Tour de Ski

konkuranse i langrenn

Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.

Tour de Ski
ForkortelseTdS
IdrettLangrenn
Første sesong2006
LandMellom-Europa, hovedsakelig
Tysklands flagg Tyskland,
Sveits’ flagg Sveits og
Italias flagg Italia
ForbundFIS
Regjerende mesterNorges flagg Harald Østberg Amundsen
USAs flagg Jessie Diggins
Flest titlerSveits’ flagg Dario Cologna (4)
Polens flagg Justyna Kowalczyk (4)
 Tour de Ski 2023/24

Historie rediger

Tour de Ski ble første gang arrangert ved årsskiftet 2006/07 med tyske Tobias Angerer og finske Virpi Kuitunen som vinnere. Det virket som om det i mange år lå en slags forbannelse over norske utøvere i Tour de Ski, da de aldri vant denne konkurransen. «Forbannelsen» ble omsider brutt i 2013/14, da norske utøvere tok seieren både i dame- og herreklassen.

År Dato Etapper Arrangørsteder
2006/07 31. desember 2006–7. januar 2007 6¹ München, Oberstdorf, Asiago og Val di Fiemme
2007/08 28. desember 2007–6. januar 2008 8 Nové Město, Praha, Asiago og Val di Fiemme
2008/09 27. desember 2008–4. januar 2009 7 Oberhof, Praha, Nové Město og Val di Fiemme
2009/10 1. januar 2010–10. januar 2010 8 Oberhof, Praha, Cortina d’Ampezzo, Toblach og Val di Fiemme
2010/11 31. desember 2010–9. januar 2011 8 Oberhof, Oberstdorf, Cortina d’Ampezzo, Toblach og Val di Fiemme
2011/12 29. desember 2011–8. januar 2012 9 Oberhof, Oberstdorf, Toblach, Cortina d’Ampezzo og Val di Fiemme
2012/13 29. desember 2012–6. januar 2013 7 Oberhof, Val Müstair, Cortina d’Ampezzo, Toblach og Val di Fiemme
2013/14 28. desember 2013–5. januar 2014 7 Oberhof, Lenzerheide, Cortina d’Ampezzo, Toblach og Val di Fiemme
2015 3. januar 2015–11. januar 2015 7 Oberhof, Val Müstair, Toblach og Val di Fiemme
2016 1. januar 2016–10. januar 2016 8 Lenzerheide, Oberstdorf, Toblach og Val di Fiemme
2016/17 31. desember 2016–8. januar 2017 7 Val Müstair, Oberstdorf, Toblach og Val di Fiemme
2017/18 30. desember 2017–7. januar 2018 6² Lenzerheide, Oberstdorf og Val di Fiemme
2018/19 29. desember 2018–4. januar 2019 7 Toblach, Val Müstair, Oberstdorf og Val di Fiemme
2019/20 28. desember 2019–5. januar 2020 7 Lenzerheide, Toblach og Val di Fiemme
2021 1. januar 2021–10. januar 2021 8 Val Müstair, Toblach og Val di Fiemme
2021/22 28. desember 2021–6. januar 2022 6 Lenzerheide, Oberstdorf og Val di Fiemme
2022/23 31. desember 2022–8. januar 2023 7 Val Müstair, Oberstdorf og Val di Fiemme
2023/24 30. desember 2023–7. januar 2024 7 Toblach, Davos og Val di Fiemme
1: Opprinnelig åtte, men to etapper måtte avlyses på grunn av snømangel i Nové Město.
2: Opprinnelig sju, men en etappe måtte avlyses på grunn av dårlig vær.

Poeng i verdenscupen rediger

Løperne som vinner Tour de Ski sammenlagt, får med seg 400 poeng inn i verdenscupen, mot 100 fra et normalt renn. De på nummer 30 til 40 får 10 poeng. De som ender 41 og lenger ut, får fem poeng. En løper må gå alle rennene for å få tellende resultat sammenlagt. Fra 2007/08-utgaven får i tillegg vinneren av enkeltrenn 50 verdenscuppoeng, forutsatt at hele touren gjennomføres. Her er det de 15 første som får poeng.

Premiepenger rediger

Totalt deler arrangørene ut drøyt fem millioner norske kroner i premiepenger. Sammenlagtvinnerne får med seg drøyt 750 000 kroner hver, mens vinneren av den innlagte sprintcupen, får drøyt 50 000 norske kroner. I tillegg er det 25 000 kroner for hver seier i enkeltrennene.

