Åpne hovedmenyen

Norges herrelandslag i ishockey

Norge
Norge
ForbundNorges Ishockeyforbund (NIHF)
Overordnet forbundDet internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)
KallenavnIsbjørnene
Flest kamperTommy Jakobsen (139)
Flest målPer-Åge Skrøder (46)
Flest poengPatrick Thoresen (86)
HjemmebaneJordal Amfi
DNB Arena (Lørenskog Ishall)
Lagfarger              
Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under vinter-OL 2018.
Støtteapparat
General managerNorge Petter Salsten
LandslagstrenerNorge Petter Thoresen
AssistenttrenerNorge Sjur Robert Nilsen
MålvaktstrenerSverige Per-Erik Alcén
IIHFs verdensranking
Seneste plassering9.- plass (Steady2.svg)
Beste plassering8.- plass (2012)
Dårligste plassering21.- plass (2004)
Olympic rings without rims.svg Olympiske leker
Deltakelser11 (første i 1952)
Resultat
9.-plass (1952, 1992)
Verdensmesterskap
Deltakelser31 (første i 1937)
Resultat
4.-plass (1951); 6.-plass (2011)
Infoboks sist oppdatert:
20. juni 2012

Norges herrelandslag i ishockey er det nasjonale ishockeylaget til Norge, og representerer landet i internasjonale ishockeyturneringer. Landslaget blir administrert av Norges Ishockeyforbund (NIHF), som ble opprettet i 1934. Norge har vært medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden 1935.

Norge har ikke tatt noen medaljer i VM eller OL. Første landskamp ble spilt i VM 1937 i Storbritannia, og etter en innledningsvis periode med moderat suksess så sakket Norge akterut i forhold til de andre toppnasjonene, og fra midten av 1960-tallet havnet de permanent i B-VM. Det meste av 1970- og 1980-tallet ble tilbrakt i B-VM (med enkelte kortere opphold i C-VM), men i 1989 vant Norge B-gruppen i VM på hjemmebane og rykket dermed opp til A-VM igjen. Etter nedrykk i 2001 rykket Norge tilbake i toppdivisjonen (det tidligere A-VM) i 2005.

Siden da har Norges resultater stadig forbedret seg: Norge kvalifiserte seg til kvartfinale ved VM i 2008, 2011 og 2012, og kvalifiserte seg til vinter-OL i 2010, 2014 og 2018. Blant de største enkeltkampene i nyere tid er seieren over Canada i 2000-VM, seieren over Tsjekkia i 2010-VM, Sverige i 2011-VM, Tyskland i 2012-VM og kvartfinalene i 2008, 2011 og 2012.

HistorieRediger

Ishockeyen kom til Norge på 1880-1890-tallet, og vinteren 1901-02 gikk man over til å spille bandy med sju spillere på hvert lag (som på den tiden − i likhet med resten av Europa − gikk under navnet «ishockey»). I 1920 ble «Norges ishockeyforbund» stiftet, men i takt med at canadisk ishockey (som den moderne ishockeyen var kjent som i Europa på den tiden) begynte å få fotfeste i Europa og Norge på slutten av 1920-tallet ble forbundet i 1928 omdøpt til Norges Bandyforbund og gikk over fra å spille 7-mannsbandy til 11-mannsbandy.[1] Norges første ishockeyklubb, Trygg, ble stiftet 12. november 1932 etter et initiativ fra Rolf Gjertsen, og da klubber kom til kort tid etter oppsto det et behov for å få organisert ishockeyen i Norge. Da man ikke kunne oppnå enighet om å organisere ishockeyen innenfor Norges bandyforbund med de samme rettighetene som bandyen, tok Gjertsen initiativ til å opprette et eget ishockeyforbund.[1] Den 18. september 1934 Norges ishockeyforbund (NIHF) stiftet, og den 18. januar 1935 ble Norge opptatt som medlem av det internasjonale ishockeyforbundet (Ligue Internationale de Hockey sur Glace, LIHG).[2]

Innledningsvist fokuserte man ikke på internasjonal deltakelse grunnet manglende sportslige og økonomiske forutsetninger, I 1935/36-sesongen fikk NIHF invitasjon fra flere OL-lag om å spille landskamper som oppkjøring til vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, men igjen måtte Norge avslå tilbuddene (og planene om å sende et norsk lag til vinter-OL) grunnet manglende økonomiske midler og sportslige kvaliteter.[3]

1930−tallet: BegynnelsenRediger

Se også Norges landskamper 1937–1940
 
Det første norske ishockeylandslaget om bord skipet Venus på vei til Storbritannia for å delta i ishockey-VM 1937. Fra venstre: Rolf Gjertsen (president i Norges Ishockeyforbund), Per Dahl, Bjarne By, Eugen Skalleberg, Gustav Edvardsen, Knut Bøgh, Ernst Henriksen, Sverre Fjeldstad, Johan Narvestad, Olav Brodahl, Hans Møllegård og Ivar Luytkis. Spilleren Karl Agheim var ikke til stede på bildet grunnet sjøsyke.

Ishockey-VM 1937 skulle avvikles i London, og selv om det var stor interesse fra norsk side var det igjen økonomien som var det store problemet. NIHF sendte i 1936 en søknad om 600 NOK i støtte av Norges Landsforbund for Idræt (NLF). Landsforbundet var innledningsvist meget skeptisk til å bidra økonomisk da de fryktet at Norges manglende sportslige kvaliteter ville skade landets anseelse som vintersportsnasjon. Til sist gikk de med til å bidra med 300 NOK, og med diverse avtaler med aviser, reisebrev, telegrammer fra London og bidrag fra interesserte klarte man å innsamle de nødvendige 600 NOK.[4] Reisen til Storbritannia startet 14. februar 1937 med tog fra Oslo til Bergen, etterfulgt av reise med båten «D/S Venus» til Newcastle. I London ble den norske troppen innlosjert på Imperial Hotel, og hotelloppholdet samt 50 prosent av reiseutgiftene ble dekket av British Ice Hockey Association.[5]

Norges første landskamp ble spilt 17. februar 1937, da de skulle møte TsjekkoslovakiaWembley Stadion. Fem av spillerne på det norske laget kom fra Grane, to fra Hasle og én hver fra Ready og Trygg. Det norske laget var nervøst, delvist grunnet en liten kontrovers med tsjekkerne om draktene.[6] Til tross for publikums støtte i form av rop som «Come on Norway» kunne ikke det norske laget gjøre mye mot den tsjekkoslovakiske dominansen, og de tapte kampen 0−7 etter periodesifrene 0−2, 0−3 og 0−2.[6] Dagen etter spilte de mot Sveits, hvor de tapte 13−2 (3−1, 6−1, 4−0) til sveitsernes elegante og lette spill. Til tross for å være preget av den foregående dagens kamp scorte Norge sitt første og andre landslagsmål ved henholdsvis Ole Brodal og Eugen Skalleberg.[7] Selv om at arrangørene hadde planlagt en trøsterunde mellom de siste lag i hver pulje (Romania, Sverige og Norge) ble det ikke noe av denne.

Året etter stilte Norge igjen til VM, denne gangen i Praha, etter at Tsjekkoslovakia tilbød fritt opphold og dekke en større del av reiseomkostningene. Norge spilte i gruppe B sammen med USA, Storbritannia, Tyskland og Latvia. Igjen var nivåforskjellen for stor, med 7−1-tap til USA, 0−8-tap til Storbritannia, 0−8-tap til Tyskland og 1−3-tap til Latvia.[8]

VM-turneringen i 1938 ville bli den siste med norsk deltakelse før utbruddet av andre verdenskrig. Selv om man ble invitert til å delta i VM 1939 i Sveits takket man nei da man fryktet de ekstraordinære reiseomkostningene. I stedet spilte Norge sin første privatlandskamp mot Sverige den 20. januar 1939 på Bislett i Oslo. Kampen endte 3-4 i svensk favør, med Per Linnæs, Eugen Skalleberg og Johnny Larsen som norske målscorere.[9] Året etter skulle det norske landslaget, ledet av trener Trygve Holter spille tre privatlandskamper mot Sverige. Den første kampen endte 0−6 da de spilte i Stockholm den 12. januar 1940, mens de tapte 0−5 da de spilte på Bislett den 2. februar. Men dagen etter ville Norge spille uavgjort 3−3, en kamp som også var den siste landskampen på nesten syv år.[10]

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland, hvilket satte praktisk talt en stopper for all organisert ishockey i landet som følge av idrettsboikotten.

1950−tallet: «Gullalderen»Rediger

Se også Norges landskamper 1947–1950, Norges landskamper 1950–1955 og Norges landskamper 1955–1960

1960−1965: Nedadgående trendRediger

Se også Norges landskamper 1960–1965

1966−1988: Nedrykk og nedturRediger

Se også Norges landskamper 1965–1970, 1970–1975, 1975–1980, 1980–1985 og 1985–1990
 
Norge under en privatlandskamp mot Øst-Tyskland den 17. mars 1974.

