ «Canada takes bronze, 6-4. Scoreless second book-ended by crazy goals» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  6. ^ «Kaprizov gets golden goal! First gold for team from Russia since 1992» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 26. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  7. ^ a b «Kovalchuk MVP: OAR star also All-Star Forward» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 25. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  8. ^ «Tournament Format» (engelsk). Men – Olympic – IIHF.com. Besøkt 13. februar 2018. 
  9. ^ «Overtime Operations» (engelsk). Men – Olympic – IIHF.com. Besøkt 12. februar 2018. 
  10. ^ «Penalty-Shot Shootout Procedure» (engelsk). Men – Olympic – IIHF.com. Besøkt 12. februar 2018. 
  11. ^ «Coach's challenge at Olympics: IIHF to review options to allow challenges» (engelsk). IIHF.com. 25. oktober 2017. Besøkt 12. februar 2018. 
  12. ^ a b c «Coach's Challenge» (engelsk). Men – Olympic – IIHF.com. Besøkt 12. februar 2018. 
  13. ^ a b c «Getting the call right: Coach’s challenge in place for Games» (engelsk). Men – Olympic – IIHF.com. 31. januar 2018. Besøkt 12. februar 2018. 
  14. ^ a b c «NHL locked in stalemate with IOC over 2018 Olympics attendance» (engelsk). CBC Sports. 23. august 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  15. ^ «Olympics and N.H.L. Face Off Over Who Pays to Insure Players» (engelsk). The New York Times. 19. mai 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  16. ^ a b c «Exclusive: Deal on NHL participation at Pyeongchang 2018 "even more difficult" than before, admits Fasel» (engelsk). CBC Sports. 23. april 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  17. ^ «IOC decides not to cover costs for NHL players at Olympics» (engelsk). Sportsnet. 23. april 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  18. ^ «Zucca kan skyte Norge til OL - men NHL kan hindre ham i å spille der» (norsk). The New York Times. 4. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  19. ^ «Bettman concerned Olympic fundraising could hurt hockey grassroots» (engelsk). Sportsnet.ca. 16. november 2016. Besøkt 4. april 2017. 
  20. ^ «NHLPA rejects NHL's Olympics offer» (engelsk). TSN.ca. 2. desember 2016. Besøkt 4. april 2017. 
  21. ^ «Plenty of reasons for NHL to pass on Olympics» (engelsk). NHL.com. 3. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  22. ^ «De svenske stjernene raser etter avgjørelsen som nekter dem OL-deltakelse: - Fullstendig katastrofe» (norsk). Aftenposten.no. 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  23. ^ «NHL släpper inga spelare till OS 2018» (svensk). Expressen.se. 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  24. ^ a b «Players, fans voice frustration over NHL's decision to skip the Olympics» (engelsk). CBC.ca. 3. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  25. ^ a b «NHLPA disagrees with NHL’s ‘shortsighted decision’ to skip Olympics» (engelsk). Sportsnet.ca. 3. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  26. ^ «NHL opts out of PyeongChang: League closes door on Olympic participation» (engelsk). IIHF.com. 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  27. ^ «Thoresen om NHLs OL-nei: – Ekstremt synd for spillerne» (norsk). Aftenposten.no. 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  28. ^ «Alex Ovechkin vows to play in 2018 Olympics, even if NHL decides against it» (engelsk). ESPN.com. 22. mars 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  29. ^ «Russland kastet ut av OL» (norsk). VG.no. 5. desember 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  30. ^ «Russland utestengt fra 2018-OL» (norsk). NRK.no. 5. desember 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  31. ^ «Putin avviser russisk OL-boikott» (norsk). TV2.no. 6. desember 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  32. ^ «KHL could pull out of Olympics over Russia doping cases» (engelsk). NBC Sports. 5. november 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  33. ^ «Already Reeling From Loss Of NHL, Olympic Hockey Anxiously Awaits Russia's KHL» (engelsk). Radio Free Europe. 5. november 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  34. ^ «Kraftige Russland-reaksjoner: – Å ikke reise er det samme som å overgi seg» (norsk). NRK.no. 5. desember 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  35. ^ «Ingen OL-boikott fra Russland» (engelsk). TV2.no. 12. desember 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  36. ^ «KHL undecided on allowing players to go to the Olympics» (engelsk). ABCNews.go.com. 13. desember 2017. Arkivert fra originalen 14. desember 2017. Besøkt 4. januar 2018. 
  37. ^ «The Olympic Athletes of Russia; Roster for men’s tournament nominated» (engelsk). IIHF.com. 25. januar 2018. Besøkt 7. februar 2018. 
  38. ^ «Ruslands uheld kan blive Danmarks helt store OL-held» (dansk). BT.dk. 18. desember 2017. Besøkt 4. januar 2018. 
  39. ^ «Danmark kan få uventet OL-billet: 'Får vi buddet siger vi ja'» (dansk). BT.dk. 19. desember 2017. Besøkt 4. januar 2018. 
  40. ^ «First Olympic participants: IIHF names refs, linesmen for PyeongChang 2018» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF.com. 30. november 2017. Besøkt 11. februar 2018. 
  41. ^ «On-Ice Officials» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF.com. Besøkt 11. februar 2018. 
  42. ^ «KHL 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  43. ^ «SHL 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  44. ^ «National League 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  45. ^ «DEL 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  46. ^ «Extraliga 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  47. ^ «Tipsport Liga 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  48. ^ «Get-ligaen 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  49. ^ «Liiga 2017/2018 Fixtures» (engelsk). IceHockey24.com. Besøkt 8. februar 2018. 
  50. ^ «Exhibition Games» (engelsk). Pyeongchang 2018 - IIHF.com. Besøkt 10. februar 2018. 
  51. ^ «Olympic schedule released: Games set for men’s, women’s tournaments» (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. 25. september 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  52. ^ «Tournament Progress – Play-offs» (PDF) (engelsk). Pyeongchang 2018 – IIHF's Official Website for the Olympic Ice Hockey Tournament. Besøkt 21. februar 2018. 
  53. ^ «Best Players Selected by the Directorate» (PDF) (engelsk). IIHF.com. 25. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 

Eksterne lenkerRediger