Resultatlister rediger

Kvinner rediger

År Sammenlagt Vinner av
sprint/poeng-cupen
1 2 3
2006/2007   Virpi Kuitunen   Marit Bjørgen   Valentyna Sjevtsjenko   Virpi Kuitunen
2007/2008   Charlotte Kalla   Virpi Kuitunen   Arianna Follis   Virpi Kuitunen
2008/2009   Virpi Kuitunen   Aino-Kaisa Saarinen   Petra Majdič   Petra Majdič
2009/2010   Justyna Kowalczyk   Petra Majdič   Arianna Follis   Arianna Follis
2010/2011   Justyna Kowalczyk   Therese Johaug   Marianna Longa   Justyna Kowalczyk
2011/2012   Justyna Kowalczyk   Marit Bjørgen   Therese Johaug   Justyna Kowalczyk
2012/2013   Justyna Kowalczyk   Therese Johaug   Kristin Størmer Steira   Justyna Kowalczyk
2013/2014   Therese Johaug   Astrid Uhrenholdt Jacobsen   Heidi Weng   Astrid Uhrenholdt Jacobsen
2015   Marit Bjørgen   Therese Johaug   Heidi Weng   Marit Bjørgen
2016   Therese Johaug   Ingvild Flugstad Østberg   Heidi Weng   Ingvild Flugstad Østberg
2016/2017   Heidi Weng   Krista Pärmäkoski   Stina Nilsson   Stina Nilsson
2017/2018   Heidi Weng   Ingvild Flugstad Østberg   Jessica Diggins   Ingvild Flugstad Østberg
2018/2019   Ingvild Flugstad Østberg   Natalja Neprjajeva   Krista Pärmäkoski   Stina Nilsson
2019/2020   Therese Johaug   Natalja Neprjajeva   Ingvild Flugstad Østberg   Anamarija Lampič
2021   Jessie Diggins   Julija Stupak   Ebba Andersson   Linn Svahn
2021/2022   Natalja Neprjajeva   Ebba Andersson   Heidi Weng   Johanna Hagström
2022/2023   Frida Karlsson   Kerttu Niskanen   Tiril Udnes Weng   Tiril Udnes Weng
2023/2024   Jessie Diggins   Heidi Weng   Kerttu Niskanen   Linn Svahn

Menn rediger

År Sammenlagt Vinner av
sprint/poengcupen
1 2 3
2006/2007   Tobias Angerer   Aleksandr Legkov   Simen Østensen   Tor-Arne Hetland
2007/2008   Lukáš Bauer   René Sommerfeldt   Giorgio Di Centa   Petter Northug
2008/2009   Dario Cologna   Petter Northug   Axel Teichmann   Tor-Arne Hetland
2009/2010   Lukáš Bauer   Petter Northug   Dario Cologna   Petter Northug
2010/2011   Dario Cologna   Petter Northug   Lukáš Bauer   Dario Cologna
2011/2012   Dario Cologna   Marcus Hellner   Petter Northug   Dario Cologna
2012/2013   Aleksandr Legkov   Dario Cologna   Maksim Vylegzjanin   Petter Northug
2013/2014   Martin Johnsrud Sundby   Chris Jespersen   Petter Northug   Martin Johnsrud Sundby
2015[Note 1]   Petter Northug   Jevgenij Belov   Calle Halfvarsson   Petter Northug
2016   Martin Johnsrud Sundby   Finn-Hågen Krogh   Sergej Ustjugov   Martin Johnsrud Sundby
2016/2017   Sergej Ustjugov   Martin Johnsrud Sundby   Dario Cologna   Sergej Ustjugov
2017/2018   Dario Cologna   Martin Johnsrud Sundby   Alex Harvey   Dario Cologna
2018/2019   Johannes Høsflot Klæbo   Sergej Ustjugov   Simen Hegstad Krüger   Johannes Høsflot Klæbo
2019/2020   Aleksandr Bolsjunov   Sergej Ustjugov   Johannes Høsflot Klæbo   Johannes Høsflot Klæbo
2021   Aleksandr Bolsjunov   Maurice Manificat   Denis Spitsov   Aleksandr Bolsjunov
2021/2022   Johannes Høsflot Klæbo   Aleksandr Bolsjunov   Iivo Niskanen   Johannes Høsflot Klæbo
2022/2023   Johannes Høsflot Klæbo   Simen Hegstad Krüger   Hans Christer Holund   Johannes Høsflot Klæbo
2023/2024   Harald Østberg Amundsen   Friedrich Moch   Hugo Lapalus   Lucas Chanavat

Noter rediger

  1. ^ Martin Johnsrud Sundby ble opprinnelig utropt som vinner, men ble i juli 2016 frakjent seieren på grunn av ureglementert bruk av salbutamol.