1989−1997: «Hockeyfeber» og tilbake i A-gruppenRediger

Se også Norges landskamper 1990–1995

1997−2001: Boork-æraenRediger

Se også Norges landskamper 1995–2000
 
Leif Boork var Norges landslagstrener fra 1997 til 2001.

Etter VM-fiaskoen i Finland og 25 kamper uten seier ble landslagssjef Brent McEwen sparket i mai 1997.[11][12] Blant kandidatene til å overta var den tidligere landslagstreneren Geir Myhre, Vålerenga-trener Petter Thoresen, svenske Curt Lundmark (som hadde ledet Sverige til OL-gull i 1994) og den kontroversielle svenske treneren Leif Boork (SM-gull med Djurgårdens IF i 1983 og ledet Sverige til finalen i Canada Cup i 1984).[13][14] Boork ble fort favoritten til å ta over, men krevde en årslønn på opp mot en million NOK samt både rollen som landslagstrener og sportsdirektør for å kunne revolusjonere norsk ishockey.[15][16] Den 20. mai sa han seg villig til å ta over posten, og den 14. juni ble han ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget.[17][18]

Boork var kjent som en tøff og krevende trener, og han hadde klare oppfatninger om hvordan ishockey skulle spilles: blant hovedelementene i hans planlegging var spillerutvikling, etikk, moral, fair play og livsstil. Han var fast bestemt på å skape en særpreget «norsk spillestil»: den skulle symbolisere norske styrker som teknikk og taktikk, og ikke fokusere på å bare å forsvare seg og angripe på kontringer. Det skulle være lov å se utover landets grenser, men det skulle kun supplere den norske utviklingen, hvis ideer skulle forankres i spillergruppen. Utad skulle alle ha en felles holdning og oppførsel. Den kollektive selvtilliten skal styrkes slik at spillerne står for noe.[19][20]

Samtidig gjorde Boork oppgjør med norsk ishockeys kortsiktige strategi: ifølge ham var nødløsningenes tid forbi, hvor kortsiktig tenking for å berge en plass i A-gruppen og overtalelse av eldre spillere til å ta et ekstra løft skulle erstattes med langsiktig planlegging og satsing på yngre spillere. Frem mot vinter-OL 2002 ville han hovedsakelig satse på spillere i alderen 18 til 24. Ambisjonene var også høye: «Det er viktig å legge listen høyt. Gjør jeg det, forteller jeg dem samtidig spillerne at jeg har tro på dem.Det er ikke noe mål å oppnå anstendige resultater mellom seks og åtte. Jeg vil at vi skal kjempe for medaljeplass uansett om det er OL eller VM.»[20]

Boorks periode som landslagstrener var i siste ende en fiasko: Norge kvalifiserte seg ikke til OL-turneringen i Salt Lake City og rykket ved VM 2001 ned til 1. divisjon. Svensken hadde også kvittet seg med flere spillere som var gode nok og ville spille, mens andre ville ikke spille under hans ledelse.

2001−2016: Roy Johansen-æraen – fremgang, kvartfinaler og OLRediger

 
Det norske landslaget innen kampstart mot USA under vinter-OL 2010.

Som følge av de skuffende resultatene og reduserte økonomiske ressursene som følge av nedrykket ble Boork sparket den 25. mai 2001. Geir Hoff sa etterfølgende at NIHF «har lyst til å se en norsk trener» som erstatter for Boork, hvor de heteste kandidatene var Vålerengas trenerduo Roy Johansen og Petter Thoresen.[21][22][23] Den 10. juli 2001 ble Johansen ansatt som landslagstrener, hvilket skulle innlede landslagets beste periode i moderne tid.[24]

Kontrakten varte frem til sommeren 2006, og ville være en deltidsstilling inntil Norge rykket opp til toppdivisjonen. Mens Boork hadde den uvettige høye målsettingen om at Norge skulle ta OL-medalje ved Salt Lake City, hadde Johansen en langt mere ydmyk målsetting. «Det første og viktigste målet er å vinne vår gruppe under VM i Ungarn neste vår. Men vi må være ydmyke for oppgaven. Norge ble bare nummer fem sist vi var i B-puljen.» OL-målsettinger hadde Johansen også, men ville i motsetning til Boork være fornøyd om Norge kvalifiserte seg til Torino-lekene i 2006.[24] Johansen hadde også en samlende effekt for det norske landslaget: mens Boork hadde et problematisk forhold til mange av Norges viktigste spillere, valgte de nå å returnere til landslagsspill.[24][25]

VM i Moskva i 2007 gikk ganske dårlig for Norge. Tonen var satt med tap for Slovakia (0–3), Canada (2–4) og Tyskland (3–5) i gruppespillet, og Norge måtte dermed spille i nedrykksgruppen. Her ble det to tap til Østerrike (2–3 etter overtid) og Ukraina (2–3) innen de skulle spille en skjebnekampen mot Latvia den 7. mai. Ledet av Anders Bastiansens hattrick og Thoresens ledelse slo de et umotivert latvisk lag (som allerede var sikret plass i neste års VM) med 7–4, og med østerriksk hjelp mot Ukraina var Norges tilværelse i A-VM reddet, til tross for fraværet av nøkkelspillere som Tore Vikingstad og Per-Åge Skrøder og med elendige forberedelser til mesterskapet.[26] Både under og etter turneringen måtte Norges Ishockeyforbund tåle kraftig kritikk fra mange av de etablerte spillerne for jobben de hadde gjort i forkant av VM. VM-oppkjøringen var preget av kaos og for dårlige motstandere i treningskampene.[27][28] Bagasjen og spillerutstyret ankom ikke rettidig til noen av treningskampene. I Ungarn var det ingen i det norske støtteapparatet som visste hvor man skulle overnatte da ingen hadde bestilt hotell, og først etter flere timer fikk de sikret overnatting til spillerne.[27] Treningskampene mot Hviterussland var ennå dårligere planlagt. Spillerne landet i Vilnius i Litauen og ble kjørt med buss til den hviterussiske hovedstaden Minsk. Da de ankom Minsk var det ingen som visste hvilken by man skulle spille i, og spillerutstyret var ikke på plass først en halv time før kampstart. Kampen dagen etter skulle spilles i Zjlobin som lå fire timer unna, hvilket ingen i det norske støtteapparatet visste. På hotellet var spillerne gjenstand for matrasjonering, hvor de kun fikk 100 gram spaghetti og 100 gram kjøttdeig; ønsket de mere mat måtte de betale for det selv i amerikanske dollar.[27][28] Mads Hansen rettet kritikk mot forbundet for at de ikke hadde skaffet bedre motstandere i oppkjøringen enn B-nasjonene Frankrike og Ungarn, mens landslagstrener Johansen også uttrykte ønske om matching med flere A-nasjoner i forkant av VM.[27][28] Den siste skandalen kom da forbundet glemte å søke visum for landslagsstjernen Per-Åge Skrøder. Skrøder og konen ventet sitt andre barn før VM, og fordi han ville være med på fødselen deltok han ikke i gruppespillet. Da sønnen ble født 1. mai var Skrøder VM-klar foran skjebnekampen mot Østerrike i nedrykksspillet, men forbundet hadde glemt å innlevere Skrøders pass sammen med de andre spillerne, og dermed kunne kan ikke komme til VM.[29][30]

Skandalene og de dårlige forberedelsen fikk veteraner som Mads Hansen, Morten Ask og landslagskaptein Tommy Jakobsen til å uttale at hovedstammen ikke ville fortsette på landslaget med mindre at forholdene ble bedret, mens NHL-proffen Patrick Thoresen gikk så langt som å true med boikott av landslaget hvis ikke det ble endringer.[31] I et møte mellom forbundet og landslagets representant Tommy Jakobsen lovet forbundet å ta spillernes kritikk på alvor.[32][33][34] I etterkant ble Bjørn Ruud, som hadde blitt kritisert for å være visjonsløs, erstattet av den mere ambisiøse Ole-Jacob Libæk som president for Norges Ishockeyforbund.[35][36]

VM 2010 i Tyskland ble en trist slutt da Tsjekkia stjal den siste kvartfinaleplassen fra Norge etter seier over Canada. Norge spilte veldig bra og det ble starten på noe som ble en veldig bra tid for norsk hockey.

VM 2011 i Slovakia er Norges beste VM resultat. Dette var den siste VM-turneringen med mellomspill og Norge fikk en 6.- plass etter gode resultater i gruppekampene og til slutt kvartfinale tap mot Finnland. Selv om Norge fikk et bra resultat, klarte de seg uten stjerner som Patrick Thoresen, Mats Zuccarello Aasen, Mats Trygg og førstekeeper Pål Grotnes som skadet seg få timer før åpningsmatchen mot Sverige. Jonas Holøs kom senere til VM pga. AHL-sluttspill, så han mistet starten. Lars Haugen måtte hoppe i mål med lite forbredelser, men fikk sitt største øyenblikk i karrieren da han debuterte med 5-4 seier etter straffer. Dette er den eneste gangen Norge har slått Sverige i ishockey-VM. Målene kom fra Martin Røymark, Morten Ask, Marius Holtet og Anders Bastiansen. I straffekonken tok Per Åge Skrøder og Mathis Olimb ansvar med to fine skåringer. Haugen sto på hue og ble til slutt den store helten. Neste kamp var mot USA. Norge ledet 2-0 og spilte nok en god match mot et godt lag, men USA ble for sterke til slutt og snudde resultatet til 2-4. I siste kamp før mellomspillet ga Norge Østerrike en god lekse da de knuste dem 5-0. Norge forsatte med gode kamper. 3-2 sier over Sveits, 3-2 tap for Canada og 5-2 seier over Frankrike. I Kvartfinalen mot Finnland tok Norge ledelsen med Ken Andre Olimb på straffeslag, men finnene ble alt for sterke til slutt og snudde kampen til 4-1. Uansett et knallbra mesterskap av Norge.

 
Norge under ishockey-VM 2012.

VM 2012 skulle vise seg å bli en fantastisk fortsettelse for Roy Johansen og Co. Etter tre jevne tap til Sverige (1−3), Russland (2−4) og Tsjekkia (3−4 etter straffeslag) var fokuset rettet mot å sikre den fjerde og siste kvartfinaleplassen. Patrick Thoresen ville med sine 18 målpoeng (7 mål og 11 assist) lede det eksplosive norske angrepsspillet, og etter seire over Italia (6−2) og Latvia (3−0) skulle de spille mot Tyskland om det som ikke bare ville være en kvartfinaleplass, men også en direktekvalifisering til vinter-OL 2014.[37] Kampen mot Tyskland den 13. mai 2012 ville etter kampen bli beskrevet av tyskerne som «en av de verste dagene i tysk hockeys historie»: ledet av Thoresens hattrick og 3 assists ble Tyskland slått med ydmykende 12−4. Tyskernes målvakt Dennis Endras − som hadde ledet Tyskland til en 4.-plass og ble valgt til MVP ved VM 2010 − byttet seg selv ut to ganger og knust spaken i spillerboksen i frustrasjon.[38] Etter en 6−2 seier over rivalen Danmark var Norge klar for sin andre kvartfinale på rad. Norge røk ut mot russerne (som senere ble verdensmestere) i kvartfinalen 17. mai med et 2−5 tap, men Thoresen ble den første norske ishockeyspilleren i historien til å bli tatt ut på et all-star lag ved VM.[39]

Derimot ville VM-turneringen i 2013 bli en skuffelse, delvist grunnet de høye forventningene skapt av de gode resultatene i turneringen året før og i VM-oppkjøringen hvor de slo Russland for første gang. Hvor alt gikk inn i 2012-VM så slet Norge med å score mål og pådro seg unødvendige utvisninger. Til tross for 1−5-tap til Sverige og 1−7-tap til Canada og hardt utkjempte seire over Slovenia (3−1) og Danmark (3−2) samt en konfortabel seier over Hviterussland (3−1) hadde Norge muligheten for å kjempe om sin tredje strake kvartfinale, men tap til Sveits (1−3) og Tsjekkia (0−7) betød at Norge havnet på en 10.-plass.[40]

Verdensmesterskapet i Moskva 2016 satte punktum for Johansens 15 år lange trenerkarriere etter at han tok over som landslagstrener i 2001. I Johansens siste turnering valgte veteraner som Mats Trygg og Anders Bastiansen å stille opp en siste gang som takk for tilliten de hadde fått, mens NHL-stjernen Mats Zuccarello fikk overtalt klubbledelsen i New York Rangers til å gå med til VM-spill.[41][42] Resultatmessig var turneringen midt på treet for Norge: en 10.-plass med seire over Latvia, Kasakhstan og Sveits og tap til erkerivalen Danmark, snevre tap til Sverige og Russland samt ett stygt 7-målstap til Tsjekkia. I turneringens siste kamp ble Latvia slått 3–1, og etter kampen ble landslagstreneren hyllet: han ble kåret til banens beste spiller, og kaptein Ole-Kristian Tollefsen overrakte en spesialdesignet landslagsdrakt med navn Roy og påskriften «Hilsen alle gutta» til en tydelig rørt landslagstrener.[43][44]

 Det er emosjonelt. Han har vært en del av norsk hockey så lenge jeg kan huske, og siden jeg kom opp på A-landslagslaget. Han har gjort veldig mye for norsk hockey og satt et særpreg på hvordan vi skal opptre. Ikke bare på banen, men utenfor banen også. Han har gjort oss til mennesker. [...] Han har hatt alt å si. Vi var en B-nasjon, og han har gjort at vi er en stødig A-nasjon, og har fått opp klubbhockeyen i Norge. Alle norske hockeyspillere som kommer er godt trent, og det tror jeg er på grunn av han. Han setter standarden veldig høyt. 
Ole-Kristian Tollefsen
 Han har gjort utrolig mye for landslaget, og norsk hockey. Så han er verdig en bra avslutning. Han har gått i bresjen for hockeygutta, og stilt opp for alle. Så jeg tror alle her syns det er trist at han skal dra, men sånn er det. Vi har hatt det veldig gøy under han, og jeg tror alle de som har spilt under han kan si det. Det har vært utrolig moro. 
Mats Zuccarello

Med sine 15 år som landslagstrener ble Johansen dermed den lengstsittende landslagstreneren noensinne i internasjonal ishockey (Sovjetunionen og Russlands Viktor Tikhonov var landslagstrener i 13 år, mens Sveits' Ralph Krueger var trener i 12 år).[45]

Fra 2016: Petter Thoresen overtarRediger

 
Lagbilde av det norske landslaget som vant OL-kvalifiseringen i 2016 og kvalifiserte Norge til OL-deltagelse i 2018.

Den 4. desember 2015 underskrev Stavanger Oilers-trener Petter Thoresen en kontrakt som gjorde ham til landslagstrener for landslaget i tre sesonger, og overtok stillingen den 1. juni 2016.[46][47] Thoresens første viktige turnering som landslagssjef var OL-kvalifiseringen på hjemmebane i Oslo, og med begge NHL-spillerne Mats Zuccarello og Andreas Martinsen og Thoresen på laget var Norge favorittene til å vinne gruppen. OL-drømmen fikk dog en tung start da Kasakhstan overraskende vant 4–3 på overtid til tross for et imponerende comeback med mål av Holøs og Bastiansen 77 og 14 sekunder før slutt.[48] Men takket være fransk hjelp mot Kasakhstan var Norge stadig med i kampen om en OL-plass, og etter en 4–1-seier over Italia var det duket for en ren finale om OL-billetten mot Frankrike den 4. september.[49] I den dramatiske finalen foran statsminister Erna Solberg på tribunen og et fullsatt Jordal Amfi åpnet Frankrikes Yorick Treille scoringskontoen da han satte pucken bak Lars Haugen 1:49 ut i andre periode etter en spillevendig, men fem minutter senere skapte Patrick Thoresen en turnover i Frankrikes forsvarssone og spilte pucken frem til Zuccarello som etter to finter skjøt pucken opp i nettaket bak Frankrikes målvakt Cristobal Huet. Norge trodde innledningsvist at de hadde kommet i ledelsen da Thoresen med et «tennisslag» satte inn 2–1 i overtall, men målet ble annullert etter videodømmingen konkluderte dommerne at Thoresens kølleblad var for høyt (over skulderen) da det traff pucken. Norge måtte vinne kampen enten i ordinær spilletid eller på overtid/straffer, men etter flere gode norske sjanser i tredje periode stod kampen fortsatt uavgjort. Med to og et halvt minutt igjen av kampen vippet backen Mattias Nørstebø seiersmålet opp i nettakket etter at Andreas Martinsen forgjeves hadde forsøkt å krige målet inn, og til stor jubel blant publikum og spillere vant Norge dermed kampen 2–1 og kvalifiserte seg til sitt tredje OL på rad.[50]

RivaliseringRediger

DanmarkRediger

 
Faceoff mellom Norge og Danmark ved Ishockey-VM 2016.
 
Norge og Danmark står oppstilt under avspilningen av nasjonalsangene under en privatlandskamp i Rødovre 7. februar 2015. Danmark er Norges hovedrival i ishockey.

Da Norge lenge har vært en underdog i historisk forstand, og først for nylig har begynt å prestere bedre mot de bedre nasjonene i A-gruppen, så har rivaliseringen mellom Norge og Danmark en særlig stilling. Blant annet har Ole-Kristian Tollefsen omtalt oppgjørende mot Danmark som «hatkamper».[51]

I mange år var Norge meget overlegne i forhold til danskene. Mens Norge oppholdte seg i B-VM (med enkelte få opphold i C-VM) og kvalifiserte seg til vinter-OL, oppholdte Danmark seg i lang tid i C-VM. De tre eneste gangene de møttes i offisielle VM-kamper var da Norge var i korte opphold i C-VM: 1973 (14−2-seier), 1975 (uavgjort 5−5) og 1986 (7−0-seier).