Etappeseiere rediger

Oppdatert per Tour de Ski 2023/24

Kvinner
Plass Navn Seiere
1   Therese Johaug (NOR) 14
  Justyna Kowalczyk (POL)
3   Marit Bjørgen (NOR) 11
  Ingvild Flugstad Østberg (NOR)
5   Virpi Kuitunen (FIN) 7
  Jessie Diggins (USA)
7   Petra Majdič (SLO) 6
  Stina Nilsson (SWE)
  Linn Svahn (SWE)
10   Heidi Weng (NOR) 5
11   Arianna Follis (ITA) 4
  Natalja Neprjajeva (RUS)
  Kerttu Niskanen (FIN)
14   Charlotte Kalla (SWE) 3
15   Astrid Uhrenholdt Jacobsen (NOR) 2
  Kikkan Randall (USA)
  Kristin Størmer Steira (NOR)
  Anamarija Lampič (SLO)
  Frida Karlsson (SWE)
Menn
Plass Navn Seiere
1   Johannes Høsflot Klæbo (NOR) 17
2   Petter Northug (NOR) 13
3   Sergej Ustjugov (RUS) 9
4   Martin Johnsrud Sundby (NOR) 7
  Dario Cologna (SUI)
6   Aleksej Poltoranin (KAZ) 6
  Aleksandr Bolsjunov (RUS)
8   Lukáš Bauer (CZE) 5
9   Axel Teichmann (GER) 4
10   Eldar Rønning (NOR) 3
  Emil Iversen (NOR)
  Federico Pellegrino (ITA)
13   Emil Jönsson (SWE) 2
  Tor Arne Hetland (NOR)
  Nikolaj Morilov (RUS)
  Aleksandr Legkov (RUS)
  Marcus Hellner (SWE)
  Finn Hågen Krogh (NOR)
  Sjur Røthe (NOR)
  Simen Hegstad Krüger (NOR)
  Lucas Chanavat (FRA)
  Harald Østberg Amundsen (NOR)

Vinnere – sammendrag rediger

To utøvere har vunnet fire ganger, Justyna Kowalczyk (POL) og Dario Cologna (SUI). Kowalczyk vant fire år på rad.

Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo har begge vunnet tre ganger og ytterligere tre kvinner og tre menn har vunnet to ganger.

Kvinner
Utøver År vunnet      
  Justyna Kowalczyk (POL) 2009/10, 2010/11, 2011/12, 2012/13 4 0 0
  Therese Johaug (NOR) 2013/14, 2016, 2019/20 3 3 1
  Heidi Weng (NOR) 2016/17, 2017/18 2 1 4
  Virpi Kuitunen (FIN) 2006/07, 2008/09 2 1 0
  Jessie Diggins (USA) 2021, 2023/24 2 0 1
  Ingvild Flugstad Østberg (NOR) 2018/19 1 2 1
  Marit Bjørgen (NOR) 2015 1 2 0
  Natalja Neprjajeva (RUS) 2021/22 1 2 0
  Charlotte Kalla (SWE) 2007/08 1 0 0
  Frida Karlsson (SWE) 2022/23 1 0 0
Menn
Utøver År vunnet      
  Dario Cologna (SUI) 2008/09, 2010/11, 2011/12, 2017/18 4 1 2
  Johannes Høsflot Klæbo (NOR) 2018/19, 2021/22, 2022/23 3 0 1
  Martin Johnsrud Sundby (NOR) 2013/14, 2016 2 2 0
  Aleksandr Bolsjunov (RUS) 2019/20, 2021 2 1 0
  Lukáš Bauer (CZE) 2007/08, 2009/10 2 0 1
  Petter Northug (NOR) 2015[1] 1 3 2
  Sergej Ustjugov (RUS) 2016/17 1 2 1
  Aleksandr Legkov (RUS) 2012/13 1 1 0
  Tobias Angerer (GER) 2006/07 1 0 0
  Harald Østberg Amundsen (NOR) 2023/24 1 0 0

«Monsterbakken» rediger

 
Alpe Cermis.

Siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Cavalese. Den ligger i fjellet Alpe Cermis, 2250 moh., og er den bratteste motbakken som noen gang er tatt med i verdenscupen i langrenn. Etappen går i fristil. Hele etappen er ti kilometer lang, mens selve bakken er 3,6 kilometer. Utøverne klatrer 420 meter i høyde, med gjennomsnittlig stigning på 11,6 prosent og en maksimal helling på 28 prosent.[2]

I slalåmbakken blir det plassert porter, som utøverne følger opp gjennom bakken. Disse går i svinger, så utøverne går ikke korteste vei til toppen. Etappen ble de 13 første tourene avholdt med jaktstart med startintervall etter sammenlagtstillingen etter foregående etapper. Dersom dette førte til for store tidsmessige avstander kunne juryen velge å bruke en «bølgestart».[3]

I det første året av Tour De Ski (2006/2007) vurderte flere utøvere, blant annet en rekke norske, å legge feller på skiene når de kom inn i bakken. Dette satte FIS en stopper for på kvelden før etappen.[4]

I de 13 første utgavene av Tour de Ski ble etappen avviklet med jaktstart slik at første person i mål også var vinner av touren sammenlagt. I 2019 ble det innført fellesstart på denne etappen.[5]

   
Therese Johaug vant i 2020 etappen for åttende gang.
Martin Johnsrud Sundby vant etappen i 2016 og 2018.

Etappevinnere rediger

Menn
År Navn Nasjon Tid
2007 Sergej Sjirjajev   Russland 32.07,8
2008 René Sommerfeldt   Tyskland 32.59,0
2009 Ivan Babikov   Canada 33.51,2
2010 Lukáš Bauer   Tsjekkia 33.43,4
2011 Lukáš Bauer   Tsjekkia 30.28,3
2012 Aleksandr Legkov   Russland 30.38,2
2013 Marcus Hellner   Sverige 29.59,6
2014 Chris André Jespersen   Norge 31.58,8
2015 Roland Clara   Italia 29.13,0
2016 Martin Johnsrud Sundby   Norge 30.47,0
2017 Maurice Manificat   Frankrike 29.20,0
2018 Martin Johnsrud Sundby   Norge 28.36,4
2019 Sjur Røthe   Norge 30.32,0
2020 Simen Hegstad Krüger   Norge 30.55,8
2021 Denis Spitsov   Russland 32.41,0
2022 Sjur Røthe   Norge 31.42,1
2023 Simen Hegstad Krüger   Norge 31.20,4
2024 Jules Lapierre   Frankrike 33.00,7
Kvinner
År Navn Nasjon Tid
2007 Kateřina Neumannová   Tsjekkia 34.24,5
2008 Valentyna Sjevtsjenko   Ukraina 34.06,2
2009 Therese Johaug   Norge 35.07,7
2010 Kristin Størmer Steira   Norge 35.49,8
2011 Therese Johaug   Norge 33.14,4
2012 Therese Johaug   Norge 34.17,7
2013 Therese Johaug   Norge 34.12,4
2014 Therese Johaug   Norge 34.19,8
2015 Therese Johaug   Norge 32.16,4
2016 Therese Johaug   Norge 33.14,8
2017 Heidi Weng   Norge 33.34,3
2018 Heidi Weng   Norge 32.11,5
2019 Ingvild Flugstad Østberg   Norge 35.15,0
2020 Therese Johaug   Norge 34.21,6
2021 Ebba Andersson   Sverige 36.45,6
2022 Heidi Weng   Norge 35.41,2
2023 Delphine Claudel   Frankrike 36.35,4
2024 Sophia Laukli   USA 38.16,5

Referanser rediger

  1. ^ «Northug vant Tour de Ski - Sundby fratatt tittelen». nettavisen.no. 20. juli 2016. Besøkt 8. januar 2024. 
  2. ^ «Slik er MONSTERBAKKEN». www.langrenn.com. Besøkt 15. oktober 2015. 
  3. ^ «Etappeguide for Tour de Ski 2015». www.langrenn.com. Besøkt 15. oktober 2015. 
  4. ^ «Ulvang varsler Tour-endringer». Nettavisen. Besøkt 15. oktober 2015. 
  5. ^ «Dette er monsterbakken i Tour de Ski». Langrenn (norsk nynorsk). 3. januar 2022. Besøkt 4. januar 2022. 

Eksterne lenker rediger