Rivaliseringen begynte for alvor den 4. april 1989, da Norge arrangerte B-VM på hjemmebane. Med overskriften «Lett match, Norge!» ble kampen beskrevet av Aftenposten som «den eneste VM-kampen for Norge som kan få betegnelsen lett. Danskene har til nå spilt svakere enn ventet - det til tross for at det egentlig ikke var ventet noe som helst av dem. Danmarks mål er å berge plassen i B-puljen.»[52] Kampen skulle vise seg å bli en tett affære som ble avgjort av en kontroversiell matchvinnende 3−2-scoring av Stephen Foyn i siste sekund av kampen.[51][53] Norge sikret seg senere i turneringen opprykk til A-VM for 1990, og ville forbli her (med korte opphold i B-VM i 1991 og 1998) inntil 2001, hvor de rykket ned til divisjon I for 2002.

Danmark ville få sin hevn ved VM divisjon I 2002, hvor favoritten Norge og Danmark igjen møttes om opprykk til elitedivisjonen. Til tross for det som ble omtalt som «det beste hockeylandslaget noen gang» på papiret, og en kamp med en skuddstatistikk på 42-23 i norsk favør, vant Danmark 4−3 over Norge 19. april 2002, og sikret seg opprykk dagen etter da de beseiret Ungarn.[54] Norge derimot måtte vente tre år før de rykket opp til A-VM etter seier ved B-VM i 2005.

Siden Norge returnerte til elitedivisjonen i 2006 har rivaliseringen intensivert, og Norge har gått seirende ut i alle fem offisielle landskamper mot Danmark (fire VM-kamper og en OL-kvalifiseringskamp).[55] I 2006 ble Danmark slått med sifrene 6−3, hvilket sendte Norge til kvalifiseringsrunden mens Danmark måtte spille i nedrykksrunden. Neste møte var under OL-kvalifiseringen i Oslo i februar 2009, hvor gruppen skulle avgjøres i den siste kampen mellom Norge og Danmark, som begge hadde vunnet sinne to første kamper.[56][57] Til tross for å ligge under både 0−1 og 1−2 så kom Norge sterkt tilbake, og ledet av Patrick Thoresens hattrick vant Norge til sist kampen 5−3 og var dermed kvalifisert til OL.[58]

Ved VM i 2009 møttes de igjen, og denne gangen var danskene sugne på revansje etter tapet i OL-kvalifikasjonen. I en tett og dramatisk kamp tok Danmark ledelsen tre ganger fulgt av tre norske utlikninger, hvoretter Norge tok ledelsen for så å bli fulgt av en dansk utlikning. Kampen ble først avgjort 1 minutt og 6 sekunder i forlengningen da kaptein Tommy Jakobsen scorte vinnermålet som igjen sendte Norge til kvalifiseringsrunden Danmark igjen måtte spille i nedrykksrunden.[55][59]

Det skulle gå tre år før de møttes igjen i VM 2012, og denne gangen var Norge klare for kvartfinale mens Danmark hadde klart å berge plassen i A-puljen. Ledet av Patrick Thoresens mål og 3 assists endte kampen til sist 6-2 i norsk favør - en kamp som også omfattet et masseslagsmål hvor Ole-Kristian Tollefsen og danske Jannik Hansen var involvert.[60][61] Thoresen ville igjen bli helten da de møttes i VM året etter. Med kun 2 minutter igjen av en hardt utkjempet og tett kamp scorte han det avgjørende 3−2-målet.[62] Etter kampen uttalte Martin Røymark følgende: «jeg hater danskene. Det gjør vi alle sammen. Derfor er det ekstra deilig å slå dem. De er breiale, spiller smågrisete og tror de er så jævlig gode. Da er det godt å sette dem på plass.»[63] Han forklarte senere at han ikke hatet danskene, «men at de har bra lag på samme nivå som oss, så det blir stor rivalisering» og ga skylden for uttalelsene etter kampen på adrenalin.[64] Også ved VM 2014 ble Danmark slått. Danmark ledet 2–0 men Norge snudde og vant til slutt 4–3 etter mål av Jonas Holøs, Ken André Olimb, Per-Åge Skrøder og Mats Trygg.[65]

Norge hadde ikke tapt for danskene ved VM eller en OL-kvalifiseringskamp siden 2002, men dette skulle endre seg ved VM 2015. Med en glimrende Sebastian Dahm i mål og scoringer av Nicholas Jensen, Daniel Nielsen, Frederik Storm og Julian Jakobsen vant Danmark 4–1 og knuste dermed Norges kvarfinalehåp.[66][67] Danskene gikk også seirende ut i åpningskampen ved VM 2016, hvor de vant 3–0 med Dahm i mål og scoringer av Jesper Jensen og Nicklas Jensen.[68][69]

Resultater i mesterskapRediger

 
Siden ishockey-VM 2016 har Norge ligget på ellevteplass på IIHFs verdensranking.

Olympiske lekerRediger

  • 1948Ikke kvalifisert
  • 1952 – 9.-plass
  • 1956Ikke kvalifisert
  • 1960Deltok ikke
  • 1964 – 10.-plass (gruppe B)
  • 1968 – 11.-plass (gruppe B)
  • 1972 – 11.-plass
  • 1976Deltok ikke
  • 1980 – 11.-plass
  • 1984 – 12.-plass
  • 1988 – 12.-plass
  • 1992 – 9.-plass
  • 1994 – 11.-plass
  • 1998Ikke kvalifisert
  • 2002Ikke kvalifisert
  • 2006Ikke kvalifisert
  • 2010 – 10.-plass
  • 2014 – 12.-plass
  • 2018 – 8.-plass

VerdensmesterskapRediger

  • 1937 – 9.-plass
  • 1938 – 13.-plass
  • 1939Deltok ikke
  • 1947Deltok ikke
  • 1949 – 8.-plass
  • 1950 – 6.-plass
  • 1951 – 4.-plass
  • 1953 – Deltok ikke
  • 1954 – 6.-plass
  • 1955Deltok ikke
  • 1957Deltok ikke
  • 1958 – 7.-plass
  • 1959 – 8.-plass
  • 1961 – 9.-plass (vant pulje B)
  • 1962 – 5.-plass
  • 1963 – 9.-plass (vant pulje B)
  • 1965 – 8.-plass
  • 1966 – 12.-plass (4.-plass i pulje B)
  • 1967 – 11.-plass (3.-plass i pulje B)
  • 1969 – 11.-plass (5.-plass i pulje B)
  • 1970 – 9.-plass (3.-plass i pulje B)
  • 1971 – 10.-plass (4.-plass i pulje B)
  • 1972 – 13.-plass (7.-plass i pulje B)
  • 1973 – 15.-plass (vant pulje C)
  • 1974 – 13.-plass (7.-plass i pulje B)
  • 1975 – 15.-plass (vant pulje C)
  • 1976 – 11.-plass (3.-plass i pulje B)
  • 1977 – 12.-plass (4.-plass i pulje B)
  • 1978 – 14.-plass (6.-plass i pulje B)
  • 1979 – 12.-plass (4.-plass i pulje B)
  • 1981 – 14.-plass (6.-plass i pulje B)
  • 1982 – 12.-plass (4.-plass i pulje B)
  • 1983 – 12.-plass (4.-plass i pulje B)
  • 1985 – 15.-plass (7.-plass i pulje B)
  • 1986 – 17.-plass (vant pulje C)
  • 1987 – 10.-plass (2.-plass i pulje B)
  • 1989 – 9.-plass (vant pulje B)
  • 1990 – 8.-plass
  • 1991 – 10.-plass (2.-plass i pulje B)
  • 1992 – 10.-plass
  • 1993 – 11.-plass
  • 1994 – 11.-plass
  • 1995 – 10.-plass
  • 1996 – 9.-plass
  • 1997 – 12.-plass
  • 1998 – 21.-plass (5.-plass i pulje B)
  • 1999 – 12.-plass
  • 2000 – 10.-plass
  • 2001 – 15.-plass
  • 2002 – 22.-plass (3.-plass i divisjon IB)
  • 2003 – 20.-plass (2.-plass i divisjon IB)
  • 2004 – 20.-plass (2.-plass i divisjon IA)
  • 2005 – 17.-plass (vant divisjon IA)
  • 2006 – 11.-plass
  • 2007 – 14.-plass
  • 2008 – 8.-plass (kvartfinale)
  • 2009 – 11.-plass
  • 2010 – 9.-plass
  • 2011 – 6.-plass (kvartfinale)
  • 2012 – 8.-plass (kvartfinale)
  • 2013 – 10.-plass
  • 2014 – 12.-plass
  • 2015 – 12.-plass
  • 2016 – 10.-plass

EuropamesterskapRediger

Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer-medaljer til de tre beste europeiske landslag under Ishockey-VM og Vinter-OL (kun frem til 1976). I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende gruppespillet.

MesterskapsstatistikkRediger

Olympiske lekerRediger

VerdensmesterskapRediger

  1. ^ Bjørn Elvenes var kaptein i kampen mot Østerrike (28. februar); Thor Martinsen var kaptein i kampene mot Jugoslavia (8. mars) og mot Italia (9. mars).
  2. ^ Georg Smefjell var kaptein i kampen mot Jugoslavia (1. mars).
  3. ^ Ørjan Løvdal var kaptein i kampen mot Finland (22. april); Petter Salsten var kaptein i kampen mot Vest-Tyskland (25. april).
  4. ^ Trond Magnussen var kaptein i kampen mot Latvia (10. mai).
  5. ^ Trond Magnussen var kaptein i kampene mot Hviterussland (5. mai) og Latvia (7. mai).
  6. ^ Anders Bastiansen var kaptein i kampen mot Latvia (16. mai); Patrick Thoresen var kaptein i kampen mot Sveits (17. mai).

Hjemmebane, drakt, sang og kallenavnRediger

HjemmebaneRediger

   
Jordal Amfi i Oslo.
DNB Arena i Stavanger.

Etter at Jordal Amfi ble bygget til De olympiske leker i Oslo i 1952, var dette i mange år den mest moderne og mest anvendte hjemmebanen når det norske landslaget spilte privatlandskamper. Ut over dette var dette også en av arenaene under ishockey-VM 1958, B-VM 1989, ishockey-VM 1999, ishockey-VM 2004 (divisjon I) samt den endelige kvalifiseringsturneringen til vinter-OL 2010.

Andre arenaer som har blitt anvendt er Hamar OL-Amfi (Hamar), Håkons Hall og Kristins Hall (Lillehammer), Gjøvik Olympiske Fjellhall (Gjøvik), Lørenskog Ishall (Lørenskog) , Bergenshallen (Bergen) og Siddishallen (Stavanger). Etter at DNB Arena ble åpnet i Stavanger i 2012 har også denne blitt anvendt i flere privatlandskamper.

DraktRediger

Norges drakter har i hovedsak vært røde, hvite og blå. De første landslagsdraktene brukt ved ishockey-VM 1937 bestod av hvite trøyer med et nasjonalfarget bånd i rødt, hvitt og blått rundt brystet og armene. Buksene skulle egentlig ha vært blå, men var røde da landslaget ble nødt til å låne buksene til Sportsklubben Gjøa.[4] Fra 1964 til 1984 bestod drakten av en minimalistisk rød drakt med vanrette blå-hvite/rød-blå striper (som i det norske flagget) rundt livet og armene. Foran hadde man bokstavene «NORGE» plassert diagonalt over brystet etter inspirasjon fra NHL-laget New York Rangers' drakter (hvilket var populært blant mange skandinaviske ishockeylag på den tiden).[70][71][72]

Adidas overtok i 1984 rettighetene for å levere landslagsdraktene, og man gikk dermed tilbake til designet som liknet det man brukte på starten av 1960-tallet: i stedet for de diagonale bokstavene plasserte man isbjørnelogoet til Norges ishockeyforbund i midten på drakten, og Adidas' tre parallelle striper ble gikk langs armene. Denne drakten ble brukt frem til og med ishockey-VM 1987.

Draktene fikk en stilmessig radikal endring i 1988 etter at det finske selskapet Tackla overtok rettighetene for å levere draktene. I stedet for en relativ minimalistisk design, fikk drakten forskjellige diagonale og vannrette striper og Tacklas diamantfigurer på både drakten og på buksene Denne drakten ble brukt under vinter-OL 1988 i Calgary og ishockey-VM 1989 (B-VM) på hjemmebane. Fra 1990 ble stripene erstattet med en diagonal blå-hvit/rød-blå pil diagonalt på hver side av drakten.

ishockey-VM 2008 i Canada markerte også at Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) var 100 år gammelt. For å markere dette skulle alle lag spille én kamp hver med en retro-drakt. I kampen mellom Norge og Tyskland den 7. mai valgte Norge å bruke en hvit drakt i stil med den som ble brukt på 1960-tallet.[71] Denne, i likhet med den røde versjonen av drakten, ble også brukt under vinter-OL 2010 da det ikke var tillatt å bruke landenes respektive ishockeyforbunds logoer på OL-draktene (hvilket ikke kun ramte Norge, men også Canada, Finland,Sveits og USA).[70]

1937−1939; 1949-1950 1951 1952−1963 1964−1969
       
1970−1972 1973−1977 1978−1983 1984−1987
       
1988−1989 1990−1993 1994 1995
       
1996-1997 1998 1999−2005 2006−2008
       
2009−2013 Vinter-OL 2010 Vinter-OL 2014 2014−2017
       
Vinter-OL 2018 2018−
   

SangRediger

«Heia Norge å, å» var herrelandslaget i ishockey sin offisielle sang til B-VM i Oslo og Lillehammer i 1989, fremført av Kjetil Kjelle (som også var komponist og tekstforfatter), Jon Herwig Carlsen og landslaget selv. Sangen har blitt brukt som målsang når Norge scorer siden ishockey-VM 2013. I 2015 lagde landslaget en ny versjon av sangen. Versjonen ble sunget av Ole-Kristian Tollefsen, Niklas Roest, Martin Røymark og Andreas Martinsen, mens kommentatorlegenden Carlsen dessuten stilte villig opp igjen. I sangen blir spillere som Røymark, Patrick Thoresen, Martinsen, Lars Haugen, Anders Bastiansen, Roest, Jonas Holøs, Morten Ask og Alexander Bonsaksen samt trener Roy Johansen nevnt.[73]

KallenavnRediger

Det norske landslagets kallenavn, «Isbjørnene», stammer fra isbjørnen som er i logoet til Norges ishockeyforbund.

StabRediger

Nåværende stabRediger

Posisjon Navn
Landslagstrener   Petter Thoresen (2016–dags dato)
Assisterende trener   Sjur Robert Nilsen
Assisterende trener   Knut Stubdal
Målvaktstrener   Per-Erik Alcén
Lagleder   Bjørn Mathisrud
Lege   Ole Fosse
Fysioterapeut   Lars Eirik Borgesen
Materialforvalter   Bjørn Glosli

Kilde: IIHF.com

LandslagstrenereRediger

År Navn
1937–1938   Ivar Lytkis
1939–1940; 1949   Trygve Holter
1950   Johan Narvestad
1951–1952   Bud McEachern
1954   Carsten Christensen
1958–1959   Johnny Larntvedt
1961–1962   Johan Narvestad
1963   Knut Kristiansen
1964 (OL)   Rolf Kirkvaag
1964–1965   Åke Brask
  Gunnar Kroge
1965–1966   Gunnar Kroge
1966–1968   Egil Bjerklund
1968–1971   Luděk Brábník
1971–1974   Åke Brask
1974–1975   Egil Bjerklund
1975–1977   Lennart Skordaker
1977–1981   Ronald Pettersson
1981–1982   Arne Strömberg
1982–1984   Hans Westberg
1984–1985   Barry Smith
1985–1989   Lennart Åhlberg
1989–1991   George Kingston
1991–1994   Bengt Ohlson
1994–1996   Geir Myhre
1996–1997   Brent McEwen
1997–2001   Leif Boork
2001–2016   Roy Johansen
2016–dags dato   Petter Thoresen

Kilde: Podnieks, Andrew; Nordmark, Birger: IIHF Guide & Record Book 2013, side 102–103.[74]

LagetRediger

Spillerstall under ishockey-VM 2019Rediger

Målvakter
Nr. Navn F Fødselsdato Høyde Vekt GKD GPI MIN SOG GA SVS SO SVS% GAA Klubb
31 Jonas Arntzen H 21. november 1997 (21 år) 189 cm 85 kg 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00 0,00   Leksands IF (HockeyAllsvenskan)
33 Henrik Haukeland V 6. desember 1994 (24 år) 186 cm 83 kg 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00 0,00   TPS Turku (Liiga)
38 Henrik Holm H 6. september 1990 (28 år) 185 cm 80 kg 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00 0,00   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
Backer
Nr. Navn F Fødselsdato Høyde Vekt KP M A P PIM +/– Klubb
4 Johannes Johannesen H 1. mars 1997 (22 år) 181 cm 85 kg 0 0 0 0 0 0   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
5 Erlend Lesund V 11. desember 1994 (24 år) 190 cm 93 kg 0 0 0 0 0 0   Mora IK (SHL)
6 Jonas HoløsC H 27. august 1987 (31 år) 180 cm 93 kg 0 0 0 0 0 0   HC Fribourg-Gottéron (NL)
10 Mattias Nørstebø V 3. juni 1995 (23 år) 178 cm 82 kg 0 0 0 0 0 0   Frölunda HC (SHL)
17 Stefan Espeland V 24. mars 1989 (30 år) 184 cm 84 kg 0 0 0 0 0 0   Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
21 Christian Bull V 13. august 1996 (22 år) 186 cm 90 kg 0 0 0 0 0 0   Storhamar IL (GET-ligaen)
47 Alexander Bonsaksen V 24. mars 1989 (30 år) 180 cm 84 kg 0 0 0 0 0 0   KooKoo Kouvola (Liiga)
49 Christian Kåsastul V 9. april 1997 (22 år) 176 cm 88 kg 0 0 0 0 0 0   Frisk Asker (GET-ligaen)
Løpere
Nr. Navn F Fødselsdato Høyde Vekt KP M A P PIM +/– Klubb
8 Mathias Trettenes V 8. november 1993 (25 år) 179 cm 76 kg 0 0 0 0 0 0   Krefeld Pinguine (DEL)
13 Sondre Olden V 29. august 1992 (26 år) 194 cm 84 kg 0 0 0 0 0 0   Vienna Capitals EBEL
15 Tommy Kristiansen H 26. mai 1989 (29 år) 189 cm 98 kg 0 0 0 0 0 0   Sparta Warriors (GET-ligaen)
18 Tobias Lindström H 24. mars 1989 (30 år) 177 cm 92 kg 0 0 0 0 0 0   Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
21 Martin Røymark V 10. november 1986 (32 år) 184 cm 86 kg 0 0 0 0 0 0   Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
26 Kristian Forsberg H 5. mai 1986 (33 år) 185 cm 88 kg 0 0 0 0 0 0   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
27 Andreas Martinsen V 13. juni 1990 (28 år) 190 cm 100 kg 0 0 0 0 0 0   Chicago Blackhawks (NHL)
28 Niklas Roest V 3. august 1986 (32 år) 174 cm 80 kg 0 0 0 0 0 0   Sparta Warriors (GET-ligaen)
41 Patrick ThoresenA V 7. november 1983 (35 år) 180 cm 92 kg 0 0 0 0 0 0   Storhamar IL (GET-ligaen)
46 Mathis OlimbA V 1. februar 1986 (33 år) 177 cm 79 kg 0 0 0 0 0 0   Skellefteå AIK (SHL)
51 Mats Rosseli Olsen V 29. april 1991 (28 år) 189 cm 82 kg 0 0 0 0 0 0   Frölunda HC (SHL)
61 Alexander Reichenberg V 13. juni 1992 (26 år) 185 cm 81 kg 0 0 0 0 0 0   Färjestad BK (SHL)
85 Michael Haga V 10. mars 1992 (27 år) 180 cm 77 kg 0 0 0 0 0 0   Mora IK (SHL)
93 Thomas Valkvæ Olsen V 18. juli 1993 (25 år) 186 cm 88 kg 0 0 0 0 0 0   Leksands IF (HockeyAllsvenskan)
Støtteapparat
Stilling Navn Nasjonalitet Fødselsdato
Landslagstrener Petter Thoresen   Norge 25. juli 1961 (57 år)
Assistenttrener Sjur Robert Nilsen   Norge 3. desember 1967 (51 år)
Målvaktstrener Per Erik Alcén   Sverige 2. november 1959 (59 år)
Sportssjef Petter Salsten   Norge 11. mars 1965 (54 år)

Spillerstall under vinter-OL 2018Rediger

Målvakter
Nr. Navn Fødselsdato Høyde Vekt GKD GPI S T MIN SOG GA SVS SO SVS% GAA Klubb
30 Lars Haugen 19. mars 1987 (30 år) 1.84 m 86 kg 0 0 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00 0,00   Färjestad BK (SHL)
33 Henrik Haukeland 6. desember 1994 (23 år) 1.88 m 86 kg 0 0 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00 0,00   Timrå IK (SHL)
38 Henrik Holm 6. september 1990 (27 år) 1.86 m 84 kg 0 0 0 0 00:00 0 0 0 0 0,00 0,00   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
Backer
Nr. Navn F Fødselsdato Høyde Vekt KP M A P PIM +/– Klubb
4 Johannes Johannesen H 1. mars 1997 (20 år) 1.81 m 87 kg 0 0 0 0 0 0   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
5 Erlend Lesund V 11. desember 1994 (23 år) 1.90 m 93 kg 0 0 0 0 0 0   Mora IK (SHL)
6 Jonas HoløsC H 27. august 1987 (30 år) 1.80 m 92 kg 0 0 0 0 0 0   HC Fribourg-Gottéron (NL)
10 Mattias Nørstebø V 3. juni 1995 (22 år) 1.78 m 82 kg 0 0 0 0 0 0   Frölunda HC (SHL)
17 Stefan Espeland V 24. mars 1989 (28 år) 1.88 m 86 kg 0 0 0 0 0 0   Vålerenga Ishockey (GET-ligaen)
42 Henrik Ødegaard V 12. februar 1988 (30 år) 1.80 m 90 kg 0 0 0 0 0 0   Frisk Asker (GET-ligaen)
47 Alexander Bonsaksen V 24. januar 1987 (31 år) 1.80 m 85 kg 0 0 0 0 0 0   Iserlohn Roosters (DEL)
90 Daniel Sørvik V 11. mars 1990 (27 år) 1.83 m 92 kg 0 0 0 0 0 0   HC Verva Litvínov (Extraliga)
Løpere
Nr. Navn Pos F Fødselsdato Høyde Vekt KP M A P PIM +/– Klubb
8 Mathias Trettenes S/VV V 8. november 1993 (24 år) 1.80 m 82 kg 0 0 0 0 0 0   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
15 Tommy Kristiansen HV/VV H 26. mai 1989 (28 år) 1.89 m 100 kg 0 0 0 0 0 0   Sparta Warriors (GET-ligaen)
16 Eirik Salsten S V 17. juni 1994 (23 år) 1.84 m 87 kg 0 0 0 0 0 0   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
20 Anders Bastiansen S V 31. oktober 1980 (37 år) 1.90 m 95 kg 0 0 0 0 0 0   Frisk Asker (GET-ligaen)
21 Steffen Thoresen VV/HV V 3. juni 1985 (32 år) 1.80 m 90 kg 0 0 0 0 0 0   Storhamar Hockey (GET-ligaen)
22 Martin Røymark VV/HV V 10. november 1986 (31 år) 1.84 m 87 kg 0 0 0 0 0 0   MODO Hockey (HockeyAllsvenskan)
26 Kristian Forsberg S/HV H 5. mai 1986 (31 år) 1.85 m 92 kg 0 0 0 0 0 0   Stavanger Oilers (GET-ligaen)
27 Ludvig Hoff VV H 16. oktober 1996 (21 år) 1.80 m 87 kg 0 0 0 0 0 0   University of North Dakota (NCAA)
28 Niklas Roest VV H 3. august 1986 (31 år) 1.74 m 82 kg 0 0 0 0 0 0   Sparta Warriors (GET-ligaen)
40 Ken André Olimb S/V V 21. januar 1989 (29 år) 1.78 m 80 kg 0 0 0 0 0 0   Linköping HC (SHL)
41 Patrick ThoresenA VV/HV V 7. november 1983 (34 år) 1.82 m 91 kg 0 0 0 0 0 0   SKA St. Petersburg (KHL)
46 Mathis Olimb S V 1. februar 1986 (32 år) 1.78 m 80 kg 0 0 0 0 0 0   Linköping HC (SHL)
51 Mats Rosseli Olsen VV V 29. april 1991 (26 år) 1.80 m 82 kg 0 0 0 0 0 0   Frölunda HC (SHL)
61 Alexander Reichenberg VV V 13. juni 1992 (25 år) 1. m 81 kg 0 0 0 0 0 0   HC Sparta Praha (Extraliga)

LandslagskapteinerRediger

Navn År
Johan Narvestad 1937–1938
Johnny Larntvet 1949–1951
Roar Bakke 1952–1962
Olav Dalsøren 1964
Egil Bjerklund 1965
Olav Dalsøren 1968
Terje Steen 1972
Rune Molberg 1980
Geir Myhre 1980–1984
Åge Ellingsen 1988–1990
Petter Salsten 1991–1996
Ole Eskild Dahlstrøm 1997–1999
Trond Magnussen 2000
Svein Enok Nørstebø 2001
Tommy Jakobsen 2005–2010
Ole-Kristian Tollefsen 2011–2014
Anders Bastiansen 2014 (VM)
Ole-Kristian Tollefsen 2015–2016
Jonas Holøs 2017–

Kjente spillereRediger

Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget..

Statistikk og rekorderRediger

Første, største og siste
Første kamp

  Norge 0 – 7 Tsjekkoslovakia  
(VM 193717. februar 1937 i London, Storbritannia)

Første seier

  Norge 2 – 0 Belgia  
(VM 194912. februar 1949 i Stockholm, Sverige)

Første OL-kamp

  Norge 2 – 3 USA  
(Vinter-OL 195215. februar 1952 i Oslo, Norge)

Første OL-seier

  Norge 9 – 2 Italia  
(Vinter-OL 19642. februar 1964 i Innsbruck, Østerrike)

Største seier

  Norge 24 – 0 Belgia  
(VM 1975 pulje C5. mars 1975 i Sofia, Bulgaria)
  Norge 25 – 1 Kina  
(VM 2005 divisjon I22. april 2005 i Debrecen, Ungarn)

Største tap

  Norge 1 – 20 Finland  
(privatlandskamp – 12. mars 1947 i Tavastehus, Finland)

Største VM-tap

  Norge 0 – 12 Canada  
(VM 19582. mars 1958 i Oslo, Norge)
  Norge 1 – 13 Sovjetunionen  
(VM 19596. mars 1959 i Brno, Tsjekkoslovakia)
  Norge 2 – 14 Sovjetunionen  
(VM 19655. mars 1965 i Tammerfors, Finland)

Største OL-seier

  Norge 9 – 2 Italia  
(Vinter-OL 19642. februar 1964 i Innsbruck, Østerrike)

Største OL-tap

  Norge 2 – 16 Finland  
(Vinter-OL 19849. februar 1984 i Sarajevo, Jugoslavia)

Seneste seier i en VM-kamp

  Norge 7 – 1 Italia  
(VM 201918. mai 2019 i Bratislava, Slovakia)

Seneste tap i en VM-kamp

  Norge 1 – 4 Latvia  
(VM 201921. mai 2019 i Bratislava, Slovakia)

Seneste seier i en OL-kamp

  Norge 2 – 1 OT Slovenia  
(Vinter-OL 201820. februar 2018 i Gangneung, Sør-Korea)

Seneste tap i en OL-kamp

  Norge 1 – 6 OAR  
(Vinter-OL 201821. februar 2018 i Gangneung, Sør-Korea)

Høydepunkter
Første seier over Canada

  Norge 4 – 3 Canada  
(VM 20001. mai 2000 i Sankt Petersburg, Russland)

Første seier over Tsjekkia

  Norge 3 – 2 Tsjekkia  
(VM 201011. mai 2010 i Mannheim, Tyskland)

Første seier over Sverige

  Norge 5 – 4 SO Sverige  
(VM 201130. april 2011 i Košice, Slovakia)

Største VM-seier i elitedivisjonen

  Norge 12 – 4 Tyskland  
(VM 201212. mai 2012 i Stockholm i Sverige)

Første seier over Finland

  Norge 3 – 1 Finland  
(privatlandskamp – 12. april 2013 i Lillehammer, Norge)

Første seier over Russland

  Norge 3 – 2 Russland  
(privatlandskamp – 19. april 2013 i Stavanger, Norge)

Flest landskamperRediger

Dette er en liste over spillere med flest landskamper (kun VM og OL-kamper samt OL-kvalifiseringskamper regnes som offisielle landskamper).

██ Aktive spillere på landslaget

Navn Posisjon År Kamper Klubb ved debut
Tommy Jakobsen Back 1992–2010 139 Furuset
Mats Trygg Back 1999–2016 136 Manglerud Star
Anders Bastiansen Løper 2005–2018 116 IFK Arboga IK
Jonas Holøs Back 2005–dags dato 114 Sparta Warriors
Jim Marthinsen Målvakt 1980–1995 114 Vålerenga
Thor Martinsen Back 1964–1980 113 Frisk Tigers
Per-Åge Skrøder Løper 1999–2014 113 Lillehammer
Mads Hansen Løper 2000–2014 110 Storhamar
Kristian Forsberg Løper 2007–dags dato 105 Storhamar
Martin Røymark Løper 2008–dags dato 102 Sparta Warriors
Mathis Olimb Løper 2007–dags dato 101 Vålerenga
Erik Kristiansen Løper 1983–1994 97 Storhamar
Morten Ask Løper 2001–2017 96 Vålerenga
Ole Eskild Dahlstrøm Løper 1989–2005 96 Furuset
Petter Thoresen Løper 1980–1995 96 Vålerenga
Patrick Thoresen Løper 2004–dags dato 94 Mörrums GoIS
Petter Salsten Back 1987–1995 92 Furuset
Trond Magnussen Løper 1992–2004 88 Stjernen
Tore Vikingstad Løper 1995–2010 88 Stjernen
Ørjan Løvdal Løper 1983–1995 83 Stjernen
Marius Trygg Løper 1999–2007 82 Manglerud Star
Robert Schistad Målvakt 1991–2000 82 Viking
Tom Røymark Målvakt 1970–1981 81 Manglerud Star

Sist oppdatert: 8. november 2019
Kilde: hockey.no

Flest landslagspoengRediger

██ Aktive spillere på landslaget

Navn Posisjon Kamper Mål Assist Poeng
Patrick Thoresen Løper 75 36 50 86
Per-Åge Skrøder Løper 113 46 32 78
Tore Vikingstad Løper 88 27 44 71
Mats Trygg Back 136 25 44 69
Morten Ask Løper 96 25 41 66
Anders Bastiansen Løper 97 29 28 57
Ørjan Løvdal Løper 83 21 29 50
Trond Magnussen Løper 88 19 26 45
Erik Kristiansen Løper 97 27 16 43
Mads Hansen Løper 110 22 23 45
Ole Eskild Dahlstrøm Løper 96 24 18 42

Sist oppdatert: 6. september 2016
Kilde: statistikk for VM-kamper og OL og OL-kvalifiseringskamper hos eliteprospects.com

Flest landslagsmålRediger

██ Aktive spillere på landslaget

Navn Posisjon Kamper Mål
Per-Åge Skrøder Løper 113 46
Patrick Thoresen Løper 75 36
Anders Bastiansen Løper 97 29
Tore Vikingstad Løper 88 27
Erik Kristiansen Løper 97 27
Mats Trygg Back 136 25
Morten Ask Løper 96 25
Ole Eskild Dahlstrøm Løper 96 24
Mads Hansen Løper 110 22
Ørjan Løvdal Løper 83 21
Trond Magnussen Løper 88 19

Sist oppdatert: 6. september 2016
Kilde: statistikk for VM-kamper og OL og OL-kvalifiseringskamper hos eliteprospects.com

Andre rekorderRediger

Rekordbeskrivelse Rekordholder Rekord Detaljer
Flest poeng i en kamp Per-Åge Skrøder 7 5 mål og 2 assists (førkvalifisering til OL12. november 2004 i Stavanger, Norge)
Tore Vikingstad 6 3 mål og 3 assists (førkvalifisering til OL11. november 2004 i Stavanger, Norge)
Patrick Thoresen 6 3 mål og 3 assists (VM 201213. mai 2012 i Stockholm, Sverige)
Spillere med hattricks
Patrick Thoresen 2 Mot   Tyskland under VM 201212. mai 2012 i Stockholm, Sverige
Mot   Danmark under kvalifisering til OL8. februar 2009 i Oslo, Norge
Tore Vikingstad 2 Mot   Sveits under Vinter-OL 201020. mai 2010 i Vancouver, Canada
Mot   Kina under førkvalifisering til OL11. november 2004 i Stavanger, Norge
Marius Holtet 1 Mot   Frankrike under VM 20119. mai 2011 i Bratislava, Slovakia (4 mål)
Anders Bastiansen 1 Mot   Latvia under VM 20077. mai 2007 i Moskva, Russland
Per-Åge Skrøder 1 Mot   Serbia og Montenegro under førkvalifisering til OL12. november 2004 i Stavanger, Norge (5 mål)
Mats Trygg 1 Mot   Kina under førkvalifisering til OL11. november 2004 i Stavanger, Norge (4 mål)
Erik Kristiansen 1 Mot   Frankrike under VM 199326. april 1993 i Dortmund, Tyskland
Første landslagsmål
Ole Brodal Mot   Sveits under VM 193718. februar 1937 i London, Storbritannia

Landslagsspillere med NHL-erfaringRediger

Åtte norske landslagsspillere har spilt kamper for NHL-lag.[75]

██ Aktive spillere på landslaget

Spiller Grunnspill Sluttspill Klubber År i NHL Antall landskamper
Kamper Mål Assist Poeng Kamper Mål Assist Poeng
Mats Zuccarello Aasen 303 71 132 203 48 7 17 24 New York Rangers 2010− 39
Espen Knutsen 207 30 81 111 Anaheim Ducks
Columbus Blue Jackets
1997, 2000−2003 40
Ole-Kristian Tollefsen 163 4 8 12 Columbus Blue Jackets
Philadelphia Flyers
2005−2010 57
Patrick Thoresen 106 6 18 24 14 0 2 2 Edmonton Oilers
Philadelphia Flyers
2006−2008 75
Andreas Martinsen 55 4 7 11 Colorado Avalanche 2015− 49
Jonas Holøs 39 0 6 6 Colorado Avalanche 2011 88
Anders Myrvold 33 0 5 5 Colorado Avalanche
Boston Bruins
New York Islanders
Detroit Red Wings
1995−1997, 2000−2001, 2004 62
Bjørn Skaare 1 0 0 0 Detroit Red Wings 1978 22

Yngste debutanterRediger

Navn Født Dato Alder Motstander Resultat
Ole Eskild Dahlstrøm 4. mars 1970 30. mars 1989 19 år og 26 dager   Japan 7−4
Johannes Johannesen 1. mars 1997 7. mai 2016 19 år og 67 dager   Danmark 0−3
Mattias Nørstebø 3. juni 1995 1. mai 2015 19 år og 332 dager   Russland 2−6

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 17−24. 
  2. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 39−40. 
  3. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 43, 51. 
  4. ^ a b Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 59. 
  5. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 60. 
  6. ^ a b «Norges første ishockeylandskamp» (norsk). Hockey.no. 5. mai 2003. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 1. februar 2014. 
  7. ^ «Den andre landskampen» (norsk). Hockey.no. 5. mai 2003. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 1. februar 2014. 
  8. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 66−67. 
  9. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 71−72. 
  10. ^ Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. s. 76−77. 
  11. ^ Dag Langbo (4. mai 1997). «McEwen må gå». Verdens Gang: 38. 
  12. ^ Hallvard Løken, Magne Johansen (10. mai 1997). «Norge utslått - Kasakhstan neste». Aftenposten: 23. 
  13. ^ Hallvard Løken (14. mai 1997). «McEwen reiser, hvem kommer?». Aftenposten: 51. 
  14. ^ «Boork eller Lundmark tar Norge?». Aftenposten: 54. 20. mai 1997. 
  15. ^ «Norsk ishockey kan få Boork». Aftenposten: 45. 4. juni 1997. 
  16. ^ Dag Langholm (6. mai 1997). «Krever 1 mill. og all makt i hockey-Norge». Verdens Gang: 32. 
  17. ^ «Ja til Norge». Verdens Gang: 35. 21. mai 1997. 
  18. ^ Dag Langholm (14. juni 1997). «Boork blir hockeysjef i dag». Verdens Gang: 41. 
  19. ^ Ragnhild Ask (22. august 1997). «På jakt etter den norske stilen». Aftenposten: 45. 
  20. ^ a b Hallvard Løken (28. februar 1998). «Norsk hockey satser stort». Aftenposten: 23. 
  21. ^ «Boork sparket – ble for dyr». Verdens Gang: 21. 25. mai 2001. 
  22. ^ Øystein Jarlsbo (28. juni 2001). «Ny hockey-sjef». Verdens Gang: 27. 
  23. ^ Øystein Jarlsbo (20. september 2001). «Han har all hockeymakt». Verdens Gang: 34–35. 
  24. ^ a b c Espen Hansen (10. juli 2001). «Roy Johansen ny «konge på haugen»: Samler hockey-Norge». Aftenposten - Aften: 14. 
  25. ^ «Åtte 3)nye ishockey-ja». Verdens Gang: 30. 25. oktober 2001. 
  26. ^ Øystein Jarlsbo (7. mai 2007). «Stiller tøffe krav foran neste års drømme-VM». VG: 4–5.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  27. ^ a b c d Kristian Holli (8. mai 2007). «Frykter at spillere gir seg etter landslagsrot: Oppvaksmøte med ledelsen - Føler seg dårlig behandlet» (norsk). VG.no. Besøkt 2. juni 2017. 
  28. ^ a b c Øystein Jarlsbo (7. mai 2007). «Raser mot forbundet». VG: 16.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  29. ^ «Offer for rot». Aftenposten: 22. 4. mai 2007. 
  30. ^ «Stoppet av VM-rot». VG: 5. 4. mai 2007.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  31. ^ Andreas Bakke Foss (18. mai 2007). «Vurderer boikott». Aftenposten: 40. 
  32. ^ Øystein Jarlsbo (31. mai 2007). «Vil reise mindre». VG: 10.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  33. ^ Kristian Holli (30. mai 2007). «Hockeyforbundet lover bot og bedring» (norsk). VG.no. Besøkt 2. juni 2017. 
  34. ^ «Vellykket møte med ledelsen». Aftenposten: 24. 2. juni 2007. 
  35. ^ Dag Langholm (17. juni 2007). «Klar for ny revolusjon». VG: 11.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  36. ^ «Går av med hevet hode». Aftenposten: 24. 16. juni 2007. 
  37. ^ «Thoresen's finest game ever» (engelsk). IIHF. 15. mai 2012. Besøkt 20. mai 2012. 
  38. ^ «Tysk stjerne: - En av de verste dagene i tysk hockeys historie» (norsk). Dagsavisen. 13. mai 2012. Besøkt 13. august 2012. 
  39. ^ «Thoresen på stjernelaget: – Folk skjønner ikke hvor stort dette er» (norsk). NRK. 20. mai 2012. Besøkt 18. februar 2013. 
  40. ^ «Topp 3, Norge» (norsk). Hockeynytt. 15. mai 2013. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 1. februar 2014. 
  41. ^ «Roy Johansens siste tur med gjengen» (norsk). VG. 12. mai 2016. Besøkt 20. august 2016. .
  42. ^ «Hockey-veteraner droppet VM-nei etter beskjed om sjefens farvel» (norsk). VG. 12. mai 2016. Besøkt 20. august 2016. .
  43. ^ «Johansen hedret: Kåret til banens beste» (norsk). NRK. 17. mai 2016. Besøkt 20. august 2016. .
  44. ^ «Landslagssjefen hyllet i vemodig VM-avslutning» (norsk). TV 2. 17. mai 2016. Besøkt 20. august 2016. .
  45. ^ «Johansen leaves after 15 years: Thoresen new Norway coach as of June» (engelsk). IIHF.com. 4. desember 2015. Besøkt 20. august 2016. .
  46. ^ «Petter Thoresen ny landslagstrener». Hockey.no. 4. desember 2015. Arkivert fra originalen 4. desember 2015. Besøkt 4. desember 2015. 
  47. ^ «Thoresen ny landslagssjef». Icing.no. 4. desember 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 4. desember 2015. 
  48. ^ «Norsk tap tross sterk sluttspurt: – Det er tungt». VG.no. 1. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  49. ^ «Norge klar for finale om OL-billetten». VG.no. 2. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  50. ^ ««Zucca»: – Det stolteste øyeblikket i karrieren min» (norsk). VG.no. 4. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  51. ^ a b «Tollefsen: - Det blir en ny hatkamp» (norsk). Stavanger Aftenblad. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  52. ^ «Lett match, Norge!» (norsk). Aftenposten. 4. april 1989. s. s. 36. Besøkt 13. januar 2014. 
  53. ^ «Foyn reddet Norge og æren» (norsk). Aftenposten. 5. april 1989. s. s. 32. Besøkt 13. januar 2014. 
  54. ^ «Tap som fortjent − Norge B-nasjon neste år også» (norsk). Aftenposten. 20. april 2002. s. s. 20. Besøkt 13. januar 2014. 
  55. ^ a b «History on Norway's side» (engelsk). IIHF.com. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  56. ^ «Nordic showdown in Oslo?» (engelsk). IIHF.com. 4. februar 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  57. ^ «Nordic rivalry renewed» (engelsk). IIHF.com. 7. februar 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  58. ^ «Norway completes mission» (engelsk). IIHF.com. 8. februar 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  59. ^ «Superveteranen reddet Norge» (norsk). VG. 29. mai 2009. Besøkt 13. januar 2014. 
  60. ^ «Norway dominates Denmark 6-2» (engelsk). IIHF.com. 15. mai 2012. Besøkt 13. januar 2014. 
  61. ^ «Tollefsen: - Grinete dansker mot tøffe nordmenn» (norsk). VG. 15. mai 2012. Besøkt 13. januar 2014. 
  62. ^ «Thoresen's timely tally» (engelsk). IIHF.com. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  63. ^ «Røymark: - Jeg hater danskene. Det gjør vi alle sammen» (norsk). VG. 5. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  64. ^ «Røymark refses som «Danmark-hater»: - Var litt het» (norsk). VG. 7. mai 2013. Besøkt 13. januar 2014. 
  65. ^ «Norge snudde og slo Danmark» (norsk). VG. 11. mai 2014. Besøkt 18. august 2016. 
  66. ^ «Danmark tæt på VM-redning: Norge ydmyget af storspillende danskere» (dansk). BT.dk. 9. mai 2015. Besøkt 18. august 2016. 
  67. ^ «Norges kvartfinaledrøm lagt i grus. Keeper-Haugen: – Vi hadde ikke djevelskapen. Danskene hadde den.» (norsk). VG. 9. mai 2015. Besøkt 18. august 2016. 
  68. ^ «Danmark åbner ishockey-VM med sejr over Norge» (dansk). BT.dk. 7. mai 2016. Besøkt 18. august 2016. 
  69. ^ ««Zucca» etter tung VM-start: – Vi var det beste laget» (norsk). VG. 7. mai 2016. Besøkt 18. august 2016. 
  70. ^ a b «Olympic jerseys unveiled» (engelsk). IIHF.com. 4. desember 2009. Besøkt 11. januar 2014. 
  71. ^ a b «Canada 2008 teams go retro» (engelsk). IIHF.com. 28. april 2008. Besøkt 11. januar 2014. 
  72. ^ «The joy of jerseys» (engelsk). IIHF.com. 10. februar 2010. Besøkt 11. januar 2014. 
  73. ^ «Sjekk hockeyguttas 2015-versjon av kjempehiten fra 1989: Heia Norge, å, å» (norsk). Sporten.com. 30. april 2015. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 17. juni 2015. 
  74. ^ Podnieks, Andrew; Nordmark, Birger (2012). IIHF Guide & Record Book 2013. Toronto, ON: Fenn/McClelland & Stewart. s. 102–103. 
  75. ^ «Norsk NHL-statistikk». Hockey.no. Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 11. januar 2014. 

LitteraturRediger

  • Langholm, Dag (1984). Norsk ishockey gjennom 50 år. Oslo: Norges Ishockeyforbund. 

Eksterne lenkerRediger